Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns dette temaet er litt interessant, men også litt vanskelig. Dette med mentalitet, det å prege en valp til å bli tryggest mulig. Hvor mye kan man selv gjøre for å få en valp selvsikker/trygg, hvis foreldrene til denne valpen har usikkerhet i seg? Tenker da på arvelig mentale "brister".

Min første hund er jeg sikker på hadde noe arvelig bagasje, men som nybegynner så jeg ikke dette og gjorde vel det meste feil fra valpestadiet og da endte jeg opp med en usikker hund.

En mentalt sterk valp vil man kunne feile mer med uten at den blir preget av det, mens med en svak vil en ubehagelig opplevelse sette spor.

Et senario: Du skal ha valp og moren til valpene har vist usikkerhet mot folk, er generellt sett litt forsiktig og "sky" av seg. Kan man selv prege valpen til å bli selvsikker og trygg, med å legge ned mye jobb i valpen, ja samt ha en trygg hund i hus allerede (som en rollemodell). Er det gode sjangser, eller vil den mentale baggasjen sitte for dypt i? Har jo feks hørt at skuddredsel ikke kan læres/tilvennes.

Guest Gråtass
Skrevet

Skuddredsel har ekstremt høy arvbarhet, så det kan man knappest sammenligne andre mentale egenskaper for. Når det kommer til arvbarhet, så sier de store etologene som Lars Fält at 30% er arv og 70% er miljø. Men man må jo ha ett visst minimumsgrunnlag for å kunne bygge opp noe uansett, om tispa er sky, så kan det være flere grunner til det, men jeg er mer skeptisk til negative egenskaper hos mor enn fra, ikke pga det arvbare, men pga læringseffekten. Det er alltid et valg man tar om hva som er vesentlig for en selv, for meg er en åpen og tilgjengelig hund veldig viktig, for andre ikke.

Skrevet

Skuddredsel har ekstremt høy arvbarhet, så det kan man knappest sammenligne andre mentale egenskaper for. Når det kommer til arvbarhet, så sier de store etologene som Lars Fält at 30% er arv og 70% er miljø. Men man må jo ha ett visst minimumsgrunnlag for å kunne bygge opp noe uansett, om tispa er sky, så kan det være flere grunner til det, men jeg er mer skeptisk til negative egenskaper hos mor enn fra, ikke pga det arvbare, men pga læringseffekten. Det er alltid et valg man tar om hva som er vesentlig for en selv, for meg er en åpen og tilgjengelig hund veldig viktig, for andre ikke.

Oi! Bare 30% er arv? Jeg har tenkt at arv spiller større rolle enn miljø. Så stor forskjell det er på raser, så et det mer logisk med 70 % arv synes jeg.

Skrevet

For mitt vedkommende har tydelige rammer og det å ha valpen med meg rundt uten noe om og men, fungert utmerket. Jeg har liksom bare gjort det enkelt. Litt vanskelig å forklare kanskje, men eksponert valpen i situasjoner der jeg selv klarer å vise selvsikkerhet og trygghet. Noen ville sikkert sagt jeg har dratt valpene mine med på for mye, og krevet god oppførsel av dem der det ikke alltid er nødvendig (i den grad en valp kan klare og oppføre seg). Det er godt mulig jeg har overeksponert dem, men det har i alle fall gitt utslag i tilpasningsdyktige, vennlige, trygge og verdensvante hunder.

  • Like 1
Skrevet

For mitt vedkommende har tydelige rammer og det å ha valpen med meg rundt uten noe om og men, fungert utmerket. Jeg har liksom bare gjort det enkelt. Litt vanskelig å forklare kanskje, men eksponert valpen i situasjoner der jeg selv klarer å vise selvsikkerhet og trygghet. Noen ville sikkert sagt jeg har dratt valpene mine med på for mye, og krevet god oppførsel av dem der det ikke alltid er nødvendig (i den grad en valp kan klare og oppføre seg). Det er godt mulig jeg har overeksponert dem, men det har i alle fall gitt utslag i tilpasningsdyktige, vennlige, trygge og verdensvante hunder.

Men er foreldrene usikre hunder?

Jeg gjør det samme selv med mine valper, bruker mye tid i å legge opp til mye forskjellige utfordringer. Nitro hadde ikke usikre foreldre, men jeg brukte mye tid på han og han har ingen redsler i seg i det hele tatt. Men hvis jeg hadde gjort akkurat det samme med en valp som hadde feks. en usikker mor, ville det da hadde blitt samme resultat? Antar at hvis denne valpen skulle vise usikkerhet så vil dette da ikke være miljø, men arv.

Skrevet

Vanskelig spørsmål. Mye er nok rasebetinget og avl. Salukien min syns jeg selv jeg har jobbet masse med, likevel er hun sky for fremmede. Vet ikke om jeg kunne gjort noe særlig mer eller bedre jobb med det.

Skrevet

Vanskelig spørsmål. Mye er nok rasebetinget og avl. Salukien min syns jeg selv jeg har jobbet masse med, likevel er hun sky for fremmede. Vet ikke om jeg kunne gjort noe særlig mer eller bedre jobb med det.

Spørs hva du mener med "sky", men det er vel noe rasen naturlig er, og ifølge standarden skal være?

Skrevet

Veldig godt spørsmål du kommer med! Selv tror jeg mye er arv, og liker ikke holdningen om at alt er eiers feil alltid. Ser jo det på mine hunder som er oppdratt veldig likt, hvor forskjellige de er. Samme med min mors tre berner sennenhunder.

Ellie har en usikker mor, jeg har snakket mye med fôrverten hennes og da kom det frem at hun faktisk er verre enn Ellie på en god del områder.

Likevel syntes jeg det har hjulpet veldig å jobbe med Ellie, og hun blir bedre og bedre for hvert år som går.

For å sammenligne Ellie 1 år med nå, så hadde hun sterk seperasjonsangst, bjeffet (pga usikkerhet) på alle fremmede som ville hilse, og var livredd barn. Hun fungerte ikke på stevner pga miljøredsler heller, og trakk seg på utstilling og tannvisningen i LP.

Ellie som 4 åring kan være alene hjemme med Balrog, ihvertfall litt. Hun bjeffer kun på enkelte menn, men også det blir sjeldnere og sjeldnere. Damer går helt fin, hun har blitt sosial og vil hilse! Vi har et barn og det går strålende. Hun har akkurat klart opprykket til klasse 2 og takler tannvisning. :)

Tror tryggheten bare øker med alderen i tillegg til at vi må ha gjort noe riktig.

(I starten da hun var reddest brukte vi bare godbiter, ros og presset henne aldri til noe, kjeftet aldri. Kun "kumbaja og snillisme" + klikker . :) )

Ettersom hun har blitt eldre og "modnet" så irettesetter vi med kraftig nei om hun skulle få tilbakefall og feks bjeffe på en dame. Det mener vi nå bare er tull, så hun får beskjed om å kutte ut. Og det funker.

(Nå fikk du meg til å tenke tilbake å bli glad for alt vi har oppnådd! :flowers: )

Edit: Så for å oppsummere så tror jeg mye er arv, men det ER mulig å jobbe med og forbedre det.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men er ikke noe galt når man i det hele tatt begynner å tenke på hvordan man skal forebygge å få en nervøs hund? Jeg ville styra unna kullet lenge før jeg kom til å måtte forebygge at den blir nervøs. Ja, når man sitter der med en valp som man ser tegner til å bli usikker, så gjør man jo det beste ut av det, men når man begynner å tenke over hvordan man kan forebygge at en valp fra et aktuelt kull blir nervøs allerede før man har kjøpt valp der, da syns jeg man bør ta seg i nakken og styre unna. Gjerne også med beskjed om hvorfor så oppdretter får en tilbakemelding på at avl på nervøse tisper ikke er greit.

Jeg er ikke sikker på om jeg tror helt på at det bare er 30 % avbarhet på sånt. Det varierer nok mye, men jeg er ikke i tvil om at gemytt er mer enn 30% arv i mange tilfeller.

Skrevet

Spørs hva du mener med "sky", men det er vel noe rasen naturlig er, og ifølge standarden skal være?

Du har rett. Oppfattet bare spm til Djervekvinnen å være mer generelt på om dette kan forebygges uavhengig av rase. Men ser at hun nok mener det litt annerledes.

Jeg syns og 30% arvbarhet var lavt. Jeg ville gjettet på iallefall 50%. Mye kan nok gjøres med rett og riktig trening, men jeg ville vært skeptisk og tror ikke jeg ville tatt sjansen på det.

Skrevet

På min hund vet jeg usikkerheten mot folk er arvelig. Har jobbet masse med det, men hadde jeg visst det jeg vet i dag er det klart at jeg hadde bygget henne opp på en annen måte fra starten.

Likevel.... jeg kan mye om dette nå, og har lært masse om hvordan man bygger selvsikkerthet, hvordan man bygger opp lekelyst og bygger opp verdien for bla mat som belønning. Er veldig takknemlig for det. MEN, jeg skal ikke ha en hund som er redd mennesker igjen :) Så sånn er det med den saken.

Skrevet

Men er foreldrene usikre hunder?

Jeg gjør det samme selv med mine valper, bruker mye tid i å legge opp til mye forskjellige utfordringer. Nitro hadde ikke usikre foreldre, men jeg brukte mye tid på han og han har ingen redsler i seg i det hele tatt. Men hvis jeg hadde gjort akkurat det samme med en valp som hadde feks. en usikker mor, ville det da hadde blitt samme resultat? Antar at hvis denne valpen skulle vise usikkerhet så vil dette da ikke være miljø, men arv.

Foreldrene til minien er nok ikke spesielt usikre nei, og ikke har jeg fått inntrykk av at det er noe særlig utpregede nerver i de linjene. Men Venus var en usikker valp, kullsøsteren hennes har også trekk som tyder på usikkerhet (både min og Venus' søster, har blitt jobbet mye med, og særlig søsteren har vært i kyndige hender siden dag én. Venus var jo min første valp, så det tok en del lenger tid før vi var i mål). Jeg kjenner flere etter faren deres som heller ikke har vært nevneverdig stødig, i den grad en schæfer skal og bør være.

Nå tror jeg at usikre valper har enda mer utbytte av tydelige rammer som de kan støtte seg på i hverdagen.

  • Like 1
Skrevet

Et senario: Du skal ha valp og moren til valpene har vist usikkerhet mot folk, er generellt sett litt forsiktig og "sky" av seg. Kan man selv prege valpen til å bli selvsikker og trygg, med å legge ned mye jobb i valpen, ja samt ha en trygg hund i hus allerede (som en rollemodell). Er det gode sjangser, eller vil den mentale baggasjen sitte for dypt i? Har jo feks hørt at skuddredsel ikke kan læres/tilvennes.

Jeg har en hund etter en kombinasjon der moren er usikker på folk,og utrygg i ukjente omgivelser. Hun har en liten usikkerhet som gjør at hun har en lav terskel for å reagere på ting. Men med kjentfolk er hun alltid kjempeglad og fornøyd. (Skal sies at denne tispa er ganske dårlig sosialisert og miljøtrent.) Men hannen i denne kombinasjonen er tryggheten selv, og har aldri vist noe tegn på usikkerhet eller nervøsitet.

Hannen min, etter denne kombinasjonen, ser jeg på som en veldig trygg og selvsikker hund. Og det har han igrunn vært fra han var valp.

Men jeg hadde nok ikke kjøpt valp fra en sånn tispe, om jeg ikke hadde kjent hannen godt og visst at han var bra mentalt, og fått følge med valpene fra de var små, og selv sett at valpene virka trygge og stabile.

Så jeg tror det har veldig mye å si hva man parrer denne litt nervøse tispa med..

Skrevet

Takker for svar og deres tanker! Jeg er enig i mye av det dere sier, er selv opptatt av å ha sikre og trygge hunder. Har hørt flere si at hunden er nervøs pga av dårlig sosialiserings arbeid, men det er da vanskelig å si om dette er kun årsaken eller om at denne hunden da har et svakt gemytt i bunn. Så desto vanskeligere å skal tolke det oppdrettere sier om hundene sine. Hva er miljø og hva er arv. Åh vanskelige greier!

Tror da at man burde kun gå etter trygge, stabile foreldre, enn å risikere noe med å ikke vite om hva som er hva på andre hunder.

Skrevet

Spørs hva du mener med "sky", men det er vel noe rasen naturlig er, og ifølge standarden skal være?

Skal salukien være sky overfor folk, eller reservert overfor fremmede? Det er en vesensforskjell der, som i alle fall rasemiljøene for kooiker og shiba har misforstått til tider, noe som gir seg utslag i ganske ubrukelige bikkjer...

  • Like 1
Skrevet

For meg er reservert: uinteressert/bryr seg ikke, og Sky: nervøs/engstelig/redd. En stor forskjell der. Jeg tror at det kan være større problemer med en sky hund kontra en reservert (selv om jeg vet at mange bruker order reservert litt forskjellig)

Skrevet

Jeg var på et foredrag hvor det bla. ble nevnt hva som er mest arvelig av temperament på hund. Det er ei stønn siden, og jeg husker ikke så nøye, men jeg mener at reddsel og nervøsitet var noe av det med absolutt høyest arvbarhet (heter det det??) når det gjelder temperament på hundene.

Skrevet

Et senario: Du skal ha valp og moren til valpene har vist usikkerhet mot folk, er generellt sett litt forsiktig og "sky" av seg. Kan man selv prege valpen til å bli selvsikker og trygg, med å legge ned mye jobb i valpen, ja samt ha en trygg hund i hus allerede (som en rollemodell). Er det gode sjangser, eller vil den mentale baggasjen sitte for dypt i? Har jo feks hørt at skuddredsel ikke kan læres/tilvennes.

Det er jo utrolig lett; man kjøper ikke en valp etter en tispe som ikke er solid mentalt. Noe annet er å be om å få en drittbikkje ;-) Det er da jaggu meg nok usikkerhetsmomenter i en valps genetiske pakke, om ikke også foreldredyra skal være skrap som aldri skulle ha vært satt i avl...

Skrevet

Det er jo utrolig lett; man kjøper ikke en valp etter en tispe som ikke er solid mentalt. Noe annet er å be om å få en drittbikkje ;-) Det er da jaggu meg nok usikkerhetsmomenter i en valps genetiske pakke, om ikke også foreldredyra skal være skrap som aldri skulle ha vært satt i avl...

Men så er det ikke SÅ lett allikevel. For kjøper du valp etter en trygg, menneskekjær tispe behøver ikke det bety at valpen din blir sånn. Moren til min hund er stø som et fjell. Min hund er reservert ovenfor fremmede og redd barn. Ingen av hennes foreldre er slik. Poenget mitt er at det er litt mer sammensatt enn at man MÅ utelukke valpekjøp etter en tispe som er slik Djervekvinnen fremstiller. Hvis man er nøye med alt annet av faktorer som spiller inn. Men klart - jeg skjønner hva du mener, og er ikke uenig.

Neste gang jeg skal ha hund er gemytt viktigst av alt. Jeg har to hunder der den ene er ganske likegyldig til folk, men trygg i de aller fleste situasjoner. Også har jeg en som er litt hysterisk av seg, som må kontrollere omgivelsene for å føle seg trygg. Neste gang vil jeg ha en som er litt mer "glad uansett hva". En som tar ting på strak arm, hvilket ingen av mine gjør nå, av ulike årsaker. Nettopp derfor vil jeg velge valp etter en kombo der begge foreldrene er mentalt sterke, solide individer, nettopp for å høyne sjansen for å få en bra valp. Så for mitt vedkommende, ved neste valpekjøp, vil jeg ikke kjøpe etter en mor som beskrevet i startinnlegget. Det er derfor jeg må vente så himla lenge og, for jeg er kresen denne gangen.

(faren er jo at jeg kan bli veldig skuffet når jeg først får valp, men så viser den seg å ikke være så tøff som jeg håper på :P )

Skrevet

En trygg hund kan forbli trygg med normal/go oppfølging og vil ha mindre sjanse for og få dill med usikkerhet osv, tåle flere smeller og trenge mindre arbeid i og bygge opp selvtillit, men en hund som i utgangspunktet er trygg kan jo også bli "ødelagt" gjennom hendelser eller mangelfull integrering i samfunnet, selv om det nok skal en del til.

En hund med litt usikkerhet i bunn kan nok bli alt fra en 100% trygg og stabil hund med riktig integrering og trening til et nervevrak med feil/mangelfull integrering/trening.

Og en hund med mye usikkerhet kan nok bli bedre om alt ligger til rette for det, men man vil nok alltid merke at det er noe diller. Med dårlig/mangelfull oppfølging vil den nok bli et problem for seg selv og andre.

Fremgangsmåten er jo stort sett det samme tenker jeg, utsette dem for alt mulig og la dem erfare at det går fint, verden er ikke farlig og bygge selvtillit og mestring. Forskjellen vil jo da være grad av tilpassning. En engstelig hund må man kanskje begynne mer forsiktig med og ta mindre skritt hele veien og man har mindre rom for feilsteg, mens en tryggere hund kan ta større biter i gangen og tåler at det går på trynet en gang eller tre.

Jeg for min del ville aldrig kjøpt valp fra kull hvor jeg viste at det var nervøsitet på linjene for det er så unødvendig og støtte slikt for det første og for det andre så vet man jo ikke akkurat hva man får av de 3 over her. Du kan jo tro at du får en valp med svak grad av nervøsitet noe som kanskje ikke hadde vært et problem over hodet, men du kan jo like gjerne få en med stor grad av nervøsitet noe som kan bli et stort problem både for deg og den 4 beinte..

Skrevet

Skal salukien være sky overfor folk, eller reservert overfor fremmede? Det er en vesensforskjell der, som i alle fall rasemiljøene for kooiker og shiba har misforstått til tider, noe som gir seg utslag i ganske ubrukelige bikkjer...

"Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv".

Mange tolker salukiens reserverthet som sky fordi den viser minimal eller 0 interesse og da gjerne trekker seg unna.

Skrevet

"Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv".

Mange tolker salukiens reserverthet som sky fordi den viser minimal eller 0 interesse og da gjerne trekker seg unna.

Jeg tenker også at det er en forskjell mellom sky og nervøs, men det blir bare ordkrangling. En hund kan trekke seg unna, som du sier, uten at det har noe med nervøsitet å gjøre. Reservert er vel ordet vi bruker, men for meg kan sky ha litt av de samme konnotasjonene. Tenker ikke på sky som spesielt "negativt".

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Takker for svar og deres tanker! Jeg er enig i mye av det dere sier, er selv opptatt av å ha sikre og trygge hunder. Har hørt flere si at hunden er nervøs pga av dårlig sosialiserings arbeid, men det er da vanskelig å si om dette er kun årsaken eller om at denne hunden da har et svakt gemytt i bunn. Så desto vanskeligere å skal tolke det oppdrettere sier om hundene sine. Hva er miljø og hva er arv. Åh vanskelige greier!

Tror da at man burde kun gå etter trygge, stabile foreldre, enn å risikere noe med å ikke vite om hva som er hva på andre hunder.

Hva legger du/de i dårlig sosialisering da?

Skrevet

For lite sosialisering kanskje? Ikke truffet nok ulike folk, kanskje ikke vært flink å ta hunden med i ulike miljøer, kanskje de bor ute på bygda og ikke har vært mye i andre omgivelser, ikke tatt hunden med alene noen steder, ja slike type ting. Vet ikke om en stabil valp vil la seg påvirke av dette? Men har ikke prøvd så vet ikke, jeg legger ihvertfall ned mye sosialiserings opplegg med valper uansett. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...