Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det slo meg her nå nettopp, da jeg satt og bladde gjennom noen bilder fra en utstilling, og der var det kommentert noe om at SÅNN skal en briard se ut i bevegelse (underforstått i utstillingsringen). Hunden gikk med hodet nedsenket og hadde helt sikkert rasetypiske bevegelser.

Så slår det meg da - hva ER egentlig rasetypiske bevegelser? Vil ikke en hund bevege seg forskjellig ut fra hvilken aktivitet den driver med? Og hvilken type aktivitet er det man faktisk skal illustrere i en utstillingsring?

Kan man si at en type bevegelser er feil i forhold til andre? Som da denne hunden - den beveget seg antakelig slik man liker å se en gjeterhund i arbeid, med blikket fokusert framover og hodet senket slik som når de gjeter. MEN - samme hunden vil antakelig beveg seg annerledes dersom den skal transportere seg selv fra A til B, da "gjeterhundbevegelsene" ikke er energibesparende over lang tid. Jeg ser for meg at hunden under langtransport vil trave med hodet noe mer hevet.

Andre bevegelser vil jo også dukke opp dersom hunden er på vakt - da vil den antakelig gå med hodet mye mer hevet og være mer på alert'en enn om den er på "joggetur"...

Hva er egentlig mest riktig? Min rase er jo både vakt- og gjeterhundtype liksom - er det riktigere at den "gjeter" i ringen enn at den er på alert'en?

Eller er det bare jeg som er langt ute på feil jorde? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser. Dommer jeg var ringsekretær for igår var svært bevisst på dette. Og fikk hundene til å løpe mens han forklarte til publikum hvordan travet til hunden var.

Altså for denne dommeren var det mest ideele da et godt utstrakt trav der hunden utnyttet hele lengden til bena sine og samtidig så avslappet ut der den beinet avgårde. Det var veldig lærerikt å se på kan man si.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

  • Like 2
Skrevet

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser.

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Skrevet

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Litt det samme på fuglehund også ja, for som regel galopperer de jo i søk. Og man vil jo fort se om de holder ut hele dagen eller ikke liksom, de som brukes aktivt i jakt altså.

Skrevet

På mine raser er det veldig lett, og det kan ikke bedømmes i ringen – galopp.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

Jeg tenkte liksom at det var åpenbart at man ikke kunne bedømme hunder som under arbeid skal galoppere, liksom *ler*.

Skrevet (endret)

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Endret av 2ne
Skrevet

Standarden sier at en shiba har "lette og spenstige" bevegelser.

Jeg synes ikke noe er vakrere enn en shiba som traver (har truffet en lyktestolpe her og der mens jeg har gått og beundret dyret mitt), den er på en måte litt som en elegant gaselle uten all den hoppingen og sprettingen.. jeg klarer ikke å beskrive det engang! Men jeg ville nok klart å plukke ut en shiba kun på bevegelsen. Det er så VAKKERT!

Skrevet

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Og det føler jeg at var det dommer igår gikk etter. Han var ganske opptatt av et godt fraspark, og trakk for trippende bakbensbevegelser.

For munsterlander er det litt annerledes:

Jordvinnende, med godt fraspark og lik steglengde foran og
bak. For- og bakben rette og parallelle. Passgang uønsket.
Jordvinnende er ihvertfall for meg en hund som skiller seg litt ut og med sin fremgang i steget. Yaris var for meg en sånn hund, imens Chico gjerne kunne hatt litt mer umf bak steget sitt.
Men igjen, her er det kun trav som omtales regner jeg med, og det har jo lite med jakt sammenheng.
Skrevet

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

Men her står det ikke noe om det er ønsket at de går med hodet høyt eller lavt eller "rett fram" *ler*. Det var litt det jeg hengte meg opp i når det gjaldt den kommentaren - og jeg har sett det på en del andre raser også - folk vil se dem med hodet lavt, framoverretta og ikke stolt kneisende på alerten, liksom :).

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Jeg husker jeg så ei briardtispe en gang - og jeg tenkte at en puddel hadde vært stolt over slike bevegelser, for hun var pike rak foran og ekstremt vinklet bak, og fikk derfor det typiske bevegelsesmønsteret til en puddel - hvilket ikke var helt ønskelig for en briard :lol:.

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Skrevet

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Det gjør jo faktisk det, men hva er "naturlig" høyt kan jo sikkert diskuteres i det blå. Men det står ihvertfall noe om det.

Tror Iver burde lese rasestandarden jeg, sånn som han av og til henger apatisk med hodet sitt :P

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Har ganske langt avsnitt om det på utvidete rasestansar på min rase:

! GAIT / MOVEMENT To produce the almost limitless stamina demanded of a working sheepdog in wide open spaces the Kelpie must be perfectly sound, both in construction and movement. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, loose shoulders or restricted movement weaving or plaiting is a serious fault. Movement should be free and tireless and the dog must have the ability to turn suddenly at speed When trotting the feet tend to come closer together at ground level as speed increases but when the dog comes to rest it stands four square.

Drive is a very important breed characteristic, as without it the Kelpie would be useless as a working dog. The dictionary’s definition of “drive” includes the following - “push”, “impel vigorously”, “impel by thrust”.

A high stepping dog or a very fast stepping dog does not have drive. The dogs that move with little, fast steps, not covering much ground at each step, but expending a lot of energy for little result, is flashy and eye catching, but lacks drive (i.e. is not a good mover); neither is the dog that is unwilling to move because he lacks true breed character. The Kelpie should have good reach - he should propel himself forward with long powerful, effortless strides, the source of power and strength being his great, well-muscled hindquarters. The dog should flex his hocks and use his pasterns so that the pads can be seen clearly from behind when he is moving away. It should be a free “fluid” action, never stilted or rolling, but giving the impression that the dog is moving with purpose, ease and strength.

If a dog is to move as a Kelpie should, it must be structurally correct, with the required angulation of shoulder and length of upper arm, good legs and feet, a good turn of stifle, powerful hindquarters and the correct length from withers to pelvis. Added to these ingredients for good action, there must be the will to move. A dog so constructed and motivated should move with the required drive. If these characteristics are missing you will see sloppy, stilted, rolling or hackney action.

In order to assess drive you must see the dog moving sideways on a loose lead. No dog can move correctly if it is strung up on a tight lead with front feet scarcely touching the ground. In the show ring the Kelpie should be gaited at the pace, which best suits the movement of the individual dog. In order to demonstrate his ground-covering abilities he will need to move at a moderate speed, neither too fast (it is not a race around the ring), nor too slowly (he cannot cover ground well at a crawl). He should move purposefully, as if he is really going somewhere. While minor deviations in front and back action may be forgiven in an otherwise good dog, lack of the correct drive can only be viewed as a major fault in a working breed. The Kelpie needs drive to keep going hour after hour when he is working. Without drive the Kelpie cannot work effectively.

It is essential that the Kelpie be perfectly sound, both in construction and movement. The gait is smooth, free and tireless, with the ability to turn suddenly at speed, and as well be capable of the crouching, stealthy movement demanded by its work. Front feet should be cleanly thrust forward without toeing in. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, elbows out, loose shoulders or restricted movement, weaving or plaiting, are serious faults. Standing at rest, however, the legs seen from the front and rear should be “four square”.

Skrevet

Dalmatiner: Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena. Korte skritt og padlende bevegelser er feilaktig.

Så det står egentlig ikke så mye, ingenting om overlinjen eller hodet.

Dalmatineren var jo brukt mye til "coach dog" før, altså at de løp ved siden av hestevognene og passet på, så utholdenhet og effektivitet var jo viktig.

Skrevet

Kan jo ta standarden jeg også.

Saluki: "Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende."

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Whippet: "Frie. Bakbena føres langt innunder kroppen for god fremdrift. Forbena strekkes godt fremover og lavt over bakken. Ikke styltete, høyttravende, korte eller trippende bevegelser."

Igjen, ikke mye å si på dette, men redd det kan overdrives, for eksempel at bakbena skal føres langt innunder kroppen for god fremdrift—man kan spørre seg hvorfor det er viktig for en whippet å ha god fremdrift i trav.
Guest Jonna
Skrevet

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Det er faktisk gjennomgående på mange raser, spesiellt i gruppe 1. Man skal ha de til å strekke seg så ekstremt og "flashy" at de faktisk bruker for mye energi på å sparke bena bakover/overreaching. Bakfoten ender nesten på høyde med hoften i strekken.

Spesiellt på Aussier syns jeg at jeg ser dette ofte, og folk har t.o.m logoer der hunden faktisk viser feil bevegelse og overreach :P

Skrevet

Spennende tema!

På dvergpinscher FCI standard skal de ha parallelle jordvinnende bevegelser. Overlinjen skal være tilnærmet rett i bevegelse.

Alt for mange dvergpinschere har trippende bevegelser bak, kulerygger og symaskin i fronten.. :hmm: Heldigvis har vi også de som virkelig kan bevege seg :)

Amerikanske dvergpinschere derimot skal ha Hackney bevegelser (høye forben og hode bakoverlent) Det er IKKE ønskelig i FCI. Mange unge hunder har bevegelser som tenderer mot hackney, men det setter seg ofte når hunden er ferdig utviklet.

Fant ingen gode bevegelsesbilder i farta, men her en en snutt av Ani og Missy fra Danmark. Disse to hundene beveger seg godt, men som de fleste dvergpinschere kunne i alle fall Ani vært en anelse mer bredbent bak. :huh:

  • Like 1
Skrevet

En hunds bevegelsesmønster er jo avhengig av bygning, og selv om det vil være litt forskjell på en gjeter i arbeid og en gjeter utenfor arbeid så vil jeg jo anta at den typiske bygningen på den aktuelle rasen skaper et vist bevegelsesmønster som da vil være typisk for rasen. Og jeg antar at det som bedømmes iforhold til utstilling er "vanlig gange" Altså ikke gjeting, jakt eller vakt, men rett og slett naturlig bevegelsesmønster. Forøvrig så bør jo en god dommer klare og se, vertfall litt, hvordan en hund beveger seg, uavhengig av om den går med hodet lavt eller høyt.

Skrevet

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Skrevet

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Skrevet

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Kan være enig med deg der. Jeg burde avsluttet innlegget mitt med "... men om dette fungerer etter hensikten, kan vel kanskje betviles". Det er ofte vondt å se på bakparten til disse hundene.

Skrevet

Utklipp fra tollerens standard:

"Under arbeid har den en hurtig og rusende arbeidsform med hodet bæres nesten rett ut i nivå med ryggen".

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Skrevet

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Skrevet

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Hehe, ja. Jeg elsker schäferhund som rase - de er noe av det vakreste, mest lojale og fantastiske jeg vet om innenfor hundeverden. Derfor synes jeg det er trist hvordan utviklingen er - og ikke minst ufattelig pinlig med det sirkuset schäferutstillinger er.

Skrevet

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Jeg vet ikke om det hjelper, men det er vel oversatt fra den canadiske standarden:

"At work, the dog has a speeding, rushing action, with the head carried out almost level with the back and heavily-feathered tail in constant motion."

Kanskje "hastig" hadde vært en vel så dekkende oversettelse for både "speeding" og "rushing"? Jeg ser i hvert fall for meg en ivrig, rask, aktiv hund!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...