Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan opplevde du rasebytte...?


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Vel, det er ikke til å stikke under en stol at et er Australian Shepherd'en som er mitt hjerte nærmest. Jeg elsker egenskapene, hopp og spretten, lettlærtheten og seigheten. Ikke minst er det jo vakre.

Vi er i den situasjonen at vi vil ha en til hund. Jatzy er oppvokst med andre hunder, og et liv som enebarn har gjort henne lat og lubben (ingen å leke med på tur. Og jo hun får mosjon -sykkel, tur svømming). Aller helst så ville vi vel hatt en kloning av Jatzy, men innser jo også at det å finne en aussie som er så unik som henne, det blir en stoor jobb. Kjæresten vil ha en til aussie, han mener det føles trygt, for vi har jo Jatzy. Det er ikke lett å forklare ham at de færreste aussier er som henne heheh..

Tida er ikke den samme som den var før. Begge jobber 100%, og jeg har ikke mulighet til å trene på hundeklubben lenger (det går ikke buss!). Så det blir jo mest tur og egen trening. Vi bor midt i byen, men skauen er snaue 30 min unna. Jeg er litt redd for at en ny aussie kan bli for mye. Hva om den blir mer krevende enn den jeg har? Valpekurs og sånt er jo en selvfølge, men like vel.. Mange sier at en aussievalp er som alle andre hunder, et blankt ark du kan forme som du vil. Vet nå ikke det, har vært borti mye rart. Men de fleste aussier jeg har møtt har vært normale hunder. Men usikkerheten rår.

Når det gjelder rase bytte, så er jeg liksom redd for å bli skuffet da. Hva om den nye rasen ikke er like lærevillig som aussien? Hva om den er veikere? Hva om den er lat og kjedelig? Jeg vet jo at man ikke kan forvente aussie i en annen rase, men likevel, ville det være dumt å kjøpe en annen rase, for så å likevel ønske seg en til aussie.. Må vel tilføye, at uansett, så holder vi oss til gruppe 1.

Dere som har byttet rase, hvordan opplevde du dette? Ble du skuffet? Ble du positivt overrasket? Vil du gå tilbake til den 'gamle' rasen din? eller har du fått en ny hjerterase?

Som dere sikkert skjønner så er vi veldig i tvil akkurat nå, om hva som er det rette valget for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk over fra wheaten til beardis, og tror nok at jeg alltid kommer til å ha beardis heretter. Mye greiere og mer ukomplisert rase. Beardiser er bare snille og morsomme de.

Og når jeg sier sånt så får jeg alltid behov for å legge til at jeg elsker bamsefaren også altså, men han er slitsom i noen situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra trekk-og jakthunder til korthåret collie nå siste gang jeg kjøpte ny hund.

Og ble positivt overrasket.
Så konklusjonen etter ett år med kortis er at her i heimen blir det flere kortiser. Samtidig kommer jeg allltid til å ha minst EN fuglehund her i heimen. Jeg MÅ ha en personlig trener. Og jeg elsker personligheten til fuglehundene. (Og jeg savner en husky…..men ikke stresset med å alltid ha kontroll og alltid ha hunden koblet uansett hva.)

Så for meg blir det som Ole Brum. :) Ja takk - både kortis og fuglehund :P

Tidligere har jeg også prøvd meg på noen andre raser enn fuglehunder/huskyer. Bla labrador og samojed. Men ingen av de to sistnevnte skal jeg ha flere ganger. Av ymse grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg kanskje er en ja takk begge deler alså :P Neida, det er jo dette med fornuft. Hadde jeg visst at jeg hadde fått en aussie som er som Jatzy mtp aktivitets nivå, så hadde det ikke vært noen tvil om hva jeg hadde kjøpt. Jeg synes hun er kjempe enkel, men det er kanskje fordi min forrige hund var ekstremt krevende på alle måter.

Problemet er jo at aussien er veldig lite homogen som rase, og sannsyneligheten for å få en 'enkel sjel' er liten. Aussier er jo kompliserte hunder, men den trenger ikke være så komplisert at den ikke funker i samfunnet hehe...

Jeg vet jo at jeg kan tilby hunden hjernetrim, om enn kanskje ikke hver eneste dag. Men opp til både 2 og 3 ganger i uka. Tur hver dag er det jo uansett. Men igjen, ikke i samme skala som før. Den må kunne tåle at det blir noen dager med kun tur, og den må ha den 'sinnsroen' at den takler å være alene hjemme/rolig i 8 timer om dagen uten å få hæla i taket og tenna i tapeten.

Kan vel si det sånn at jeg er redd for å få en aussie som er for mye, men så er jeg også redd for å bli skuffa hvis jeg kjøper en annen rase.

Bare forsett å fortell folkens! Dette er spennende lesing for meg :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp klipp*

Dere som har byttet rase, hvordan opplevde du dette? Ble du skuffet? Ble du positivt overrasket? Vil du gå tilbake til den 'gamle' rasen din? eller har du fått en ny hjerterase?

Som dere sikkert skjønner så er vi veldig i tvil akkurat nå, om hva som er det rette valget for oss.

Jeg gikk jo nettopp til innkjøp av valp av annen rase :) Og jeg var redd for å ta meg vann over hodet og ende opp med en rase som var for krevende, rett og slett... Det å kjøpe en dalmis til f.eks føltes MYE tryggere, det er liksom min safe-rase :ahappy:

Det har gått overaskende bra så langt, greit nok er valpen bare 4 mnd gammel. Men det føles nå ut som om jeg har tatt riktig valg, jeg var innom så MANGE raser før jeg bestemte meg. Men jeg fulgte mye magefølelsen min og bare hoppet i det med begge beina og prøvde noe nytt.

Foreløbig er min nr 1 fremdeles hjerterasen min, og jeg tror det blir en dalmatiner til :) Selv om en kelpie til ikke er utenkelig, men mye er fordi jeg kanskje tror 2 kelpier og en dalmis kan bli litt mye, mens 2 dalmiser og en kelpie sier magefølelsen min at kommer til å gå bra... Jeg gikk veien og skaffet meg mer krevende hund enn nr 1 pga ambisjoner og mål, med ønske om hundesport osv. Men som nr 3 kan jeg nok finne på å prøve en ny rase eller gå tilbake til dalmisen, der er foreløbig noe med dalmisen som snakker til meg, og det er nok min hjerterase enda :wub:

Red: Jeg ender nok opp med en dalmatiner til! Men får jo se da, det blir sikkert flere kelpier også om valpen fortsetter å utvikle seg i denne retningen. En ting JEG sliter med er at jeg har lyst på ALLE raser og det er jo spennende å prøve noe nytt? :D Så jeg vil gjerne prøve enda mer nytt, men kanskje kjøre en safe neste. Så hvorfor ikke prøve noe nytt i stede for en aussie til? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått igjennom mange rasebytter, jeg har også tenkt å kjøpe en annen rase en dvergpinscher når det blir en hund til. Jeg synes det er kjempe spennende å se og lære om forskjellige raser, se hvordan de er like og ulike i forhold til andre raser og slike ting :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra golden retriever til alaskan malamute for to år siden. Jeg var rimelig nervøs på at jeg tok det skrittet. De er to rimelig forskjellige raser, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd med mine to mutter. Det var litt skummelt å lete etter kull og oppdretter på en helt fremmed rase, men det gikk veldig fint.

Jeg var fornøyd med golden og stod faktisk på valpeliste på et goldenkull, men av en eller annen grunn endte det opp med mutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra sheltie til aussie, jeg. Det var en forholdsvis myk overgang fra liten til større brukshund. Nå er min sheltie veldig av/på, og merkes ikke inne, men det gjør heller ikke Tibra (dattra har litt igjen der). For meg er rasene/individene mine ganske like i hva de krever, men aussien tåler litt mer belastning mentalt enn sheltien. Utover det er det for meg to raser med ganske likt aktivitetsbehov. Å finne rett individ er vel viktigere enn å nødvendigvis bytte rase, ettersom det er så store individforskjeller innad i rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere har jeg også prøvd meg på noen andre raser enn fuglehunder/huskyer. Bla labrador og samojed. Men ingen av de to sistnevnte skal jeg ha flere ganger. Av ymse grunner.

Which ones? Jeg vil veta! :D:P Labrador, da :P Jeg har vært nær å bytte rase mange ganger, men ramler bestandig tilbake. Så jeg teller ikke i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men om tanken er å holde seg til gruppe1 hunder uansett, så spiller det jo ingen rolle, for de har jo omtrent samme aktivitetsnivå og behov hele røkla der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Which ones? Jeg vil veta! :D:P Labrador, da :P Jeg har vært nær å bytte rase mange ganger, men ramler bestandig tilbake. Så jeg teller ikke i denne tråden.

Labbisen ble litt for "tung" for meg. Sammenlignet med fuglehundene. Og han var mer hyper i unghundfasen enn fuglehundene. :lol:

Søt og snill hund. Men ikke en som matchet meg optimalt. Mangler bla den intense løpsviljen og trekkviljen som jeg liker veldig godt. Broren min har labrador nå, og den hunden bekrefter akkurat samme inntrykket som min gav. I tillegg er labbisen ikke fullt så "eager to please" som kortisen er, selv om han i stor grad var dressur-villig. Så han fallt mellom de to stolene jeg har for hund :puppeh:

Easy ble altså IKKE kjøpt for å trekke/løpe :) Den jobben er setterens :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I flere år var det irsk setter som var tingen og selv om jeg aldri egentlig eide en selv så trente og passet jeg hunder for en oppdretter og det var alltid en av de hos meg. Rasen ligger hjerte mitt veldig nært men jeg innså at det var ikke en setter jeg ville eller kunne ha når jeg kjøpte meg egen hund. Setteren ble for mye hund som meg rett og slett, eller for mye hund på enkelte vis som jeg ikke ønsket.

Ivo som er en flat coated retriever kom i hus og jeg ble aldri skuffet. Det er rasen for meg, min hjerterase men alikevell så skal jeg en dag ha en irsk setter. Nå fikk jeg en vedig ukomplisert hund som var akkurat som jeg ønsket meg. Skaffet meg etter hvert tibbetansk spaniel men dette ble aldri "min rase" og det var ikke noe jeg hadde forventet heller. Helt greie hunder men så var det "bare" en kosehund som jeg ikke hadde noe mål og mening med. Hunden skulle kun være her for selskap, kos og turhund så det at han var utrolig vanskelig å trene gjorde meg ingenting for Ivo var fortsatt hunden jeg fikk det jeg ønsket ut av.

Så kjøpt jeg meg en til flat coated retriever og selv om jeg kjøpt en hund av utstillingslinjer så har jeg fått en ekstrem arbeidshund. Lea er en helt annen hund enn Ivo på veldig mange vis. Hun er en hund for spessielt interesserte og ikke en hund for alle. På den ene siden så har jeg fått MYE mer av ting jeg ønsker og samtidig MYE mer av ting jeg ikke ønsker så mye av. Selv om jeg har 2 hunder som gjør det godt innen lydighet og bruks så er de så vidt forskjellige. Det er mye driv i de begge to men en del enorm driv i Lea. Hun er en arbeismaskin og det er Ivo også men Lea trenger så utrolig mye mer og må trenes på et helt annet vis enn Ivo.

Ivo er så stødig som det går ann å få en hund tror jeg. Han har alltid kontrollen og er ikke interessert i omgivelser ol. men Lea er over alt, alltid. Hun er travel men det kan ha mye å gjøre med den unge alderen også. De er like på mange vis, forskjellige på mange vis men alt i alt så er Lea utrolig mye mer hund å ha med å gjøre enn Ivo.

Så om et rasebytte er lurt det kan kun dere svare på. Hva ønsker dere med neste hund? Ta samme rase kan også være "risikabelt" for dere kan få mye mer eller mye mindre "hund" enn dere har i hunden som dere har. For min del er jeg utrolig godt fornøyd med samme rase selv om jeg har fått mye mer hund men så er det akkurat dette jeg ønsker også. Det er hovedsaklig en brukshund jeg skal ha og jeg har fått en brukshund som jeg sannsynligvis aldri finner igjen for hun er helt rå! Jeg kommer aldri til å finne en så spesiell hund som Ivo for han er mitt hjertebarn og jeg kommer nok aldri til å få en hund som Lea heller igjen men jeg er glad i de på hver sitt vis og jeg er glad i de for "den de er" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I flere år var det irsk setter som var tingen og selv om jeg aldri egentlig eide en selv så trente og passet jeg hunder for en oppdretter og det var alltid en av de hos meg. Rasen ligger hjerte mitt veldig nært men jeg innså at det var ikke en setter jeg ville eller kunne ha når jeg kjøpte meg egen hund. Setteren ble for mye hund som meg rett og slett, eller for mye hund på enkelte vis som jeg ikke ønsket.

Ivo som er en flat coated retriever kom i hus og jeg ble aldri skuffet. Det er rasen for meg, min hjerterase men alikevell så skal jeg en dag ha en irsk setter.

Hvordan man opplever ulike raser er tydelig veldig subjektivt. Jeg har en fetter som hadde to flat. Vi traff den innimelom. Og jeg syntes da, som nå, at den rasen var "over the top" for min del. Mens irsk setter er helt greie hunder (mye enklere enn flat syns jeg….)- de trenger bare nok mosjon så er de lykkelige og fornøyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan man opplever ulike raser er tydelig veldig subjektivt. Jeg har en fetter som hadde to flat. Vi traff den innimelom. Og jeg syntes da, som nå, at den rasen var "over the top" for min del. Mens irsk setter er helt greie hunder (mye enklere enn flat syns jeg….)- de trenger bare nok mosjon så er de lykkelige og fornøyde.

Ja og det var egentlig det jeg ville frem til med innlegget mitt også. Du må nesten være klar over hva du kan få og hva du får og så finne ut om du er fornøyd med det. Flaten er over the top men på et vis som jeg ønsker. Setteren(i fra de linjene jeg vil ha) er også det men på et vis jeg ikke per dags dato ønsker. Det er utrolig aktive hunder men på hver sitt vis. Jeg ønsker ikke springe timesvis på lange turer i skogen men jeg vil heller "trene" mye hund. Jeg vil konkurrere i lydighet, spor, rundering +++ og vil ha mer av den metale biten mens en setter krever en god del mer fysisk enn det jeg ønsker per i dag :)

Så ja enn må nesten være klar over ha enn kan få og om det faktisk er noe enn ønsker. Tror aldri du får det samme som du har selv om du velger samme rase. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått fra aussie til border collie, og det har vært et enkelt bytte, for jeg hadde en typisk aussie. Aussien var en godt trent hund som gikk elite lydighet, agility kl 2, hadde BH tittel, og var en flott brukshund. Men, og her kommer det store mennet, han var et he...te hjemme, med mye vokt og stor usikkerhet. Det gikk som det dessverre ikke skulle ha gått, han beit en person.

Nå har jeg border og ja de er veikere mentalt men ikke mer en at dyret fungerer godt til at jeg vill bruke den til (og det er en del), i tillegg så "trener" jeg mine hunder i at det ikke alltid må skje noe, og det fungerer flott på også en border. Noe jeg var veldig usikker på etter å ha lest ulike tråder i ulike forum om disse hypre borderene som må aktiviseres 24/7 for å ha det bra.

Så jeg tenker at hvis du tenker ny rase så må du tenke litt på aktivitetsnivå, og mye på hvordan DU legger opp aktivitetene slik at både du og hunden(e) har et bra liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra amstaff til amerikansk bulldog til amstaff til amerikansk bulldog. Samme type hund, men alikevel ganske store forskjeller. Min siste amerikanske bulldog var mye som en bra amstaff da. Stygg som et uvær, men helt perfekt for oss.

Overgang beror helt på livssituasjon. Hadde jeg fått en av de bulldoggene jeg har hatt nå, så hadde det vært totalt feil, men da gikk det jo fint.

Har du vurdert en voksen hund slik at du kan plukke mye mer hva som passer deg og hunden din? Da er ikke rase like relevant lenger, eller var iallfall ikke det for meg da jeg valgte hunden jeg snart skal få. :)

Det er mange plusser med omplasseringshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra siberian husky via lapsk vallhund til korthåret collie

Bevisste valg fordi fokuset i mitt hundehold har forandret seg med årene. Veldig fornøyd :ahappy:

Ellers er jeg enig med Gråtass, så lenge man holder seg innenfor gruppe 1 tror jeg ikke forskjellen merkes så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra alaska husky til terv, og det var en himmelstor forskjell. Der AH'en var uengasjert og uinteressert i alt annet enn å bevege seg fremover, var terven overdrevent interessert i alt, samme hvor det foregikk hen.

Jeg går fra terv til mellompuddel "nå" (neste år, men jeg har jo alt en mellompuddel i hus), opplever ikke forskjellen der så stor. Litt mindre fokus på meg, litt mer familieorientert fremfor førerorientert. Samme aktivitetsnivå, forhåpentligvis noe av den samme treningsviljen (jeg har hatt belgere med mindre treningsvilje enn puddelen har, det er individforskjeller på begge raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra sheltie til aussie, jeg. Det var en forholdsvis myk overgang fra liten til større brukshund. Nå er min sheltie veldig av/på, og merkes ikke inne, men det gjør heller ikke Tibra (dattra har litt igjen der). For meg er rasene/individene mine ganske like i hva de krever, men aussien tåler litt mer belastning mentalt enn sheltien. Utover det er det for meg to raser med ganske likt aktivitetsbehov. Å finne rett individ er vel viktigere enn å nødvendigvis bytte rase, ettersom det er så store individforskjeller innad i rasene også.

Ja da er Jatzy som Tibra mtp avknapp tenker jeg. Merker henne ikke inne, men når hun jobber, så jobber hun. Jeg føler det kan bli vanskelig å finne riktig individ/linjer på aussie mtp hva jeg ser etter.

Men om tanken er å holde seg til gruppe1 hunder uansett, så spiller det jo ingen rolle, for de har jo omtrent samme aktivitetsnivå og behov hele røkla der.

Ja, det er det. Jeg vil ikke gå bort i fra aktivitets nivået. Det er jo det jeg liker ved disse rasene, de er aktive, må bruke hodet og er smarte.

Så om et rasebytte er lurt det kan kun dere svare på. Hva ønsker dere med neste hund? Ta samme rase kan også være "risikabelt" for dere kan få mye mer eller mye mindre "hund" enn dere har i hunden som dere har. For min del er jeg utrolig godt fornøyd med samme rase selv om jeg har fått mye mer hund men så er det akkurat dette jeg ønsker også. Det er hovedsaklig en brukshund jeg skal ha og jeg har fått en brukshund som jeg sannsynligvis aldri finner igjen for hun er helt rå! Jeg kommer aldri til å finne en så spesiell hund som Ivo for han er mitt hjertebarn og jeg kommer nok aldri til å få en hund som Lea heller igjen men jeg er glad i de på hver sitt vis og jeg er glad i de for "den de er" :)

Er veldig fornøyd med den jeg har i fra før, og jeg synes ikke hun er krevende eller mye hund. Men hun er likefullt et nokså rasetypisk aussie mtp egenskaper. Men hun har en enkel personlighet..

Jeg har gått fra aussie til border collie, og det har vært et enkelt bytte, for jeg hadde en typisk aussie. Aussien var en godt trent hund som gikk elite lydighet, agility kl 2, hadde BH tittel, og var en flott brukshund. Men, og her kommer det store mennet, han var et he...te hjemme, med mye vokt og stor usikkerhet. Det gikk som det dessverre ikke skulle ha gått, han beit en person.

Nå har jeg border og ja de er veikere mentalt men ikke mer en at dyret fungerer godt til at jeg vill bruke den til (og det er en del), i tillegg så "trener" jeg mine hunder i at det ikke alltid må skje noe, og det fungerer flott på også en border. Noe jeg var veldig usikker på etter å ha lest ulike tråder i ulike forum om disse hypre borderene som må aktiviseres 24/7 for å ha det bra.

Så jeg tenker at hvis du tenker ny rase så må du tenke litt på aktivitetsnivå, og mye på hvordan DU legger opp aktivitetene slik at både du og hunden(e) har et bra liv.

Ja, det er en sånn en jeg ikke vil ha. Kjenner et par sånne aussier, og den ene ble avlivet fordi han beit. Den andre bor langt ute på landet. Aussien til søstra mi (omplasseringshund), er verdens snilleste, men guri så høy i stress, og han er helt feil kobla i vaktinnstiktet. Kjefter på alt av lyder og 'unormale' ting. Han kan ikke brukes til annet en egentrening, for han er såpass miljøbebrørt at tar man han med noe sted, f.eks hundeklubben, så bjeffer han seg hes. Umulig å få kontakt med ham. Helt lost. Og sånne historier gjør at jeg tenker en annen rase enn aussie, for hvor stor er egentlig sannsyneligheten for å få en aussie som ikke blir slik? Herregud, nå tviler jeg på rasen ''min'' her.. Selv pleier jeg jo å promotere rasen som ikke så mye værre enn mange andre raser, og så sitter jeg her å er så i tvil ! Jaja, jeg vil jo bare være sikker i min sak :)

Bare å komme med fler innspill, dette er spennde og lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel bare hatt ett "bevisst" rasebytte, og det var fra schæfer til sankt. Av de tingene jeg verdsetter hos en hund som f eks, lojalitet og sterk tilknytning til flokken, var det minimale forskjeller. Når det kommer til driftene, så er alt på sankten (i alle fall mine sankter) mye mindre intensivt enn hos schæferen. Forsvaret er det jeg merker mest forskjell på. Jeg ville ha sankt fordi jeg er ikke så aktiv som jeg liker å tro at jeg er, og da passer den rasen hakket bedre enn schæferen. På den annen side, jeg ønsker meg en konkurransehund, da schæfer selvsagt, en gang i tiden, men jeg har bestemt meg for at jeg skal bare eie én schæfer om gangen. Og enn så lenge så er den plassen okkupert av min antikonkurranseschæfer, Venus :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra wheaten til amerikansk cocker spaniel, jeg likte mye med amcockeren, at de var litt mer avhengig av eieren sin enn wheaten var hyggelig, men i mitt tilfelle var jeg nok litt uheldig med en veldig pysete hund, hun var redd de fleste mennesker og brukte mye tid på å avreagere. Jeg er vant til de barske bartehundene som hilser villig på alle og rister av seg bekymringer, passer meg nok bedre men har allikevel lyst på en attpåklatt etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo gått fra aussie til jaktlabrador og angrer ikke :D Jeg er så fornøyd med vår hopplador! Han er treningsvillig, konsentrert, samlet, glad, utholdende, tar ting lett, har en virkelig god avknapp, bjeffer ikke, piper knapt og er omgjengelig og trivelig. Jeg synes det er SÅ godt å ha en hund uten skarphet og vokt. Det er også fint å ha en hund med en annen type pels som røyter mindre og på en annen måte og som er mye mer praktisk, han drar ikke noe med seg inn og pelsen er nesten selvrensende.

Jeg har hatt tre aussier, alle tre ulike typer. Jeg valgte en annen rase for at jeg hadde lyst på noe annet og fordi jeg syntes det var vanskelig å finne en skikkelig god aussie. Jeg har også brent meg på at siste aussien hadde lite mot og dårlig avreagering, så voktingen hans gikk over i fryktagressjon, så jeg ønsket en hund uten disse egenskapene. Jeg så lenge på kelpie og var også innom spanielrasene, men jeg kom frem til at jeg ville ha en litt større hund denne gang sånn at jeg fikk mer trekkraft i snørekjøringen og en hund som kunne bære mer i kløven, samt at jeg ville ha en som fra naturens side er mer stille.

Jeg digger aussien og hadde rasen i 7-8 år. Jeg tenkte da at dette var den perfekte rasen for meg, men nå ser jeg at jaktlabradoren passer meg og oss helt ypperlig. Kanskje blir det aussie en gang senere, hvem vet, men nå er det labrador som er tingen :)

I starten var det litt uvant å sette seg inn i hvordan disse retrieverne fungerer, men jeg synes egentlig ikke det har vært så stor forskjell på dem og aussien med tanke på trening og oppdragelse. Den største forskjellen er vel at hos Eine så får jeg faktisk det jeg forsterker og ikke som med aussiene som lot seg forsterke mye av miljøet og av selvforsterkende ting. Nå skal det sies at to av aussiene mine, mine treningsaussier, var to typer som ikke var helt hundre prosent rett skrudd sammen, så jeg er jo farget av det.

Det har vært givende å bytte rase, synes jeg, og jeg er veldig, veldig fornøyd med rasevalget :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...