Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken liten hund; rase - for jente som drive med freestyle?


Recommended Posts

Skrevet

Hahah, ånei, har jeg virkelig misoppfattet betydningen av reservert så sinnsykt? :shocked::lol: omfg.. :icon_redface: Har alltid tenkt på reservert som "njaaa, skal se det an - okda" og sky slik du beskriver her :lol:

Hehe, det er lett for :) Mange som tar den feilen. En som er sky er redd :) De trenger ikke å være redd selv om de ikke er interessert i å hilse :)

  • Like 1
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da må jeg slå et lite slag for Phalenen. Tinka syntes virkelig det var kjempegøy, som du sikkert ser på filmen under: Det er altså en lettlært rase med mye fart og morro. Veldig passende stø

Pumi?

Stadaren sier ca 28 cm, så ingenting om at de ikke skal være høyere enn 29, bare så lenge de ligger rundt 28 cm i høye. De kan nok fint være 30 cm eks å likevel holde seg innenfor standaren. En an

Skrevet

Det er en del pelsstell på de små spanielene også, mest på amerikansk, litt mindre på engelsk, sånn jevnt over.

Jeg ville jo sett på papillon/phalene eller sheltie. De var under vurdering når datterbarnet skulle ha seg hund, men hun ville ikke ha papillon/phalene, og jeg ville ikke ha sheltie, så da ble det puddel :P I den grad man kan angre når man har fått verdens beste krøllebølle i hus, så tenker jeg at jeg kanskje ikke skulle ha foreslått puddel så ofte, for nettopp pelsstellet er en evig diskusjon her i huset. Jeg prøvde å advare datterbarnet om at det var mye, men jeg tror det er mer enn hun så for seg, og resultatet av det er at vi stadig vekk har en forholdsvis ustelt pelshund i hus, og det irriterer meg mer enn hva godt er. Det er en del ressursforsvar (på den tobeinte, ikke den firbeinte) inne i bildet også, så det er tidvis ganske høyt volum på diskusjonene om stellet på denne hunden.

Bikkja er sannsynligvis den beste jeg har hatt i hus, men om man ikke er interessert i pelsstell i utgangspunktet, ville jeg ikke kjøpt en pelsstellhund. Det har vært en stor frustrasjons-greie for min del ihvertfall.

Ustelt hund er ikke aktuelt! Så av den grunn er det lite aktuelt med pelsrase for Prinsessen her :ahappy:

Phalene, sheltie, heeler er vel de som ifølge det jeg leser passer best av de rasene som er nevnt.

Noen som vet noe om Manchester-terrier?

Skrevet

Manchesteren er jo nettopp det - en terrier. Så litt mer stri og med litt mer egne meninger enn de andre som er nevnt. Krever litt mer motivasjon fra eier, og kan ha en del jaktinstinkt. Men morsomme og greie hunder da.

Papillon (/Phalene) og sheltie var vel det som umiddelbart slo meg også. Dsg kan kanskje være et alternativ, er et par freestylere som driver med det (et par svenske mestere, bla.).

Skrevet

Manchesteren er jo nettopp det - en terrier. Så litt mer stri og med litt mer egne meninger enn de andre som er nevnt. Krever litt mer motivasjon fra eier, og kan ha en del jaktinstinkt. Men morsomme og greie hunder da.

Papillon (/Phalene) og sheltie var vel det som umiddelbart slo meg også. Dsg kan kanskje være et alternativ, er et par freestylere som driver med det (et par svenske mestere, bla.).

Har tenkt litt på DSG tidligere, men er nå litt skeptisk fordi rasen har blitt litt for poppis og en del forteller om gemytt som ikke er helt bra og at en del ikke er så dresserbare som de annonseres som. Har en med en dsg i familien, og han er snill og aktiv og grei. Men vet ikke om han er veldig dresservillig akkurat…. :ahappy:

Skrevet

Sheltie var det første som slo meg, ellers ville jeg sjekket ut heeler og papilion/phalene også, selv om de kanskje er litt mindre enn det du vil ha. Cavalier kanskje også? Boston terrier? Dansk svensk gårdshund? Pincher?

Skrevet

Har tenkt litt på DSG tidligere, men er nå litt skeptisk fordi rasen har blitt litt for poppis og en del forteller om gemytt som ikke er helt bra og at en del ikke er så dresserbare som de annonseres som. Har en med en dsg i familien, og han er snill og aktiv og grei. Men vet ikke om han er veldig dresservillig akkurat…. :ahappy:

Dresserbare vil jeg absolutt si at de er, men kan jo f.eks. ha en del jaktinstinkt, på godt og vondt. Det var en del ymse gemytt for noen år siden, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg nå, uten at jeg er veldig aktiv i rasemiljøet. Men rasen har blitt veldig mye mer populær, og det er klart at det ofte medfører litt ulemper.

Skrevet

Jeg tror dsg fortjener en ekstra titt altså :) jeg trener med to stk, og har ei tipse i familien. Veldig treningsvillige alle sammen, lett å motivere, men klart kan det ikke sammenliknes med gjeterhunder. Men er det 4 år til så har dere masse med tid til å kartlegge rasen og finne individer og linjer som passer dere! Ellers trener jeg også med to corgier (husker ikke type med de som kan ha forskjellige farger:p), de er dødskule! Ivrige tipser med mye fart i beina og ivrige på trening :)

Skrevet

Har ikke fått intrykket at det skal være veldig mye bjeffing i de, har lest at de varsler når det kommer folk men det gjør vel de fleste hunder? :) Noen som har erfaring med rasen som vet? :)

Søte ja. Men jeg er generelt skeptisk til spetz…(bjeffing?) .men skal lese om dem. :)

*klipp*

Skrevet

Har ikke fått intrykket at det skal være veldig mye bjeffing i de, har lest at de varsler når det kommer folk men det gjør vel de fleste hunder? :) Noen som har erfaring med rasen som vet? :)

Jeg fikk veldig lyst til å treffe den rasen i hvert fall, utfra det jeg leste om den. Også sånn helt uavhengig av Prinsessen min :P:innocent:

Skrevet

Sheltie var det første som slo meg, ellers ville jeg sjekket ut heeler og papilion/phalene også, selv om de kanskje er litt mindre enn det du vil ha. Cavalier kanskje også? Boston terrier? Dansk svensk gårdshund? Pincher?

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Boston terrier liker jeg sett utenfra, men vet nada om dem. Hvor lette er de å trene/dressere? Sykdommer på rasen?

Skrevet

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Boston terrier liker jeg sett utenfra, men vet nada om dem. Hvor lette er de å trene/dressere? Sykdommer på rasen?

Om du tror dsg er for tung å dressere så er ikke bt noe ihvertfall. Det er hund med egne meninger, ihvertfall de jeg kjenner til. Ellers har de vel noe allergi og hd, men friskere enn mange andre kortsnuter?

Er vel minst en oppdretter her på forumet som sikkert kan komme med litt input.

Skrevet

Om du tror dsg er for tung å dressere så er ikke bt noe ihvertfall. Det er hund med egne meninger, ihvertfall de jeg kjenner til. Ellers har de vel noe allergi og hd, men friskere enn mange andre kortsnuter?

Er vel minst en oppdretter her på forumet som sikkert kan komme med litt input.

Jeg TROR ikke så mye. Jeg har ingen erfaring selv med noen av de rasene - så jeg spør. Og gjengir de "inntrykk" jeg har fått via andre, men de trenger jo ikke være riktige.

Skrevet

Føler også at sheltien kan være et alternativ. Jeg har jo litt erfaring med rasen etter noen måneder med Luna. Vi har faktisk begynt med litt freestyle trening og det virker som om hun liker det veldig godt, ihvertfall mye lettere å motivere der enn i lydighet (dette har dog mye med fører å gjøre altså).

Skrevet

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Boston terrier liker jeg sett utenfra, men vet nada om dem. Hvor lette er de å trene/dressere? Sykdommer på rasen?

De finnes, men ja det er mange som blir syke så cavalier er nok ikke det sikreste kortet mtp frisk lengelevende hund... Hvor forutsigbart det er og finne friske individer om man bare leter etter riktig oppdretter og linjer aner jeg ikke, så det får evt noen andre svare på.

Boston terrier er en relativt frisk rase så vidt jeg vet iallefall. Kjenner ikke fryktelig mange, men de slår meg som relativt lettrente. Ikke noe bruksemne eller noe som kanskje holder så lenge oppover i klassene i lydighet feks, men på gøyale ting og triks og slikt så virker de mer enn kapable. Små klovner :) fysisk så finnes det jo en del forskjeller fra små spinkle til store klumpette og mye i mellom samt veldig inntrykt til litt lengde på snuten. En nabo her har feks en passe kraftig langbeint sak med litt størrelse på og den er bare nydelig, og sikkert midt i blinken til både kosehund og lange turer etc.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Sheltie må jo være det perfekte valget. SPesielt ettersom du har Collie fra før. De rasene fungerer (i alle fall i mitt tilfelle, og de andre jeg har vært borti) utmerket sammen. Samme "språk" og samme aktivitetsnivå. Min erfaring med Sheltien er at den er livlig, morsom (mi har mye mer "humor" enn Collien min har :P ). I tilegg er det en stor hund i lite format. De tåler mye, har stor utholdenhet og elsker å trene å være med der det skjer. Så lenge de får være sammen med deg, er livet stort sett veldig topp. :)

Guest Jonna
Skrevet

Ser flere har nevnt det og jeg tenkte også Sheltie.

DSG opplever jeg som fullt trenbar, men kanskje litt for mye for en 9 åring. De trenger litt fastere hånd de jeg har møtt på min vei som instruktør. Men hun har jo en famillie rundt som kan hjelpe :) Men mye hund, som vil MEGET mye av de jeg har hatt på kurs iallefall. Jeg har syntes de var dritkule små hunder etter "min" smak og det jeg liker av galskap :P

Norsk Buhund tispe? Men da er du på lyd igjen, og litt mer jaktlyst enn Sheltiene. Kanskje litt større enn hun/dere vil ha? Men samtidig en hund som kan trekke på ski/bære kløv o.l.

Ellers de gruppe 9 rasene som alt er nevnt: puddel, phalene, Papillon.

Skrevet

Hva med lundehund? Så slår du et slag for en utrydningstruet rase også.

De jeg har møtt har vært veldig trivelige individer, med futt og fart og humor.

  • Like 1
Skrevet

Jeg slår også et slag for sheltie her :) Høres ut som at den hadde passet perfekt!

Papillon er også et godt valg, men de skal ikke overstige 5 kg, og da må man jo vurdere hvorvidt en papillon på alt fra 1,5-5 kg er "stor nok". Jeg personlig tror sheltien er hakket mer robust og dermed ennå bedre egnet til en som ikke er voksen. Flere av de papillons jeg kjenner etterhvert er veldig snille, gode hunder. MEN de er litt "pysete". For å forklare det: min f.eks. hyler fort om noen får litt av tåen hennes i klem eller om jeg grer så det lugger bittelitt. :P Alle er nok ikke sånn, men det kan jo være en sånn forsvaremekanisme nettopp pga størrelsen.

Skrevet

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Uten hjertesvikt, ja - der følges avlsanbefalingene relativt greit. Litt ekstra nøye på langtlevende linjer og kjøpe etter voksne foreldre, gjerne eldre hanhunder og tispe på minst 4 år, så er man forholdsvistrygg på hjertebiten. Syringomyelia - not so much. Dvs det er en drøss med friske cavalierer som ikke har, eller ikke påvirkes av syringomyelia, men det tas for lite hensyn til, det mriscannes ikke nok, det er ikke kartlagt nok til at man engang kan snakke om "syringomyeliafrie linjer". Desverre.

Pelsstell var uaktuelt? Jeg har nemlig virkelig fått øya opp for løwchen etter å ha møtt noen regelmessig. Herlige små sjarmtroll som virker relativt enkle å trene med. :wub:

Skrevet

Pelsstell var uaktuelt? Jeg har nemlig virkelig fått øya opp for løwchen etter å ha møtt noen regelmessig. Herlige små sjarmtroll som virker relativt enkle å trene med. :wub:

Signerer denne! Elsker rasen og kunne godt tenke meg å ha en slik. Mange med portis har löwchen som "mawskothund". MEN en löwchen er gjerne litt mer "stri" enn f.eks. en sheltie slik jeg opplever dem. De har litt terrieraktig gemytt til tider synes jeg. Eller - de er ofte steintøffe og uredde. Men skikkelig morsomme, klovnete hunder med masse fart, energi og læringsvilje. Og klart - det er pelsstell med dem.

Skrevet

Ser flere har nevnt det og jeg tenkte også Sheltie.

DSG opplever jeg som fullt trenbar, men kanskje litt for mye for en 9 åring. De trenger litt fastere hånd de jeg har møtt på min vei som instruktør. Men hun har jo en famillie rundt som kan hjelpe :) Men mye hund, som vil MEGET mye av de jeg har hatt på kurs iallefall. Jeg har syntes de var dritkule små hunder etter "min" smak og det jeg liker av galskap :P

Norsk Buhund tispe? Men da er du på lyd igjen, og litt mer jaktlyst enn Sheltiene. Kanskje litt større enn hun/dere vil ha? Men samtidig en hund som kan trekke på ski/bære kløv o.l.

Ellers de gruppe 9 rasene som alt er nevnt: puddel, phalene, Papillon.

DSG har jeg slått helt fra meg.

Buhund blir litt mer lyd og størrelse enn det vi ser etter. Vi har jo store hunder i huset, så denne gangen er størrelsen en viktig del av valget.

Hva med lundehund? Så slår du et slag for en utrydningstruet rase også.

De jeg har møtt har vært veldig trivelige individer, med futt og fart og humor.

Nei - det rapporteres om altfor mye sykdom nå, og de jeg har truffet har ikke "gått hjem" hos meg. Skal jeg ha en norsk rase blir det i så fall buhund. En gang i verden.

Jeg slår også et slag for sheltie her :) Høres ut som at den hadde passet perfekt!

Papillon er også et godt valg, men de skal ikke overstige 5 kg, og da må man jo vurdere hvorvidt en papillon på alt fra 1,5-5 kg er "stor nok". Jeg personlig tror sheltien er hakket mer robust og dermed ennå bedre egnet til en som ikke er voksen. Flere av de papillons jeg kjenner etterhvert er veldig snille, gode hunder. MEN de er litt "pysete". For å forklare det: min f.eks. hyler fort om noen får litt av tåen hennes i klem eller om jeg grer så det lugger bittelitt. :P Alle er nok ikke sånn, men det kan jo være en sånn forsvaremekanisme nettopp pga størrelsen.

Ja størrelsen er en sak…og den må ikke blir for liten. Ikke minst fordi vi er en ganske "røff" familie motorisk, så en hund må tåle litt.

Uten hjertesvikt, ja - der følges avlsanbefalingene relativt greit. Litt ekstra nøye på langtlevende linjer og kjøpe etter voksne foreldre, gjerne eldre hanhunder og tispe på minst 4 år, så er man forholdsvistrygg på hjertebiten. Syringomyelia - not so much. Dvs det er en drøss med friske cavalierer som ikke har, eller ikke påvirkes av syringomyelia, men det tas for lite hensyn til, det mriscannes ikke nok, det er ikke kartlagt nok til at man engang kan snakke om "syringomyeliafrie linjer". Desverre.

Pelsstell var uaktuelt? Jeg har nemlig virkelig fått øya opp for løwchen etter å ha møtt noen regelmessig. Herlige små sjarmtroll som virker relativt enkle å trene med. :wub:

Har aldri møtt løwchen noen gang :icon_redface: Så vet nada om dem.

Men pelsstel må være av begrenset art. Litt napping og børsting fikser jeg lett på en liten hund, men klipping og føning osv er ikke aktuelt. Ikke minst fordi hunden skal brukes av datterbarn og ikke av meg selv primært.

Skrevet

Noen som vet noe om Manchester-terrier?

Venninna mi har en. Dritkul bikkje som trikser som fyyyyyyy. Er så lett og spensig at den klarer alt mulig, hoppe på rygg, gjennom armer etc. Høyt aktivitetsnivå uten at den blir ubehagelig som en BC / større hund, mao en god av/påknapp. Krever en del arbeid ifht passering av andre hunder og å få den til en bra hund ila unghundstiden - men ikke noe veldig mye mer enn en vanlig hund slik jeg ser det. Man må bare vite hvilke felter det er snakk om. Utrolig knyttet til eiern sin, men elsker fremmede. Har en del jakt i seg så må trenes nøye på innkalling for å kunne være båndfri. Mynde-tempo når den først løper.

Skrevet

Har aldri møtt løwchen noen gang :icon_redface: Så vet nada om dem.

Men pelsstel må være av begrenset art. Litt napping og børsting fikser jeg lett på en liten hund, men klipping og føning osv er ikke aktuelt. Ikke minst fordi hunden skal brukes av datterbarn og ikke av meg selv primært.

Har ikke satt meg noe særlig inn i pelsstellet, men børsting blir det jo, samt barbering av bakparten om den skal holdes rasetypisk. De jeg har vært borti bor sammen med dobberman og har ingen problemer med å være med på samme turer og sånt. Jeg ser for meg at pelsen kan være slitsom i mildvær på vinterstid med tanke på snøballer, men eiern sier det ikke er noe problem, bruker showshine i pelsen så er det visst greit.

Kan jo være en rase å titte på hvertfall? Blide små sprettballer, noe lyd i noen, men veldig menneskekjære og søte.

Skrevet

Om lundehund nevnes, så bør vel shibaen nevnes også? :P Ei i Sverige har konkurrert freestyle og heelwork to music med sin, men har vel kommet like langt med sin yngre Heeler, både fordi det gjerne er lettere med hund nr 2 og fordi den nok er lettere å trene med. :) Om dere vil ha en morsom utfordring, kjøp shiba! :D

Jeg syns Cairn Terriere er råkule og fryktelig søte, men de er jo terriere.. Schipperkene er det vel en del lyd i? Jeg tenkte sheltie med en gang i alle fall. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...