Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal valpen sove?


Aninochi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Jeg er selv i valpesituasjon nå, henta en liten labradorkrabat på onsdag, og jeg tenkte primært da at han skulle sove på rommet mitt frem til han er, hva som kan anses, å være husren. Så, med soveromsdøren lukket, ligger han ved senga mi på et teppe. Dette, vil jeg si, går veldig bra. Akkurat nå har han ditcha teppet og ligger strak ut på gulvet foran senga og sover :wub:

Jeg har egentlig aldri sett på bur om natta som noe alternativ. Så lenge det fungerer såpass godt som det gjør nå, så har valpen sitt eget lille hjørne på rommet med teppe og leker, og sover fint der uten noen problemer.

Fordel med min løsning: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut! Ulempe med dette: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut :lol:

Som det går igjen her, så er det kanskje greiest å se på hvordan karakter hunden din har og dømme videre derfra hva som er aktuelt; om det er et teppe på gulvet, hundeseng, bur, din seng, eller hva enn. Hovedpoenget er jo at både du og hunden får en god natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt Ot: men str på valpen har ingenting å si. Jeg har hatt 2 nyfødte Mops valper liggende på brystkassen i sengen fordi moren fikk så stort kull at det ble "for mye" for henne med Alle seks på en gang etter keisersnitt de første tre dagene.

Nærhet er løsningen! Om det er hundeseng ved sengen eller i sengen så lærer hunden raskt at "nå sover vi, og nå skal vi ut på do" er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Har gubbe jeg, og her sover barnet og bikkjene i den senga de vil, og det er gjerne vår seng :lol:

Til spørsmålet: vi liker å ha valpene i senga på starten. For to år siden hadde vi to valper samtidig, og det gikk utmerket :) Ny valp i huset nå, og hun ligger så klart i senga hun også (eller i natt lå hun på gulvet med en av de voksne hundene, hun får velge selv). Fordelene er jo at man merket hvis de blir litt urolige, og må ut og tisse. Og man får en god nærhet til de små. Kommer ikke på noe negativt ved å ha ha dem i senga :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det.

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;) Men det er jo a whole 'nother matter. Valpen min var svært krevende ifht aktivisering og vilje, bikkja mi er enda svært krevende. Hvis jeg skal gå tur i fjæra føler jeg meg mer avslappet uten hund, enn med hund - uten at jeg skal gå inn på detaljene for hvorfor og hvordan og hva som er gjort og ikke gjort. Poenget er at disse hundene er noen særegne skruer, og man vet strengt tatt ikke hva man får før de kommer til live og kommer inn døra :)

Hvis jeg f.eks skal følge det ida skriver her;

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Så hadde jeg jo hatt en rimelig feil forutsetning og forventning ifht hva jeg fikk inn døra :) Synes det er like dumt å anbefale å ha en valp i senga på forhånd, som å bestemme at en valp skal i bur på forhånd. Umulig å si. Vente til man har møtt valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Kang har et viktig poeng med at det er individuelt hva som fungerer. Det er viktig å være klar over når man får seg valp, at det ikke er sikkert den "virker" sånn som man har fått anbefalt. Det er flere veier til Rom. Likevel tror jeg det er greit med noen generelle anbefalninger, som bla å ha dem i senga fordi det er bedre for trygghet og tilknytning og gjør overgangen fra mor og kullsøsken til alenetilværelsen myk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;)

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Vente til man har møtt valpen.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valpen min 15. mai, og hadde sett frem til noen slitsomme uker med turer ut om natta og tørke opp masse inne.

Han har lagt i sengen min, og det har fungert som en drøm.... to uhell (som begge var fordi jeg burde reist meg to min før jeg gjorde det) og en tur ut om natten de to siste nettene.

Første natten sov vi begge to frem til seks!

Alt i alt, tror jeg at jeg har vært veldig heldig... jeg hadde forventet mye mer jobb enn jeg har hatt til nå, iallefall... :)

Tror nok som de fleste sier, at poenget er å se an individet. Noen trenger mer nærhet enn andre den første tiden. Min valp er av den sorten. Den samme var min forrige, men han var for stor til å ha i sengen, så han lå på gulvet nedenfor. Dit skal valpen nå også flytte om ikke så lenge, er i allefall tanken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

Åååh, ok. Jeg tenkte jeg fikk deg til å tro at jeg mente at du ikke burde ha barn eller noe sånt og ble litt wtf. :D

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Ok, jeg kunne ikke vite at det var forenklinger. Det så veldig reellt ut og absolutt ikke utypisk valpetid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Det er som om jeg skulle sagt det selv! (Og det er jo litt av et komplement Ida! :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

hvorfor må valpen være i bur på dagtid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sover i et stort bur ved siden av sengen vår. Går å legger seg der selv om kvelden. Hadde døren lukket de første nettene, men nå er det alltid åpent. Sover der hele natten. Går til soveromsdøren dersom hun en sjelden gang trenger å gå ut å lufte seg iløpet av natten.

Var åpen for å ha hun i sengen, men siden hun selv har valgt å sove i buret så er det greit. Lettere dersom noen skal passe henne, så tar hun bare buret med seg og sover dermed på et kjent sted selv om hun er hjemmefra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig funnet den "perfekte" løsning for oss etterhvert som småtten her skal lære seg å både tilbringe litt tid og sove alene :)
Vi har en gang tilknyttet kjøkkenet, og man kan se stuen fra kjøkkenet. Jeg setter buret i døråpningen inne på kjøkkenet, med åpningen inn i gangen. Slik har han hele gangen til fri disposisjon, og kan gå inn i buret for å få oversikt over stuen og kjøkkenet. Samtidig har han begrenset område å oppholde seg på :)

Pr i dag ligger han i sengen med meg, men nå skal han i løpet av noen dager ned på gulvet. Derfra er det bare å åpne døren, så har han tilgang til gangen, slik at nå gjennom sommeren blir det tilvenning av å være alene med lengre og lengre intervaller etterhvert.

Buret ble kjøpt inn til min forrige unghund, en Border Collie, og er stort. Valpen nå er en Chinese Crested,og er forholdsvis liten selv som voksen, så i utgangspunktet ville nok buret vært mer enn stort nok i seg selv. Men på denne måten slipper jeg unna å lukke ham inne, ettersom han foretrekker å ligge i buret der han har full oversikt over stua/kjøkkenet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund alt fra i senga, til i bur i stua (vegg i vegg med soverom), til i bur på kjøkkenet og i gangen og nå sover begge to løs på kjøkkengulvet på hver sin matte/seng. Kunne ikke hatt whippeten "frittgående" utenom senga, da hun var litt for kreativ i sine første måneder hos meg, men har heldigvis blitt litt mer interiørvennlig nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Det finnes en mellomting mellom å ha et helt hus tilgjengelig og å bli stengt inne i et bur. Du kan f eks kjøpe elementer man bruker som kompostbinge til en hundrelapp for fire stk på f eks biltema. Et par sånne pakker og valpen har mer plass å bevege seg på uten at den kan tygge på ting. Tisse og bæsje gjør den uansett, men da er det greit at den har såpass med plass at den slipper å trampe eller ligge i det. Billigere er de også, enn et stort bur. Ii tillegg rydder man bort ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...