Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Vært flere timer hos veterinæren med Chess.. Funnet jursvulst, begynnende ørebetennelse og hun er under behandling for furunkuloseutbrudd. Hun måtte dopes ned fordi ingen får røre ørene hennes, og har aldri fått lov heller. Aldri vært noe trøbbel med dem heller. Men Chess lot oss ikke røre dem selv med dop til 30 kg hund i kroppen. Så da må vi "fikse det" under full narkose. Fått dråper som tar sopp og bakterier.. **** ta altså. Bikkja har alltid vært så frisk. Operasjon bestilt for å fjerne svulsten. Håper bare sånn på at den er godartet :(

Jeg hater å ha eldre hund. Hun skal leve i mange, mange år til hun!

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Hva er det egentlig som feiler henne? :(

Bikkja mi har heller ikke pensjonisttilværelsen garantert, men ingen veterinær har fortalt meg fet allikevel... Synes det er litt leit :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Trist å høre at hunden din er dårlig. Det er alltid veldig sårt med syke dyr. :(

Men ung som gammel - det er like sårt når dyrene blir dårlige. Chessea har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og tanken på at noe skal skje henne har alltid vært veldig fjern. Men så kan det jo skje allikevel. Egentlig er alder litt uvesentlig, da ingen ønsker syke hunder uansett. Poenget mitt er at det stikker ikke mindre i hjertet når hun ikke er bra selv om hun begynner å bli en voksen dame. 8 år er ikke egentlig gammelt for en portis. Så uansett er hun ikke gammel i mitt hode, og hun skal fortsatt leve i mange år til. Så det så :) Det håper jeg hunden din kan gjøre og!

God bedring til hunden din. Håper dere finner ut av det. :hug: Hva er det egentlig med henne? Tror ikke jeg har snappet opp det.

Edit!

Jeg håper mest av alt Chess (og egentlig hunder generelt) lever så lenge hun er glad og fornøyd. Livsglede betyr mye. En jursvulst behøver ikke være noen "big deal" sånn egentlig. Så jeg krysser fortsatt for at den lar seg fjerne uten trøbbel og at den er godartet.

Edit 2:

Seriøst, folkens.. HVA kan man gjøre med en hormonbombe av en minihund når hun gneldrer? Hun har blitt SÅ bra ift gneldringa den siste tiden, men nå som hun har løpetid tar hun helt av altså. Bjeffer mer enn hun er stille. Jeg får helt mark jeg. Kjefting hjelper lite, ei heller lokking og luring med godis eller leke. Kan jeg regne med at det går over igjen etter løpetiden, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre at hunden din er dårlig. Det er alltid veldig sårt med syke dyr. :(

Men ung som gammel - det er like sårt når dyrene blir dårlige. Chessea har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og tanken på at noe skal skje henne har alltid vært veldig fjern. Men så kan det jo skje allikevel. Egentlig er alder litt uvesentlig, da ingen ønsker syke hunder uansett. Poenget mitt er at det stikker ikke mindre i hjertet når hun ikke er bra selv om hun begynner å bli en voksen dame.

Men sånn ift alder. 8 år er ikke egentlig gammelt for en portis. Så uansett er hun ikke gammel i mitt hode, og hun skal fortsatt leve i mange år til. Så det så :)

God bedring til hunden din. Håper dere finner ut av det. :hug:

Ja det er like trist. Så jeg mener ikke at du ikke skal være lei deg.

Hun er ekstremt allergisk. Mot alt!

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Men jeg har fortrengt det. Bare skjerma ho.

Inntil idag da vetrinær tok det opp, litt uventa sett fra min side, men sannsynligvis berettiget, utfra hvordan hunden har det, at jeg burde vurdere nå, fremover….

Jeg fantaserer om å ha en gammel hund som har levd et liv sammen med meg. Jeg har mistet tre unghunder siste 4 år pga alvorlig sykdom (hjertesvikt, hjernesvinn), en annen som har blitt påkjørt og ble så stygt skadet at han måtte avlives. Og en voksen hund som ble feilbehandlet av vetrinær og døde av skadene hun ble påført da.

Jeg føler at jeg har knyttet meg til mange hunder og brukt mye tid og energi på å trene valper og unghunder og sitter igjen med ingenting.

Sutrer litt - men det hele kom veldig over meg igjen i dag pga spørsmålet fra vetrinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

:no::cry::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Har dere vurdert Atopica? Mye færre og mildere bivirkninger enn kortison, men svindyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vurdert Atopica? Mye færre og mildere bivirkninger enn kortison, men svindyrt.

Blir nok noen nye runder hos vetrinær, så skal diskutere det da. Etter at infeksjonene er under kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er like trist. Så jeg mener ikke at du ikke skal være lei deg.

Hun er ekstremt allergisk. Mot alt!

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Men jeg har fortrengt det. Bare skjerma ho.

Inntil idag da vetrinær tok det opp, litt uventa sett fra min side, men sannsynligvis berettiget, utfra hvordan hunden har det, at jeg burde vurdere nå, fremover….

Jeg fantaserer om å ha en gammel hund som har levd et liv sammen med meg. Jeg har mistet tre unghunder siste 4 år pga alvorlig sykdom (hjertesvikt, hjernesvinn), en annen som har blitt påkjørt og ble så stygt skadet at han måtte avlives. Og en voksen hund som ble feilbehandlet av vetrinær og døde av skadene hun ble påført da.

Jeg føler at jeg har knyttet meg til mange hunder og brukt mye tid og energi på å trene valper og unghunder og sitter igjen med ingenting.

Sutrer litt - men det hele kom veldig over meg igjen i dag pga spørsmålet fra vetrinæren.

:hug: Etter å ha mista 4 unge hunder på "rappen" så føler jeg veldig med deg. :hug: Har mine hunder nr 6 og 7 nå, og har kun vært hundeeier i 17 år, og kun 1 har blitt over 5 år, yngste ble 16 mnd. Heeldigvis er gutta friske og raske - så langt, men de er jo ikke mer enn 2 og 3...

Maria: :hug: Håper virkelig det ordner seg med chess! Er ikke moro med syke hunder uansett alder. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Etter å ha mista 4 unge hunder på "rappen" så føler jeg veldig med deg. :hug: Har mine hunder nr 6 og 7 nå, og har kun vært hundeeier i 17 år, og kun 1 har blitt over 5 år, yngste ble 16 mnd. Heeldigvis er gutta friske og raske - så langt, men de er jo ikke mer enn 2 og 3...

Maria: :hug: Håper virkelig det ordner seg med chess! Er ikke moro med syke hunder uansett alder. :hug:

Håper det ordner seg med Chess. Virkelig. Og krysser fingrene for at dine unghunder blir eldgamle og friske hele vegen.

man blir sliten av syke dyr - der er så vondt å se at de ikke har det bra og vri hendene i frustrasjon over manglende evne til å kunne hjelpe dem…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg at jeg er veldig glad for at min 11årige BC,er helt frisk, annet enn stoffskifte,som holdes i sjakk med medisiner <3

Trøsteklem til dere som trenger det! <3

...lurer jeg på om noen her har hatt kyssesyken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det ordner seg med Chess. Virkelig. Og krysser fingrene for at dine unghunder blir eldgamle og friske hele vegen.

man blir sliten av syke dyr - der er så vondt å se at de ikke har det bra og vri hendene i frustrasjon over manglende evne til å kunne hjelpe dem…

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: vil dele ut en :console: til Amenity og Maria. Syke hunder er ikke noe kjekt.

Så:

Det er aaaltfor få bilder av settere her inne! Det må jeg gjøre noe med!

nevo_zps25d4ab1d.jpg

Nevø bruker Onkel som hodepute i bilen:

soveibilen_zps2b8b7b42.jpg?t=1369863840

:heart:

Onkel er så søt når vi kjører bil. Hører koselyder fra ham hele tiden, han synes at det er helt topp. :lol:

Ja, og så fikk vi et halvveis godkjent oppstillingsbilde fra helgen. Mye bedre enn hva jeg har fått til på egenhånd i alle fall. (Ikke at det skal så mye til for å slå det da :lol: )

bimsmiley_zps2042b3d1.jpg

Jeg tar meg i alle fall godt ut med glimt i øyet og et smil om munnen. :D

Og så til slutt, denne er til AnetteH:

anettehcorgi_zpsbbcd3598.jpg

Så denne boksen på butikken her forleden og måtte jo ta bilde fordi den fikk meg til å tenke på AnetteH. Du vet du er ekte sonis når... :icon_redface:

(Er 60 år siden dronning Elizabeth ble kronet i år)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om jeg for deg virker vrang her betyr det ikke at jeg er en vrang person/vrang kunde. Men det må da være lov å være skeptisk? Og er man redd så er man redd. For deg er det kanskje en nål i sideflesket, for meg er det noe alt annet enn det. Men er jo tydelig at du mangler evnen til å sette deg inn i andres situasjon når det kommer til skrekk/angst/redsel virker det som.

Uansett, om jeg går til akupunktur og om jeg går til vedkommende skal jeg passe på å ikke nevne deg med et ord, så skal du slippe å være redd for å ha sendt en vrang person dit. :)

Og med det er diskusjonen ferdig for min del :)

Men herregud som du overdriver alt da. Jeg har ikke snakket om deg som person, men jeg synes du har fått disse små helt ufarlige nålene til å høres ut som livsfarlige dinosaurer. Å få en nål i sideflesket er nok veldig det samme for oss begge du. Nål er nål og sideflesk er sideflesk. Tåler du å få det du selv omtaler som vonde nåler i øret, kan det da ikke være helt umulig å få en nål eller tre man ikke merker engang i flesket?

Synes du skal være veldig forsiktig med å uttale deg om mine evner innen det ene og det andre jeg, for å være helt ærlig. Det var et velment forslag, som du har laget mer fuzz om enn det andre her inne gjør om store livsendrende operasjoner! Jeg bare synes man skal være villig til å prøve litt forskjellig hvis man er så plaget av alt mulig som det du sier du er av alt, og da spesielt av sterke smerter. Og ja, jeg mistet gnisten når du ikke ville ha blåmerker for å bli bedre liksom. Da vil man ikke nok føler jeg.

...og for min del var ikke diskusjonen over nei.

*klipp*

Jeg kan ta med en flaske vin eller syv og et plastikktre fra Obsen jeg altså Lill, så kan vi loners feire juuuul vi :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity:

Det hørtes skikkelig ikke greit ut det der. Skjønner virkelig at du føler frustrasjon og at det er et slag i trynet å måtte innse at hunden faktisk er ordentlig dårlig. Håper allikevel det løser seg på en eller annen måte. At dere finner ut av ting og får litt fred alle sammen.

Og du - Tolket det ikke negativt det første du skrev altså. :)

Heldig vis er ikke Chess akutt syk på noen måte. Og jeg unner jo egentlig alle å oppleve det å ha en klok, eldre hund med de gleder og utfordringer det fører med seg. Klart at det har sin sjarm at Chess stadig blir eldre, mer selvsikker og desto mer egen og sær. Hun hører litt dårligere enn før og lever litt mer i sin egen verden. Den delen er sjarmerende på sitt vis. Hun er en skikkelig dame og kjefter gjerne på unge hunder - fordi hun kan. :P Ørene er dels min skyld, da jeg aldri gjør noe med dem siden hun er så redd for dem (aner ikke hvorfor!). Vetten hadde aldri sett en hund som kjempet seg gjennom bedøvelsen for å ikke bli tatt i ørene. Hun er sta hun her altså! Men hun er fortsatt utrolig glad i livet, bader, springer og leker. Det er som jeg sa det som betyr mest for meg. Så får jeg øve meg på å takle at det finnes ting som KAN bli et problem. Enn så lenge er det jo ikke egentlig sååå ille.

Chess er min første hund, så jeg har vært heldig med henne, tross alt.

Og takk for omtanke dere andre :) Er litt godt å få sutre litt selv om det egentlig ikke er "så ille" foreløpig. Disse dyra blir noe spesielt for oss, det er i alle fall helt sikkert. Så alt som skjer med dem føles på kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huzzah!

Februar 2012 satte jeg opp maskeringstape for å få malt taklister, gulvlister, dørkarm og vinduskarm på det som skal bli kontor slæsh bibliotek.

Mai 2013 får jeg endelig fingeren ut av et visst sted, og får unna det siste strøket, og kan endelig ta av maskeringstapen. Som satte igjen litt lim og tok med seg litt farge fra veggen, så nå tror jeg kanskje at jeg er høy på plasterfjerner, og i morgen skal jeg klatte litt grønt et par steder på veggen i dagslyset.

Jeg må fremdeles male den innerste karmen på vinduet - men den forhindrer ikke å få møblert, hengt opp gardinstang og slikt. Så i morgen skal jeg vaske over gulvet, også skal jeg få på plass bokhylle, pult, skatoll, bilder på veggen, kontorstol og annen stas. Alt ræl som hittil har stått lagret på hunderommet, og som MÅ ut før fredag 16:00.

Det er deilig å få det ferdig.

Selv om jeg også så at kanskje den innvendige dørkarmen skulle vært malt også, for den ble så stygg sammenlignet med det som er nymalt - men det synes jo bare når døra er igjen.

Døra er for øvrig også stygg, og skulle vært byttet ut, men noen som har bodd her før har malt minst syv strøk over de gamle dørhengslene, så jeg får ikke skrudd av de og montert ny dør uten å rive av hele dørkarmen først, virker det som. Jeg har i hvert fall ikke fått til å bytte dør på de andre rommene i andre etasje enda. Men det er vel ikke så viktig.

Jeg har vurdert å male hele dørplata innvendig med tavle- og/eller magnetmaling i stedet. Er det noen som har erfaring med det? Duger det?

Eller så får jeg kjøpe en helfigursplakat av noe pent jeg kan sikle på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært flere timer hos veterinæren med Chess.. Funnet jursvulst, begynnende ørebetennelse og hun er under behandling for furunkuloseutbrudd. Hun måtte dopes ned fordi ingen får røre ørene hennes, og har aldri fått lov heller. Aldri vært noe trøbbel med dem heller. Men Chess lot oss ikke røre dem selv med dop til 30 kg hund i kroppen. Så da må vi "fikse det" under full narkose. Fått dråper som tar sopp og bakterier.. **** ta altså. Bikkja har alltid vært så frisk. Operasjon bestilt for å fjerne svulsten. Håper bare sånn på at den er godartet :(

Jeg hater å ha eldre hund. Hun skal leve i mange, mange år til hun!

Uff, så utrolig kjipt. God bedring til Chessea! :hug:

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Vet ikke om det var meningen eller ikke, men det virker som du bagatelliserer det å ha en eldre hund som er syk? Hvis man snur om på det, så kan man jo si at det på mange måter er verre - nettopp fordi man, i dette tilfellet Maria, blir mer glad i dem for hvert år som går. Det er ALDRI mindre smertefullt å miste en hund, uansett hvor gammel den er.

...lurer jeg på om noen her har hatt kyssesyken?

Jeg hadde det for 3 år siden. Noe du lurer på? :)

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Vil bare gi deg denne; :console:

__

Jeg er i det sentimentale hjørnet etter å ha sett en film som er like vakker som den er trist. Blir nok ikke å legge meg på lenge ennå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: vil dele ut en :console: til Amenity og Maria. Syke hunder er ikke noe kjekt.

Så:

Det er aaaltfor få bilder av settere her inne! Det må jeg gjøre noe med!

nevo_zps25d4ab1d.jpg

Nevø bruker Onkel som hodepute i bilen:

soveibilen_zps2b8b7b42.jpg?t=1369863840

:heart:

Onkel er så søt når vi kjører bil. Hører koselyder fra ham hele tiden, han synes at det er helt topp. :lol:

Ja, og så fikk vi et halvveis godkjent oppstillingsbilde fra helgen. Mye bedre enn hva jeg har fått til på egenhånd i alle fall. (Ikke at det skal så mye til for å slå det da :lol: )

bimsmiley_zps2042b3d1.jpg

Jeg tar meg i alle fall godt ut med glimt i øyet og et smil om munnen. :D

Og så til slutt, denne er til AnetteH:

anettehcorgi_zpsbbcd3598.jpg

Så denne boksen på butikken her forleden og måtte jo ta bilde fordi den minnet meg om AnetteH. Du vet du er ekte sonis når... :icon_redface: (Er 60 år siden dronning Elizabeth ble kronet i år)

Setteren min er heldigvis frisk og rask da :)

I fjor høst måttehun opereres for en godartet svulst p å et bakben og utfordringen bestod i å unngå at hun spiste på såret. For vi hadde EN tjangs til å få det til å gro. Og hvis ikke kunne det ende med avliving. Så jeg ble beinhard og enda mer kreativ enn setter-berta….

blogger-image--59575105.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg i grunnen som en overfladisk dust - for jeg la ut om mine trivielle oppussingsbravader før jeg leste det som var oppdatert siden sist, og det er jo nok av triste hundeeiere her som sliter med syke hunder. Så en kollektiv klem til dere, håper det snur og går den rette veien.

Vi har aldri noen å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Ja, vært der….

På det lengste holdt jeg på i 10 måneder med "rehabilitering"/treninger 2 − 3 dager per uke, i håp om et under….helt til dagen da vi innså at hunden ikke hadde et muskel-skjelett-problem, men en medfødt hjertelidelse. Den dagen løp jeg fra henne - en korthåret vorsteh på 14 mnd - i motbakke…..

Etter henne har mannen min nektet å ha flere KV i huset. Hun krevde oss 200 %, fordi hun var syk og ingen av oss forstod HVOR SYK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...