Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Skrevet

Jeg er selv i valpesituasjon nå, henta en liten labradorkrabat på onsdag, og jeg tenkte primært da at han skulle sove på rommet mitt frem til han er, hva som kan anses, å være husren. Så, med soveromsdøren lukket, ligger han ved senga mi på et teppe. Dette, vil jeg si, går veldig bra. Akkurat nå har han ditcha teppet og ligger strak ut på gulvet foran senga og sover :wub:

Jeg har egentlig aldri sett på bur om natta som noe alternativ. Så lenge det fungerer såpass godt som det gjør nå, så har valpen sitt eget lille hjørne på rommet med teppe og leker, og sover fint der uten noen problemer.

Fordel med min løsning: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut! Ulempe med dette: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut :lol:

Som det går igjen her, så er det kanskje greiest å se på hvordan karakter hunden din har og dømme videre derfra hva som er aktuelt; om det er et teppe på gulvet, hundeseng, bur, din seng, eller hva enn. Hovedpoenget er jo at både du og hunden får en god natt!

Skrevet

Litt Ot: men str på valpen har ingenting å si. Jeg har hatt 2 nyfødte Mops valper liggende på brystkassen i sengen fordi moren fikk så stort kull at det ble "for mye" for henne med Alle seks på en gang etter keisersnitt de første tre dagene.

Nærhet er løsningen! Om det er hundeseng ved sengen eller i sengen så lærer hunden raskt at "nå sover vi, og nå skal vi ut på do" er min erfaring.

  • Like 1
Skrevet

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

  • Like 1
Skrevet

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Har gubbe jeg, og her sover barnet og bikkjene i den senga de vil, og det er gjerne vår seng :lol:

Til spørsmålet: vi liker å ha valpene i senga på starten. For to år siden hadde vi to valper samtidig, og det gikk utmerket :) Ny valp i huset nå, og hun ligger så klart i senga hun også (eller i natt lå hun på gulvet med en av de voksne hundene, hun får velge selv). Fordelene er jo at man merket hvis de blir litt urolige, og må ut og tisse. Og man får en god nærhet til de små. Kommer ikke på noe negativt ved å ha ha dem i senga :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det.

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Skrevet

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;) Men det er jo a whole 'nother matter. Valpen min var svært krevende ifht aktivisering og vilje, bikkja mi er enda svært krevende. Hvis jeg skal gå tur i fjæra føler jeg meg mer avslappet uten hund, enn med hund - uten at jeg skal gå inn på detaljene for hvorfor og hvordan og hva som er gjort og ikke gjort. Poenget er at disse hundene er noen særegne skruer, og man vet strengt tatt ikke hva man får før de kommer til live og kommer inn døra :)

Hvis jeg f.eks skal følge det ida skriver her;

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Så hadde jeg jo hatt en rimelig feil forutsetning og forventning ifht hva jeg fikk inn døra :) Synes det er like dumt å anbefale å ha en valp i senga på forhånd, som å bestemme at en valp skal i bur på forhånd. Umulig å si. Vente til man har møtt valpen.

Skrevet

Synes Kang har et viktig poeng med at det er individuelt hva som fungerer. Det er viktig å være klar over når man får seg valp, at det ikke er sikkert den "virker" sånn som man har fått anbefalt. Det er flere veier til Rom. Likevel tror jeg det er greit med noen generelle anbefalninger, som bla å ha dem i senga fordi det er bedre for trygghet og tilknytning og gjør overgangen fra mor og kullsøsken til alenetilværelsen myk.

Skrevet

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;)

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Vente til man har møtt valpen.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

Skrevet

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Skrevet

Jeg hentet valpen min 15. mai, og hadde sett frem til noen slitsomme uker med turer ut om natta og tørke opp masse inne.

Han har lagt i sengen min, og det har fungert som en drøm.... to uhell (som begge var fordi jeg burde reist meg to min før jeg gjorde det) og en tur ut om natten de to siste nettene.

Første natten sov vi begge to frem til seks!

Alt i alt, tror jeg at jeg har vært veldig heldig... jeg hadde forventet mye mer jobb enn jeg har hatt til nå, iallefall... :)

Tror nok som de fleste sier, at poenget er å se an individet. Noen trenger mer nærhet enn andre den første tiden. Min valp er av den sorten. Den samme var min forrige, men han var for stor til å ha i sengen, så han lå på gulvet nedenfor. Dit skal valpen nå også flytte om ikke så lenge, er i allefall tanken :)

Skrevet

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

Åååh, ok. Jeg tenkte jeg fikk deg til å tro at jeg mente at du ikke burde ha barn eller noe sånt og ble litt wtf. :D

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Ok, jeg kunne ikke vite at det var forenklinger. Det så veldig reellt ut og absolutt ikke utypisk valpetid. :)

Skrevet

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Det er som om jeg skulle sagt det selv! (Og det er jo litt av et komplement Ida! :P ).

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

Skrevet

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

hvorfor må valpen være i bur på dagtid?

  • Like 1
Skrevet

Min sover i et stort bur ved siden av sengen vår. Går å legger seg der selv om kvelden. Hadde døren lukket de første nettene, men nå er det alltid åpent. Sover der hele natten. Går til soveromsdøren dersom hun en sjelden gang trenger å gå ut å lufte seg iløpet av natten.

Var åpen for å ha hun i sengen, men siden hun selv har valgt å sove i buret så er det greit. Lettere dersom noen skal passe henne, så tar hun bare buret med seg og sover dermed på et kjent sted selv om hun er hjemmefra :-)

Skrevet

Jeg har egentlig funnet den "perfekte" løsning for oss etterhvert som småtten her skal lære seg å både tilbringe litt tid og sove alene :)
Vi har en gang tilknyttet kjøkkenet, og man kan se stuen fra kjøkkenet. Jeg setter buret i døråpningen inne på kjøkkenet, med åpningen inn i gangen. Slik har han hele gangen til fri disposisjon, og kan gå inn i buret for å få oversikt over stuen og kjøkkenet. Samtidig har han begrenset område å oppholde seg på :)

Pr i dag ligger han i sengen med meg, men nå skal han i løpet av noen dager ned på gulvet. Derfra er det bare å åpne døren, så har han tilgang til gangen, slik at nå gjennom sommeren blir det tilvenning av å være alene med lengre og lengre intervaller etterhvert.

Buret ble kjøpt inn til min forrige unghund, en Border Collie, og er stort. Valpen nå er en Chinese Crested,og er forholdsvis liten selv som voksen, så i utgangspunktet ville nok buret vært mer enn stort nok i seg selv. Men på denne måten slipper jeg unna å lukke ham inne, ettersom han foretrekker å ligge i buret der han har full oversikt over stua/kjøkkenet. :)

Skrevet

Har hatt hund alt fra i senga, til i bur i stua (vegg i vegg med soverom), til i bur på kjøkkenet og i gangen og nå sover begge to løs på kjøkkengulvet på hver sin matte/seng. Kunne ikke hatt whippeten "frittgående" utenom senga, da hun var litt for kreativ i sine første måneder hos meg, men har heldigvis blitt litt mer interiørvennlig nå ;)

Skrevet

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

  • Like 7
Skrevet

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Det finnes en mellomting mellom å ha et helt hus tilgjengelig og å bli stengt inne i et bur. Du kan f eks kjøpe elementer man bruker som kompostbinge til en hundrelapp for fire stk på f eks biltema. Et par sånne pakker og valpen har mer plass å bevege seg på uten at den kan tygge på ting. Tisse og bæsje gjør den uansett, men da er det greit at den har såpass med plass at den slipper å trampe eller ligge i det. Billigere er de også, enn et stort bur. Ii tillegg rydder man bort ting.

  • Like 3
Skrevet

I sengen, hundene har soverom og gang disponibel om natten. På soverommet står det en bia bed og i gangen er vannskål og en madrass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...