Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter mye om og men, frem og tilbake og kan jeg endelig presentere valpen min. Det endte med å bli fra et annet kull enn planlagt, men etter samme far. Mo

Vi venter vel ikke med å oppdatere sonen? Farlig, det. Istra begynte reisen ved å skrike og brøle som om hun holdt på å bli drept på vei til flyplassen. Hun hadde veldig vondt i viljen sin og vek

Istra ble fem måneder på søndag og veier 31,5kg. Snart ferdig med tannfelling, det har gått hardt for seg den siste tiden, så det er fint. Tok med kameraet ut på tur på onsdag. Bå

Skrevet

Takketakk! :D

Driver bare og lurer på om jeg har glemt noe viktig jeg nå, jeg har stressa fryktelig lite med å ordne og kjøpe, jeg har jo så mye ting fra før og vet egentlig at så lenge man har mat og bånd, så er det ikke noe å stresse med.

Egentlig litt deilig, for da kan jeg bare glede meg og snart begynne å telle timer. :frantics:

Jepp! Så jeg forventer vel ikke at folk renner ned dørene, akkurat. :P

Det er faktisk bare et par timer fra Oslo da, og en veldig koslig dags/halvdagstur! :)

  • Like 1
Skrevet

Vi vil forresten gjerne ha besøk av store og små, unge og gamle (både to- og firbeinte) - så lenge de er noenlunde fornuftige og ikke spiser små teddybjørner med krokodilletenner.

Får la Eddard bli hjemme da :D

Skrevet

Får la Eddard bli hjemme da :D

Er forskjell på fornuftig og rolig. Det viktigste er jo at de ikke eter valper, og Eddard gjør ikke mine til å ete sure shibaer engang. :P

  • Like 2
Skrevet

ÅÅÅå så herlig å høre Argyr! Det har du så virkelig fortjent, nå ble jeg veldig veldigb glad altså. Gratulerer med lille dott (og nydelig navn også da!)

  • Like 1
Skrevet

Vi venter vel ikke med å oppdatere sonen? Farlig, det. :P

Istra begynte reisen ved å skrike og brøle som om hun holdt på å bli drept på vei til flyplassen. Hun hadde veldig vondt i viljen sin og vekslet mellom å være sinna og veeeldig trist og stakkarslig. Gi opp er for pingler.

Så traska vi litt att og frem og inn og ut på flyplassen i Helsinki, hun hadde bånd på for første gang og synes vel at det også var litt oppskrytt, men var egentlig for opptatt med alt det spennende til å bry seg. Så var det innlevering, og selv om hun var stille når buret ble tatt inn, så mistenker jeg at det ikke varte så lenge. Da jeg kom av, så jeg nemlig et bur med noen viltre labber i, kan tenke meg at lyden sikkert ikke var så pen. :lol:

Så var det over på tralle for å finne tollen, og det gikk greit så lenge jeg fikla med hånda i buret, hvilket ikke er så enkelt - men jeg synes det ble litt vel mye flyplassunderholdning når jeg lot være. Ute av tollen fikk hun endelig komme ut og henge på armen (prinsesse vilikke ville ikke det heller, grynt og snøft og sukk), og vel nede på togstasjonen var livet bare fint igjen. Traller, tog, hauger av folk, null stress. Til slutt gadd hun ikke hilse på flere og la seg ned og sov. Det gjorde hun på toget også, måtte bare kikke litt (mye) da hun satt på fanget og fikk se ut.

Vel hjemme har hun spist, gått på do, utforska, kikket på et par katter, hatt raptus, gnagd litt på et griseøre, vaska nesa mi og sovna. :wub: Jeg må si jeg er litt imponert over at hun tar alt så innmari fint. Det har vært mye nytt, rart og potensielt skremmende i dag, men hun har tatt alt med stoisk ro (vel, med unntak av bur, det er tydeligvis ren, ufortynnet ondskap :lol: ). Jeg ler jeg, for hun er ikke redd, bare innmari, innmari misfornøyd og vet å informere verden om det.

Nok babbel, bilder! Er pittelitt sliten og vi kom hjem til dårlig fotovær, så blir ikke så mange.

941122_652840024742044_448098651_n.jpg

603700_652840061408707_2122021709_n.jpg

6001_652839914742055_997051189_n.jpg

960284_652839931408720_936756126_n.jpg

Kommeeeer!

253267_652839974742049_522630744_n.jpg

  • Like 12
Skrevet

Ja, den kan bli artig, denne her. :lol:

Forøvrig er hun en grynter. Da togdørene slamret og konduktøren trampet foran nesa hennes, løftet hun på hodet, konstaterte at hun fortsatt var trøtt, grynta misfornøyd og sovna igjen. Nå måtte hun strekke seg og grynta som en gammel gubbe med bitteliten stemme. :wub:

  • Like 6
Skrevet

Der var hun igjen jo :D

Hun ser mye mindre ut på bildene enn i virkeligheten :lol:

Hva snakker du om? Hun er jo pytteliten og fyller aldeles ikke hele fanget og litt til. :P 7,3kg viste vekta i dag tidlig. Pytteliten! :sleep:

Ikke dårlig å møte sin første sonis på sin første dag i Norge, altså. Tidlig krøkes som god sonenhund skal bli. :D

  • Like 3
Skrevet (endret)

Istra fikk sin første tur til veterinæren allerede i går, for jeg synes ikke det skulle være nødvendig å sette seg ned og klemme ut dråper til stadighet. Hun har skjedekatarr, så hun ble intimbarbert (som veterinæren kalte det :P ) og ble satt på 15 dagers antibiotikakur. Han sa at hun gjerne kan få det igjen et par ganger før løpetid, men vi håper på at å holde henne ren og tørr baki der er nok. Hun gir jo blaffen i at det er vått og møkkete og både sitter og ligger hvorsomhelst. Synes hun er bedre i dag, men får nok starte opp kuren likevel, så er vi sikre (de hadde ikke inne på apoteket i går).

Tok noen snutter på tur i dag, telefonen limer sammen som det passer den, men jeg gidder ikke fikse. :P

Endret av Argyr
  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...