Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var innom ett annet fora her og så en tidligere hundeeier som ønsket info om hvordan det hadde gått / sto til med hunden vedkommende hadde omplassert for en tid tilbake. Hunden hadde blitt formidlet via noen som driver med omplassering.

Jeg har selv omplasseringshund og har jevnlig gitt tilbakemelding om hvordan det står til, da til de som driver omplasseringen. Dette er det vel egentlig ikke noe krav om, men jeg syns det har vært hyggelig å holde kontakten litt.

Hvilke tilbakemeldinger tidligere eiere får fra de som driver omplasseringen er jeg usikker på, de har vel egentlig heller ikke krav på detaljert info så vidt jeg vet. For min del hadde det forsåvidt vært ok om de hadde fått noen tilbakemeldinger, men forstår at det kanskje ikke er like hensiktsmessig i alle slike tilfeller. Artig å høre om noen har meninger om dette :)

Skrevet

Jobber sammen med eieren til min omplasseringshund, så det blir snakket litt om hunden innimellom :) Ellers, dersom forrige eier ønsket det, ville eg nok ha oppdatert på samme måte som med valpene eg har kjøpt fra oppdretter. Ett og annet bilde, og oppdateringer på resultater fra utstillinger eller lignende, og helseresultater.

  • Like 1
Skrevet

De tidligere eierne til min omplasseringshund er naboene mine, så de ser jeg jo flere ganger i uken og da får de også høre hvordan det går og jeg sier fra om det har skjedd noe gøy/spesielt.

Hadde jeg fått en omplasseringshund fra ett annet sted hadde jeg kunne gitt oppdateringer til forrige eier om han/hun ville hatt det. Vet ihvertfall at jeg ville hatt det om det var jeg som omplasserte en hund :)

  • Like 1
Skrevet

Tidl eier av Issi vil ikke ha kontakt, har pratet med de en gang. Holder kontakt med oppdretter. De som har doffen sender bilder og eposter og jeg var velkommen ut livet hans på besøk.

Skrevet

Jeg har de tidligere eierne til Teo som venn på Facebook. Vi hadde litt kontakt rett etter at jeg overtok han og de passet han en helg. Men siden det har det ikke vært så mye kontakt. De bor derimot i nabokommunen, så det er ikke så lang vei hvis de skulle ønske å hilse på han en gang...

Skrevet

En kan vel forstå det om noen ikke ønsker kontakt også, de ønsker kanskje å kutte noen bånd som ellers ville vært litt såre. så finnes det nok noen tilfeller (forhåpentligvis ikke så mange) der det er best at bånd kuttes fordi hunden har hatt diverse negative erfaringer i forrige hjem.

Skrevet

Tidl eier av Issi vil ikke ha kontakt, har pratet med de en gang. Holder kontakt med oppdretter. De som har doffen sender bilder og eposter og jeg var velkommen ut livet hans på besøk.

Hva skjedde med Doffen? Hvorfor har du ham ikke lenge?

Skrevet

Hva skjedde med Doffen? Hvorfor har du ham ikke lenge?

'Det har vel lite å si i denne tråden, jeg har også skrevet det i an og flere steder :P blir litt lei av å gjenta meg selv :P

Han bor på landet nå :)

Skrevet

'Det har vel lite å si i denne tråden, jeg har også skrevet det i an og flere steder :P blir litt lei av å gjenta meg selv :P

Han bor på landet nå :)

Er ikke alle som har tid til å lese an, og jeg er ikke på facebook. :P

Skrevet

Jeg synes det er koselig både og få og gi oppdateringer på hvordan det står til, noen bilder etc. Om jeg har omplasseringshund så er gamle eier velkommen hit for og hilse på så lenge det fungerer, og jeg synes det er koselig og både treffe igjen og se bilder og høre gøyale historier om små og store hendelser etc til dyr jeg har omplassert. Både kodak og pia er jo til venner av meg, og selv om jeg ikke er der hver dag så er det koselig og treffe de innimellom, men nå har ikke jeg noe problem med og huske på at de ikke er mine heller så jeg legger meg ikke bort i ting jeg ikke har noe med. Hesten har havnet til noen jeg aldrig har truffet før jeg leverte hesten til dem, men for noen trivelige folk.. Er der ute og besøker dem flere ganger i året. Da er vi ute og kjører hest, drikker kaffe og skravler hest og hund i timesvis :) Også bruker de og si fra hver gang de skal på lokalkjøring/leangen sånn at jeg kan komme og se på :)

Det samme gjelder jo om jeg har hund fra oppdretter :)

Edit: Respekterer selvfølgelig om folk ikke vil ha kontakt også, det kan jeg forstå, men jeg synes det er koselig :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en omplasseringshund og holder hennes forrige eier oppdatert om henne. Er også venner på FB og har jo samme rasen så litt kontakt har vi hatt også før jeg fikk en hund fra henne. Dessuten skal hun ha en valp i retur den dagen omplasseringshunden får sitt neste kull.

I tillegg har jeg hundens oppdretter som FB venn, så hun også får fulgt med i hundens liv hos meg.

Personlig setter jeg pris på at de er interessert i hvordan hunden har det.

Skrevet

Med omplasseringshundene jeg har hatt har jeg ikke hatt kontakt med tidligere eier (bortsett fra de gangene der jeg har overtatt hunder etter kjente, men det blir jo liksom litt annerledes).

Eller, jeg har vel generelt bare personlig kontakt med tidligere eiere og oppdrettere dersom det faller seg naturlig (les: hvis vi har kjemi). Og i disse dager er jo alt så enkelt, med Facebook og sånn. :P

Skrevet

Dette minner meg på at jeg kanskje skulle sendt henne noen bilder og en liten oppdatering snart. :P Men nå har det jo gått snart fem år. Hva tror dere, lite vits eller ville dere blitt glad? Hun hadde han kun i 2mndr.

Skrevet

Jeg har tidligere eier av hunden som venn på FB, så vedkommende får godt med oppdateringer den veien. Skulle det være noe så tar vi kontakt med hverandre.

Ellers så har jeg kun erfaring med salg av hest når det kommer til å gi slipp på dyr, og i to av tilfellene ønsker jeg ikke kontakt fordi det river meg i hjertet og i det siste tilfelket hadde vi veldig god kontakt. (Hesten måtte svlives i fjor sommer).

For mitt vedkommende har det hatt noe med nye eiere å gjøre, kjemien har ikke vært der i kombinasjon med at det har vært for vondt å selge. Da er det best for hjertet og ikke vite noe.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Tidligere hunder jeg har overtatt som voksne har blitt fulgt av tidligere eier via FB, sms, telefoner osv. Jeg har etter ønske fra tidligere eier, involvert dem i viktige avgjørelser, og de var de første jeg sendte beskjed til da hunden ble syk, måtte avlives osv.
Easy overtok jeg da hun var ett år, via oppdretter, og jeg vet at oppdretter har kontakt med forrige eier. Jeg forstår behovet for å vite hvordan det går med hunden man måtte gi fra seg.

Skrevet

Jeg har kjøpt mine voksne av oppdretterne og holdt kontakten. Den eneste ordentlige omplasseringshunden jeg har hatt ble formidlet av oppdretter og det var henne jeg kommuniserte med gjennom hele den prosessen det ble med ham. Jeg har vært hos henne med ham og hun har vært på besøk her. Jeg hadde litt kontakt med eier også men hun var fryktelig syk og MEGET vanskelig å forholde seg til. Gamle eier gav beskjed om at hun ikke ville vite den dagen han ikke var mer,så jeg kontaktet henne ikke men avlivet etter 9 mnd med oppdretter og veterinær i ryggen.

Skrevet

Jeg overtok jo frøkna mi fra Loke her inne, for litt over et år siden. Hun har vel ikke fått fryktelig mange oppdateringer direkte fra meg, men vi er jo her inne begge to, og når jeg skriver om hunden, er det selvfølgelig også i "håp" om at Loke skal få det med seg.

Om ingen av oss hadde vært på sonen hadde jeg sikkert holdt litt sporadisk kontakt utenom - jeg liker å prate om bikkja liksom, og spesielt til andre som vet hvor fantastisk hun er. :P Men det er fort gjort å glemme sånt i hverdagen, det er litt enklere å bare poste et innlegg i Akkurat nå (eller den noe neglisjerte "min hund"- tråden...)

Jeg merker jeg tenker litt på dem som Mozza sin andre familie eller "svigerfamilie" egentlig - i større grad enn oppdretter, selv om jeg har hatt litt kontakt med henne også. Naturlig nok kanskje, siden det var hos Loke jeg hentet henne. :)

Skrevet

Jeg overtok jo frøkna mi fra Loke her inne, for litt over et år siden. Hun har vel ikke fått fryktelig mange oppdateringer direkte fra meg, men vi er jo her inne begge to, og når jeg skriver om hunden, er det selvfølgelig også i "håp" om at Loke skal få det med seg.

Om ingen av oss hadde vært på sonen hadde jeg sikkert holdt litt sporadisk kontakt utenom - jeg liker å prate om bikkja liksom, og spesielt til andre som vet hvor fantastisk hun er. :P Men det er fort gjort å glemme sånt i hverdagen, det er litt enklere å bare poste et innlegg i Akkurat nå (eller den noe neglisjerte "min hund"- tråden...)

Jeg merker jeg tenker litt på dem som Mozza sin andre familie eller "svigerfamilie" egentlig - i større grad enn oppdretter, selv om jeg har hatt litt kontakt med henne også. Naturlig nok kanskje, siden det var hos Loke jeg hentet henne. :)

Svigerfamile faktisk :P

Jepp, jeg føler meg oppdatert, det virker jo som dere er en bra match! Det hjelper på den bitterheten det er å måtte gi fra seg en "perfekt" hund.

Skjønne Mozza :wub:

Skrevet

Eieren til den forrige hunden min kuttet kontakten tvert den dagen han kom til meg, så der var det ikke snakk om verken besøk eller oppdateringer.
Foxy sine tidligere eiere derimot får oppdateringer jevnlig, mest på sms/mms, men også mail iblant hvis jeg har mer å fortelle. Vi har vært på besøk hos dem to ganger, seinest i dag faktisk. Jeg synes det er fint med kontakt, for jeg hadde satt veldig stor pris på oppdateringer selv. Da får de sett/hørt/lest at hun har det bra - og det er en god følelse for oss alle :)

Skrevet

Svigerfamile faktisk :P

Jepp, jeg føler meg oppdatert, det virker jo som dere er en bra match! Det hjelper på den bitterheten det er å måtte gi fra seg en "perfekt" hund.

Skjønne Mozza :wub:

Altså, en sånn trivelig bonusfamilie, mener jeg. :P

Skrevet

Tinka er jo også sonenhund og var på ferie hos forrge eier tre uker i julen mens vi var i syden. Kanskje vi er sånne drittsekker som bare tar kontakt når det er for å oppnå noe? :huh: Håper ikke det :D Vi er jo her og Tinka har det bra, så da er vel alt bra :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har omplassert en hund og ønsket ikke kontakt senere, det var så sårt for meg så orka på en måte ikke å se han hos en annen familie.

Skrevet

Tinka er jo også sonenhund og var på ferie hos forrge eier tre uker i julen mens vi var i syden. Kanskje vi er sånne drittsekker som bare tar kontakt når det er for å oppnå noe? :huh: Håper ikke det :D Vi er jo her og Tinka har det bra, så da er vel alt bra :)

Forrige eier er veldig fornøyd med løsning. Og stiller mer enn gjerne opp om det skulle trenges pass :)

Selv ga jeg mye oppdatering til Lunas forrige eier, men det har blitt dårlig i det siste. Jeg må nok skjerpe meg litt ja.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...