Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudt å ha hund i bur i Sverige


Ine
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå er en av mine hunder i bur, det skjer en uke hver 6 mnd. Ellers er det kun bur på utstilling og i bilen. Jeg er ikke for bur, men jeg ser at det kan være nødvendig i gitte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "N

En slik lov burde det vært i norge også.... det hadde kanskje hatt en viktig signaleffekt om at det ikke er greit å oppbevare hunden i bur 16 timer i døgnet og skylde på at det er "hundens hule"

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hund

Vi har et bur i gangen, under trappa, men det har vel hendt 2-3 ganger at Nora har vært der med lukket dør(med en gang det kommer fremmede folk, og hun kaver og stresser. Hun slipper ut når de har kommet seg inn i stua). Hun pleier å legge seg i buret om kvelden, og sover der med åpen dør om nettene :)

Totalforbud vet jeg ikke helt med, men synes det burde være en tidsregel for hvor lenge de kan være i bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er en av mine hunder i bur, det skjer en uke hver 6 mnd. Ellers er det kun bur på utstilling og i bilen. Jeg er ikke for bur, men jeg ser at det kan være nødvendig i gitte situasjoner.

Kan jo utbrodere litt :lol: Når det er løpetid (kun en uke når Tuva står) så bytter hu og Trym på å være i bur hvis begge er inne samtidig. Er det vær til det så har vi to separate hager hvor dem kan være, Trym er også med Christian på jobb, og jeg sover med jentene og han med Trym om natta. Så de er ikke så mye i bur altså :lol: Løsninger finner man hvis man vil :) Jeg har heller aldri hatt valper i bur, om natta sover de med oss og skal de være hjemme aleine har vi flere rom vi kan skille av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en slik lov kan gi signaleffekten at det er feil at et normalr valpelivet består av burligging i halve døgnet - så er det kjempefint.

At ikke en normal "valpepakke" fra annenhver nettbutikk inneholder et bur som den mest naturlige ting i verden..

At man slipper høre om oppdrettere som selger bur sammen med valpene sine, eller folk som stolt proklamerer at de venter valp neste uke samtidig også bekrefter at buret allerede er på plass.

Ja, la da gjerne en slik lov komme hit også!

Men så kan man selvsagt legge inn noen unntak for ekstremtilfeller av hunder. Men vi MÅ da kunne være relativt enige i at hvis man nå vel får en sånn bever-blanding i hus, så kan man jo kjøpe buret HVIS det er behov for det? For de aller fleste vil det jo være en bortkastet (og dyr) sak mange strengt tatt ikke trenger i hjemmet sitt?

Det kan liksom sammenlignes litt med munnkurv, pigghalsbånd eller andre "ekstreme" hjelpemidler, synes jeg. Hvis man jobber med hunden sin, så vil man såklart få input fra andre, og da kommer man jo fram til andre løsninger enn "normalen", ikke sant?

Man starter ikke med munnkurv og kastrering bare fordi at rottweilervalpen din kanskje kan komme til å bli hormonell og slossete - man tyr til sånt hvis og når det er en fornuftig "opptrapping" etter at et problem har vist seg.

Men det som hadde vært veldig interessant å vite er jo hvordan bursalget har vært i Sverige etter denne loven kom (for noen år siden). Har man sett nedgang i salget, tro? Har det hatt noen som helst signaleffekt mot normaliseringen av hunder som burdyr?

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg vil frem til, er at hunder som oppleves som så umulige at bur er eneste mulighet for å ha de innomhus, høyst sannsynlig ikke vil få særlig mange kull, ergo mindre "spredning" av uønskede egenskaper.

Hvis en hund er så "umulig" at bur er eneste løsningen for å kunne ha den innomhus, så er det vel på sin plass å sette spørsmålstegn om livskvaliteten?

Jeg liker i utgangspunktet tankegangen din om at et forbud mot bur vil gjøre at oppdrettere ikke beholder bikkjer som er håpløse å ha i hus, og dermed ikke avler på dem.

MEN det fungerer desværre ikke slik i praksis. Ikke i Sverige, og vil neppe gjøre det i Norge heller. Svenske oppdrettere som tidligere har hatt en utstrakt burbruk, har bare byttet ut disse med gårder og binger i mål som er innenfor kravene. Det sier akkurat like mye om hvordan bikkja oppfører seg i hus, som er bur gjør. Selvsagt er det hyggeligere for bikkjene å røre litt mer på seg, men nyttevirkningen av forbudet stopper nok der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men da synes jeg du skal forsøke å ha en inntakt hannhund og ei løpsk tispe sammen i en liten leilighet hvor det ikke er noen mulighet å stenge av - eller ingen sikker måte å skille de på - for med mindre du har tenkt å ta ut tre ukers ferie hver gang tispa har løpetid så er det ikke særlig mange andre alternativer for oss som bor alene og må jobbe 100%.

Selvsagt - alternativet er jo å ikke ha hund, det er tross alt ikke en menneskerett - så kanskje er det det jeg burde vurdere - skyte bikkjene og rett og slett ikke ha hund - stakkars små...

.

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Hva er egentlig årsaken til at du foreslår det? Tror du nødvendigvis hunden mener det er hyggeligere gjort å sende den vekk fra flokken i "et par uker" versus å få lov å være sammen med flokken? Enn om hunden har separasjonsangst? Enn om hunden ikke trives med å bli sendt bort? Enn om hunden lider mer av det, enn å sitte litt i bur? Enn om hunden er helt avslappet til å sitte i bur? Da skaper man jo i en slik situasjon et større problem med sin prinsippielle holdning MOT bur, og hele poenget faller bort.... Eller sagt på en annen måte: man er slemmere med hunden ved å sende den bort enn å putte den i bur.

EDIT: Redigerte bort "du" og satte inn "man" for å slippe misforståelser om personlig fokus.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig årsaken til at du foreslår det? Tror du nødvendigvis hunden mener det er hyggeligere gjort å sende den vekk fra flokken i "et par uker" versus å få lov å være sammen med flokken? Enn om hunden har separasjonsangst? Enn om hunden ikke trives med å bli sendt bort? Enn om hunden lider mer av det, enn å sitte litt i bur? Enn om hunden er helt avslappet til å sitte i bur? Da skaper jo du i en slik situasjon et større problem med din prinsippielle holdning MOT bur, og hele poenget faller bort.... Eller sagt på en annen måte: du er slemmere med hunden ved å sende den bort enn å putte den i bur.

Alle disse spørsmålene dine, må jo den enkelte hundeeier forholde seg til selv. Mine hunder er glade i flere enn meg og storkoser seg på besøk hos ekser, mine voksne barn og da hun enda kunne, hos mammaen min. Ikke dikt ihop noe om meg igjen. Jeg er lei av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle disse spørsmålene dine, må jo den enkelte hundeeier forholde seg til selv. Mine hunder er glade i flere enn meg og storkoser seg på besøk hos ekser, mine voksne barn og da hun enda kunne, hos mammaen min. Ikke dikt ihop noe om meg igjen. Jeg er lei av det.

Da kan du jo se hvor moro det er å få påstander om hundene dine og din hverdag servert av andre.... :) Forøvrig er dette en teoretisk diskusjon, så vidt jeg har forstått. Jeg spør rent prinsippielt, og spør deg tilbake på din "løsning" på et stipulert problem av Belgerpia.

Og hvis du sier at den enkelte hundeeier må forholde seg til slike spørsmål selv, så skjønner jeg ikke hvorfor du skriver "Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig". Hvis du mener det er noe hver og en hundeeier vet best hva som passer for sin hund og sitt hundehold (som jeg og mange flere har forsøkt å nevne flere gang ila. denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du jo se hvor moro det er å få påstander om hundene dine og din hverdag servert av andre.... :)

Og hvis du sier at den enkelte hundeeier må forholde seg til slike spørsmål selv, så skjønner jeg ikke hvorfor du skriver "Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig". Hvis du mener det er noe hver og en hundeeier vet best hva som passer for sin hund og sitt hundehold (som jeg og mange flere har forsøkt å nevne flere gang ila. denne tråden).

Du formulerer dine innlegg til meg som personangrep. Jeg forholder meg til hva jeg syns om burbruk. Der er forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Hadde jeg kastet min forrige hund over til naboen for en tre ukers tid, så hadde hun blitt så stresset og plaget av det at buret hadde vært himmelsk i forhold.

Jeg synes det er betenkelig at så mange har så mange flotte løsninger på hundeholdet til andre, uten en gang å ha den minste kjennskap til de individene det dreier seg om.

Her har man løsninger som fungerer enkelt og greit, ved å bruke bur i noen timer og hundene er konfortable med det, så blir man feid i bakken av at man nærmest er tjukk i huet og dyremishandler. Bikkja hadde hatt det bedre som død og et avlsforbud må til. Satt på spissen.

Fantastisk!

Finnes det virkelig ingen mellomting for enkelte? Det må være slitsomt å leve et liv hvor alt er enten eller, uten noen form for nyanser:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du formulerer dine innlegg til meg som personangrep. Jeg forholder meg til hva jeg syns om burbruk. Der er forskjellen.

Men i alle dager... hvordan er det et personangrep å stille spørsmål til det du skreiv? :) At jeg brukte "du" er jo kun fordi det var din påstand, ikke fordi jeg mente du faktisk gjør dette i virkelighetens verden. Jeg kan redigere hele posten og sette inn "Hvis en sier" i stedet for "Hvis du sier". Point still stands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noen som har gjort bur hverdagslig i denne tråden nei :)

Nei, og denne tråden er jo den eneste om burbruk på sonen, så vi veit jo bare det som er skrevet her.

Fordi svensker bruker bur i omtrent like stor ustrekning som nordmenn? Forskjellen er bare at svenskene har en lov som sier at de ikke har lov til å bruke bur - men jeg tviler sterkt på om det er sånn at alle svensker følger den loven. Jeg tror ekstremt mange gambler på at de aldri blir tatt.

Det er mye mulig, men da gjør de noe ulovlig.

Holy sh!t, 2ne! Drøyt.

Yeah, I know. Det viser jo bare hvor vanlig burbruk har blitt.

Jeg har forøvrig lest gjennom denne loven nå, og jeg kan ikke si at jeg ser noe jeg syns er ekstremt jeg. Men jeg tillater meg å spekulere i hvorfor det er et behov for å lage en lov som gir hunder et minstemål å være på, og hvorfor engasjerte dyrevenner (håper jeg ihvertfall) syns at hunder har mindre rett til å bevege seg enn burhøns har.

Eller, jeg spekulerer egentlig ikke i det. Bare se på denne tråden, hvor denne loven kalles ekstrem. Jeg derimot, syns den tegner opp et minimum av hva salgs stell en hund bør få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, det er jo bare synd at du nødvendigvis "tar i" og er krass mot de som bruker bur ansvarlig - mens de som du mener "har gjort bur hverdagslig" unnslipper og driter i det du sier. Da kommer man ingensteds :)

Hvem skal få bestemme hva som er ansvarlig burbruk? Den enkelte hundeeier? Alle mener de bruker bur ansvarlig, og slik dagens burtilstander har blitt, så kan vi vel enes i at det ikke har vært den beste ideen å la det være opp til den enkelte?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes spesifiserte regler om minstemål på bur/bås/stall og krav til minimum luftig/max innetid hos så og si alle husdyrene våre, så at det kommer spesifiserte regler på hund er på høy tid. Dog synes jeg loven er for streng når den sier at bur ikke er lov i det hele tatt i hjemmet (der i mot er det helt greit at hunder stappes i et bur i 12 timer på utstilling annenhver helg...). Hadde det f.eks stått max 3 timer i døgnet (bare for å ta et tall) OG definert minstemål på bur ift lengde og mankehøyde, så er jeg med. Krav til dagslys er fornuftig, og er et krav som finnes for de fleste husdyr, men at de må kunne stå å glane ut av vinduet (slik den svenske loven krever?) er ikke alltid til hundens beste.

Jeg ser problemet ift destruktive hunder og forstår så absolutt at bur i noen timer om dagen kan være en grei midlertidig løsning (så lenge man vet at de ikke sitter i buret med angst). Jeg ser ikke problemet med å ha valper i bur om nettene - de skal jo sove uansett, så om de har stor nok plass til å velge om de vil ligge varmt eller kaldt, gå litt, drikke osv så synes jeg det er greit for en periode. Noen valper kan nemlig være utrolig kreative om natta! Merk: for meg er stort bur og kompostgrinder det samme.

Personlig bruker jeg bur til mine valper de første ukene (2-3 uker kanskje) når jeg skal ærend som en tur på butikken og når jeg sitter ved siden av buret til valpen og skal studere, så da blir det neppe mer enn 1 times tid. Det er egentlig alt, men så har jeg også hatt veldig rolige og greie valper. Det kan godt hende at jeg ikke hadde trengt bur i det hele tatt, men jeg synes det er en lettere løsning å omøblere hele leiligheten for å kunne dra på butikken. Ja, jeg sa det - lettere! Hundene mine har alltid synes det er helt ok å legge seg i buret og slappe av og jeg også synes det, så da har jeg dratt på butikken med god samvittighet. Selv etter å ha studert dyrevelferd i 4 år synes jeg det er helt greit.

Jeg er ikke positiv til å innføre lover som en symbolsk handling. Det er bedre å ha et lovverk som er såpass balansert at de fleste kan tenke at "ja, det burde vel gå greit".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel gjerne slik at dette kun rammer de som tidligere har brukt bur ansvarlig.

De som putter bikkja i bur i tide og utide og ikke bryr seg, gidder neppe å bry seg om hva slags regler som gjelder hundehold.

Tja, kanskje noen, jeg hadde glatt fortsatt og "bruke" bur de få timene jeg har brukt bur på mine tidligere hunder om jeg skulle få det behovet på en evt ny hund.

Men altså, hvorfor ødelegger hunder hjemme? Jeg kommer på to grunner usikker/sep. angst eller kjeder seg. Viss den har sep angst kan den ikke være hjemme alene uansett så da er jo burdiskusjon egentlig ikke et tema uansett, for en hund med angst skal vertfall ikke puttes i et bur og forlates til seg selv, uansett.

Nr 2, kjeder seg, det er et løsbart problem. Ikke alltid så enkelt, jeg vet for jeg har vært med på tygge mutte, men det gikk, og 2-3 mnd med slit ga uttelling i en hund som ikke har ødelagt noe som helst og er bare rolig hjemme alene resten av livet. Det var et lite helvette mens det sto på, men det er verdt 2-3 mnd med arbeid om hunden kan slippe bur.

Jeg fikk jo problem med unghund malamute, for det første kjedet hun seg lett, selv om hun fikk mye trening, men det er et typisk malamute unghund problem, for det andre ble hun bråkete etter at jeg hadde passet hunden til ei venninde i 3 uker og hun dro hjem, da ville hun ikke være alene lengre. Løsning hos oss, pga bråket måtte hun bli med i bil også måtte jeg dele opp pausen min slik at jeg fikk lufta henne flere ganger iløpet av arbeidsdagen., hun satt og ula fra jeg dro til jeg kom hjem igjen 9 timer seinere og det er lite populært i et leilighetskompleks. Ulinga ble bedre, men vi måtte starte hjemmetreninga på nytt da egentlig.

Ang rasering hjemme så var jeg oppe før sola i 2-3 mnd og fikk syklet etc med bikkja før jobb i tillegg til den vanlige trimturen vår, for og forsøke og minimere alle sjangser for at hunden kjeder seg for og få brutt en utrolig dårlig vane, i tillegg så fikk hun litt og holde på med. Sørget for og alltid ha tyggeben tilgjengelig, ga frokosten på flaske slik at hun hadde litt og jobbe med etter at jeg dro og det ble bedre. Gradvis trappet jeg ned på morgentrimmen, etter at hun hadde vært stabil en god stund, og hun har ikke ødelagt en ting siden, bare stjeler mat jeg ikke husker på og rydde vekk, men det er ikke helt det samme. Og jeg går ikke tur på morgenen sånn egentlig, de får bare ut og tisse også inn og sove igjen, ingen problem og trappe gradvis ned til det.Og hun har spist opp en stor del av veggen min liksom.. Rammemadrassen min måtte kastes, helt oppspist, byttet fra soverom til stua, sofa oppspist, byttet fra stua til vinterhage, vegg oppspist, byttet fra vinterhage til løs i bil, nakkestøtte oppspist... Men det ga seg rimelig kjapt når jeg bare trødde til og sleit henne helt ut rett før jeg skulle bort samt sørget for underholdning og tilgjengelige tyggeben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes spesifiserte regler om minstemål på bur/bås/stall og krav til minimum luftig/max innetid hos så og si alle husdyrene våre, så at det kommer spesifiserte regler på hund er på høy tid. Dog synes jeg loven er for streng når den sier at bur ikke er lov i det hele tatt i hjemmet (der i mot er det helt greit at hunder stappes i et bur i 12 timer på utstilling annenhver helg). Hadde det f.eks stått max 3 timer i døgnet (bare for å ta et tall) OG definert minstemål på bur ift lengde og mankehøyde, så er jeg med. Litt OT, men krav til dagslys er et fornuftig krav som finnes for de fleste husdyr, men at de må kunne stå å glane ut av vinduet (slik den Svenske loven krever) er ikke alltid til hundens beste.

Har du regna på antall timer? 48 arbeidsuker i året, 5 arbeidsdager i uka, 8 timer pr arbeidsdag er 1920 timer pr år. 12 timer annenhver lørdag og søndag er 624 timer pr år.

Hvor i denne loven står det at de må kunne tå og glane ut av vinduet, btw? Det som står, er at det skal være vinduer i rommet for å slippe inn dagslys. Det er i hundegården det skal være en opphøyet liggeplass til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje noen, jeg hadde glatt fortsatt og "bruke" bur de få timene jeg har brukt bur på mine tidligere hunder om jeg skulle få det behovet på en evt ny hund.

Men altså, hvorfor ødelegger hunder hjemme? Jeg kommer på to grunner usikker/sep. angst eller kjeder seg. Viss den har sep angst kan den ikke være hjemme alene uansett så da er jo burdiskusjon egentlig ikke et tema uansett, for en hund med angst skal vertfall ikke puttes i et bur og forlates til seg selv, uansett.

Nr 2, kjeder seg, det er et løsbart problem. Ikke alltid så enkelt, jeg vet for jeg har vært med på tygge mutte, men det gikk, og 2-3 mnd med slit ga uttelling i en hund som ikke har ødelagt noe som helst og er bare rolig hjemme alene resten av livet. Det var et lite helvette mens det sto på, men det er verdt 2-3 mnd med arbeid om hunden kan slippe bur.

Jeg fikk jo problem med unghund malamute, for det første kjedet hun seg lett, selv om hun fikk mye trening, men det er et typisk malamute unghund problem, for det andre ble hun bråkete etter at jeg hadde passet hunden til ei venninde i 3 uker og hun dro hjem, da ville hun ikke være alene lengre. Løsning hos oss, pga bråket måtte hun bli med i bil også måtte jeg dele opp pausen min slik at jeg fikk lufta henne flere ganger iløpet av arbeidsdagen., hun satt og ula fra jeg dro til jeg kom hjem igjen 9 timer seinere og det er lite populært i et leilighetskompleks. Ulinga ble bedre, men vi måtte starte hjemmetreninga på nytt da egentlig.

Ang rasering hjemme så var jeg oppe før sola i 2-3 mnd og fikk syklet etc med bikkja før jobb i tillegg til den vanlige trimturen vår, for og forsøke og minimere alle sjangser for at hunden kjeder seg for og få brutt en utrolig dårlig vane, i tillegg så fikk hun litt og holde på med. Sørget for og alltid ha tyggeben tilgjengelig, ga frokosten på flaske slik at hun hadde litt og jobbe med etter at jeg dro og det ble bedre. Gradvis trappet jeg ned på morgentrimmen, etter at hun hadde vært stabil en god stund, og hun har ikke ødelagt en ting siden, bare stjeler mat jeg ikke husker på og rydde vekk, men det er ikke helt det samme. Og jeg går ikke tur på morgenen sånn egentlig, de får bare ut og tisse også inn og sove igjen, ingen problem og trappe gradvis ned til det.Og hun har spist opp en stor del av veggen min liksom.. Rammemadrassen min måtte kastes, helt oppspist, byttet fra soverom til stua, sofa oppspist, byttet fra stua til vinterhage, vegg oppspist, byttet fra vinterhage til løs i bil, nakkestøtte oppspist... Men det ga seg rimelig kjapt når jeg bare trødde til og sleit henne helt ut rett før jeg skulle bort samt sørget for underholdning og tilgjengelige tyggeben.

Det kan ikke alltid løses så lett ;)

Jeg har en grande som ikke kan få tur før hun skal være alene, er hun sliten før jeg går raserer hun mye. Har hun ikke fått tur er hun rolig, noe som resulterer i lite tur i arbeidsuker da jeg jobber på kvelden og ikke orker å mosjonere 01 på natta. De dagene jeg har fri å hun ikke skal være alene får hun mye mosjon for å "veie opp".

Som BP bruker jeg også bur på valpene, de får ikke lære at det hår ann å ødelegge. Grande som makulerte hele leiligheten ble dyrt.. Beaglemannrn var grei, fikk være løs, men er nå pubertal og er i bur når han er alene og sover i senga på natta. Målet er ingen bur innen ett år :) dårlig samvittighet gidder jeg ikke å ha, han mistrives ikke der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg som bor i kjeller med et vindu med gardin forran bryter jo mot mye da? :-P

Hvorfor det? Jeg bor også i kjellerleilighet, har gardiner foran vinduene, det kommer fortsatt inn dagslys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Å sette bort hannen er ikke ett tema - og han stresser ikke heller ved løpetid - MEN han ville benyttet anledningen til å hoppe på om han fikk fritt leide - derfor er frøkna i bur de tre ukene løpetiden varer. Funker helt greit og siden buret er stort nok til å romme en seks syv av hennes type har jeg ikke all verdens dårlig samvittighet heller.

Men jeg kan jo si en ting, og det er at jeg for fremtiden kommer til å ville forsøke å unngå å ha både tispe og hanne i huset samtidig - for det er mer pes - men vi klarer oss sånn det er i dag.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for min burbruk - det brukes i begrensede perioder og ellers er de frittgående og får sine behov dekket i form av både størrelse på oppholdsrom, vinduer osv. på dagtid - ellers er de jo alltid med meg.

Jeg er imidlertid helt enig i at burbruk ofte er overdrevent og folk som stappar hundene i bur 18 timer i døgnet hele hundens liv har missforstått noe. Jeg imøteser en strengere holdning i forhold til bur jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er flott at det kommer en skikkelig burdiskusjon her i Norge. Selv har jeg en valp på fire måneder som sover i et bur på kontoret mitt akkurat nå. Når hun våkner skal hun få slippe ut.

Som fersk hundeeier ser jeg at bur anbefales over alt. Av dyrlegen/hundetrenere som har valpekurs (riktignok den varianten at det er lurt å venne hunden til å kunne være i et bur/binge), av oppdrettere og av "alle" som har hund. Og de nybakte hundeeierne sluker dette rått, gjerne uten å tenke på hva som egentlig ble sagt/anbefalt.

Og siden jeg er litt opptatt av dette nå, så ser jeg at mange misbruker dette grovt. Hunden er i bur om natta og hele arbeidsdager. Og ikke minst blir man betraktet som er raring som ikke synes det er greit at hunden skal sove i lukket bur om natta og når man er på jobb. Det er rett og slett en bekymringsfull utvikling synes jeg...

Hjemme sover min valp i en kompostbinge med to kurver, diverse tepper, vann og tyggeting (noe jeg jo ville ha fått lov til også etter svensk regelverk).

Hvis hun ikke er i bingen finner hun ikke roen så lenge barna våre spretter rundt. Dessuten hjelper dette meg med å se når hun er våken og skal ut og tisse, fremfor at hun stikker seg bort og tisser inne. Her kommer til til å ha soveplassen sin til hun er stueren og mindre valpebitete mot ungene.

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha fått skjermet hunden vår/fått henne til å finne roen dersom jeg ikke brukte kompostbingen hjemme Selvsagt ved å ha henne på fanget å ha ro-trening, men det er ikke alltid gjennomførbart når lekser skal gjøres og barna kles på. Men vi øver!

Når hun etterhvert skal være alene hjemme i lengre perioder mens vi er på jobb skal hun være i hallen på 16 kvadrat med grinder til trapp og barnas rom. Når jeg er trygg på at hun mestrer trappa helt selv, skal hun få disponere hele huset med unntak av rom som naturlig er stengt.

Før var hundene løse i huset. Hvordan vi i dag har kommet dithen at de "skal" være i bur, det skjønner jeg ikke. Og jeg hilser virkelig debatten velkommen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var hundene løse i huset. Hvordan vi i dag har kommet dithen at de "skal" være i bur, det skjønner jeg ikke. Og jeg hilser virkelig debatten velkommen!

Fordi det er enkelt, fordi det er altfor normalisert, og fordi folk - som Belgerpia nesten stolt proklamerer - ikke gidder.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...