Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Hahahahahah :lol::lol::lol: Passa akkurat sånn at det er litt vanskelig å puste ordentlig :lol: Må nok bite i det "sure" eplet og innse at kroppen min ikke er som en 15årings lenger :P Jaja, sydama lever enda, så hun kan sy ut :)

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

:lol: Jeg flirer godt av deg noen ganger altså!

Sutring over, snørr og tårer er tørket bort og ut i skogen med seg! Scrolle/sutreadvarsel over

Jeg velger å ta det positivt! :D

Så håper jeg du har en fin dag.

Jeg har blitt allergisk mot syttende mai, og er veldig glad for at jeg kan feire dagen som jeg vil, selv om jeg både i år og i fjor har hatt hjelp til å velge bort dagen. I fjor tilbragte jeg 17. mai i en bil fra Hamburg til Zell am See på vei til verdensvinneren - men jeg koste meg, jeg, og nøt tysk natur, i det minste. I dag aksepterte familien at jeg må bade hunder til helgas pinsetreff, og de respekterte det nok til ikke å foreslå at jeg kom en tur tidligere på dagen (de bor to timers kjøring unna, så det er overkommelig, men litt for langt til å kalle det en svipptur for å se et barnetog).

Jeg var korpsjente som ung, og jeg hatet det fra første stund. Jeg ønsket aldri å bli med i korps, en gang, men mine foreldre var bekymret for all mobbingen på barneskolen, og mente jeg hadde godt av å bli med på noe mer sosialt enn å lese bøker på jenterommet. Så da meldte de meg på. Jeg ba om å få spille klarinett, for det hadde jeg minst aversjon for, og der kjente jeg i hvert fall et par jenter litt. Men neida, jeg fikk baryton, og var eneste jenta blant grovmessing-rekka. Og vi snakker her om sosialt tilbakestående og supersjenert jente på 10 år. Det var ikke noen stor höjdare å bli plantet midt blant de kjekke guttene på ungdomsskoletrinnet jeg var mer redd for enn noe annet.

Yeah yeah, så da spilte jeg fuckings baryton da, som var for stort til at jeg klarte å holde det skikkelig, og jeg klarte aldri å se hvor vi gikk - så jeg endte alltid på halv åtte mens vi marsjerte, og fikk stadig besjked om å følge med og se hvor jeg gikk, og vil du spille litt høyere også, SFX, vi hører ikke den fantastisk inspirerende ompaompaakkompagnementstemmen din.

Midt oppi dette ble det kommunesammenslåing. Fra før av var 17. mai-feiringen for korpset en god morgen-runde i de to største feltene i bygda, en konsert utenfor gamlehjemmet på morgenen, lede an barnetoget som gikk en løype på cirka 1,5 km, spille til nasjonalsangen og bygdesangen, og en konsert utover ettermiddagen. Etter kommunesammenslåingen ble barnefeiringen i bygda utsatt, siden vi nå skulle gå i barnetoget ute i byen også. Der gikk vi 5 km. Igjen, med et instrument jeg ikke mestret, og dagen var bare gnagsår etter nye sko, brannsår etter strømpebukse som gnissa mot svette marsjerende lår, solbrent av for sterk sol eller iskald eller for mye regn - og så måtte en altså tilbake til hjembygda for å gå mer. Jeg endte alltid dagen i tårer, selv mitt siste år i syvende klasse. Da fikk jeg endelig lov til å slutte. Jeg hadde skulket korpsøvelsen i flere måneder allerede, og gjemte meg i et klasserom for å pugge tyske gloser til neste dags gloseprøve, og fant det oppriktig artig framfor å spille i korpset.

Nevnte jeg at første året vi marsjerte i byen, kræsjet jeg med et tre? Toget avsluttet i et amfi i en park, og vi skulle svinge inn der, jeg så ikke den krappe svingen, gikk rett fram, og kræsjet i treet - med instrumentet mellom meg og treet. Og når en går i marsjfart rett på et tre med en diger skrukk av metall mellom seg, får en VONDT der spisse kanter og buer smalt inn i panne og munn.

Men det ble jo ikke bedre selv om jeg kom meg ut av korpset, for jeg var fremdeles en outsider - alle i klassen forsvant til byen for å se på russetog og kjøre karusell, mens jeg måtte være igjen i bygda. For lillesøster gikk jo i korpset enda, og dermed måtte vi jo bli igjen til hennes plikter var over.

Jeg så ikke et russetog før jeg var russ og kjørte bil i det selv, jeg.

Og etterpå synes jeg bare dagen har vært stress. Tilbringe tid med mine foreldre, og senere bare pappa da de ble skilt og mamma flyttet til Bodø, tilbringe tid med kjærestens far med familie, mor med familie, søster med familie, følge intenst med på to barnetog for å kunne fortelle tantebarna etterpå at "jada, vi så deg, du var så fin/flink" selv om de ikke så deg, finne den festen på kvelden som ville gi størst andel av de vennene vi ønsket å se, dårlig samvittighet for de vennene en ikke fikk sett.

Og midt oppi det hele, prøve å finne alenetid med kjæresten også.

Stress, jag, mas, forventninger som aldri innfrir.

Så da jeg ble single, benyttet jeg anledningen til å melde meg av denne dagen. Om jeg drar til hjembygda for dagen, er ikke det det samme som kvalitetstid med mamma (som har flyttet tilbake til bygda, men fremdeles er skilt), med pappa, med søster og familie, med diffuse venner en holder sporadisk kontakt med av vane. Det er bedre å dra dit neste helg, så jeg kan tilbringe tid med DEM, uten å konkurrere med alt en bare MÅ på syttende mai.

Dagen skal forhåpentligvis feires med båttur til Glacier Lagoon (skrev jeg det rett mon tro?).

Ha en fin dag! :)

Åh, der har jeg vært, det var innmari stilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

Nei vet du hva! Herregud. Jeg hadde kuttet personen ut jeg :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen hadde ytret sånt til meg så hadde jeg ikke ventet på at vedkommende hadde slettet meg i alle fall :aww:

Inne fra fiiine turen på Ladestien - ble jammen litt jogging også. Formen er på rask opptur! Ble litt grinete da når vi møtte en løs hannhund med en eier uten kontroll. Har du ikke kontroll så seter du båndet på bikkja sa jeg. Har de løpetid var spørsmålet jeg fikk. So? Enten så har du kontroll eller så har du ikke, og hun hadde ikke. Jeg er da ikke eneste hundeeier som har tisper, og tisper har løpetid med jevne mellomrom. Skrekkelig irriterende med hannhunder som "overfaller" mine. Hjemme fikk jeg servert brunsj :)

Ladestien er risikosport med løpetispe i hvert fall. Selv om man har de i bånd. Opplevde selv å bli nedrent av stor kåt hannhund der for et par år siden på tur med tispe. Hun hadde løpetid, var i kobbel. Men det hjelper jo ikke når hannhund-eier bare ler og rister på skuldrene når jeg roper til han at han må få kobla dyret sitt. Pga blåis ( og som vi vet strør de ikke der....) hadde jeg trøbbel med å holde meg på bena med stor hannhund som red oppetter meg der jeg prøvde å hindre han inngang til himmelens port. Akutt prolaps og to uker sykmelding var resultat. Men veldig morsomt iflg han som eidde hannhunden og som bare lo.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

I alle dager! :o:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups, jeg ser nå at jeg skrev ille langt om 17. mai-minner. Jaja, scrolleknapper er ---> der.

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".


Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

:console: Det er ikke en venn, altså, slett først du. :hug:

luften føles alltid lettere dagen etter et tordenvær :)
"Hilsen hissigpropp gift i 20 år med samme og like hissige mann" :)

Det går sikkert over snart altså, vi er bare ikke helt enige om ting og tang i dag :P F.eks. hvilken vei man skal gå tur (Thorvald mener baklengs, jeg mener forlengs), hvordan man skal snuse på tur (jeg mener at man kan fint få lov å snuse rolig og lese avisen, Thorvald mener han skal ta av, sikle og klapre tenner i løpetidtiss) og ja, etc etc etc. Nå ligger vi inne i hver vår kalde krok og furter :P

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

For øvrig har jeg noen rare jenter i mitt liv.

Jeg gikk ned i kjelleren for å ordne med klesvask etter å ha støvsuget i dag, så X'en tilbragte en lat morgen i dobbeltsenga for ikke å gå i veien. Mens jeg var i kjelleren, sto datra til X'en øverst i trappa og ventet på at jeg skulle bli ferdig. I det jeg satte foten på nederste trappetrinn, føk hun avgårde, løp opp for å varsle sin mor, og innen jeg var oppe, hadde begge kommet løpende ned og ventet på frokost på kjøkkenet. Og jeg lurer på om de hadde planlagt dette, eller om det bare ble sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ladestien er risikosport med løpetispe i hvert fall. Selv om man har de i bånd. Opplevde selv å bli nedrent av stor kåt hannhund der for et par år siden på tur med tispe. Hun hadde løpetid, var i kobbel. Men det hjelper jo ikke når hannhund-eier bare ler og rister på skuldrene når jeg roper til han at han må få kobla dyret sitt. Pga blåis ( og som vi vet strør de ikke der....) hadde jeg trøbbel med å holde meg på bena med stor hannhund som red oppetter meg der jeg prøvde å hindre han inngang til himmelens port. Akutt prolaps og to uker sykmelding var resultat. Men veldig morsomt iflg han som eidde hannhunden og som bare lo.

Det er vel i et av de tilfellene jeg faktisk ville sparket - både hund og eier... :aww:

Bor du i området eller? Si fra om du vil ha turselskap en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

Hahahaha :lol: Nei, jeg er ganske sikker på at Amenity vet at Thorvald er hunden min, siden vi er facebookvenner :)

(og, eh, nei, det er ikke jeg som har sagt det stygge, btw :P )

Edit: men det er akkurat av denne grunnen jeg liker menneskenavn på hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Det er veldig sant. Jeg fikk til 18-årsdagen. Damen som sydde bunaden til meg synes at det var bra at jeg hadde ventet litt, nettopp fordi mange forandrer seg mye fra de er 14. Mange er jo ikke ferdig med puberteten en gang. Nå er det mange som forandrer seg fra de er 18 år også da, men min passer i alle fall enda, heldigvis. I tillegg så er det jo en god del som har litt forskjellig smak med tanke på fargevalg og slikt når de er 14 og når de har blitt litt eldre også da, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups, jeg ser nå at jeg skrev ille langt om 17. mai-minner. Jaja, scrolleknapper er ---> der.

:console: Det er ikke en venn, altså, slett først du. :hug:

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

.

:D har jeg nevnt at jeg klikketrener MANNEN min ;)

Både menn og hunder har dårlige dager -og stort sett har jeg funnet ut at en av tre følgende tiltak virker "slike dager" gjeldende begge:

1. Mat

2. Tur

3. Ignorering ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Stakkars Angus er ikke i farta i dag. Spydd en del ganger og virker slapp. Drikker som normalt og det holder seg nede. Ingen smerter i magen. Stakkars gutten min :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

*Målløs* Slett "vennen" din du - sier jeg bare brått ikke så målløs alikevel. Og kos deg masse på perm!

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Min bunad måtte syes ut 12 cm i livet kun 3 år etter at jeg sto til konfirmasjon - og da hadde jeg klaget på at den var stram i 2 år. Jeg har en Øst-Telemarksbunad som bare skal være stram under puppene, men den var så stram at det føltes som at alt jeg spiste stoppet opp på vei ned til magen og la seg som en tredje pupp faktisk.. :lol:

Håper alle har fin 17. Mai! Her er det nydelig vær, 20 grader og sol! :) Sølve og jeg har spist pølser og is og nå er han på tur i skogen med storebror. Siden bjørka angriper med pollen i finværet tilbringes resten av dagen inne tenker jeg og det er passer meg utmerket for siste episode av The office er lagt ut. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel i et av de tilfellene jeg faktisk ville sparket - både hund og eier... :aww:

Bor du i området eller? Si fra om du vil ha turselskap en gang :)

Etter sommeren når verste kirurgi er over. Om du orker å løpe med totalt dekondisjonert berte på slep :P

Har fått forbud mot fys.ak inntil videre.... :( men men.... Helsa først.

Bor på sydsiden av byen men kjører ofte til Lade for variasjonens del. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

Sier som flere andre her, jeg ville sletta vedkommende jeg. Maken til umoden reaksjon, og fy søren så slemt sagt :hug:

.. Er jeg inne igjen etter å ha "sett på barnetoget". I år gikk nemlig ikke barnetoget forbi på veien her, så mamma og jeg har sittet på verandaen og hørt på korpset som kom nærmere og nærmere, før det ble lenger og lenger borte igjen :lol:

970538_10151634693036327_792209216_n.jpg

Jentene var selvsagt med, Leah har blitt pyntet av eieren sin med sløyfe og Nora har fått låne Dinas utstillingsbånd (nei, hun kan ikke få det, det var spesiallaget til Dina :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Jeg velger å ta det positivt! :D

Så håper jeg du har en fin dag.

Jeg har blitt allergisk mot syttende mai, og er veldig glad for at jeg kan feire dagen som jeg vil, selv om jeg både i år og i fjor har hatt hjelp til å velge bort dagen. I fjor tilbragte jeg 17. mai i en bil fra Hamburg til Zell am See på vei til verdensvinneren - men jeg koste meg, jeg, og nøt tysk natur, i det minste. I dag aksepterte familien at jeg må bade hunder til helgas pinsetreff, og de respekterte det nok til ikke å foreslå at jeg kom en tur tidligere på dagen (de bor to timers kjøring unna, så det er overkommelig, men litt for langt til å kalle det en svipptur for å se et barnetog).

Jeg var korpsjente som ung, og jeg hatet det fra første stund. Jeg ønsket aldri å bli med i korps, en gang, men mine foreldre var bekymret for all mobbingen på barneskolen, og mente jeg hadde godt av å bli med på noe mer sosialt enn å lese bøker på jenterommet. Så da meldte de meg på. Jeg ba om å få spille klarinett, for det hadde jeg minst aversjon for, og der kjente jeg i hvert fall et par jenter litt. Men neida, jeg fikk baryton, og var eneste jenta blant grovmessing-rekka. Og vi snakker her om sosialt tilbakestående og supersjenert jente på 10 år. Det var ikke noen stor höjdare å bli plantet midt blant de kjekke guttene på ungdomsskoletrinnet jeg var mer redd for enn noe annet.

Yeah yeah, så da spilte jeg fuckings baryton da, som var for stort til at jeg klarte å holde det skikkelig, og jeg klarte aldri å se hvor vi gikk - så jeg endte alltid på halv åtte mens vi marsjerte, og fikk stadig besjked om å følge med og se hvor jeg gikk, og vil du spille litt høyere også, SFX, vi hører ikke den fantastisk inspirerende ompaompaakkompagnementstemmen din.

Midt oppi dette ble det kommunesammenslåing. Fra før av var 17. mai-feiringen for korpset en god morgen-runde i de to største feltene i bygda, en konsert utenfor gamlehjemmet på morgenen, lede an barnetoget som gikk en løype på cirka 1,5 km, spille til nasjonalsangen og bygdesangen, og en konsert utover ettermiddagen. Etter kommunesammenslåingen ble barnefeiringen i bygda utsatt, siden vi nå skulle gå i barnetoget ute i byen også. Der gikk vi 5 km. Igjen, med et instrument jeg ikke mestret, og dagen var bare gnagsår etter nye sko, brannsår etter strømpebukse som gnissa mot svette marsjerende lår, solbrent av for sterk sol eller iskald eller for mye regn - og så måtte en altså tilbake til hjembygda for å gå mer. Jeg endte alltid dagen i tårer, selv mitt siste år i syvende klasse. Da fikk jeg endelig lov til å slutte. Jeg hadde skulket korpsøvelsen i flere måneder allerede, og gjemte meg i et klasserom for å pugge tyske gloser til neste dags gloseprøve, og fant det oppriktig artig framfor å spille i korpset.

Nevnte jeg at første året vi marsjerte i byen, kræsjet jeg med et tre? Toget avsluttet i et amfi i en park, og vi skulle svinge inn der, jeg så ikke den krappe svingen, gikk rett fram, og kræsjet i treet - med instrumentet mellom meg og treet. Og når en går i marsjfart rett på et tre med en diger skrukk av metall mellom seg, får en VONDT der spisse kanter og buer smalt inn i panne og munn.

Men det ble jo ikke bedre selv om jeg kom meg ut av korpset, for jeg var fremdeles en outsider - alle i klassen forsvant til byen for å se på russetog og kjøre karusell, mens jeg måtte være igjen i bygda. For lillesøster gikk jo i korpset enda, og dermed måtte vi jo bli igjen til hennes plikter var over.

Jeg så ikke et russetog før jeg var russ og kjørte bil i det selv, jeg.

Og etterpå synes jeg bare dagen har vært stress. Tilbringe tid med mine foreldre, og senere bare pappa da de ble skilt og mamma flyttet til Bodø, tilbringe tid med kjærestens far med familie, mor med familie, søster med familie, følge intenst med på to barnetog for å kunne fortelle tantebarna etterpå at "jada, vi så deg, du var så fin/flink" selv om de ikke så deg, finne den festen på kvelden som ville gi størst andel av de vennene vi ønsket å se, dårlig samvittighet for de vennene en ikke fikk sett.

Og midt oppi det hele, prøve å finne alenetid med kjæresten også.

Stress, jag, mas, forventninger som aldri innfrir.

Så da jeg ble single, benyttet jeg anledningen til å melde meg av denne dagen. Om jeg drar til hjembygda for dagen, er ikke det det samme som kvalitetstid med mamma (som har flyttet tilbake til bygda, men fremdeles er skilt), med pappa, med søster og familie, med diffuse venner en holder sporadisk kontakt med av vane. Det er bedre å dra dit neste helg, så jeg kan tilbringe tid med DEM, uten å konkurrere med alt en bare MÅ på syttende mai.

Åh, der har jeg vært, det var innmari stilig!

Rart hvor forskjellig ting kan være.. Om vi ser vekk fra dine korpsdager og tiden frem til russetiden var overstått så misunner jeg deg. Jeg hører ikke en dritt fra noen i familien, og har tilbragt 17. Mai frem til kl 12 i sengen og nå ligger jeg på sofaen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter sommeren når verste kirurgi er over. Om du orker å løpe med totalt dekondisjonert berte på slep :P

Har fått forbud mot fys.ak inntil videre.... :( men men.... Helsa først.

Bor på sydsiden av byen men kjører ofte til Lade for variasjonens del. :)

Du, jeg er ikke akkurat i toppform, men kondisen er forhåpentligvis litt bedre til høsten enn nå :lol: Men jeg går vel oftere enn jeg løper uansett, og fine turer kan man ha i mange former på Ladestien :)

Nå skal jeg tusle i dusjen, og etterpå begynner det vel snart å bli på tide å dra på besøk til gamlingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til Margrete, SFX og alle andre som er mine søstre og brødre i ånden når det gjelder dagen i dag. Og en ekstra klem til Amenity som fikk en ørtæv av livet og som virker sterk og klok! :hug:

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

Og der fikk jeg bilder i hodet av Aslan sin mann som borer fjeset ned i tispetiss og hakker tenner, man kan bli helt sliten av å være en visuell leser.

Her er dagen feiret med en liten tur i en løvskog i nabolaget. Tjue grader i skyggen, et hav av hvitveis i skogbunnen og et fugleorkester som ville gjort et hvert annet orkester grønn av misunnelse. Nå skal jeg sitte på verandaen og lese en stund, helt til det blir tid for sodd og is med rørte jordbær. Og så skal jeg rydde litt og lage kvæfjordkake og fruktsalat til amerikabesøk i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg sliten. Teller timer frem til leggetid. .. Ask har kost seg masse, pratet med en politimann, hørt på masse korps, syngi "ja, vi elsker" hundreogsnørrogførti ganger, fått masse russekort og is og og og ..

post-321-1368796267453_thumb.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig hjemme, bunaden og sko er av, joggisen er på. Men kom hjem til ei tuppe med hovent øye, lurer veldig på hva hun har gjort :hmm: Finner ikke noe hun kan ha stukket seg på eller noe. Har skylt øyet, og hun ser ikke nevneverdig plaget ut. Kvikk, leken og hurramegrundt dukomjohjemjo! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er overraskende at så mange har aversjoner mot å feire nasjonaldagen. Kanskje jeg bare har sett for mye på tv-nyheter på morgningen i dag, men i år er det altså 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Til neste år er det 200 år siden vi fikk en grunnlov. Er ikke det verdt å feire?

Nei, jeg mener ikke at alle må gå i barnetog og vaie med flagg, men hvorfor kan man ikke feire nasjonaldagen i den vakre naturen vi har? Er ikke det nasjonromantikk, liksom?

Jeg er glad vi feirer nasjonaldagen sånn vi gjør i Norge jeg, det er koselig og inkluderende. Hipp hipp hurra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg hadde en svær, myk potet av en nese som jeg kunne trykket godt ned på alt som virket spennende, og tatt et voldsomt magadrag sånn som Symra gjør, så kunne jeg alltids skrytt på meg god luktesans jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Oslo S. De aller fleste er høflige og UNNGÅR å glo :P bebreider dem ikke. Jeg SER rar ut.

Og jeg gleder meg som en unge til julaften til å komme hjem! Kortisen har nok fått kraftig forsprang ift kondis, på meg nå. Hun har tilbragt min eksil med daglige lange løpeturer m gubben. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...