Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hund som peser mye


Recommended Posts

Hei! Jeg skal dra til veterinær og ta en grundig undersøkelse av min 9 år gammel border collie tispe som peser mye. Jeg vil gjerne ha noen innspill på hva jeg burde be veterinæren om å undersøke!

Hun er svært aktiv, logrer masse, har enorm matlyst (den har økt jevnt de siste par årene), god konsentrasjon og er gjerne med et par mil på tur. Hun drikker ganske mye, men det har hun "alltid" gjort (ihvertfall de siste årene) og det er ikke noe ekstremt. Hun viser ikke tegn til smerte. Tennene er dårlige (nedslitt), men hun har trukket alle som var FOR dårlige. Avføring o.l. er normalt. Hun er ikke sterilisert og hadde løpetid i slutten av februar. Altså virker det som om hun er i super form, det er bare at hun de siste ukene har begynt å pese veldig masse!

Hun peser ikke bare når det varmt. Hun peser vel så mye på kvelden. Jeg har lurt på om det for å få oppmerksomhet, fordi hun peser og smisker veldig med en gang jeg ser på henne. Den atferden bare overser jeg, eller ber henne om å gå vekk/slutte. På LP-konkurranse denne helgen var hun peste og smiskete, men løp sakte og peste uvanlig mye under fri ved fot (som ikke akkruat er noen hard øvelse for en god trent hund...).

Det virker litt unødvendig med grundig undersøkelse, men hun er gammel og har aldri blitt undersøkt skikkelig, og når jeg har en ekkel følelse så føler jeg at det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite.

Så, hva ville dere bedt veterinær om å undersøke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bedt veterinær om å undersøke hjertet. På folk er det vel sånn at man blir tungpustet av at vann samler seg rundt lungene av at sirkulasjonen blir dårlig hvis man får en hjertesvikt mener jeg å ha hørt så da tenker jeg det ikke er så usansynelig på hund også? :)

Håper det ikke feiler henne noe <3

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er jevngammel med Amira og tiltross for at hun til nå har hatt jevn trim på liklinje med Talli så er kondisjon og muskler gått ned siste året.

Hun er ikke så trekkvillig som før (men før var det galskap trekkning) og bruker lengre tid på å ta seg inn etter fysisk dvs peser lenge, Talli har gjene kommet så langt som å vippe seg på rygg og Steinsover innen Blaze har roet seg.

Blaze har hatt ett tøft liv med 2 akutte snitt og fjerning av jurlist.

Tok full sjekk på henne med også kiropraktor uten at noe var feil og hun var fysisk mer muskulert ++ enn de fleste i sin alder.

Men jeg fikk også beskjed om å huske at jeg nå har en hund som er over gullalderen sin og ting vil faktisk saget men sikkert forfalle, det heter vist alderdom..

Men jeg syns det var veldig kjekt å sjekke med tanke på forskjellen jeg begynnte legge merke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 6 år gammel border collie mix som er akkurat som din, TS.

Hun peser og kunne til tider virke slapp men sånn bortsett fra det var allmenntilstanden super. Jeg dro til dyrelegen når jeg merka at hun var noe dårlig en kveld og hostet tre ganger. Vi tok blodbilde og prøver på alt fra stoffskifte til kreft. Og når veterinæren skulle lytte på lungene fant hun en ulyd på den ene siden. Vi tok bilde av lunger og hjertet og det viste seg at hun hadde en lunge med noe masse/vann i. Hjertet var normalt, heldigvis. Vi begynte medisinering mot lungebetennelse etter at vi hadde fått svar på prøvene :) skal inn på ny sjekk nå på fredag og håper hun er frisk da. Men hun virker helt frisk så jeg må ofte begrense hun og folk så hun ikke overanstrenger seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på hjertet. Jeg hadde selv noe grums med hjertet for noen år siden, og da ble jeg anpusten av den minste lille bagatell. Hadde sikkert blitt utslitt av å gå fri ved foten også, om jeg hadde vært hund :-)

Hvordan gikk hun på de andre øvelsene, da? Var hun generelt tregere enn vanlig?

Klart, hun er jo godt voksen, men siden du sier at dette har kommet relativt plutselig støtter jeg deg i å sjekke det opp. Har selv hatt flere gamle hunder, men de har blitt gradvis eldre og mer skrøpelige, ikke noe som bare dukket opp "over natta".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er overkill med ordentlig undersøkelse - ting skjer med hunder, spesielt gamle hunder, gjerne også fort. Det kan hende at hun bare begynner å trekke på åra og varmetoleransen går ned, og man bare må ta hensyn til det. Men jeg hadde absolutt sjekket ut mer.

Hjerte/lunger er min første tanke, men jeg vet også at væske/trykk i buken kan føre til økt pesing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner endel om Pippin også, han blir ni til høsten. Peser mye og er tregere på tur. Jeg må brøle for å få han ut av sengen om morgenen, han vil helst bare bli liggende han. Samtidig kan han fortsatt få raptuser og leke som en gal valp med en ball eller lignende. Jeg går ikke veldig lange turer pga knærne mine, men eksgubben sier at etter noen kilometer stopper han og vil snu. Pippin spiser også normalt, drikker mye han også, men ikke abnormt mye.

Det er vel kanskje bare sånn halvgamle hunder er? Spent på å høre hva vet'en sier om Amira!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisen min fikk konstatert bilyd på hjertet i sine gamle dager, tror hun var rundt 9-10 år da. Ingenting alvorlig, hun skulle brukes som normalt, men da peste hun ihvertfall mer enn hun hadde gjort tidligere.

Håper det "bare" er noe ubetydelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun gispet mer etter pust med hevet hode siden sist? Har du prøvd å kjenne etter arytmi på hjertet når hun peser?

Ja, en gang. Pulsen var ganske høy ift at hun da bare hadde ligget stille de siste 3 timene... :/

Hun er ikke treig eller "gammel" på tur. Hun hyler som en gal når jeg setter henne i springeren og har MYE mer fart, kraft og etusiasme enn den 2-årige hannhunden. Hun er den mest aktive av hundene mine og holder tet selv om vi sykler en mil eller to og bjeffer etusiastisk om jeg tar en stopp. Pesingen under/etter aktivitet bekymrer meg ikke. Det er den pesingen som kommer innimellom etter hun har slappet av på gulvet i flere timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere ting som kan føre til unormalt mye pesing, f.eks. problemer med hjerte og/eller lunger, nydannelser/kreft, Cushings etc. Du sier at hun drikker mye, men oppfatter det ikke som en ekstremt. En idé kan være å måle nøyaktig hvor mye hun drikker på f.eks. et døgn og opplyse veterinæren om dette. Da har man en konkret mengde å forholde seg til. Økt matlyst og økt drikkelyst kan også være symptomer på Cushings, men det er jo flere andre ting som har lignende symptomer.

Har pelsen/pelskvaliteten hennes forandret seg?

Har hun hatt uhell(tisset) inne?

Har hun hatt UVI?

Har hun gått opp/ned i vekt?

Hoster hun?

Virker buken forstørret?

Har du lagt merke til noen atferdsforandringer?

Høres ikke dumt ut med en skikkelig sjekk. Har man på følelsen av at noe ikke er helt som det skal, så har man ofte rett.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder viser ikke tegn på at de er dårlige. Dachsen jeg hadde fikk påvist en hjertefeil, og hadde vann på lungene osv i tillegg, og selv om han ikke tålte overanstrengelser mente dyrlegene, så var han den hunden i huset som mente selv var den sprekeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg lurer på hva dyrlegen sa, jeg? Hvis det er lov å spørre om. Og hvordan er formen hennes nå? :)

De fant ingen ting galt med henne. Tok blodprøver som var normale (kun noen små avvik), lyttet og klemte, men fant ikke noe galt. Pesingen ga seg etterhvert. Det var aldri hver dag, men helt uregelmessing i noen uker, før det ga seg.

Det er mulig hun kjedet seg og var varm (selv om det er litt rart om hun plutselig ble kald seint på kvelden når det ble kjøligere :icon_confused: ),

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant innlegget fordi min hund (snart 9) også peser uten grunn i blant, og han er også til hjerteutredning for øyeblikket. De har funnet en medfødt feil, hull mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan føre til problemer, men han har ingen symptomer annet enn pesing i blant foreløpig!

Bra å høre at det går fint med henne! :) :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...