Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki ødelegger leiligheten!


Recommended Posts

Hei, har en saluki på 9 mnd. Og sitter i dette øyeblikk med en frustrasjon som ikke ligner grisen. Kom hjem fra jobb i dag og halve sofaen lå spredd utover gulvet. Tidligere har både tapeten, dørene og listene i leiligheten fått gjennomgå, pluss masse ledninger og andre småting:S Listen er lang. Hun har seperasjonsangst og ødelegger mest når hun er alene hjemme. Men hun ødelegger når jeg er hjemme også, så vet ikke hvor mye seperasjonsangsten spiller inn på ødeleggelsene. Det som er mest frustrerende er at jeg virkelig går inn for at hun ikke skal kjede seg, og står blant annet opp en time før jeg skal på jobb om morgenen slik at hun skal på løpe løst før jeg drar. Pluss endel tid på ettermiddagen. Og hun har masse leker og tyggebein. Tenker ofte at hu kan være litt overstimulert, men vil jo gjerne ha igjen leiligheten min når jeg kommer hjem også. Jeg lurer på hvor vanlig det er å ødelegge så sinnsykt masse, og hvertfall når jeg gir henne mye mosjon... Og om bur er eneste løsningen? Men er litt skeptisk til dette da hun ikke er vant til det...

Takk for svar:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fortvilende situasjon å være i! Du skriver at du lar henne få løpe fra seg, men får hun noe mental trening? Fysisk mosjon hjelper lite om hun ikke får brukt hodet sitt litt også, gjerne før - men også etter jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg går ikke bevisst inn for å trene henne mentalt, da jeg syns det er vanskelig å motivere henne til noe som helst utenom å løpe:S Men hun er jo egentlig utrolig kreativ, så hun hadde nok likt et eller annet opplegg, det er derfor synd at jeg ikke er så kreativ:P Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan slite henne ut mentalt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten ting som kan hjelpe litt på den mentale biten er å spre fòret ut i hagen viss du har hus, eller evt på gulvet rundt om kring i leiligheten viss du ikke har uteplass.

Ellers vanlig trening på triks eller en sånn ting med forskjellige luker f.eks som man gjemmer maten i?

Tror den alderen kan være den verste ødeleggelsesalderen. Hva med å bruke noen avsperringer inne? Eller ha hunden på et sted hvor det ikke ligger noe fremme som f.eks. badet? Da må man selvfølgelig pakke bort alt av kosmetikk, vaskemiddel dopapir etc.

Uansett, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver hun har seperasjonsangst, har du noengang prøvd å filme henne når hun er alene for å se hvordan atferden er? Det er ganske stor forskjell på "jeg kjeder vettet av meg og vil ikke være alene"destruering og "jeg er alene - jeg tror jeg dør!"destruering.

Desverre er begge delene vanskelige å gjøre noe med, men har hun angst så må du begynne på nytt med alenetrening og vende henne til det i en hastighet som gjør at hun hele tiden er trygg. Bur KAN - jeg skriver kan for noen ganger gjør det angsten bare verre - være et hjelpemiddel på seperasjonsangsthunder, min ble bare mer hysterisk i bur. Uansett så må det trenes inn, rolig og forsiktig og holde seg på et nivå som gjør at hunden hele tiden mestrer. Finnes desverre ingen magisk løsning for hunder med seperasjonsangst.

Forøvrig har jeg en saluki selv, han ødelegger gulver når han er alene - der er det ikke fordi han er redd, det er bare rett og slett fordi han endelig kan grave villt og hemningsløst på gulvet uten å bli stoppa :lol: Hos oss er bur løsningen til vi får utegård og etterhvert fikset gulvet så han ikke får ødelagt det. Ødelegging på hunder som kjeder seg har jeg intrykk av at er veldig selvforsterkende - de har det rett og slett artig når de får tak i ting og klarer å rive i stykker, og de blir mer og mer oppfinsomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun glad i mat? Har hun noen leker hun synes er ekstra morsomme? Synes hun det er morsomt å leke med deg?

Finn den belønningsformen som det er lettest å motivere henne med, og tren lydighet eller triks. Godbitsøk i gress pleier å være populært, evt. hiv hele frokosten hennes ut i gresset om hun får tørrfór og la henne jobbe for maten. Da må hun bruke snuta og hodet sitt, bare det "lille" det hjelper veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan slite henne ut mentalt:)

Det er ikke vits å ha høye ambisjoner om lydighetstrening og slikt med en saluki som ikke bryr seg. Men du kan forsøke blodspor og lignende, få henne til å bruke hodet sitt på den måten.

I tillegg ville jeg konsentrert meg om nok trim (uten å overdrive det, kan gjøre saken verre, tror jeg) og klare rammer (hva som er lov og ikke lov, be henne finne plassen sin e.l. om hun blir destruktiv når du er hjemme).

Jeg ville vurdert bur i en periode, selv om hunden neppe stresser mindre i bur enn uten bur. Det skal ikke være nødvendig å kjøpe ny sofa annenhver uke bare fordi man er hundeeier.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fortvilende situasjon å være i! Du skriver at du lar henne få løpe fra seg, men får hun noe mental trening? Fysisk mosjon hjelper lite om hun ikke får brukt hodet sitt litt også, gjerne før - men også etter jobb.

Det er ikke alle hunder som får noe ut av den klassiske "mentale treninga", det vi tenker på som belønning eller det å leke med eier, altså, så det å foreslå triksetrening og lydighet kan i mange tilfeller egentlig bare føre til mer frustrasjon for eier, fordi bikkja feks går sin vei og er helt uinteressert. (Nå har ikke jeg saluki, men ganske snåle og sjølgående hunder som nok kan sammenlignes i særhet).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle hunder som får noe ut av den klassiske "mentale treninga", det vi tenker på som belønning eller det å leke med eier, altså, så det å foreslå triksetrening og lydighet kan i mange tilfeller egentlig bare føre til mer frustrasjon for eier, fordi bikkja feks går sin vei og er helt uinteressert. (Nå har ikke jeg saluki, men ganske snåle og sjølgående hunder som nok kan sammenlignes i særhet).

Jeg kan knapt leke med salukien her i hus, i det hele tatt. Og godbiter tar han ikke, ikke inne en gang. Det blir noe helt annet å trene mentalitet for saluki enn mange andre raser, tenker jeg. Selv whippeten er jo helt annerledes her, og kan trenes i det meste, også triks. Salukien må man være mer kreativ med, men selv tenker jeg egentlig ikke så mye på det uten at han får godt med fysisk trim.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle hunder som får noe ut av den klassiske "mentale treninga", det vi tenker på som belønning eller det å leke med eier, altså, så det å foreslå triksetrening og lydighet kan i mange tilfeller egentlig bare føre til mer frustrasjon for eier, fordi bikkja feks går sin vei og er helt uinteressert. (Nå har ikke jeg saluki, men ganske snåle og sjølgående hunder som nok kan sammenlignes i særhet).

Jeg tenker det samme. Jeg kan gi mine hunder hur mye mental trening som helst, men vi får lite ut av det. Her er det fysisk utfoldelse som gjelder. Hilsen en som heller ikke har saluki, men en rase som fint kan sammenlignes med den.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss hun har separasjonsangst så spiller det ingen rolle hvor mye du trimmer og aktiviserer, da vil hun være redd uansett så lenge hun er alene og derav ødelegge, oghar hun sep angst bør hun ikke være alene heller da det er veldig stressende og vondt og være i en slik situasjon for de som har angst.

Om hun derimot bare kjeder seg, klør litt i tenna, du har gått litt for raskt frem i hjemmealenetreninga e.l. så er det noe helt annet. Men det første jeg hadde villet tatt tak i er ødeleggelser selv når du er hjemme. Det hadde jeg sagt fra om med store bokstaver på en såpass gammel "valp". Dernest så er det jo trening, hva jeg ville gjort synes jeg er utrolig vanskelig og svare på uten og kjenne hunden og rutiner osv. Den kan være overstimulert, den kan være understimulert, det kan være bare generelle grenser som mangler.. det er vanskelig og si. Antall timer med aktivitet synes jeg sier lite om hva hunden faktisk får for det er stor forskjell på individer, hva de trenger og hva de får noe igjenn for. Noen trenger og løpe, noen trenger og bruke hode og andre igjen trenger kanskje og gå i bånd og roe ned med gjevne mellomrom så du må vell egentlig bare prøve deg frem. Prøv og kjør henne helt i kjellern en dag og se hva som skjer da? Prøv og ikke gå tur før jobb en dag eller to og se hva som skjer da, prøv hjerne trim flere dager i uka og se hva som skjer da, prøv og bare sitte i parken en dag fremfor løping og fysisk trim og se hva som skjer da osv.

Eller kanskje du rett og slett bare må bruke sommeren på og gå litt tilbake i hjemmetreninga og trygge henne litt mer og få inn en god vane på at inne alene sover vi.. Hvordan er hun forresten inne når du er hjemme? Rolig/urolig?

Jeg skjønner godt frustrasjonen din, det er ikke noe kult med slike ødeleggere, har du ikke mulighet til og ha henne på 1 ett rom feks hvor det ikke er så mye og få tak i og hvor du kanskje får beskyttet eller flyttet det du er redd for sånn for og minimere ødeleggelser? Eller ha henne med deg i bil en liten stund om du har mulighet, bare for og prøve og bryte den vanen. Blir det en vane kan det jo i verste fall bli vanskelig og få bukt med uansett hva du gjør..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Om hunden din har så stor grad av seperasjonsangst at møblement og tapet slenger veggimellom, så hadde jeg seriøst vurdert å sette hunden på clomicalm. Muligens også brukt dap og begrenset tilgang på ett rom med radio som selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet en periode med det samme på min saluki. Hun tygget seg gjennom en vegg, spisestuestolene fikk gjennomgå + +. Og det hadde ingenting med separasjonsangst å gjøre. Hun var fryktelig flink til å kjede seg på de merkeligste tidspunkt...Dette ga seg selv når hun ble litt mer voksen i toppen. Det er jo å håpe at dette vil skje her også.

Jeg brukte heller ikke bur. Var rett og slett veldig redd for at hun ville forsøke å tygge seg ut av buret. Jeg leste mye om rasen i denne perioden og det virker som om det ikke er uvanlig med slik destruktiv atferd i valpe/unghundperioden. Ikke at det gjør det noe kulere eller enklere å leve med da.

Det sier seg selv at når sofaer og gulv ødelegges må man gjøre noe. Om du føler deg komfortabel med bur en periode så gjør det. Kan det å ligge i bil være et alternativ? Om du har garasjeanlegg å stå i nå på sommeren?

Og så signerer jeg Gråtass som nevner Clomicalm i kombinasjon med DAP og selv om han kanskje ikke har angst så ville jeg trent på korte økter alene og økt på etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode og utfyllende svar!

Akkurat nå så sitter jeg igjen med den oppfatningen at dette ikke dreier seg om separasjonsangst. Tidligere har jeg gått fra henne i en times tid, kommet tilbake, og funnet henne i den dypeste søvn, og i helgene sover hun nesten hele dagen, hun er vant med lite aktivitet i denne tidsperioden. Men de timene hun er våken og jeg ikke er kommet fra jobb enda, det er da hun finner på morsomhetene sine. Og i dag etter jobb, mens jeg var på kjøkkenet og laget mat, fant jeg henne med resterende del av sofaen spredt utover stua. Ødelegging er rett og slett bare en fantastisk fest for henne, med eller uten meg tilstede. Så ja, hun er urolig når jeg er hjemme også.

Hun oppholder seg kun i stuen, med stoler fremfor hver dør, da hun har skrapet dem opp, og i dag så hadde jeg lagt stoler i sofaen også. Radio og tv har stått på, katten har jeg hatt innendørs, siden jeg trodde det var seperasjonsangst. Griseører, grisehaler, kong, grisetryner, har prøvd det meste. Hun kan ikke være i noen andre rom, siden hun tisser i sengene, og badet er for lite. Kunne kanskje prøvd å hatt henne i gangen. Og jeg ville helt klart ha filmet henne om jeg hadde hatt utstyr til det.

Hun er ikke veldig glad i mat, har alt av leker, og de som ikke er lov, er de som er morsomme der og da. Hun er heller ikke så glad i å leke med meg. Og dette ligger jo mye i hvilken rase hun er, tenker jeg, slik som endel andre her nevner. Bare det å lære henne å sitte var et prosjekt. Som ja, førte til frustrasjon for begge. Så ser ikke helt poenget når det tilsynelatende ikke er gøy for noen av oss. Men hun har jo en hjerne,som må brukes, så kan prøve å spre maten hennes på gulvet i morgen, og se om den blir mer fristende av det.

Og i forhold til mengde mosjon har jeg prøvd forskjellig, lite turer, mange turer, løs, i bånd, busstur, vennebesøk, hundepark, fotball, sitte på gresset, cafe. Men klarer ikke helt å se noen sammenheng, vet bare at hun blir mest sliten av hundeparken, men der vil jeg helst ikke være:P Å ha henne i bilen har jeg gjort, og det funker bra, men er veldig dyrt å stå i parkeringshus i torndheim en hel dag også:S

Blir rett og slett lei meg, og lite motivert til hele hundeholdet. Og føler bur er eneste løsningen(for meg, og møblene), men jeg er jo også redd for at hun skal bite seg ut av buret, og bli skadet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun seg ikke ut av buret i bilen også? Eller kanskje hun er løs i bil? Eventuelt går det jo an å kjøpe et bur av samme type å ha innendørs en stund.

Det er vel kanskje billigere å ha henne i bilen enn å hele tiden kjøpe nye møbler hjemme? Finnes det parkeringshus med leieavtale?

Sikre gangen på en eller annen måte? Kompostgrinder rundt veggene/møblene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv brukt kompostgrinder foran dører, rett og slett spikret opp kroker og hengt kompostgrindene opp på veggen. Dette fordi frøkna mi lukket opp dørene. Deretter har jeg satt henne på gjesterommet der det kun fantes et teppe som hun så på som plassen sin, en kong med fryst v&h og en radio. Før jeg dro ut så satte jeg på radioen og kastet frokosten hennes på gulvet og i en labyrintskål. Hun var ikke redd for å være alene, hun var bare et ødeleggelsesmonster uten like! Filmet henne første måneden jeg fikk henne, og hun sov mesteparten av tiden, men når hun var våken så var hun på utkikk etter ting hun kunne ødelegge og leke med. Nå, 7 måneder etter hun kom hit, så kan hun faktisk gå i hele huset uten å ødelegge ting. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde tatt kontakt med en fornuftig hundetrener og investert i noen privattimer også hadde jeg snakket med en oppegående veterinær og satt hunden på Clomicalm. Den kan seponeres over tid og har så lite bivirkninger at det er ikke problematisk for hunden senere i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd klikkertrening? Skal visst gjøre underverker for motivasjonen, selv for belønningsvansklige hunder. Noe med å lære dem til å tro at de "lurer" deg til å gi klikk og godbit.. Min ellers småspiste terrier knasker tørrforkuler som bare det hvis han får lukke en skuff eller snurre rundt først! Så finner han kanskje ut at godbiter er kult? Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om hunden har så sterk seperasjonsangst, ville jeg ikke latt henne være alene. Det må jo være fælt for henne! Hvordan trente dere på at hun skulle lære å være alene hjemme som valp?

Om det "bare" er at hun kjeder seg og ødelegger/tisser osv så tenker jeg kanskje litt at dette er en hund som gjør det den vil uansett om du er der eller ikke. Jeg ville tatt privattimer med instruktør som kunne kommet hjem til dere å sett ståa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller meg kanskje for hugg her nå, men har du egentlig valgt riktig type hund? Dette kan kanskje være dette individet, men når det blir så problematisk må vel all glede forsvinne?

Du nevner det jo selv også...

Jeg hadde blitt oppriktig fortvilet om det hadde medført så store problemer med å ha hund, uansett om det var valp eller ikke. Når skadene blir så store og man må lage et fort ut av leiligheten, og det atpåtil er på gjørs, altså rent tidsfordriv?

Helt ærlig så hadde jeg smelt opp et solid hundebur asap og tatt tilbake leiligheten min. Så kan sonen vri seg i smerte over at noen faktisk har behov for burbruk.

Det er da grenser for hva man skal ofre for øyestenen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller meg kanskje for hugg her nå, men har du egentlig valgt riktig type hund? Dette kan kanskje være dette individet, men når det blir så problematisk må vel all glede forsvinne?

Du nevner det jo selv også...

Jeg hadde blitt oppriktig fortvilet om det hadde medført så store problemer med å ha hund, uansett om det var valp eller ikke. Når skadene blir så store og man må lage et fort ut av leiligheten, og det atpåtil er på gjørs, altså rent tidsfordriv?

Helt ærlig så hadde jeg smelt opp et solid hundebur asap og tatt tilbake leiligheten min. Så kan sonen vri seg i smerte over at noen faktisk har behov for burbruk.

Det er da grenser for hva man skal ofre for øyestenen?

Helt enig. Her ville jeg forsøkt bur, gitt at hunden tolererer bur. Hvis man gjør et forsøk med bur og ser at hunden roer seg og ligger og sover i buret når man kommer tilbake vil nok burbruk over en periode (alt fra 1 mnd til 6 mnd) mens hunden er alene hjemme være vel så hjelpsomt som kjemikalier, treningsmetodikk og tenners gnissel. Men det forutsetter jo som sagt at hunden er fortrolig/OK med bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg vet mange ikke liker burbruk, men jeg hadde startet med burtrening og latt hund være der når jeg er på jobb, eller ute. Jeg bruker bur på mi tispe på 6 mnd når jeg er på jobb, og det går så bra:) Har tatt tida på hvor lenge ho sutrer, og det var 3 minutter.. og så har jeg radio på. Jeg testa mi å ikke ha ho i bur, men da klarte ho hoppe opp på spisebord, gravde på alle dører og fikk bare panikk.. så kjøpte jeg et lass med kompostbinger og sperra av, men ho reiv de ned, så ikke noe som funka her. I buret sover ho, men ho har jo ikke så mye annet å finne på, men det mener jeg er ok.. kan bare lære seg å kjede seg inne mener nå jeg da.. har dekka halve buret med dynetrekk, og ho søker seg innerst der det er mørkest, og ingen vil se ho. I helgene når jeg har hatt fri, så kan jeg love deg jenta mi sover nesten hele dagen i stua, og det er fordi ho har fått vanen at ho sover på dagen, så ser liksom ikke problemet om det spiller noe rolle om ho sover i en sofa, hundeseng eller et bur.. så ja, jeg hadde brukt bur i steden for å vurdere omplasere fordi man blir frustrert over ødeleggelsene. Huske at en dag så blir ho voksen, og jeg har snakket med mange erfarne hundeeiere, og de sier at det er som å trykke på en knapp, plutselig har du en bedaglig hund som vet å oppføre seg.. men så vil jeg si at kanskje du må begynne ta hund med deg til de rommene du går, slik at du får sagt fra der og da om hva ho har lov å ikke lov til når ho tenker tanken på å begynne bite på møbler, eller annet når du er hjemme:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så du mener at en dag kan hun være løs i overalt fordi hun er voksen?

Hva med å lære de det liksom? :blink:

Igjen er jeg spent på hvordan du mener man skal lære det når man IKKE er hjemme når ødeleggelsene skjer. Jeg sliter litt med det konseptet kjenner jeg. Det skal dog sies at jeg er motstander av å la små valper være alene hjemme, jeg synes alenehjemme treningen kan begynne sånn smått når valpen er en fire fem måneder, men frem til de er en 9-10 måneder så synes ikke jeg de behøver å være hjemme alene en hel arbeidsdag.

HOWEVER - om man velger å la de være hjemme, og har trent på det sånn at hunden ikke er redd - men kjeder seg og ødelegger - hvordan i huleste h....... mener du at hunden skal lære å IKKE ødelegge når man selv ikke er der?

Jeg er ikke fan av bur 24/7 - men jeg er moderat i forhold til burbruk på unge hunder, jeg bruker selv bur til hundene mens de er unge. Og så får de gradvis mer og mer frihet etterhvert som de vokser til. Fra de er rundt halvannet + får de gå fritt og vet du, det funker så fint. Ingen ødeleggelser (å snakke om, jeg regner ikke søppelsortering og papirmakulering for ødeleggelser), ingen lyd og bare kos. Hvordan de har lært det? Aner ikke, men jeg VET at de aldri har erfart at det er gøy å gå løs på vegger og interiør og adferd man ikke har lært at lønner seg tenderer hunder til å la være å gjøre - det har jeg både lest, hørt og erfart.

Så joda, bur mens de er unge funker helt greit - da lærer de at man er lugne når man er alene (såfremt hunden ikke har angst for å være alene) og når det blir en rutine i bur, ja så blir det lett også en rutine når de ikke lenger er i bur.

Til TS - om hunden din er så hysterisk redd for å være alene så ville jeg vurdert å omplassere den til noen som faktisk er hjemme og hvor den ikke behøver å være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...