Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså. Gi meg litt kreditt a. Jeg skjønner det jeg og at en hund som vanligvis skritter eller traver, som plutselig bare passer har vondt et sted. Men jo, ut fra innleggene her ser det ut som at man mener at passgang = vondt et sted, ergo bør jeg tydeligvis ta med Nora til veterinær (igjen), for hun passer ganske mye på tur. Det har hun alltid gjort, akkurat som Dina gjorde det, akkurat som Emma gjorde det, og Tjukken, Nyx, Stitch, Whiskey og Lilli gjorde det. De er tydeligvis veldig late alle sammen, eller så lider de alle sammen av ett eller annet som gjør vondt. Av hva jeg har hørt, så ligger tydeligvis denne latskapen eller vondten på linjene til Dina, for ifølge oppdretteren til faren til Dina, så var det noe som fulgte en bestefar eller oldefar eller hva det nå var.

Passgang i en utstillingsring er liksom ikke det største problemet syns jeg, det går det an å få de ut av, og gjør de ikke det, så ja, da er jeg enig i at det kan være noe som gjør vondt ett sted. Men å mer eller mindre gå ut fra at hunder som passer har vondt eller er late, kjenner jeg at jeg sliter litt med. Nora er ikke lat. Så vidt jeg har sett, så har hun ikke vondt noe sted heller - og da er det i så fall en mer eller mindre medfødt vondte, for hun har passet i perioder fra hun var liten. Så igjen. Bør jeg ta henne med til veterinæren og kjøre full sjekk av bevegelsesapparatet hennes, eller kan det være sånn at for noen hunder så er passgang forholdsvis naturlig?

- Og ja, jeg lurer helt seriøst. Det hadde ikke overrasket meg om det feiler den bikkja noe mer.

Gi DEG kreditt?

Ja, det skal jeg gjøre når du slutter å lese noe annet enn det som står her. DA skal du få den kreditten du fortjener faktisk.

Det er INGEN som som sier at det alltid er sånn. Men pass ER en avlastende gangart og den KAN være en indikasjon på at noe er feil.

Føler DU at du burde bruke penger på sjekk så burde du nok det, det er imidlertid INGEN her som sier du MÅ.

Skrevet

Gi DEG kreditt?

Ja, det skal jeg gjøre når du slutter å lese noe annet enn det som står her. DA skal du få den kreditten du fortjener faktisk.

Det er INGEN som som sier at det alltid er sånn. Men pass ER en avlastende gangart og den KAN være en indikasjon på at noe er feil.

Føler DU at du burde bruke penger på sjekk så burde du nok det, det er imidlertid INGEN her som sier du MÅ.

Skal vi se hva som står om passgang?

Det hjelper jo ikke om bikkja er pen som fanden om den ikke kan bevege seg.

KIP er en helt ok greie å gi til en hund som ikke kan gå i diagnalgang - og spesielt nå som det er fokus på sunnhet og helse på utstillingshunder så er det helt ok å gi KIP til en hund som ikke går normalt. Da kan ikke dommeren si om den er funksjonell og ferdig med det.

Vi burde sett mer av det egnetlig mener jeg.

Passgang er en avlastende gangart - en hund som konsekvent velger pass kan ha smerter og stivheter som gjør at den velger pass for å slippe smerte. At trekkhunder velger pass etter en stund er jo helt normalt, man får vondter av å løpe langt og lenge og pass er en energibesparende gangart.

I utstillingsringen derimot skal hunder gå i trav - og gjør den ikke det så er det korrekt av dommeren å gi KIP eller 0 for da KAN den ha smerter eller andre defekter som gjør at den ikke KAN bevege seg.

Trekkhunder velger passgang fordi det er helt normalt å få vondter av å løpe langt og lenge..

Det er ingen som sier at de automatisk har vondt noe sted om de passer, men de KAN ha det (vesentlig forskjell).

Og nei, det er ikke ønskelig at islendinger skal gå i pass hele tiden - enkelte av de har imidlertid evnen til å gå i pass og da kan den hentes frem om man ønsker det, men den skal ikke velge å tasle avgårde i det vi kaller grisepass hele tiden. Det er IKKE ønskelig, det er heller ingen indikasjon på at hesten kan bære seg i flyvende pass. Velger den grisepass når den burde skrittet, travet eller tøltet så er det sannsynlig at den har vondt, salen er feiltilpasset eller noe annet plager den.

Noah passer også - når han er sliten - og igjen, det er fordi pass er en avlastende gangart. Dina var lat og da er det lett å velge pass - de gangene hun var på hugget var det ikke mye pass å spore der?

Å være passgjenger er arvelig også, og nei - det betyr ikke at de MÅ ha vondt noe sted - de kan ha det. Timo var flink til å gå fryktelig fort i passgang - han hadde ingen vondter, man han kunne også trave.

Hermine - født traver, i fjor høst begynte hun å velge pass oftere enn trav - i trav haltet hun fort - det viste seg at det var en grunn til at hun valgte pass - vridd bekken - nå, når bekkenet er fikset - velger hun igjen trav.

Så nei - de MÅ ikke ha vondter, men de kan ha det - om de har vondt når de er slitne vet jeg ikke - men mine hunder har stort sett valgt pass når de har vært slitne, eller vi har gått for sakte.

En hund som bare velger pass i utstillingsringen - vel, jeg synes KIP er helt ok - den KAN ha vondt, det er ikke nødvendigvis sånn - men siden man VET at pass er en avlastende gangart så er det greit å bruke det som utgangspunkt at hunden avlaster.

Men neida, du har ikke sagt at det er FEIL du, du sier at det er en avlastende gangart som hunden bruker når den har vondt eller er sliten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...