Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten brukshund?


TheSuperBorder
 Share

Recommended Posts

Ønsker meg en liten hund, men en som kan brukes skikkelig. Har tenkt på flere rasen, men de jeg snuser mest på er: Podengo(den minste), Mellompuddel, Sheltie, Mudi, Kelpie og Pyrre.

Det jeg kan tilby:
- Skikkelige turer i skog og mark
- Mentaltrening(i form av LP, AG, aktiviteter osv)

Brukes til:
- LP(Litt opp i klassene)
- Prøve ut AG, spor, bruks for moroskyld
- Triksetrening

Ønsker:
- Helst ikke så mye pelsstell i form av klipping/trimming, men det er ikke det avgjørende
- Førerorientert
- Lettlært
- Kan trene en stund
- Liten (maks Pinscher, helst mindre). Større enn pomme, da..

Er ikke såå interesserte i terriere, men litt mykere hunder :)

Hvordan er rasene over i forhold til dette? Er redd Sheltien skal bli litt lite dersom man bommer på linje/oppdrettere/individ. Kelpie, mudi og pyrre holder jeg en liten knapp på, men er så sjeldne raser(hvertfall de to siste) så de holder litt i en egen "gruppe" hvor jeg allerede følger med. Har hørt at mellompuddel kan være litt mindre lettlærte/mindre egnet til LP en storpuddel, stemmer dette? Og Hvordan er podengoen i forhold til resten av rasene?

Hvem hadde egnet seg best til det jeg skal bruke den til, av puddel, sheltie og podengo?

Red: Har tidligere hatt BC, så vet hvor mye "hund" det er med en aktiv, rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipping og trimming av pels er det minste pelsstellet med mellompuddel, så det er sannsynligvis ikke en rase for deg. Jobben ligger i hverdagsholdet, å børste de når de får floker, å tørke de når de blir våte, å fjerne halve skogen fra pelsen deres når dere kommer fra tur, barbere snute og poter. Dette er sånt du gjør flere ganger i måneden, klipping og trimming (og nappe ører) er noe man tar når pelsen har blitt for lang.

At mellompuddelen skal være mindre lettlærte enn storpuddelen har ikke jeg hørt, men puddel er en særere hund enn hva de tradisjonelle gjeterhundene (som belger, schäfer og BC) er, så jeg kan forstå hvorfor man tenker sånn. De jobber gjerne, men ikke nødvendigvis for knapper og glansbilder. De er gjerne mer selvstendige enn gjeterhundene er, ikke så førerorienterte selv om de er sosiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt pyrre (poil long) tidligere og har nå australsk kelpie, og det er ganske stor forskjell på rasene selv om begge to er raser som er aktive og trives med trening. Da apes mtp det sosiale og hvordan de fungerer i forskjellige miljøer og mtp lydberørthet :)

Du skriver "liten hund", hvor liten tenker du? AK feks er jo et sted mellom 43 og 51 cm høy, alt avhengig av kjønn. Pyrren litt mindre, men jeg kan vel ikke si at jeg kan kalle noen av de liten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene? De kalles jo ofte mini-BC, bare uten gjeting og med litt jakt og vakt. En liten rase hvor man får mye i pakken syns jeg :) Men de er kanskje litt mindre enn det du ønsket? (lover deg, de tar stooor plass i senga altså :lol:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første rasen som falt inn i hodet mitt var lancashire heeler. Sett noe på den?

Den tilfredstiller helt klart de kravene TS har.

Lett å jobbe med

Tåler mye aktivitet men har ikke noe i mot en dag under dyna

Super i agility, vi har en ekvipasje i Spania nå for å delta i World Agility Open Championship

Vi har flere som driver med spor

Vi har lydighetshunder

Vi har også de som "bare" er familie og selskapshunder

De er vakre ...

i69824313._szw565h2600_.jpg

De kan også fly

i69913763._szw1280h1280_.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk terrier! Lite kjent rase i Norge, stor hund i liten forpakning (praktisk på tog = gratis og fly = i kabinen), klok og smart hund, lettlært. Har mykere pels enn de andre terrierene. Moderat pelsstell. Noe terriertendenser, men dette kan ofte læres bort. Lite sykdommer, blir ofte gamle (eldste jeg kjenner til er 17 år). Veldig glad i familien sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdretter av både Kelpie og Mudi her inne på forumet :-) Jeg har min første kelpie i hus nå, han er bare 13 uker så ikke så mye å dele av erfaringer enda.

Men om du vil konkurrere på høyt nivå så ville jeg lagt bort pinscher og dvergpincher, hvertfall om du vil ha en rase det er enkelt å nå langt med?

Tenker vi kan si kelpie, mudi, border collie, jaktgolden, springer spaniel? Det finnes mange raser som er egna ;-) Men jeg valgte kelpie selv siden jeg vil trene og konkurrere på høyt nivå og jeg har litt ambisjoner. Jeg har også en dalmatiner som jeg konkurrerer med, men denne gangen ville jeg ha noe som var enklere å motivere og som hadde større arbeidskapasitet.

Tror du må tenke over hva du vil ha av egenskaper, hva som er viktig for deg å ha i hunden :-) Og hvilke ambisjoner du har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dp og pinscher er lagt bort. Har litt ambisjoner, så vil ha en litt "lettere" hund å trene, som slush sier. Har tenkt godt over hva jeg vil,og det er å komme til elitenivå i lp:) Har som sagt hatt BC og er ute etter noe av den kapasiteten, bare i en mindre kropp. Er ikke ute etter turkompis og familiehund på den måten:)

Noen som vet noe om Podengoen? Og hvordan blir sheltien til mitt bruk? L. Heeleren hørtes interessant ut, hvordan blir denne i forhold til kelpie og mudi(med tanke på arbeidskapasitet)?

Takk for alle svar! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller gått for Sheltie fra gode linjer enn Podengo, de podengoene jeg har sett har vært agility eller utstillingshunder og samtlige har hatt myyye lyd. jeg hadde nok gått for en "sikrere" rase med tanke på bruksområde.

l.heeler kan jeg ikke svare for. men jeg hadde heller gått for kelpie eller mudi ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund.

Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ville droppet pinscheren.

Hva med jrt? De pleide å være vanligere i høyere lp-klasser før, gjorde de ikke, eller har jeg drømt?

Det var vel før de ble poppis det kanskje..? Pt tror jeg man skal lete litt for å finne noe stabilt bra.

Hva med en (jakt)cocker da..? Blir det helt feil eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dp og pinscher er lagt bort. Har litt ambisjoner, så vil ha en litt "lettere" hund å trene, som slush sier. Har tenkt godt over hva jeg vil,og det er å komme til elitenivå i lp:) Har som sagt hatt BC og er ute etter noe av den kapasiteten, bare i en mindre kropp. Er ikke ute etter turkompis og familiehund på den måten:)

Noen som vet noe om Podengoen? Og hvordan blir sheltien til mitt bruk? L. Heeleren hørtes interessant ut, hvordan blir denne i forhold til kelpie og mudi(med tanke på arbeidskapasitet)?

Takk for alle svar! :D

Om du vil ha kapasiteten til til en BC så ville jeg gått for en BC eller kelpie jeg. Kelpietispene er ganske små hunder, men ikke veldig mye mindre enn en bc. Men jeg vet ikke om noen småhunder som har den arbeidskapasiteten. Ja, det finnes individer og det finnes eiere som klarer å trekke frem det ultimate i alle hunder, men ingen av disse små rasene har den arbeidskapasiteten, instensiteten, samarbeidet og er så lettmotiverte som det er stor sannsynlighet for å finne i kelpie/bc. Det betyr overhode ikke at du ikke kan komme til elite lp med andre raser da. Men da kan du ikke forvente å få en mini-bc. Sheltie er et godt alternativ, små og lettlærte hunder, men ikke på nivå med bc/kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund.

Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer. :)

Det brukes lite MH på heeleren ja, det er sant, og MH-resultatene beskriver i grunnen mer en selskapshund enn en brukshund. Det anbefales at man heller tar et BPH på dem, i alle fall fra den svenske raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel før de ble poppis det kanskje..? Pt tror jeg man skal lete litt for å finne noe stabilt bra.

Hva med en (jakt)cocker da..? Blir det helt feil eller?

Det er fortsatt noen som driver aktivt med jrt da.

Men jaktcocker må man jo ha med, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt bort min lancashire heeler som elite-hund i lp, og kjøpt meg kelpie.

Arbeidskapasiteten er det ikke noe å si på når det gjelder mange heelere; min jobber fra morgen til kveld og er trent i mange grener (lp, agility, viltspor, NBF-spor,NBF-rundering). Veldig trenbar. Det jeg sliter med er mye frykt kombinert med dårlig avreagering.. Høy score på fryktreaksjoner går igjen på mange av de MH'er jeg har lest på rasen. Heeleren er jo avlet for å gjete kyr, og flukt ligger langt framme i repertoaret. Ganske naturlig iom at de skal bite i hælene til kyr og dukke unna evt spark? Når man skal konkurrere i lp trenger man en hund med motor og som tåler belastningene. Jeg opplever at min heeler ikke tåler belastningen det er å først delta i fellesøvelser og deretter gå et program med det mentale trykket det krever. Hunden er konkurransetrent med positive metoder gjennom fire år.

Når det er sagt,så finnes det heelere som konkurrerer i lp. Såvidt jeg vet, har bare én oppnådd championat i lp. Det sier jo også noe om dens egnethet dersom man vil ha relativt kort vei til elite.

I agility er det full fart hele tiden, og der ville nok min lille fyr ha trivdes langt bedre. Av andre grunner er ikke det aktuelt. Jeg mener det er krever litt andre egenskaper for å bli en elite-lp-hund enn for å bli en agilitychampion.

Jeg kjenner et par stykker som har lagt fra seg tanken om podengo pga at rasen er lite homogen. Dette kan vel forsåvidt også sies å gjelde for heeleren.

En av de viktigste grunnene til at jeg valgte kelpie denne gangen er at rasen er bruksavlet gjennom generasjoner og det er en forventning om at man mentaltester dem. Det stilles også krav til mentaliteten for godkjente avlsdyr. Og når det gjelder mentaltester, forteller en MH mer om hundens egenskaper enn en BPH/karaktertest vil gjøre.

Min kelpie er fremdeles valp, og foreløpig kan jeg bare si at hun er trenbar og har god motor. Hun virker balansert så langt, og jeg er veldig fornøyd med det jeg ser. Hun trenes foreløpig i agility, lp, spor og rundering og tar alt på strak labb.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har motor, og de tåler godt belastninger. Tispa her i huset er et arbeidsjern, og hadde jeg hatt interessen tør jeg påstå at belastning innen konkurranse i lp ikke hadde vært noe issue. Hun er litt super happy minimalle :P

Men, jeg ser jo det, at det er en del som ikke helt tåler for mye press, og som etter min mening er noe skjøre. Men, er i grunnen som på alle andre raser dette også, enkelte individ og linjer har og gir mer guts enn andre.

Nå skal det sies at jeg legger en del i mentaliteten hos mine hunder, og jeg forventer at hundene skal tåle en trøkk eller ti av belastning på de fleste punkter, og om det nå er slik at rasen generelt tåler lite belastning uten at det er noe feil ved mentaliteten deres, så velger nå jeg individer som har litt mer, da jeg vil ha en trygg og stabil hund som jeg ikke behøver frykte at tyr til tannebisser ved belastning.

Så tror nok jeg hadde gått for kelpie jeg og.

Så, etter å ha tenkt litt, så tror jeg nok jeg ville droppet rasen om ejg var TS, med mindre jeg ikke kjente linjene og visste veldig godt hva jeg ville ha.

Podengo hadde jeg droppet. De jeg kjenner og har truffet av rasens har vært noe i sin egen verden og ikke hatt et temperament jeg ønsker i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om du går for AK (Australsk Kelpie) så må du nok ligge sjelen din like mye i å undersøke der som hvilken som helst rase ellers :)

Forsjellen er kanskje at det er lettere å få oversikt på mentaliteten og det er oftere avlsdyr som er brukt og har resultater å vise til.

Men du kan få både hunder med stor kapasitet og med dårlig kapasitet innen for den rasen også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om du går for AK (Australsk Kelpie) så må du nok ligge sjelen din like mye i å undersøke der som hvilken som helst rase ellers :)

Forsjellen er kanskje at det er lettere å få oversikt på mentaliteten og det er oftere avlsdyr som er brukt og har resultater å vise til.

Men du kan få både hunder med stor kapasitet og med dårlig kapasitet innen for den rasen også. :)

Selvfølgelig er langt fra alle kelpier bra brukshunder, men det er lettere å finne en god brukshund om du går for kelpie enn podengo, sheltie papillon eller heeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse svar! Er litt i tenkeboksen.. Kelpien er helt klart høyest på lista, men lurer på om de blir for store. Er i utgangspunktet egentlig ute etter Sheltiestørrelse. Eller, det er min andre halvdel som syntes både pyrre og kelpie ble litt for store. Heeleren og Sheltien er nok høyden den andre delen godtar. Veldig kjipt. Får prøve å overbevise litt, hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for masse svar! Er litt i tenkeboksen.. Kelpien er helt klart høyest på lista, men lurer på om de blir for store. Er i utgangspunktet egentlig ute etter Sheltiestørrelse. Eller, det er min andre halvdel som syntes både pyrre og kelpie ble litt for store. Heeleren og Sheltien er nok høyden den andre delen godtar. Veldig kjipt. Får prøve å overbevise litt, hehe :P

Hahaha! Så moro å for en gangs skyld høre at kelpier er for store! Mange som synes de er for små.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...