Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Hadde håpet å få litt hjelp med dette dilemmaet.

Tre personer er hjemme hos en person og skal ha hundene ute i hagen. fire av de som er kjent fra før løper rundt å leker. den femte hunden kommer og den får hilde alene på en av hundene først for å sjekke om det skulle være noe uro mellom dem siden det er første gang de møtes. dette går helt fint. vi åpner grinden og alle hunden logrer og lukter og virker helt happy før vi hører den ene hunden som bor der biter til i rumpa på den nyankomne. vi får dratt dem fra hverandre og skjønner at her ar det en dårlig match.

de er begge tisper på 8 uten noen bitehistorie før bak seg.

den bitte har blitt tatt til veterinæren og endt opp med en regning på ca 4500 siden den ikke er forsikret.

hunder er hunder, de er dyr og man vet det alltid er en risiko når de skal leke sammen. Å ta en hund inn på en annens hjem er jo risikabelt. Er det riktig å si at det er synd for den det skjer med? Skal det at eieren ikke har forsikring gå ut over den andre?

Hvem burde stå ansvarlig for denne regningen? Noen innspill på løsning?

Skrevet

Slik jeg leser teksten var det ikke et basketak mellom hundene, men et ensidig angrep. Hadde hunden min bitt en annen i en slik situasjon hadde jeg uoppfordret tatt veterinærregningen.

  • Like 2
Skrevet

Uten å vite mer om denne situasjonen så syns jeg det er litt vanskelig å svare på.

Kjente hundene hverandre fra før? Om en av mine hunder bet en av sine "faste turvenner" som de kjenner godt fra før av ville jeg betalt hele regningen.

Om dette var hunder som ikke kjente hverandre syns jeg kanskje det var uansvarlig av alle parter å slippe de løs slik uten videre og tro at alt skulle være fryd og gammen. Jeg ville som eier av hunden som bet tatt på meg halve regningen og eier av hunden som bet andre halvpart?

Jeg har betalt andre folks veterinærregninger i situasjoner der min hund bet en annen fremmed hund uten årsak. Og det skulle bare bare mangle siden min hund så en fremmed hund på avstand, løp avgårde og "tok den". Men om vi var flere om å være enig i å slippe disse sammen så ville begge parter være klar over risikoen og da syns jeg skylddeling er mest rett. Men her tenker jeg mest høyt altså.

Men vanskelig situasjon ja.

  • Like 1
Skrevet

Eier til hund som bet har ansvaret her. Det ville i hvert fall jeg tatt på meg uten å blunke! Synes ikke det er vanskelig i det hele tatt. Opplevd halvslagsmål der min har pyntet på ett øre og det er da klart at det er mitt ansvar.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Seriøst?
De er i hagen til hunden som bor der?

Det er flere hunder tilstede - hundene slippes sammen etter en kort intro - funka ikke, tispa som EIER hagen beit besøkshunden i rompa (vet. regningen var DRØY synes jeg - ekstremt drøy - selv med forsikring ville det vært en ekstremt drøy regning for ett bitt så det må jo ha vært ekstremt alvorlig).

Her vil jeg i utgangspunktet si at det må bli skylddeling. At eier av hunden som beit deler på regningen synes jeg er bare fair - for 4500,- kroner så har den gjort mer enn å bare nafse tak - men at hunden som ble bitt er helt uten skyld, nei det vil jeg ikke gå med på.

Så skylddeling. Betale halvparten hver.

Edit: Hadde det skjedd på nøytral grunn så hadde jeg forventet at eier av angripende hund hadde betalt hele gildet uavhengig om jeg har forsikring eller ikke.

Skrevet

Syns minst deling av kostnader. Kommer litt an på situasjonen, men jeg føler at det er mitt ansvar når jeg slipper min hund med andre, at den ikke skader noen, men skjer det ved uhell ville jeg delt på regning hvis den ikke var forsikret. Nitro ble bitt av en hund da han stod bundet. Egentlig skulle nok de andre betalt hele regningen, men jeg syns slik er så sykt vanskelig å be om at jeg klare bare å be om å dele regningen :P

Så i grunn litt situasjonsbetinget, er det angrep og skader bør hele dekkes av bite-hunden, men er det litt knuff under lek som resulterer i sår, forsvar av en pinne osv, kan det godt deles på (for slikt kan faktisk skje alle).

  • Like 1
Skrevet

Når man er enig om å slippe hundene sammen, så er det eiers ansvar å ta hånd om egen hund. Da får eier ta seg av utgiftene ved skade på egen hund. Evt kan man dele regningen, men jeg synes ikke at eier av den "angripende" hunden har noe større ansvar enn den andre, så lenge begge er enige om at hundene skal få treffes (det er noe helt annet når det kommer en fremmed hund som du ikke har avtalt at skal å treffe din hund!). Om det blir en spenning mellom hunder er det mer eller mindre tilfeldig hvem som biter (først) og får tak, og hvem som blir bitt. Begge eiere har ansvar for å forhindre at skader skjer og ta hunden ut av situasjonen i tide, men klarer man ikke det, så er det too bad for den eier med hunden som får skade. Frislipper man med en god venn så burde man i det minste være kompis nok til å tilby å dele, men jeg synes ikke det er noen selvfølge.

Skrevet

Litt kinkig denne saken, men jeg tror ikke jeg hadde betalt siden denne hunden var i min gård. Folk må gjerne komme med hundene sine her,men man må se om de funker sammen først. Jeg tar ikke ansvar for andres hunder i min gård, med mindre jeg passer de selv.

Skrevet

Om man ikke vet helt hva som skjedde fordi man ikke var tilstede og overvåket så synes jeg det er skylddeling, halvparten hver. Fordi man ikke vet, og fordi det er uansvarlig av alle parter og etterlate så mange hunder til seg selv når det er en eller flere nye tilstede.

Viss det er snakk om en som angriper uprovosert og gjør stor skade(antar det var litt iom at regningen var så stor) så hadde jeg tatt regninga om det var min hund som angrep, spesielt om ikke alle forhåndsregler var tatt.

viss det er snakk om en klinsj på tross av at man har tatt forhåndsregler og fulgt med og var enig om og slippe de sammen så ville jeg foreslått skylddeling.

Men dette er bare min personlige mening.

Hunden min og ei venninde sin smalt sammen skikkelig. Hunden min hadde fått noen reale kutt i ansiktet som måtte til vet, ble vell et et par tusen kr totalt med behandling og antibiotika, hunden hennes fikk bare en skramme på øret som ikke trengte behandling, jeg tok regninga selv og synes det er helt okei. For det første så var begge med på det og ingen av oss så hva som skjedde da det smalt. Forøvrig så er det jo en risiko man tar da, det er jo hunder, ting kan skje.

Skrevet

Altså. Når det er enighet om at man slipper to hunder sammen som man ikke veit at går overens, så får jo hver hundeeier ta ansvar for sin hund. At det var bare en av de som beit, betyr ikke at det var bare en som var aggressiv.

Skrevet

Vi har en hundeagressiv tispe for tiden, som går direkte til angrep på andre hunder. En venninde av meg foreslo så fint for meg at hun kunne komme med sin, (overelektriske), aussie, som kunne hilse på henne i hagen vår.

Jeg trodde jeg skulle besvime der og da, i det jeg ser for meg hunden hennes blir filleristet og tygd opp i småbiter. Ikke minst så jeg for meg summen jeg i så fall hadde måttet betale for hunden hennes, det være seg veterinær eller erstatning av ny hund.

Jeg tar det som en selvfølge at når min hund biter og skader andre hunder, så er det jeg som må stå for regningen etterpå. Men, det går selvsagt an å være litt forutinntatt i tilfelle rottefelle, og avtale seg i mellom hvordan et eventuelt skadeoppgjør skal fordeles.

Skrevet

Vi har en hundeagressiv tispe for tiden, som går direkte til angrep på andre hunder. En venninde av meg foreslo så fint for meg at hun kunne komme med sin, (overelektriske), aussie, som kunne hilse på henne i hagen vår.

Jeg trodde jeg skulle besvime der og da, i det jeg ser for meg hunden hennes blir filleristet og tygd opp i småbiter. Ikke minst så jeg for meg summen jeg i så fall hadde måttet betale for hunden hennes, det være seg veterinær eller erstatning av ny hund.

Jeg tar det som en selvfølge at når min hund biter og skader andre hunder, så er det jeg som må stå for regningen etterpå. Men, det går selvsagt an å være litt forutinntatt i tilfelle rottefelle, og avtale seg i mellom hvordan et eventuelt skadeoppgjør skal fordeles.

Jeg har også hatt hund som beit andre hunder, og jeg tok det ikke som noen selvfølge at jeg måtte betale veterinærregninger for deres hunder om de tok sine hunder hjem til oss. Seriøst, det var ikke noen hemmelighet at hun var ei purke, da tar folk sine hunder inn til meg på egen risiko altså.

Skrevet

Men her var det vell ikke noen som i utgangspunktet var ei purke og iom at de ikke var tilstede så vet de jo ikke om det var en eller to som bråket. Selvfølgelig trenger det ikke være den som biter som starter, men det er ikke alltid at det er to om det heller..

Skrevet

Men her var det vell ikke noen som i utgangspunktet var ei purke og iom at de ikke var tilstede så vet de jo ikke om det var en eller to som bråket. Selvfølgelig trenger det ikke være den som biter som starter, men det er ikke alltid at det er to om det heller..

Det er fortsatt ditt valg som hundeeier å ta med din hund inn på eiendommen til en annen hund og gå fra den. Da får du som hundeeier også ta det ansvaret sjøl. Jeg tar ikke med meg mine hunder hjem til andre hundefolk og regner med at det er greit, hjemme hos folk - eller som her, hund - er det ikke nøytral grunn lenger, da kan ting forandre seg hundene i mellom. Da får man bare si at det var jo kjipt, og betale regninga sjøl - særlig når man ikke veit opptakten til episoden.

Skrevet

Det er fortsatt ditt valg som hundeeier å ta med din hund inn på eiendommen til en annen hund og gå fra den. Da får du som hundeeier også ta det ansvaret sjøl. Jeg tar ikke med meg mine hunder hjem til andre hundefolk og regner med at det er greit, hjemme hos folk - eller som her, hund - er det ikke nøytral grunn lenger, da kan ting forandre seg hundene i mellom. Da får man bare si at det var jo kjipt, og betale regninga sjøl - særlig når man ikke veit opptakten til episoden.

Selvfølgelig, men det samme gjelder jo andre veien, så spesielt i et tilfelle som dette hvor de ikke følger med en gang så ville jeg sagt skylddeling da. Begge parter har jo sagt seg enige i dette og begge parter burde tatt litt ansvar for og følge med og begge parter burde tatt høyde for at ting kan skje med nye individer i flokken.

  • Like 1
Skrevet
Jeg har også hatt hund som beit andre hunder, og jeg tok det ikke som noen selvfølge at jeg måtte betale veterinærregninger for deres hunder om de tok sine hunder hjem til oss. Seriøst, det var ikke noen hemmelighet at hun var ei purke, da tar folk sine hunder inn til meg på egen risiko altså.

Og det var også derfor jeg takket pent nei. Det er ikke bare pengene det står på heller, men den andre hundens liv og helse... Men dette blir OT i denne tråden:)

Skrevet

Om man ikke vet helt hva som skjedde fordi man ikke var tilstede og overvåket så synes jeg det er skylddeling, halvparten hver. Fordi man ikke vet, og fordi det er uansvarlig av alle parter og etterlate så mange hunder til seg selv når det er en eller flere nye tilstede.

Viss det er snakk om en som angriper uprovosert og gjør stor skade(antar det var litt iom at regningen var så stor) så hadde jeg tatt regninga om det var min hund som angrep, spesielt om ikke alle forhåndsregler var tatt.

viss det er snakk om en klinsj på tross av at man har tatt forhåndsregler og fulgt med og var enig om og slippe de sammen så ville jeg foreslått skylddeling.

Men dette er bare min personlige mening.

Hunden min og ei venninde sin smalt sammen skikkelig. Hunden min hadde fått noen reale kutt i ansiktet som måtte til vet, ble vell et et par tusen kr totalt med behandling og antibiotika, hunden hennes fikk bare en skramme på øret som ikke trengte behandling, jeg tok regninga selv og synes det er helt okei. For det første så var begge med på det og ingen av oss så hva som skjedde da det smalt. Forøvrig så er det jo en risiko man tar da, det er jo hunder, ting kan skje.

Skaden var kun ett bitt før de ble dratt fra hverandre siden vi tre personer sto midt mellom dem.

Regningen har blitt såmdyr siden hunden ble lagt i narkose for å rense såret som ble tre cm dypt, og det ikke er forsiking på bitt hund. En dach som bet en flatt.

Skrevet

Uten å vite mer om denne situasjonen så syns jeg det er litt vanskelig å svare på.

Kjente hundene hverandre fra før? Om en av mine hunder bet en av sine "faste turvenner" som de kjenner godt fra før av ville jeg betalt hele regningen.

Om dette var hunder som ikke kjente hverandre syns jeg kanskje det var uansvarlig av alle parter å slippe de løs slik uten videre og tro at alt skulle være fryd og gammen. Jeg ville som eier av hunden som bet tatt på meg halve regningen og eier av hunden som bet andre halvpart?

Jeg har betalt andre folks veterinærregninger i situasjoner der min hund bet en annen fremmed hund uten årsak. Og det skulle bare bare mangle siden min hund så en fremmed hund på avstand, løp avgårde og "tok den". Men om vi var flere om å være enig i å slippe disse sammen så ville begge parter være klar over risikoen og da syns jeg skylddeling er mest rett. Men her tenker jeg mest høyt altså.

Men vanskelig situasjon ja.

Hundene møttes i bitenes hund hage. De møttes for første gang. Luktet på hverandre, logret og vi tenkte det gikk fint og vi sto sammen med dem. Så var det ingen som så det sekundet bitten ble gitt fra en dach til flattens rompe. De var begge uten bånd

Skrevet

Sånn etter loven er det hundeeiers ansvar

etter loven er det hundeeiers ansvar om man har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

står man ved siden av er det ikke brudd på dette og hver eier har ansvar kun for sin hund og skadene som skjer er beklagelig for den det går utover. sånn er loven

Skrevet

My guess er at det var noen signaler her som eierne ikke oppfattet, og siden ingen hadde full kontroll så bør regningen deles slik jeg ser det. Den som bodde der godtok jo at den andre hunden fikk komme inn.

Men selv om hunden måtte sederes synes jeg det var en vannvittig pris for sårrens. Min ene ble operert for samme summen liksom..

  • Like 1
Skrevet

Her i Danmark er ansvarsforsikring for hunden lovpålagt og i alle fall mitt forsikringsselskap dekker skader min hund ville forvoldet på andre sine dyr. Viss eieren til den som har hunden som angrep ikke har sørge for dette skal den vel fremdeles betale?

Bortsett fra det ville jeg viss jeg var eieren av den hunden som angriper tilby å betale, viss den andre hadde sagt 50/50 hadde jeg syns det var fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...