Gå til innhold
Hundesonen.no

KIP - Kan ikke premieres


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Skjønner at jeg kanskje missforstår denne litt.

Eller ikke missforstår, men kanskje litt uenig med når den bør brukes.

Hva mener dere?

Jeg har hørt at 3xKIP fører til utestengelse.

Og hvis dette stemmer, så mener jo jeg at KIP kun trenger å brukes til aggressive eller ekstremt folkesky hunder. Altså ved dårlig gange, dårlig pels osv, så syns jeg heller de kan slenge ut en grønn feks.

Men er jeg alene på den tanken?

Opplevde en som fikk KIP i Ålesund i helgen.

Hunden er ikke aggressiv, ikke folkesky, men hun gikk i passgang.

Ikke noe den hunden alltid gjør, men hadde vel en litt ekstra dårlig dag på kunstgress, jeg vet ikke.

Og tenker ikke synse sånn veldig i akkurat det. :P

Men syns liksom KIP er en ekstremt streng bedømming og syns den burde brukes altså til agressive hunder.

Men hva tenker dere andre?

Er det jeg som er litt på jordet her. :P

Kan godt hende det altså, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare 3 x 0. premiering grunnet temperament (aggresjon) som gir utstillingsstopp?

KIP gis vel til de som ikke går an å vurdere, f.eks. om den halter ellernoe?

Mener ihvertfall det er sånn, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP er jo bare det det sier, altså at hunden ikke kan bedømmes. Går hunden i passgang kan jo ikke dommeren bedømme bevegelsene heller.

Det er mange nok 0 som får konsekvenser. KIP kan vel hunden få så mange ganger uten at noe skjer.

Det er jo f.eks bedre å få KIP enn å ryke ut med en grønn, og ha det på CV'en? En CERT-verdig hund kan jo ryke på KIP den og på en dårlig dag, ville heller hatt det enn en urettferdig grønn iallefall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP er jo bare det det sier, altså at hunden ikke kan bedømmes. Går hunden i passgang kan jo ikke dommeren bedømme bevegelsene heller.

Nei du kan jo ikke bedømme den ene tingen, men en hund er jo mer enn det.

Altså en hund er jo mer enn bevegelse.

Så skulle jo tro man kunne finne NOE på hunden som er ok liksom.

Så 0. premie er dårligere enn KIP? :P

Har helt ærlig ikke vært så altfor mye borti de gradene der, heldigvis hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du kan jo ikke bedømme den ene tingen, men en hund er jo mer enn det.

Altså en hund er jo mer enn bevegelse.

Så skulle jo tro man kunne finne NOE på hunden som er ok liksom.

Så 0. premie er dårligere enn KIP? :P

Har helt ærlig ikke vært så altfor mye borti de gradene der, heldigvis hehe. :)

Ja en hund er jo mer enn bevegelse, men på utstilling bedømmer jo dommeren hvordan hunden ser ut stående, og hvordan den beveger seg, så det er jo en viktig del av det hele. Dommeren fant sikkert bra ting på hunden som ble sendt ut og, det står sikkert på kritikken? For den får de jo uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står ofte ganske greit i utstillingsreglene:

http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Utstillingregler-1-3-2013-versjon2_april-siste1.pdf

"

12.5 0. premie i kvalitetsklasse (diskvalifisert)

Skal tildeles hund som:

A: Er eksteriørt utypisk for rasen eller har feil

som angis som diskvalifiserende i rasens

standard.

B: Har anatomiske defekter som vesentlig

påvirker hundens helse og sunnhet, med spesielt

vekt på rasens opprinnelse/

funksjon/bruksområde.

C: Hannhund som ikke har normalt utviklede

og normalt plasserte testikler.

D: I ringen viser aggressivitet eller tydelig

fluktoppførsel, dvs. om hund kaster seg panisk

fra dommer og det ikke finnes noen mulighet

for å tilnærme seg hunden på naturlig

måte.

Om 0. Premie(diskvalifisert) tildeles som følge

av pkt. D, skal dommeren signere premielisten

spesielt for dette.

Andre avvikelser i mentaliteten skal bedømmes

i følge rasestandarden.

Grunn til 0. Premie(diskvalifisert) skal alltid

angis på kritikken.

Hunder som 3 ganger får 0. premie på grunn

av gemytt jf. pkt. D, gis utstillingsforbud"

"

12.6 KIP (kan ikke premieres)

Hund som vises i en slik tilstand at dommeren

ikke kan gjøre seg opp en oppfatning om

dens kvalitet, kan ved unntak tildeles KIP (kan

ikke premieres). Eksempel på det er om hunden

har åpenbare mangler i oppvisnings‐ og

ringkultur (slik som uvant med kobbel eller

valpete temperament) eller vises i dårlig

kondisjon (er overdrevent mager eller fet).

15

Det samme gjelder en hund som er så nylig

trimmet at dommeren ikke kan gjøre en sikker

bedømming av kvaliteten på hundens

hårlag. Videre kan en hund på grunn av skade

vise seg så dårlig at dens bevegelser er vanskelige

å bedømme.

Årsaken til premieringen skal anføres på

kritikkskjemaet."

"

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du kan jo ikke bedømme den ene tingen, men en hund er jo mer enn det.

Altså en hund er jo mer enn bevegelse.

Så skulle jo tro man kunne finne NOE på hunden som er ok liksom.

Så 0. premie er dårligere enn KIP? :P

Har helt ærlig ikke vært så altfor mye borti de gradene der, heldigvis hehe. :)

Det er jo en sannhet med modifikasjoner da.. Det er under bevegelse du får se hvordan hunden virkelig er bygd.. En god handler klarer å fikse opp et dårlig kryss, dårlig overlinje osv. Ingenting klarer man å skjule like godt under bevegelser.. Så man kan jo sette ting på spissen og si at en hund er ikke bedre enn dens bevegelser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er passgang grunn til å gi KIP? Som trekkhunder sier en at om hunden foretrekker passgang, er det ikke farlig, noen hunder foretrekker å løpe i denne gangarten, Men om den plutselig legger om til å passe, da er det fare på ferde. En hund som passer i ringen kan "vippes" ut av balanse, så den traver. Har da sett flere passende hunder i ringen, uten at de får KIP pga det? Er ikke passgang mer en feil, enn grunn til å ikke kunne premiere? Men noen foretrekker kanskje å gi KIP fremfor å trekke den ned i premiegrad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP står ikke for kan ikke bedømmes - den får en bedømmelse. Men den kan ikke premieres, f eks om den ikke lar dommer sjekke testikler eller tenner, eller om den halter eller passer.

Ja det er sant, jeg tenkte meg ikke om før jeg skrev. Men var egentlig det jeg mente :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri KIP på mine dobermenn som alltid gikk i passgang i utstillingsringen. Fikk da bare blått eller ikke gikk videre.

For et par år siden var Nitro halt i ringen og dommeren syns det var veldig synd for han likte Nitro veldig godt, men han kunne ikke dømme han rett pga den haltingen. Så da fikk jeg blått, men i mine øyne skulle jeg da egentlig ha hatt KIP. Eller kanskje ikke.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri KIP på mine dobermenn som alltid gikk i passgang i utstillingsringen. Fikk da bare blått eller ikke gikk videre.

For et par år siden var Nitro halt i ringen og dommeren syns det var veldig synd for han likte Nitro veldig godt, men han kunne ikke dømme han rett pga den haltingen. Så da fikk jeg blått, men i mine øyne skulle jeg da egentlig ha hatt KIP. Eller kanskje ikke.. :icon_confused:

Jo, da skulle du nok strengt tatt hatt en kip. Fikk selv det på halt hund for litt siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund med VG der det ville vært mer riktig med en KIP, for hun fikk VG pga bevegelsene hun overhodet ikke viste. Noe kritikken også gjenspeiler. Det som står der er bare den hunden på en særdeles dårlig dag hvor hun var kenguru og klovn i stedet for hund.
Ikke at en VG gjør meg noe, men hun burde fått KIP.

KIP brukes når hunden ikke kan premieres pga ting som kan endre seg til neste gang med stor sansynlighet (som halthet), mens 0 (disk) brukes på ting som ikke endres eller som er sterkt uønsket, som manglende testikkel, for høy eller lav iht standard, agressivitet osv.

Var i alle fall dette "vi" kom frem til når jeg snakket med noen dansker hvorav 1 er dommer

ellers se utstillingsreglene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei du kan jo ikke bedømme den ene tingen, men en hund er jo mer enn det.

Altså en hund er jo mer enn bevegelse.

Så skulle jo tro man kunne finne NOE på hunden som er ok liksom.

Det hjelper jo ikke om bikkja er pen som fanden om den ikke kan bevege seg.

KIP er en helt ok greie å gi til en hund som ikke kan gå i diagnalgang - og spesielt nå som det er fokus på sunnhet og helse på utstillingshunder så er det helt ok å gi KIP til en hund som ikke går normalt. Da kan ikke dommeren si om den er funksjonell og ferdig med det.

Vi burde sett mer av det egnetlig mener jeg.

er passgang grunn til å gi KIP? Som trekkhunder sier en at om hunden foretrekker passgang, er det ikke farlig, noen hunder foretrekker å løpe i denne gangarten, Men om den plutselig legger om til å passe, da er det fare på ferde. En hund som passer i ringen kan "vippes" ut av balanse, så den traver. Har da sett flere passende hunder i ringen, uten at de får KIP pga det? Er ikke passgang mer en feil, enn grunn til å ikke kunne premiere? Men noen foretrekker kanskje å gi KIP fremfor å trekke den ned i premiegrad?

Passgang er en avlastende gangart - en hund som konsekvent velger pass kan ha smerter og stivheter som gjør at den velger pass for å slippe smerte. At trekkhunder velger pass etter en stund er jo helt normalt, man får vondter av å løpe langt og lenge og pass er en energibesparende gangart.

I utstillingsringen derimot skal hunder gå i trav - og gjør den ikke det så er det korrekt av dommeren å gi KIP eller 0 for da KAN den ha smerter eller andre defekter som gjør at den ikke KAN bevege seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP er riktig premiering på en hund som ikke klarer å vise opp riktige bevegelser.

Min første DP ble bitt i låret under utstillingen på Nesbyen et år og ville ikke sette ned det ene bakbeinet han fikk KIP, men en flott kritikk. Helt fair.

Men han var også for stor, og fra tid til annen slo dommere strengt ned på det, og han stod vel til slutt med 5stk 0' premieringer. Så lenge 0' en ikke er relatert til gemytt kan den stilles videre, om den derimot får 0' pga gemytt/aggressivitet blir den utestengt etter 3 stk 0' premieringer.

Jeg syntes vi burde ha et slikt system som i Sverige at om hunden får 0 pga aggressivitet eller fluktforsøk så står det Raporttkode: A inne på Hunddata, slik at alle kan de det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er inne på dette med passgang, hvorfor går vi automatisk ut fra at hunder som passer har vondt et sted? På islandshest er det jo ønskelig at de skal passe, har alle passgang-islandshester vondt et sted?

Jeg bare lurer, for Nora passer. Dina passet. Flesteparten av avkommene til Dina passer/passet. De kan ikke alle sammen ha/hatt vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er inne på dette med passgang, hvorfor går vi automatisk ut fra at hunder som passer har vondt et sted? På islandshest er det jo ønskelig at de skal passe, har alle passgang-islandshester vondt et sted?

Gjør vi det?

Å ha passgang som energibesparende gangart på tur er da ikke nødvendigvis noe symptom på at hunden har vondt. Den samme hunden vil jo kunne trave når farta går opp og man kommer inn i en utstillingsring. Hvis man derimot stiller hunden sin og ikke får den opp i trav (og særlig hvis det vanligvis ikke er noe problem), kan man jo heller begynne å lure på om hunden har vondt noe sted. Det er forskjell på å lunte avgårde på tur og når man kommer inn i en utstillingsring og skal konsentrere seg litt om å ha hunden i riktig gangart.

---

Hvis man er i ferd med å gi KIP for passgang syns jeg dommeren bør være litt fair og gi hunden en sjanse til til å bevege seg. Er det for eksempel en uerfaren eier, er det ikke sikkert vedkommende er klar over at hunden skal trave, og en beskjed om å øke farten kan være nok til at hunden legger fra seg passgangen og dermed går fra KIP til f.eks. rødt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er inne på dette med passgang, hvorfor går vi automatisk ut fra at hunder som passer har vondt et sted? På islandshest er det jo ønskelig at de skal passe, har alle passgang-islandshester vondt et sted? 

 

Jeg bare lurer, for Nora passer. Dina passet. Flesteparten av avkommene til Dina passer/passet. De kan ikke alle sammen ha/hatt vondt? 

Hvis en hund normalt har travet og så "plutselig" bare passer mener jeg det er fare på ferde..

Men uansett så er det ikke "normalt" at hunden passer.. Det er en avlastningform.. Hester passer ikke naturlig de heller, selv om mange klarer det..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Siden vi er inne på dette med passgang, hvorfor går vi automatisk ut fra at hunder som passer har vondt et sted? På islandshest er det jo ønskelig at de skal passe, har alle passgang-islandshester vondt et sted?

Jeg bare lurer, for Nora passer. Dina passet. Flesteparten av avkommene til Dina passer/passet. De kan ikke alle sammen ha/hatt vondt?

Det er ingen som sier at de automatisk har vondt noe sted om de passer, men de KAN ha det (vesentlig forskjell).

Og nei, det er ikke ønskelig at islendinger skal gå i pass hele tiden - enkelte av de har imidlertid evnen til å gå i pass og da kan den hentes frem om man ønsker det, men den skal ikke velge å tasle avgårde i det vi kaller grisepass hele tiden. Det er IKKE ønskelig, det er heller ingen indikasjon på at hesten kan bære seg i flyvende pass. Velger den grisepass når den burde skrittet, travet eller tøltet så er det sannsynlig at den har vondt, salen er feiltilpasset eller noe annet plager den.

Noah passer også - når han er sliten - og igjen, det er fordi pass er en avlastende gangart. Dina var lat og da er det lett å velge pass - de gangene hun var på hugget var det ikke mye pass å spore der?

Å være passgjenger er arvelig også, og nei - det betyr ikke at de MÅ ha vondt noe sted - de kan ha det. Timo var flink til å gå fryktelig fort i passgang - han hadde ingen vondter, man han kunne også trave.

Hermine - født traver, i fjor høst begynte hun å velge pass oftere enn trav - i trav haltet hun fort - det viste seg at det var en grunn til at hun valgte pass - vridd bekken - nå, når bekkenet er fikset - velger hun igjen trav.

Så nei - de MÅ ikke ha vondter, men de kan ha det - om de har vondt når de er slitne vet jeg ikke - men mine hunder har stort sett valgt pass når de har vært slitne, eller vi har gått for sakte.

En hund som bare velger pass i utstillingsringen - vel, jeg synes KIP er helt ok - den KAN ha vondt, det er ikke nødvendigvis sånn - men siden man VET at pass er en avlastende gangart så er det greit å bruke det som utgangspunkt at hunden avlaster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør vi det?

Å ha passgang som energibesparende gangart på tur er da ikke nødvendigvis noe symptom på at hunden har vondt. Den samme hunden vil jo kunne trave når farta går opp og man kommer inn i en utstillingsring. Hvis man derimot stiller hunden sin og ikke får den opp i trav (og særlig hvis det vanligvis ikke er noe problem), kan man jo heller begynne å lure på om hunden har vondt noe sted. Det er forskjell på å lunte avgårde på tur og når man kommer inn i en utstillingsring og skal konsentrere seg litt om å ha hunden i riktig gangart.

---

Hvis man er i ferd med å gi KIP for passgang syns jeg dommeren bør være litt fair og gi hunden en sjanse til til å bevege seg. Er det for eksempel en uerfaren eier, er det ikke sikkert vedkommende er klar over at hunden skal trave, og en beskjed om å øke farten kan være nok til at hunden legger fra seg passgangen og dermed går fra KIP til f.eks. rødt.

Hvis en hund normalt har travet og så "plutselig" bare passer mener jeg det er fare på ferde..

Men uansett så er det ikke "normalt" at hunden passer.. Det er en avlastningform.. Hester passer ikke naturlig de heller, selv om mange klarer det..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Det er ingen som sier at de automatisk har vondt noe sted om de passer, men de KAN ha det (vesentlig forskjell).

Og nei, det er ikke ønskelig at islendinger skal gå i pass hele tiden - enkelte av de har imidlertid evnen til å gå i pass og da kan den hentes frem om man ønsker det, men den skal ikke velge å tasle avgårde i det vi kaller grisepass hele tiden. Det er IKKE ønskelig, det er heller ingen indikasjon på at hesten kan bære seg i flyvende pass. Velger den grisepass når den burde skrittet, travet eller tøltet så er det sannsynlig at den har vondt, salen er feiltilpasset eller noe annet plager den.

Noah passer også - når han er sliten - og igjen, det er fordi pass er en avlastende gangart. Dina var lat og da er det lett å velge pass - de gangene hun var på hugget var det ikke mye pass å spore der?

Å være passgjenger er arvelig også, og nei - det betyr ikke at de MÅ ha vondt noe sted - de kan ha det. Timo var flink til å gå fryktelig fort i passgang - han hadde ingen vondter, man han kunne også trave.

Hermine - født traver, i fjor høst begynte hun å velge pass oftere enn trav - i trav haltet hun fort - det viste seg at det var en grunn til at hun valgte pass - vridd bekken - nå, når bekkenet er fikset - velger hun igjen trav.

Så nei - de MÅ ikke ha vondter, men de kan ha det - om de har vondt når de er slitne vet jeg ikke - men mine hunder har stort sett valgt pass når de har vært slitne, eller vi har gått for sakte.

En hund som bare velger pass i utstillingsringen - vel, jeg synes KIP er helt ok - den KAN ha vondt, det er ikke nødvendigvis sånn - men siden man VET at pass er en avlastende gangart så er det greit å bruke det som utgangspunkt at hunden avlaster.

Altså. Gi meg litt kreditt a. Jeg skjønner det jeg og at en hund som vanligvis skritter eller traver, som plutselig bare passer har vondt et sted. Men jo, ut fra innleggene her ser det ut som at man mener at passgang = vondt et sted, ergo bør jeg tydeligvis ta med Nora til veterinær (igjen), for hun passer ganske mye på tur. Det har hun alltid gjort, akkurat som Dina gjorde det, akkurat som Emma gjorde det, og Tjukken, Nyx, Stitch, Whiskey og Lilli gjorde det. De er tydeligvis veldig late alle sammen, eller så lider de alle sammen av ett eller annet som gjør vondt. Av hva jeg har hørt, så ligger tydeligvis denne latskapen eller vondten på linjene til Dina, for ifølge oppdretteren til faren til Dina, så var det noe som fulgte en bestefar eller oldefar eller hva det nå var.

Passgang i en utstillingsring er liksom ikke det største problemet syns jeg, det går det an å få de ut av, og gjør de ikke det, så ja, da er jeg enig i at det kan være noe som gjør vondt ett sted. Men å mer eller mindre gå ut fra at hunder som passer har vondt eller er late, kjenner jeg at jeg sliter litt med. Nora er ikke lat. Så vidt jeg har sett, så har hun ikke vondt noe sted heller - og da er det i så fall en mer eller mindre medfødt vondte, for hun har passet i perioder fra hun var liten. Så igjen. Bør jeg ta henne med til veterinæren og kjøre full sjekk av bevegelsesapparatet hennes, eller kan det være sånn at for noen hunder så er passgang forholdsvis naturlig?

- Og ja, jeg lurer helt seriøst. Det hadde ikke overrasket meg om det feiler den bikkja noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det helt i orden å gi en hund som bare passer i ringen en KIP. Dommeren har ikke sjanse til å se om hunden faktisk beveger seg korrekt eller ikke når den passer, og da er det i grunnen et fett ha som er årsaken til passgangen: I en utstillingsring vil en slik gangart gjøre det vanskelig å bedømme hundens bevegelser, verken mer eller mindre (såfremt du ikke har en rase som faktisk i følge standarden også kan vises i passgang).

Både Willy og Babs var kroniske passgjengere. Babs var vanskelig å få ut av passgangen også, selv på sykkeltur, Willy er mer fartsavhengig når det gjelder valg av gangart, men det har aldri slått meg en eneste gang at de skulle hatt vondter her og der når de velger/valgte grisepass.

Er det ikke forresten travløp for hester som går i passgang? Mener jeg så noe slikt fra USA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det helt i orden å gi en hund som bare passer i ringen en KIP. Dommeren har ikke sjanse til å se om hunden faktisk beveger seg korrekt eller ikke når den passer, og da er det i grunnen et fett ha som er årsaken til passgangen: I en utstillingsring vil en slik gangart gjøre det vanskelig å bedømme hundens bevegelser, verken mer eller mindre (såfremt du ikke har en rase som faktisk i følge standarden også kan vises i passgang).

Både Willy og Babs var kroniske passgjengere. Babs var vanskelig å få ut av passgangen også, selv på sykkeltur, Willy er mer fartsavhengig når det gjelder valg av gangart, men det har aldri slått meg en eneste gang at de skulle hatt vondter her og der når de velger/valgte grisepass.

Er det ikke forresten travløp for hester som går i passgang? Mener jeg så noe slikt fra USA?

Joda, det er ikke uvanlig i USA det.. Men det er tillært og ikke naturlig.. Bruker spesielle seler og slikt i innlæringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang passgang og smerter- det er ikke så enkelt som at en hund som passer, har smerter. Hvorfor passer hunden? Det vet man jo ikke helt sikkert, det er jo som noen nevnte en energibesparende gangart, det kan være en forklaring. Det kan ha med lengde på rygg i forhold til beinlengde, mener noen. Så det er ikke så svart/hvit! Jeg trodde tidligere at hunder som passer måtte ha vondt eller være skadet, inntil jeg ble kjent med kiropraktorer og veterinærer som kan mye om trekkhunder (jeg tok med en av mine som passet mye til kiropraktor, fordi jeg trodde det måtte bety skade...) . Men om hunden PLUTSELIG begynner å passe, og foretrekke det som gangart, da er det viktig å følge dette opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...