Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter eier både tispe og hann


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg ekstremt dårlig til å søke på forumet, så om det allerede er en tråd om dette vil jeg gjerne ha link! :)

Er litt i startfasen i planlegningen av valpekjøp. Den ene rasen jeg ser på er ganske liten i Norge. Det ser ut til at det er litt vanlig at oppdretterne bruker hannhunder de selv eier på tispene sine.

Det jeg synes er litt underlig er at det må være sjeldent man selv har hannhunden som utfyller tispen best. Ser jo oppdrettere som leter i årevis etter hannhunder de vil bruke i avl.

Må også legge til at dette er oppdrettere jeg har fått eg godt inntrykk av og at de virker ut som om de er svært seriøse og klar over hva de vil tilføye rasen.

Er det feil av meg når jeg synes dette er litt rart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unormalt at oppdrettere bruker hannhunder de har på de tispene de har. Men, det kan jo være at avlsdyrene faktisk utfyller hverandre. Pr i dag har jeg en av hver i hus og vil si disse utfyller hverandre slik at jeg i grunnen ikke ville hatt de største kvalene med å parre dem.

Om oppdretterene du har snakket med er klar over hva de vil tilføye rasen og mener de gjør dette med de individer de har, så ser jeg ikke det rare i det. Er det der i mot fordi det er billig og at hannen er lett tilgjengelig, og det er eneste grunn, så er det litt sånn jaja, nå får vi valper dere, for min del.

En bakdel om rasen er liten i Norge er jo at man fort ender opp med at de samme hannhunder brukes på alt av tisper da. Ser jo på rasen jeg har, hvor mange som har de samme linjene. Vel er rasen liten, men enkelte hannhunder er veldig mye brukt, og man har flaks om man ikke finner dem på tavla til bikkja si omtrent. Men, det blir desverre fort slik når man ser seg blind på utstillingsresultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at hannen eller tispen er innkjøpt nettopp for å brukes på den andre linjen også? Det KAN være en plan som ikke er helt åpenbar, men sjelden når en oppdretter har 4-5 kull og alle er etter egen hannhund...

Joda, det er jo såklart både lettvint og billig å bruke egen hannhund, da... :-)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en to år gammel tispe med tanke på at hun og min ene hannhund utfylte hverandre godt.

Sålenge oppdretter har ett bra svar om du spør hvorfor h*n nettopp har tenkt denne kombinasjonen er så bra, ser jeg ikke noe feil med det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egen hannhund jeg har tenkt å bruke på egen tispe en eller annen gang i fremtiden. Men jeg har også en tispe han aldri vil brukes på, og en tispe han neppe vil brukes på siden jeg nå har bestemt meg for å bruke en annen hann på hennes neste, og muligens siste, kull.

Ellers er det en norsk hann, en svensk og en finsk som vil bli brukt før jeg bruker min egen. Og en spansk som er planlagt brukt en gang i fremtiden.

Så selv om jeg har egen hann, og trolig bruker ham på egen tispe noen (minst 1) ganger i løpet av hans liv. Så velger jeg jo ikke å bruke denne hannen fordi han er lett tilgjenglig men nettopp fordi han faktisk utfyller tiltenkte tispe veldig godt på alle punkter. Samtidig som han er en hanne som innehar noen veldig bra kvaliteter jevnt over (eksteriør, bruk, helse, gemytt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis negativt nei, så det i seg selv hadde ikke fått meg til å styre unna. Det spørs helt hva slags tanker oppdretter har bak kombinasjonen, rett og slett :)

Man har vært borti at oppdrettere kjører sin tispe og hannhund i 3-4 kombinasjoner (altså, de samme hundene som begge er i oppdretters eie), og da skurrer det kraftig for meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som andre her, det kommer an på målet. En oppdretter jeg kjenner har blant annet dratt til utlandet for å kjøpe en flott og godt premiert herremann. Planen var vel egentlig å kun parre tispa si med ham, men da hun fikk tilbud om å kjøpe så slo hun til. Det har kun kommet positivt ut av det, hun har virkelig lært ham å kjenne. Hun ser tydeligere hvilken av sine tisper han utfyller og hvilke som definitivt ikke passer.

En annen hanne hun har er faktisk bror til hennes stamtispe, og dermed ubrukelig på både henne og hennes avkom. Men det er jo en god grunn til at hun valgte å bruke den tispa som sin stamtispe, så hun føler jo selvfølgelig at han har noe å tilføre hennes avl.

Med andre ord, grunnene kan være så mang. Det viktigste er jo at oppdretter har fornuftig mål og mening med å bruke egne hunder i en parring. Det blir på lik linje som at oppdretter bør ha god grunn til å bruke egen tispe, og hannhund fra utsiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting gale i det så lenge det gjøres av rette grunnene og sånn er det vell med alt :) Jeg har ei tispe hjemme som ble kjøpt med tanke på at hun skulle brukes i avl men hadde ingen plan, håp eller noen tanker om å bruke min hannhund på denne tispen. Nå viser det seg per dags dato at det faktisk kunne vært en ganske greit kombinasjon men siden vi har så utrolig mange gode individer i rasen så tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg har faktisk flere som har sakt at jeg må si ifrå hvis jeg gjør kombinasjonen for da skal de ha en valp men da blir det et kull og jeg ikke tror jeg kan selge til hvem som helst for begge hundene er topp brukshunder med en driv som ikke er for hvem som helst så nei jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Så hvis det er en god plan bak kombinasjonen så er det ingenting gale med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det her kommer etter min mening helt an på hva slags kunnskap oppdretteren har.

Jeg skjønner skepsisen din, for helt ærlig - det er MANGE som først kjøper en hund og så drømmer de om valper og så kjøper de en hannhund og kjører på - uten egentlig å vite så mye om hva de driver med. Jeg vil kalle spørsmålet ditt "sunn skepsis".

Imidlertid - om dette er en person som har drevet oppdrett i flere år, og har lykkes - altså vist at de har en viss oversikt over hva de driver med så ville jeg ikke vært nervøs i det hele tatt.

Nå vet vi ikke her om hannen er fra eget oppdrett eller innkjøpt, men er den innkjøpt så er den da mest sannsynlig kjøpt for å matche tispen (om de vet hva de driver med) - om det er en hannhund fra eget oppdrett så betyr det jo at de antagelig har kommet en bit på vei og har koll på hva de driver med. Det er jo (eller bør være) en drøm for en oppdretter å kunne pare to egenoppdrettede hunder og få ett kanonresultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Samme her. Vi vurderer valp fra et kull hvor begge foreldrehundene eies av oppdretteren. Vi tror dette kan bli flotte valper med denne kombinasjonen.

Ingen av hundene er fra eget oppdrett, men de matcher hverandre bra.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om noen som av og til kjøper seg en hannhund som de tenker å bruke i avl. Men før de kommer så langt så dukker det alltid opp en annen hann som de heller vil bruke! Det synes jeg tyder på seriøsitet.

Men selvfølgelig kan det være riktig å bruke egen hanne også, hvis det er den beste hannen de vet om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Enig med de fleste her :)

Jeg har begynt i andre enden jeg da. Jeg har en hannhund som jeg vet at jeg vil ha som stamhund i mitt oppdrett om jeg noen gang kommer så langt. Nå har jeg sånn smått begynt å ha følere ute for å finne den perfekte tispevalp jeg kan kjøpe for å matche hans kvaliteter og stamtavle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...