Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser at flere dyrebutikker selger såkalte "tannskraper" til hund og katt. Googlet litt rundt og fant litt forskjellige diskusjoner om dette å skrape vekk tannstein selv på hunden, der enkelte mener det helt greit å gjøre mens andre sier dette er fy-fy og ødelegger tenner (at det svekker emaljen så det kommer ny tannstein fortere, at man kan få betennelse etter å ha skadd tanna osv osv).

Hva synes dere? Er det farlig? Er det noen som gjør det? Er tannskrapa et produkt som burde vært bannlyst fra salg? :ide:

Skrevet

Veterinæren polerer jo tennene glatte etter at de fjerner tannstein.

Tenker at en tannskrape etterlater små sår i tanna, som dritt og sånt lettere kan feste seg i? Men jeg har aldri prøvd tannskrape på hunder, så om det er en reell problemstilling eller ei vet jeg ikke. :icon_confused:

Har fjernet tannstein fra hundene mine selv, men da bruker jeg bare neglen. :P

Skrevet

Jeg har lurt litt på det samme. Salukien min har begynnende tannkjøttbetennelse og jeg skal starte å pusse tennene. Har også lurt på det med skraping. Men jeg har ikke negler da.

Skrevet

Det står en del om dette på diverse fora og veterinærdrevne nettsider, men det er ikke så lett å finne referanser til forskning. Man skal være forsiktig med å gi råd basert på egne erfaringer, men jeg har i hvert fall med ujevne mellomrom skrapt tennene til mine hunder i årevis uten noen åpenbare negative effekter. De har blitt minst 12 år gamle, de jeg ikke har lenger, og de har beholdt alle sine egne tenner i god form hele tida. Hun jeg har nå, er 8.

Man er i grunnen lite borti selve tanna med skrapa, tannsteinen løsner i flak når man først har fått tak på den. Derfor tror jeg den eventuelle skaden man kan gjøre må være minimal. Men som sagt, jeg vil ikke gi råd, spesielt ikke om hunden allerede har påvist sykdom i munnen.

Skrevet

Jeg skraper selv, og har bestandig gjort det. Saeta er 8 år og må ikke skrapes oftere nå enn da hun var 2 år, så jeg vil ikke tro jeg har gjort spesielt med skade ettersom det ikke kommer noe fortere tilbake nå enn tidligere. Jeg er riktignok ganske forsiktig, for å ikke skrape på annet enn det som er belegg.

Skrevet

Jeg skraper selv, og har ikke merket noe negativt med det.

Jeg har en hund med nerveskade i nakken, som påvirker bitt/kjeve slik at hun får masse tannstein og tør ikke tenke på hvordan det hadde sett ut om jeg ikke hadde skrapet, ei heller regningen fra dyrlegen om jeg skulle gått dit hver gang det trengtes.

MEN man må selvsagt være forsiktig, og bare skrape på tannsteinen og ikke emaljen.

Guest Jonna
Skrevet

Skraper selv, og da kanskje med 1-2 mnd mellomrom, noen ganger oftere noen ganger skjeldnere.

Blaze er nå 9,5 år straks og har av både veterinær og dommere fått skryt for de fantastisk hvite og fine tennene hun har. Til veterinæren har jeg sagt at jeg skraper selv og fikk svar "veldig bra!".

Skrevet

Jeg har skrapt tennene til Marvin jevnlig over 5 år når det er noe å skrape, og det går helt fint. Er forsiktig :)

Skrevet

Det kommer nok an på teknikken man bruker når man skraper. Om man er for hardhent og presser skrapen mot tanna så kan man lage små rifter som igjen da skaper mer grobunn for bakterier og slikt, og tannstein kan vel da komme hyppigere eller kraftigere over tid. men om man skraper forsiktig og i en slik retning at man omtrentr drar tannsteinen ut og vekk fra tanna, så tviler jeg på at det er "farlig".

Skrevet

Og jeg har en hund på 11år som ALDRI har hatt behov for å fjerne tannsten.

Alle veterinærer som er borti hun blir helt overrasket over colgate gliset hennes i den alderen hun er i :)

Skulle jeg begynt å fjerne tannsten nå så hadde jeg nok bestilt time hos veterinæren for å få det gjort, har ikke nok erfaring med sånn skrape.

Dersom neste hunden min skulle få tannsten så får jeg se hva jeg gjør, er det lett å skrape forsiktig bort så gjør jeg det, men er ikke redd for å be veterinæren om hjelp heller ;)

  • 1 year later...
Skrevet

Skraper selv og har gjort det på Venus hele hennes liv. Hun har fine, sterke tenner og får også skryt av veterinæren. Jeg skraper ca et par ganger i året. Har fortsatt ingen skader som følge av dette, selv etter 11 år.

Guest Yellow
Skrevet

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Skrevet

Har også alltid skrapt selv - og veterinæren min bruker samme type tannskrape (hvis det ikke er ekstreme mengder), og har heller aldri sett eller fått antydet at det gjør noen skade.

Hunders tenner er nok ganske mye "tøffere" enn det mange antar, og er laget for å tåle mye påkjenninger. Så litt skraping her eller der gør nok lite skade.

Og ja - man skraper jo bare der det er tannstein fra før og med litt teknikk så fjerner man jo større flak med tannsten av gangen - så man gnukker jo ikke på hele tannen med skrapen, liksom...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Må si meg enig.... Hadde min på tannrens i går og jeg vet med meg selv at jeg ikke ville gjort sånn selv :) Synes det er best å overlate sånn til de som kan det skikkelig :)

Skrevet

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

Nei, isåfall hadde det jo vært forskjellige regler fra hund til hund.

Og det siste, ja, tviler på at en hund sitter dønn rolig og nettopp derfor er det så lett å skrape emaljen.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg skraper selv og har gjort det i alle år.

Bare skryt å få fra veterinære til mine, de er nå 10 og 7 år.

Men feks ville jeg aldri begitt meg ut på enkelte av miniatyrrasene som har store problemer med tannstein og det gror i hver krinkel og krok. Jeg skraper kun hjørnetennene og litt på PM4 på mine to, og da rundt 3-4 ganger i året.

Skrevet

Og det at veterinæren skraper opp under tannkjøttet for å få vekk alt sammen, noe som er ganske så umulig på en helt våken hund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...