Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med Ani så har jeg mange gode minner fra utstillingsringen, men det aller største var nok de 14 dagene i slutten av august begynnelsen av september 2011. Ani hadde akkurat blitt 2 år, og vi skulle reise til Nederland på Europavinnerutstillingen. Det var nesten så jeg vurderte å bli hjemme å stille på Drammen Travbane for å forsøke oss på championatene istedet.. men avgårde dro vi. Og så viste det seg at Ani trakk det lengste strået og ble EW-11 forran sin erkerival den meget flotte russiske hannen Semper Ante High Hope for dommer Natalia Nekrosienne. Super happy reiste jeg hjemover for å svinge, satte meg i bilen og reiste til NKK Rogaland, jeg var helt alene fra Østlandet og kjente ingen, litt stusselig og regnet hadde bøttet ned, så gressmatta føltes som et svømmebasseng. Allikevel klarte Ani å plaske seg vei i vannet og bli beste hannhund med CERT og CACIB og dermed norsk, dansk, svensk og nordisk champion for dommer Gøran Bodegård. Jeg var helt i ørska, men det var ikke slutt enda. Han sopet med seg BIRet og senere BIG3 for Terje Lindstrøm. Dagen etter var det liten utstilling i regi av Schnauzer Bouvierklubben Ani klinket til med nok ett BIR, og hold dere fast.. BEST IN SHOW for dommer Marit Sunde!!! Helgen deretter hadde jeg meldt på dobbeltutstillingen i Moss, fordi vi jo egentlig var på jakt etter CERT.. Jeg vurderte litt å ikke reise, men så var det jo så hyggelig reisefølge så jeg ble med allikevel.. Suksessen fortsatte og Ani ble BIR og BIG2 for dommer Zorica Salievic på lørdag.. Og så ble det søndag... Ani ble igjen BIR og BIG 1 for Dagmar Klein, supernervepirrende i BIS finale, men Ani viste seg som han aldri hadde gjort. Alle ble sendt ut i oppsamlingsringen igjen og en og en ble ropt inn. de 3 første ble plassert og vi stod der sammen med flere flotte hunder, deriblandt en lekker Akita, jeg hadde løftet opp Ani og var på vei til buret da De ropte opp Dvergpinscher som BEST IN SHOW!!! Denne gangen for Fransico Cochetti.

EW-11 NO DK SE NORD CH, BIG3, BIG2, BIG1 og 2 x BIS på to uker.. :hyper::hyper::hyper:

367792_orig.jpg6917613_orig.jpg389421.jpg?3197811242_orig.jpg9409985_orig.jpg

Beklager store bilder... :icon_redface:

  • Like 7
Skrevet

Oh.. Jeg må nevne tre :aww:

1. Trippelutstilling i Ransäter 2011: 1*BIM og 2* BIR med Cert og 3 svenske CACIB, og dermed svensk champion.

331934_10150809666995602_2010092158_o.jp

2. Norsk Vinner 2012 NKK Lillestrømm

705081_10152257384925464_140219911_o.jpg

3. BIS på kooikerspesialen søndag som var 08.06.13, og tispen som ble BIM på NKK Lillestrøm over her, ble også BIM på spesialen.

945123_10152939518535602_1552395229_n.jp

Skrevet

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

  • Like 7
Skrevet

Oh.. Jeg må nevne tre :aww:

1. Trippelutstilling i Ransäter 2011: 1*BIM og 2* BIR med Cert og 3 svenske CACIB, og dermed svensk champion.

331934_10150809666995602_2010092158_o.jp

Kongebilde!

  • Like 2
Skrevet

Det helt klart største var når Santos ble Best in show på akita og american akita klubb sine utstillinger på Lillehammer ifjor.

Vi hadde gått igjennom hele 2011 med bedritne resultater, og var egentlig dritt lei utstilling og vurderte å slutte.

Tenkte vi skulle prøve Santos litt da før vi ga oss helt, en hund vi faktisk ble prakka på. :P

Men etter 7 valpeshow, hadde han 6xBIR, flere big plasseringer og da disse TO best in show plasseringene på samme dag.

Jeg fløy hele veien hjem og inn på legevakten pga forbrenning, haha. :D

526765_10151757746550468_2015658794_n.jp

Men jeg har også en 2.beste tispe plassering på Sasha.

Hun var 11mnd, det var påmeldt 16tisper, og lille frøkna mi ble 2. beste tispe forran både nucher og alt, hehe. :D Som dengang ganske ny i gamet var det veldig stort. :D

  • Like 3
Skrevet

Jeg har ikke vært på voldsomt mange utstillinger, men forrige helg ble Dalmatineren min Norsk Champion i Sandefjord. Det festlige er at jeg ikke fikk det med meg før jeg var ute av ringen :D Jeg visste jo ikke at certet gikk til han fordi den andre hunden var internasjonal champion.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to som jeg må nevne:

1. Min og Birk sin første utstilling. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Regnet med at det ikke kom til å gå så supert, så hadde jo ikke satt meg inn i konkurranseklassesystemet :P Det ente med at jeg og Birk ble dyttet inn og ut av ringen etterhvert som vi vant ting og tang, og resultatet ble da BIR og cert på vår første utstilling :D Når vi kom til gruppefinalen var jeg så utslitt at en erfaren utstiller viste han da, vi ble ikke plassert der.

2. Nkk-utstillinga i Drammen 2013. En litt uvirkelig dag. Sterk konkurranse (ikke mange hunder, men noen av de peneste shibaene jeg vet om), og jeg regnet ikke med noe superpremiering på Lexi akkurat. Men hun klinket jo til hun :D Når jeg sto der med CK'en og hadde vunnet åpen klasse var jeg mer enn fornøyd, og når Kiyomi her inne sa "nå går dere inn og slår championstispa" lo jeg bare av henne :lol: Noen minutter senere sto jeg plutselig med BIM-sløyfa i hånda og vårt første Cacib, vi slo jo faktisk championtispa. En helt merkelig følelse!

  • Like 5
Skrevet

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

Å. Det skjedde en venninne av meg og, bare før bedømmingen. Hun var på NKK I tromsø og gikk lydighet den ene dagen, og skulle stille ut den andre. Så henger hun på røykehjørnet den første dagen, og så spør ei av de andre damene der hvaslags hund hun har.. Det skjer jo ofte egentlig, for hun har en langhåret hollender. Dagen etterpå står hun som dommer i ringen og skal dømme han... Det ble bri, cert og cacib i god konkurranse med seg selv det..

  • Like 2
Skrevet

har jo flere minnerike minner, vanskelig å velge det MEST minnerike, så jeg nevner noen ulike.

1) Da Denali ble N UCH, min første CH (tidligere hunder har vært for store for standarden)

2) Frekes BIS på første valpeshow med STRÅLENDE kritikk og mange veldig entusiastiske kommentarer fra dommeren. Det var veldig moro :)

3) Freke som ble BIG1 på første utstilling i JK, 9 mnd gammel.

4) Det var også temmelig minnerikt det mageplasket jeg gjorde i gjørmehullet på en stor int i Sverige i fjor, også det med Freke. Som endte opp med flat rød, mye latter rundt ringen og i ringen (blant annet fra megselv) og kommentarer om supert temperament på bikkja ;)

5) WDS 2012 hvor Freke ble 3. beste Jr hann. Hele turen var jo en opplevelse i segselv.

6) Fjellbris som klarte å vise bevegelsene sine ganske bra og fikk kommentarer på god muskelkodisjon på sin 2. utstilling (har slitt litt med bundet trav på henne i utstillingslina). Resultatene var ikke så viktig, men hun fikk CK og R.CERT så de var jo supre de også :)

så må jeg jo nesten bare nevne Rim, riktignok aldri stilt av meg. Men hun er "min" valp (altså fra mitt oppdrett) og det er bare så supermoro at hun gjør det så bra i ringen! :D gjorde det helt fantastisk som valp og fortsetter å gjøre det helt vannvittig bra som junior.

  • Like 3
Skrevet

Det må være Frejas første utstilling da hun var 9 mnd. Da hun fikk CK, CERT, BTK 1 og BIM

og hennes andre utstilling når hun var 10 mnd fikk hun CK, CERT, BIR og BIR Junior

post-11734-0-00843200-1371834050_thumb.j

post-11734-0-85463300-1371834060_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

Åh, det er så mange!

Men kanskje mest når vi skulle stille for dommer Arne Foss som kan være en nokså hard dommer.

Enya var bare valpen enda, og kom i tillegg fra vårt aller første kull - Jeg visste også at langt bak på linja lå en av Arne`s egne hunder, så jeg hadde ganske nøyaktig 10 000 sommerfugler i magen! Da Enya kom på bordet la hun en labb på hånda hans, og han smelta helt mens han sto å kyssa henne i ansiktet og fortalte meg hvor vakker hun var og hun kom til å vinne stort og mye :wub::D

Vi endte opp med BIR valp, og senere BIG 2. DET var en kanondag, det! :D :D

240004_10151027354306968_407336957_o.jpg

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er min utstillingskarriere bare en helg lang, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde trodd det skulle gå så bra! Og jeg garanterer at denne helga går inn i kategorien minnerike øyeblikk :P

CK x2, Cert x2, BIM, BIR og BIG2 på Tavis to første utstillingsdager :D

1004020_10200459217947178_122856941_n.jp

  • Like 7
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har ikke bilder fra mine beste minner - og det er jo ett par stykker.

1. Når min første groenendael ble BIS2 på spesialutstillingen i Moss i 1994. Aldri før eller siden har det vært så mange belgere påmeldt til spesialutstilling, og Bonita ble BIR og BIS2 (at hun året etter også ble BIR på hovedutstillingen var jo bare bonus)

2. Når Noah's pappa - Akeron of Sundown Dancers ble BIS på Skedsmohallen. Da gråt jeg. (han ble BIS2 dagen etter)

3. ...og når samme pappa'n ble BIS veteran på NKK Stavanger med juniorhandler hengende i snøret. Da hadde jeg gåsehud.

....og jeg har flere altså, det var f.eks. ganske spesielt når 9 måneder gamle Imagecopy Dancing Engine vant gruppa på Hellerud ene dagen og ble BIG2 andre dagen. Det er noe spesielt med de man har oppdrettet selv.

Skrevet

Har ikke stilt så mye men:

  • Amigo sin første utstilling hvor han ble BIR husker jeg veldig godt. (at vi rotet oss bort i BIS trenger vi ikke nevne)
    post-1164-0-52789200-1372756366.jpg
  • Da Dirk ble 4.BIG på NKK Hamar oktober 2012
    Det å være med i BIG var utrolig morsomt og minnerik opplevelse.
    post-1164-0-38221800-1372756426.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...