Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner en Rotweiler jeg er redd med hensyn til mine store og små hunder.

Den har angrepet andre hunder og anmeldt.. Eier er flink å trene og aktivisere hunden sin ..

men vil ikke se fult ut den siden av hunden sin.. og har hørt fra eier at "de små "dumme" hundene som bjeffer..

eller prøve å legge skylda litt på andre hann hunder (de to gutta liker ikke hverandre)..når det bare er den hunden som er aggressiv.

Klart jeg synes det er trist for eiere av slike hunder.. føler med dem.. Men ..

Ps kjenner flere trygge gode rolig Rotweilere.. har tilogmed vært med å stelt Rotweilerkull <3

  • Like 1
  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Skrevet

Jaktmode kan utløses av at barna løper.

Uansett hvorfor den drepte - sånn kan og bør vi ikke ha.

Neste gang kan det være et barn mellom - Målet trenger ikke være barnet. Konsekvensene kan uansett bli store

  • Like 6
Skrevet

Ja det inntrykket sitter jeg også igjen med...eiere av aggressive hunder skylder gjerne på alle andre...

min 8 ukers valp ble flydd på av naboens hund, da var det valpens skyld...du skjønner, den provoserte nok der den gikk og snuste for seg selv..

Noen må si til disse folka "hei våkn opp, din hund ditt ansvar, IKKE alle andre sitt"

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
Ja det inntrykket sitter jeg også igjen med...eiere av aggressive hunder skylder gjerne på alle andre...

min 8 ukers valp ble flydd på av naboens hund, da var det valpens skyld...du skjønner, den provoserte nok der den gikk og snuste for seg selv..

Noen må si til disse folka "hei våkn opp, din hund ditt ansvar, IKKE alle andre sitt"

Get a grip - en hund som i jaktmodus skader/dreper en liten hund er ikke nødvendigvis agressiv eller blodtørstig.

Jeg har hatt rottis med HØY jakt, samtidig som hun var supersnill - gikk helt uproblematisk med både stort og smått i hverdagen, katter, hester - ja ALT - men jakt hadde hun og jeg var aldri i tvil om at hun drømte om å fullføre jakta også. Men agressiv - det fantes ikke ett agressivt var hun ikke.

Skrevet
Get a grip - en hund som i jaktmodus skader/dreper en liten hund er ikke nødvendigvis agressiv eller blodtørstig.

Jeg har hatt rottis med HØY jakt, samtidig som hun var supersnill - gikk helt uproblematisk med både stort og smått i hverdagen, katter, hester - ja ALT - men jakt hadde hun og jeg var aldri i tvil om at hun drømte om å fullføre jakta også. Men agressiv - det fantes ikke ett agressivt var hun ikke.

Det var ikke poenget i innlegget mitt... poenget var ansvar!

Skrevet

Det er forskjell på jaktlyst og aggresjon, og det er forskjell på hundeaggresjon og fare for barna. Den mest hundeaggressive hunden jeg har hatt, var en av de hundene jeg har hatt jeg stolte 100 % på rundt unger (jepp, jeg er gæern, jeg stoler 100 % på hunder i enkelte situasjoner).

En hund med høy jaktlyst er ikke nødvendigvis en farlig hund, men den bør ha en eier som veit hva høy jaktlyst kan gjøre.

Skrevet

Er en rottis med høy jaktlyst noe man vil ha? Er det noe man vil bli avlet på? Er det noe man vil ta sjansen på - at eier har 100% kontroll til enhver tid, for ellers går det en hund til? Skal man tørre å risikere dette?

Skrevet
Er en rottis med høy jaktlyst noe man vil ha? Er det noe man vil bli avlet på? Er det noe man vil ta sjansen på - at eier har 100% kontroll til enhver tid, for ellers går det en hund til? Skal man tørre å risikere dette?

Høy jakt sammen me en annen pakke gir gode brukshunder.

Null stress me eiere som skjønner hvilke konsekvenser som kan bli..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

  • Like 2
Skrevet
Null stress me eiere som skjønner hvilke konsekvenser som kan bli..

Stresset er vel i at det fins en haug med eiere som ikke kan hund der ute, og som skaffer hund. Regner ikke med rottis er mer 'blessed' med kunnskapsrike eiere enn andre dessverre

  • Like 2
Skrevet
Null stress me eiere som skjønner hvilke konsekvenser som kan bli..

Stresset er vel i at det fins en haug med eiere som ikke kan hund der ute, og som skaffer hund. Regner ikke med rottis er mer 'blessed' med kunnskapsrike eiere enn andre dessverre

Det er sant.. Men det er jo faktisk verken hundene eller rasen sin skyld..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Er en rottis med høy jaktlyst noe man vil ha? Er det noe man vil bli avlet på? Er det noe man vil ta sjansen på - at eier har 100% kontroll til enhver tid, for ellers går det en hund til? Skal man tørre å risikere dette?

Folk vil jo ha div huskyer og mynder med høy jakt (og de fullfører som oftest mer enn gjerne) samt fuglehundene (selv om de der stort sett ikke fullfører). Disse rasene havner vel så ofte hos eiere som ikke helt har kontroll på jakta som rottiser med mye jakt. Da er det verre med voktere med mye vokt, for de vokter på mennesker, sjeldent dyr (i dagens samfunn).

Skrevet

Det er jo bare å se på ymse tråder her på sonen det, folk vil ha bruksavla bikkjer som er høye i drifter, enten de trenger det eller ikke. Det er som Krutsi sier, hverken bikkja eller rasens skyld.

Skrevet
Det er sant.. Men det er jo faktisk verken hundene eller rasen sin skyld..

Nei, men det er uansett et element man må ta med.

Man ser jo hva som er resultatet - hvis nå det var jakt som slo inn (noe vi ikke kan vite utifra bare en artikkel)

Skrevet

Som Siberian eier så vet jeg godt hva jaktinnstinktene gjør med hunden når de slår ut, og de er veldig lette å trigge på flere av mine. Men generelt er jo folk som har Siberians veldig flinke til å fortelle de som er nysgjerrige på rasen at dette er båndhunder hele året, over alt, med noen ytterst få unntak.

Kanskje er det her folk med andre driftige hunder svikter? At ikke miljøet generelt advarer mot de negative sidene ved driftene?

Skrevet
Nei, men det er uansett et element man må ta med.

Man ser jo hva som er resultatet - hvis nå det var jakt som slo inn (noe vi ikke kan vite utifra bare en artikkel)

Og hva mener du at man skal gjøre?

Skrevet
Det har jeg vel svart på

Tenkte litt mer genrelt og ikke bare denne hunden. For jeg sitter med inntrykket nå at du mener vi bare skal avle daue selskapsbikkjer...

  • Like 2
Skrevet
Tenkte litt mer genrelt og ikke bare denne hunden. For jeg sitter med inntrykket nå at du mener vi bare skal avle daue selskapsbikkjer...

Nei du, det vet jeg faktisk ikke. Det eneste jeg vet er at det har vært flere tilfeller nå med denne adferden(2 i det siste?). Dette mener jeg er til skade for alle som bryr seg om hund og hundene(rasen(e)). Slik bør og kan vi ikke ha det syns nå jeg - men man kommer altså ikke unna fakta at det avles, skaffes osv av eiere som ikke har store kunnskapen om hund.

Skrevet
Nei du, det vet jeg faktisk ikke. Det eneste jeg vet er at det har vært flere tilfeller nå med denne adferden(2 i det siste?). Dette mener jeg er til skade for alle som bryr seg om hund og hundene(rasen(e)). Slik bør og kan vi ikke ha det syns nå jeg - men man kommer altså ikke unna fakta at det avles, skaffes osv av eiere som ikke har store kunnskapen om hund.

Nå er det en god del eiere som både ønsker seg sånne egenskaper i en hund, og kan håndtere det. Det er derfor sånt avles på. Det i seg selv er ikke farlig. Det farlige er når folk som ikke har peiling avler hunder som de selger til folk som ikke har peiling. Løsningen ligger vel mer på det å kreve mer kunnskap av oppdrettere, ikke å avle sofabikkjer av alt til alle.

Jeg antar du har whippet av en grunn, det er vel ikke bare basert på utseendet? Det kan tenkes at det er sånn for andre også, ikke sant? At vi er interessert i den mentale pakka på en rase, ikke bare utseendet.

Skrevet

Når det avles med høyt jaktinstinkt, så avles det vel det? (om det er masse jaktinstinkt fra en med kunnskap, eller en med mindre - hvilken forskjell gjør det på jaktinstinktet? - spør fordi jeg har 0 peiling på det selv - ikke for å undervurdere kunnskap)

Men det jeg i alle fall ser klart er at eier av hund bør ha kunnskapen om det man har skaffet seg, og farene som henger sammen med det. Dess større og sterkere hund, dess farligere er den pga skadeomfang denne er i stand til å utføre.(edit: Hvis noe skal skje)

Hvordan man skal klare å minimere farene og samtidig ha åpning for at alle sorter for adferd skal kunne avles fram uansett rase ... og attått få dette helt fungerende ... hmmm, det tror jeg blir vanskelig.

Skrevet
Når det avles med høyt jaktinstinkt, så avles det vel det? (om det er masse jaktinstinkt fra en med kunnskap, eller en med mindre - hvilken forskjell gjør det på jaktinstinktet? - spør fordi jeg har 0 peiling på det selv - ikke for å undervurdere kunnskap)

Det er mange raser som har høyt jaktinstinkt som en medfødt egenskap - din blant annet.

Men det jeg i alle fall ser klart er at eier av hund bør ha kunnskapen om det man har skaffet seg, og farene som henger sammen med det. Dess større og sterkere hund, dess farligere er den pga skadeomfang denne er i stand til å utføre.(edit: Hvis noe skal skje)

Selvsagt, det er ingen som er uenig med deg i dette? Kanskje bortsett fra eiere med lite kunnskap da. Det er fortsatt en menneskelig svikt.

Hvordan man skal klare å minimere farene og samtidig ha åpning for at alle sorter for adferd skal kunne avles fram uansett rase ... og attått få dette helt fungerende ... hmmm, det tror jeg blir vanskelig.

Det er ikke så vanskelig. Seriøse oppdrettere av samtlige bruksraser veit hva de selger, og de får som regel (det er selvsagt unntak der også, men de er det langt mellom) valpekjøpere som veit hva de kjøper, det er som regel oppdrettere som enten hjelper ferske valpekjøpere selv, eller har et kontaktnett som kan hjelpe ferske valpekjøpere om de skulle bo langt unna.

I dag kan hvem som helst drive oppdrett av hvilken som helst rase, og hvem som helst kan kjøp seg hvilken rase de vil. Det er ikke et pluss, særlig ikke for raser som innehar egenskaper som kan appellere til folk som strengt tatt ikke burde hatt hund i det hele tatt. Det er det som er problemet. Ikke rasen, ikke hundene, men folka de ender opp hos.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...