Gå til innhold
Hundesonen.no

Et Whippetkull blir til... :)


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Hun er nydelig :)

Back In A Flash er navnet hennes. Kommer flere bilder av henne etterhvert nå som det er hakket roligere her hjemme. Oppstillingsbilder inkl. :)

Hun var da en riktig fin sak! :D:wub: Likte veldig godt tegningene og blisset hennes. :) (Heter det bliss på hund forresten? Har alltid kalt det for det, det hvite over snuten og opp mellom øynene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 492
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Måtte bare dele dette bildet med dere, her er Amira på 16 mnd fra fjorårets kull, og lille Missy, Blonde Ambition (halvsøster) på 10 uker fra dette kullet

Tusen hjertelig takk Vi har nå 5 tisper og 2 hanner. Det er iallefall en igjen før vi kan si vi er ferdig. Men akkurat nå ligger Pearl å dier og vasker alle valpene å har all verdens med tid

Tusen takk alle sammen Jeg kan virkelig sitte å se på valpene hele dagen.. De er rett å slett nydelige

Posted Images

Jeg pleier også å kalle det bliss eller bles. Hun er veldig fin, jeg hadde ikke forventet at hun skulle være igjen :)

Bjerkvik Hundeklubb 22.09-13:

Vår Enya, fra Pearl`s første kull: BIR, CERT, BIG 4 (16 mnd)

Tavi, fra Pearl`s første kull: Excellent, CK, Res. Cert 2. BT

Lykke, Emprezy Adamant Design (søsteren til Pearl) ble Excellent, 3 BT

:D :D :D :D :D

21.09-13

Enya: Excellent, beste junior

Lykke: Very good. 3 beste unghund

Tavi: Excellent, beste unghund

Så sammenlagt har Pearl`s valper fra fjoråret en rekke res. cert og BIR-plasseringer, samt 3 cert, 1 VG og resten bare Excellent - Vi er strålende fornøyde :)

Fikk også hilst på "Bring It On" Kasper som ble hentet på onsdag:

1233996_10151586572526968_840130006_n.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også forelska... Selv om han ser ut som en Chihuahua :lol:

Nei jeg merker ingen forskjell annet enn at han henger etter i størrelsen. Han var jo den første til en rekke ting, holde seg oppe på beina, gå lengst uten å bli så sliten at han ga opp (har sikkert sine fordeler å være liten og nett :ahappy: ) Nå er han bare en aktiv og vilter liten sak som syns at det å vekke sine 8 søsken er ufattelig gøy... Han er også en kosegris, og kan ligge i halsgropa i timesvis bare han får muligheta. Men han har jo blitt mye "dulla" med, da vi mata han mye for hånd fra han var nyfødt. Han henger med i aller høyeste grad :lol: Men vi sørger fortsatt med på at han får i seg den maten han skal ha, og vi forer ham uten søskenene som er som en gjeng glupske ulver :ahappy:

Det værste av alt er at jeg også blir litt valpesyk av bildene :lol: Trøster med stadig vekk med at til neste kull... Da skal vi ha. Forresten, så har jeg ei veldig vakker brindla tispe igjen som leter etter sitt hjem! Back In A flash. Den mørkeste tispa i kullet. Har også Born To Be Wild igjen, ei større og kraftigere frøken, veldig pen. Hun er den lyseste av tispene, og er ganske lik broren "Be Quick Or Be Dead". :ahappy:

Nei, vi tror ikke det er dvergvekst. Nå har han vært hos veterinæren på helsesjekk, og vi dro frem det meste av scenarioer på hvorfor han er "sånn" Hun fikk jo også se at han er en livlig liten krabat som på ingen måte lider over størrelsen eller noe annet. Veldig sterke og fine lunger og hjerte og tilsynelatende ingenting galt med ham.

Det er jo de to samme teoriene som kommer opp hver gang, at han enten har blitt befruktet noe senere enn de andre og ble derfor født prematur, eller sviktende næringstilførsel mens han lå i magen. Har jo snakket endel med andre oppdrettere om dette, også de som har og enda avler på de samme linjene som vi gjør, og ingen har opplevd dette tidligere. Men en oppdretter har opplevd å få en Whippet med ekstremt lav fødselsvekt, og som hun måtte mate for hånd. Han ble ikke så stor som den vanlige Whippeten, men han ble en fin familiehund som fikk prøvd seg i utstillingsringen med bla. CERT, han døde av helt andre årsaker i en alder av 7 år.

Men Mini, eller "Billy The Kid" blir nok neppe noen avls og utstillingshund, men bare han har livet i godt behold, og ellers er en frisk og rask hund så er jeg utrolig glad for det. Jeg var veldig nervøs en lengre periode, og det føltes mildt sagt grusomt ut å ikke skulle gi ham sjansen å komme seg på. Jeg ble veeeeldig glad når han gjorde så mange fine fremskritt på kort tid, og fikk skryt av vet. Han er en rævadulter, som jeg kaller ham. Løper i føttene på deg og følger etter deg, prøver å bite av deg stortåa å ellers en hel masse sprell. Kommer trippende i ei vanvittig fart når du roper, ja, han er bare kul :wub: Nå blir det bare grusomt å sende den lille pjokken avgårde. Det er ikke foruten grunn at jeg ikke har annonsert ham eller letet etter familie til ham enda. :)

Herrmin så nydelig lille Mini er :wub: Har dere fått noe indikasjon på hvor stor han vil bli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhh,jeg ønsker mer så innderlig Mini! :icon_cry:

Vi er jo ment to be! Han er mini,jeg er mini (147cm),altsåhallo! Hvor mye tydeligere tegn kan man få!? :D

Dummedumme samboer som ikke lar meg få en hun til nå! :no::frantics:

Hahaha.... Samboere kan være ganske urettferdige innimellom :lol:

Herrmin så nydelig lille Mini er :wub: Har dere fått noe indikasjon på hvor stor han vil bli?

Jeg venter på telefon fra et par veterinærer i dag på hvordan vi kan/bør gå frem for å finne det ut. Han har tatt en bråstopp i veksten, han spiser tilsynelatende så mye som han trenger ut fra størrelsen, men han blir verken høyere eller noe særlig tyngre nå - Han er ikke tynn. Men det skjer liksom ikke noe mer enn det. Ellers i utvikling og i hodet er han akkurat som søsknene sine, og som forventet til å være 9 uker gammel (igår)

Det var snakk i at det er røntgen og en blodprøve som skal til for å kunne finne ut av om det er dvergvekst eller ei, isåfall høres det jo enkelt nok ut. Ringer til Rune Mikalsen som er professor 2 hos NVH idag, som er spesialist på bein og skjellett om jeg ikke tar helt feil. Forhåpentligvis kan han svare på endel spørsmål, og vi får time hos han så raskt som mulig for å starte utredelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi skvisa inn hos Rune Mikalsen på tirsdag 10.30. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å ta røntgen for å sjekke om et eller annet hadde lukka seg, som da gir indikasjoner på at han ikke blir å vokse mer. Vi får høre hva han mener. Ikke skjønner jeg helt hvordan det skal gjøres med narkosen heller når han er så liten :| Om det kun er for å finne ut om han vokser mer eller ikke, og han må i narkose, tror jeg vi dropper det om veterinæren mener risikoen er veldig høy. Aner ikke jeg, treogførti spørsmål i huet akkurat nå. Satser på at Rune kan svare på dem på tirsdag! Det andre, som virker mer sannsynlig, er at han har fått tildelt ei heller dårlig morkake.. Spørsmålene er endeløse.

Det gode var uansett at han mentalt er helt lik sine søsken. At han kan gå, løpe og herje akkurat som helt vanlig, at han spiser godt og at han ellers henger med. Så det er godt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som vanlig skremmende mange bilder som dette:

7070077_zps1808ea3f.jpg

343443_zpse8c66feb.jpg

5555_zps533b58f2.jpg

Saccosekken har blitt en stor hit å slappe av i

3033_zps8671807d.jpg

... Der skal det selvfølgelig vaskes å stelles litt.

56060066_zpsb02aaccc.jpg

5905055_zps0b4a1ffb.jpg

54050505_zps24eaf8c4.jpg

Meeen vi kommer fortsatt ikke bort fra at det beste Billy veit, er å få ligge klint inn til oss tobeinte. Der kan han sove i timesvis bare han får lov til det :wub:

443434_zps2ed107ed.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si, Alzenas, du har overbevist meg. Jeg mååå få meg whippet. Herregud så flotte hunder! :wub:

Ai ai, ikke dårlig!

Møter veldig mange på utstillinger som sier de må ha seg Whippet etter å ha fått hilst på dem, det er veldig koselig å høre. Vi har uten tvil funnet vår rase, og jeg kommer alltid til å ha en Whippet eller tre i hus :D

Å blir helt forelsket i den lille tassen, skal dere selge han eller beholde han selv?

Mini har vi gitt bort til min mor såfremst vi får tommel opp av vet. neste uke :)

Men vi har fortsatt tispa igjen (Back In A Flash) som leter etter sitt riktige hjem. Hun er normal størrelse, frisk og fin jente på 3,5 kg. :)

455005_zps5622aafa.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ai ai, ikke dårlig!

Møter veldig mange på utstillinger som sier de må ha seg Whippet etter å ha fått hilst på dem, det er veldig koselig å høre. Vi har uten tvil funnet vår rase, og jeg kommer alltid til å ha en Whippet eller tre i hus :D

Mini har vi gitt bort til min mor såfremst vi får tommel opp av vet. neste uke :)

Men vi har fortsatt tispa igjen (Back In A Flash) som leter etter sitt riktige hjem. Hun er normal størrelse, frisk og fin jente på 3,5 kg. :)

Er ikke vanskelig å skjønne når jeg ser alle de flotte bildene! Til og med sambo kunne tenkt seg Whippet nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...