Gå til innhold
Hundesonen.no

Opptrening av jakthund


Kaja
 Share

Recommended Posts

Dette temaet er jeg sikker på at det finnes hundre forskjellige svar på, men jeg vil ha deres meninger!

Raptus er nå 8 mnd, og hans første jaktseesong er noen mnd fram i tid. Til nå har vi lagt lite vekt på trening annet enn at han er med på turer og får herje masse i hagen. Nå er tiden inne for tenke på at sesongen er fysisk hard og vi må forbrede han for det.

Jeg har googlet litt og driver å snakker med flere med jakthunder, men jo flere jo bedre :D

Vi har i bakhodet at han er ung, og det skal selvfølgelig tas hensyn til.

Jeg ser for meg at vi nå begynner forsiktig og sykle, med intervalltrening. Han kan vel også begynne å trekke litt. Det store spørsmålet er hvor mye, hvor ofte og hvor intenst.

Så fort båndtvangen opphører skal han mye ut i skogen, der kommer jo den viktigste treningen. Det er 20 august, altså et par mnd fram i tid, og før den tid bør han være i bedre form enn han er nå.

Hvordan gjør dere andre det med fysisk trening og fôring? Jeg har snakket med mange, og flere nevner at de ikke gir hundene høyenergi, men de får mer mat og de legger vekt på kondisjonstrening.

Raptus er en Beagle, altså drivende halsende hund, dvs at han sporer opp dyret, og løper etter det og loser (bjeffer). Altså, han skal løpe masse i løpet av en dag på jakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte ofte på en kar som jogget med en beagle i Bergen, opp Løvstakken. Han var der relativt ofte fra mai-juni til august, kunne i perioder møte på han hver dag. Så, jogging i terreng er sikkert ikke dumt, men det er jo litt opp til deg også. Han tok langline på hunden slik at den løp løs med han i båndtvangperioden, men aldri lengre unna enn at han fikk tak i han.

Jeg har ikke noe erfaring med å trene jakthund, men er opptatt av god kondisjon på hundene mine, og på sikt vil jeg trene hunder til løp (lure coursing og kanskje racing). Kondisjonstreningen er nok det aller viktigste. For oss med mynder foregår denne gjerne gjennom vinteren, før sesongen starter på våren. Da blir ski et naturlig valg. På våren og sommeren er det sykkel (bortsett fra at jeg ikke har sykkel nå) på jordveiene og jogging i terreng, i tillegg til kløvturer, som blir hovedingrediensene. Med god kondisjon på plass begynner jeg å tenke mer styrke, med kjettingtrekk og kløv.

Kan anbefale heftet Konditionsträning för hund av Britta Agardh. Det er litt dyrt med tanke på hvor få sider det er på, men mange gode tips, ikke bare om hva du kan trene, men hvordan du gjør det, og hvordan du begynner (gradvis opptrapping).

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=9174630660

Jeg gjør ikke noe annet med foring i aktive perioder enn å gi mer mat.

Jeg tipper huskyfolk og andre har mange gode tips om kondisjonstrening som kan være aktuelt for jakthundfolk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikka jakthund med trener kondisjon på mine hunder til tursesong og etterhvert til løp.

Utenfor båndtvangen er bikkja løs i terrenget og springer bajas i flere timer (krever selvfølgelig god innkalling). Jeg trener også løstrening med sykkel innover skogsbilveier og lignende. Da sykler jeg fort og bikkja flyr forran eller ved siden av. Her kan jeg regulere farten intervallvis også.

I båndtvangstiden trener vi mest med sykkel (når temperaturen tilsier det. Med den pelsen bør det ikke være over 13 grader, noe som gjør det litt vanskelig på sommerstid). Under sykkeltrening blir det også intervall. Hunden min springer mest forran. Om jeg øker tempoet går det raskt fra trav til gallopp. Dette trenes også intervallvis.

I tillegg trener vi styrke med kjettingtrekk og kløv.

Vinterstid er det selvfølgelig skigåing men også endel pulk for styrkens del.

Kondisjonstrening med hund syns jeg er veldig morro! Det er ikke for ingenting at jeg har godt over til en mer fysisk rase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til den fysiske treningen i forkant av jaktsesongen kan det være en god ide å sørge for å trene inn en sikker innkalling. Da kan du kalle han inn fra los eller søk om han er ute for lenge. Begynn pent i starten av sesongen, så ser du an kondisjon og labber etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til den fysiske treningen i forkant av jaktsesongen kan det være en god ide å sørge for å trene inn en sikker innkalling. Da kan du kalle han inn fra los eller søk om han er ute for lenge. Begynn pent i starten av sesongen, så ser du an kondisjon og labber etterhvert.

Inkallingen sitter som et skudd, han kan kalles inn fra full los :) (vi har trent i harehegn)

Jeg prøver å få mannen til å fikse firehjulingen slik at det er lettere å få trent hunden. Jeg skal gradvis komme i god form jeg også, men jeg tror han trenger mer trening enn hva jeg makter, så det hadde vært kjekt å kunne gi han det med motorisert kjøretøy :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Vi har jakthunder, men stående fuglehunder. Vi har 2 voksne hunder (5år) og en valp på 6 mnd.

De voksne får sykkelturer i sommerhalvåret. Vi benyttes oss også av friområder hvor de kan få løpe løse (da trimmer de seg selv). Jeg skal starte å jogge og da skal den ene være med meg, så det blir ekstra trim. (trim og trim, så fort jogger jeg ikke, men han får rørt på seg ihvertfall)

I starten av august blandet vi inn høyenergifor, slik at når båndtvangen opphører og konkurransene+jakta starter er de vandt med høyenergi. Ene hunden får 100% høyenergi hele høsten og den andre får 50% aktiv og 50% normal. Har litt med forbrenningen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du kan trene Raptus ganske likt som jeg har trent Imouto, spesielt mtp hvor ung han er. Det jeg synes er den ultimate treningsformen, er klatring i ulendt terreng. Det trener både mentalkapasiteten deres (fordi de må tenkte og liste ut lure måter å komme seg opp på, i alle fall før de kommer i såpass kondisjon at de bare kan blæste på oppover glatt og rett fjell), det trener absolutt alle muskelgrupper i kroppen (Imouto har nærmest staffemuskler i beina når hun er i toppform) og de blir ekstremt utholdende. Hun løper løs når det ikke er båndtvang, og trekker meg i belte eller med langline når det er båndtvang.

Jeg liker dette bedre enn å feks sykle, for det ligger ikke så mye motivasjon i det å løpe ved siden av eller foran (og i alle fall ikke bak!) en sykkel som det å få bruke kroppen på eget initiativ for mine i alle fall. Imouto var en djevel på trekk da hun var yngre, men nå har hun blitt mer voksen og ikke så klin kreisi "ja, jeg bare gjør det!" uansett hva hun blir satt til, så jeg sliter litt med å motivere henne til å faktisk holde god fart (12 km +) når vi sykler.

På mine røde farer er ikke det å gi så mye mer mat et alternativ for å holde vekta i sesongen, fordi de ikke har plass til så mye, og regulerer dette veldig godt sjøl. Jeg har derfor alltid brukt høyenerifôr på dem, og gir også det til vanlig, faktisk. Jeg pleier bare å pøse på med mer vom, olje og diverse tilskudd om jeg ser at Super-Samuraien begynner å bli litt skranten (noe hun lett blir), og la henne få ro og tid rundt måltidene. Jeg innser at dette ikke akkurat er en veldig vanlig problematikk rundt hunder som brukes mye, men hun har nå alltid vært litt snål. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jakthundene har jeg kun brukt vanlig for og heller økt litt i mengde, ev ekstra godbiter. På noen av huskyene måtte jeg gi høyenergifor for de ble så ekstremt magre.
Jeg har kickbike, løper og sykler med hundene fra de er 18 − 24 mnd gamle, gradvis opptrening - obs skulderledd i nedoverbakker ved sykling, husk poter ift asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 1 month later...
Guest lijenta

Hei

Lurte på om noen her gjerne hadde kjenskap til jakttrening av beagler. Er interresert i å trene med noen i stavanger området.

Spør her http://www.beagleringen.no/ og her http://www.nhkf.net/ og her http://www.njff.no/portal/page/portal/rogaland/lokallag/stavanger_og_rogaland/ om dem vet om noe muligheter og hva du skal gjøre for å få tak i jakt/trening for beagler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...