Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund, mellomstor-stor


Aninochi
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg er snart ferdig som student og er på vei ut i arbeidslivet. Kommer nok ikke til å skaffe meg hund med en gang, men drømmen om hund er der og jeg klarer ikke å dy meg på å undersøke litt.

Aller helst er jeg på jakt etter en kamerat som kan dra meg opp av sofaen og gjøre det til en plikt å komme meg ut hver dag. Jeg er ikke noe idrettsmenneske, men liker veldig godt å gå turer i skog og mark, men hater å gå alene.

Når det kommer til hunden vil jeg ikke ha noen liten hund, eller korthåret. Søstera mi har en dverg pinscher, og selv om hun er kjempesøt, vil jeg helst ha noe større. Jeg ser helst for meg en hund med myk, halvlang pels. Og helst ikke trekkhund eller jakthund.

Hadde hund da jeg var 5 år, men fikk såklart ikke noe ansvar med å trene, så det blir nok noe helt nytt for meg. Har derimot ikke noe imot å legge mye tid i hunden og treninga.

Hva jeg kan gi hunden:

- 3 turer om dagen, to korte på 30 min, og en lengre på 1-1,5 timer. (Har også planer om å skaffe en Dog Powered Scooter etterhvert.)

- Lydighet/agility på hobbybasis.

- Børsting ca 1 gang i uka. Hundefrisør kanskje 1 gang i året.

- Planer om å bli med i hundeklubb.

Min livssituasjon nå:

- Skal flytte inn i leilighet snart, men har mest sannsynlig ikke hage.

- Kommer til å flytte sammen med ei venninne som har katt.

- Regner med å skaffe en skiftjobb med varierende arbeidstider, ofte om natten. Borte i ca 6-8 timer om dagen.

- Kan kanskje skaffe noen til å gå tur med hunden en gang mens jeg er på jobb på dagtid.

Utover det:

- Ikke utpreget jakt instinkt. Vil ha mulighet til å kaste ball/pinne uten å være redd for at hunden stikker av.

- Planlegger å få unger før det er gått 12-15 år, så det bør helst være en som er tålmodig og snill med barn.

- Helst en mellomstor-stor rase.

- Jo friskere, jo bedre.

- Halvlang pels, må tåle norsk kulde uten å trenge klær.

- Er veldig glad i utseendet til spisshunder, men er ikke et must.

- Relativt rolig innendørs.

- Helst ikke veldig mye bjeffing.

Har dere noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Finsk lapphund og Norsk buhund ser nydelige ut, og ligner veldig mye på den jeg hadde som liten <3 Men jeg er litt bekymret for å ha de i en leilighet hvis de bjeffer mye, men er jo greit hvis det er mulig å trene av de bjeffinga. Det går jo selvfølgelig fint med ett par bjeff når noen kommer, men utover det vil jeg ikke plage potensielle naboer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser den og skjønner deg godt. Har selv hatt gjeterhunder før, men har nå en labrador som aldri har bjeffet. Det er så praktisk når man bor i leilighet og har naboer på alle kanter. Man kan så klart trene bort en del bjeffing, men det er noe helt eget med de som er nesten helt stille fra naturens side :) Mye er jo individavhengig også, men hvis en stille hund er et viktig kriterium for deg, så tror jeg ikke at jeg ville sett på spisshunder generelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, regna egentlig med det, men jeg er åpen for flere kategorier :) Så lenge jeg får en fin turkamerat, betyr egentlig ikke rasen så veldig mye. Er bare redd for å velge en rase som ikke passer inn i mitt liv. Har hørt om flere som har gått på en bom der. Ei venninne med barn valgte en Samojed, men var ikke på langt nær forberedt på mengden mosjon den krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leilighet eller ikke har nok ikke så mye å si uansett rase, så lenge hunden får det den trenger utendørs.

Selv tenkte jeg på berner sennen.

Eurasier er veldig varierende, men ganske egne og ikke så lette å trene og ha til å gå løs. Det er ikke sikkert den er så interessert i å kaste ball og pinner heller, men ellers oppfyller den nok kriteriene dine ganske fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente vel egentlig bare at jeg vil ha mulighet til å slippe hunden uten at den stikker av :) Trenger ikke nødvendigvis å kaste ball for det. Og jeg trenger ikke en hund som er sånn veldig lett å trene, om jeg må jobbe en del for å lære hunden triks, gjør ikke det så mye.

Berner Sennen er virkelig fine de også. Ifølge wikipedia foretrekker de å være mest mulig ute - er det veldig viktig for rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaha, jeg har egentlig aldri tenkt over det på den måten før og var under inntrykk at jakthunder var av de som lettest løp avgårde. Men i det tilfellet er det vel ikke så farlig å velge en brukshund likevel. Har vel fokusert søket mitt mest på de som ikke har noen spesielle bruksområder utenom det å være selskapshund.

Jeg tror jeg lett kunne valgt berner sennen hvis jeg hadde hatt en hage, så hunden ville hatt muligheten til å gå ut om den ønsket det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Men det er vel en fordel å ha en rase med relativt liten radius? Jeg har f.eks aldri opplevd at dvergpinscherne har stukket av på tur, men border collien gjorde det. Hun hadde større radius, så selv om hun i utgangspunktet hadde bedre innkalling, var det hun som kunne finne på å ta seg en tur på egenhånd. Dvergpinscherne derimot holder seg alltid innenfor synsfeltet mitt.

Jakthunder er jo ofte kjent for nettopp å stikke, men du tenker kanskje på noen spesifikke jakthundtyper?

Ellers vil jeg foreslå whippet, men da får jeg vel kjeft, siden de har kort pels og kan jakte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selvsagt lyst til å foreslå en liten japaner, da. De oppfyller alle kravene dine, og passer glimrende til det du har satt opp. Det er litt lyd i de, ja - Ozu er veldig glad i å følge med ut vinduet for å bjeffe på de frekke folkene som våger å gå forbi fortauet utenfor. Men det kan roes med trening.

Bortsett fra det så er han ikke en hund som stikker av, ikke utpreget jaktinstinkt (bortsett fra at han elsker fugler!), bor godt med katter, får en times hovedtur til dagen i hverdagene og er fornøyd med det, og fungerer helt perfekt som lydighet/agility på hobbybasis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

 

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Jakthunder pleier ikke å være kjent for å holde seg i nærheten.. Kan du nevne 1 jaktrase som holder seg i nærheten?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal gå for berner sennen, jeg - hvis du vil ha det :D Supre, sporty hunder som passer utmerket for førstegangseiere, og elsker barn - og du kan prøve deg på litt forskjellig lydighet/agility etc, samtidig som de fint takler at du er syk en ukes tid og ikke orker så mye aktivitet. En gjennomsnittsberner ville vært strålende fornøyd med å bo i leilighet og få den mengden tur og aktivisering du skisserer.

Apropos hage: Jeg har to store, aktive hunder på 3 rom og kjøkken, uten annet uteområde enn balkongen - og en av dem er en samojed som helst vil bo ute hele året. Han elsker balkongen, og later til å trives like godt hjemme som når vi besøker foreldrene mine som har 2 mål hage ;) Tror jeg er mer opptatt av den hagen, egentlig :P Hage er veldig greit å ha for oss eiere, men hunder kan trives minst like godt i en leilighet: at hunden får det den trenger av aktivitet, mosjon og oppmerkshet er mye viktigere enn plass og evt hager! :)

Berner, berner, berner! :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder pleier ikke å være kjent for å holde seg i nærheten.. Kan du nevne 1 jaktrase som holder seg i nærheten?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Gruppe 8-hundene? "Jakthunder som skal jobbe sammen med fører" skrev hun. Type retrievere og spaniels.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo se på engelsk springer spaniel da kanskje? :-) De krever å få brukt seg litt men vil si de er fine tur og familiehunder.

Mange fine spisshunder og, men mange av dem har lrtt for å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster har en nydelig eurasier som passer dine kriterier bra. Hun lager ikke en lyd. Enkel og grei på tur, men kan ikke gå løs på gården uten tilsyn, da stikker hun. (Retrieveren deres er dog mye verre når det gjelder å stikke av.)

Det eneste er at hun foretrekker å være ute. Selv midt på vinteren er hun gjerne ute hele dagen, og de må omtrent tvinge henne inn på kvelden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...