Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen! Her er det utrolig lenge siden jeg har vært noe aktiv, men har jo hatt fullt opp med vgs egentlig. Som noen av dere kanskje (og kanskje ikke) vet, så flytter jeg til USA om et par måneder, for et utvekslingsår.

Det jeg gruer meg kanskje aller mest til er å måtte forlate Spès hos foreldrene mine. Hun er helt og holdent min hund, og det er meg hun holder seg nær til. Her om dagen kom jeg til å lure på; hvor god hukommelse har egentlig hunder? Hvordan er evnen deres til å kjenne igjen mennesker og relasjoner? Vil hun stå meg like nær når jeg kommer tilbake etter et år, eller vil hun ha glemt meg? (satt litt på spissen, men dog)

Skrevet

Hunder husker godt de, jeg ser tydelig at Pia husker på meg når vi treffes en sjelden gang. Hun er en rimelig avballansert hund, men hun blir helt i hundre og som en liten valp igjen når jeg kommer på besøk. :)

Skrevet

Nei, hun glemmer nok ikke!

Jeg har bodd hjemmefra i 3 år, og hver gang jeg møtte igjen hundene (kunne gå måneder) var de like glade for å se meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var den de foretrakk til slutt (3 år er noe annet enn 1 år). Det er de som tar seg av hundene mest som blir favoritten her, nå er jeg selvfølgelig nummer 1 igjen, så det var ikke noe problem sånn sett :)

Skrevet

Hun husker deg garantert. Jeg vet om hunder som ikke har sett oppdretter på 8-9 år og KLIKKER når de møter dem igjen ;) Jeg var på utveksling 5 mnd ifjor, og det var ingen tvil om at hundene kjente meg igjen når jeg kom hjem.

Skrevet

Oppdretterne til jämttispa vår var på besøk, og det var første gang hun så dem på 3 år siden vi hentet henne, og hun var i ekstase! Kjente tydelig igjen oppdretterne selv etter 3 år uten kontakt, så jeg er veldig sikker på at Spès kjenner igjen deg om et år også :D Kos deg i USA! :ahappy:

Skrevet

Tror ikke du trenger til å bekymre deg for det. Bikkja mi har elefanthukommelse når det kommer til de menneskene som han har lagt elsk på, og blir enten superfornærma i en liten stund når de dukker opp igjen - eller så må de seriøst holde på hatten ;)

Skrevet

Hun vil helt sikkert huske deg, men hun vil nok ikke være like knyttet til deg, med en gang, når du kommer hjem igjen. Det kan det hende at du må bruke litt tid på, uten at jeg tror det vil by på noen problemer :)

Da vi traff Elin, som hadde hatt Supra fra hun var valp, var det tydelig at hun husket Elin og det var et gledelig gjennsyn, men det var også veldig klart hvem hun tilhørte.

Nå kan det jo være litt andreledes i din situasjon, i.o.m at hunden bor hjemme hos foreldrene dine og ikke vil få andre forandringer i livet enn at du er borte en periode, så jeg ville ikke bekymret meg så mye for det :)

Skrevet

Hun husker deg ja. Beinet han klikker i vinkel hver gang han møter igjen hundepasser. Han elsker henne over alt på jord, blir helt fra seg. Det kan gå måneder mellom hver gang de ser hverandre. Samme med Lillen han kom tilbake til oppdretter i vinter en tur, og han skle raskt inn der igjen :)

Ikke bekymer deg så mye over det. Det går nok bra :)

Skrevet

Chessea blir helt vill når hun treffer oppdrettermannen selv om hun har bodd hos oss i snart åtte år. Hun husker både ham og kona, men virkelig elsker ham. :D kjempegøy å se!

Skrevet
Du kan jo skype med henne, da :D

:lol:

Ta det med ro, hun kommer til å huske deg. Etter litt tid sammen når du er tilbake så kommer det sikkert til å føles som du aldri har vært borte (for dere begge to!).

Skrevet

Var selv et år i England da jeg gikk på vgs.
Opplevde det slik flere skriver. Hun ble utrolig glad når jeg kom hjem, men tok litt tid før jeg var den kuleste i verden igjen. Foreldrene mine hadde tross alt tatt vare på henne i nesten 10 mnd. :)

Skrevet

Jeg har ei venninne som har vært endel borte fra sin hund gjennom årene, hun fikk ham når hun var 14. Hun var på utveksling på vgs (slik som du skal), hun har også vært et halvt år i Asia for et par år siden og er nå i vår igjen i Asia for å jobbe. Hunden hennes har alltid huska henne og vært helt fra seg når hun kommer tilbake, og hun sier at han har ula og pipi av glede når han har fått høre stemmen hennes på telefonen og sånn :)

Skrevet

En av Birk sine favorittpersoner er min pappa. Jeg bor et godt stykke unna min familie, og det er gjerne jeg som drar på besøk, uten hunder. Så Birk ser ikke pappa så veldig ofte (kan ofte gå halvannet år mellom hver gang). Alikevel hyler han av glede hver gang pappa kommer på besøk, ingen tvil om at den gutten veit hvem som kommer på besøk da :lol:

  • Like 2
Skrevet

Aiko, min eldste hund, så igjen sin "tante" (ei venninne som eier kullbroren til Aiko, og som vi var sammen med omtrent døgnet rundt det første leveåret til bikkjene) for første gang på nærmere 2 år for noe tid tilbake. Hun jamra seg av glede og kunne ikke få klatra høyt nok opp for å susse og være god. :wub: De husker, altså. Til sammenligning var jeg borte fra Aiko i 8 dager sommeren 2011, og da var det ikke mye gjensynsglede, men bare torden i blikket. :D Det gikk heldigvis fort over.

Skrevet

Marvin kjente igjen oppdretteren sin med en eneste gang han så henne og mannen hennes igjen etter at han kom til meg. Jeg husker ikke om det gikk ett eller to år, siden hun bor veldig langt unna, men han hylte av lykke.

Hun vil garantert kjenne deg igjen! :)

Skrevet

Jeg har kun vært borte fra han i kortere perioder, og da er han mer fornærmet ;) Men han husker folk uten tvil. Møtte igjen esken min etter å ikke ha sett han på et år eller noe og der var det hyling, skriking, piping og litt hilsebiting bare for at man skal huske han liksom ;)

Skrevet

Hunden kjenner deg nok igjen!

Fikk ene hunden min av noen vi kjenner og på forrige stedet bodde han i tre år. Han kjenner dem igjen hver gang vi møter dem selv om det har gått en stund mellom sist gang og er like glad uansett :)

Skrevet

Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

Skrevet
Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

  • 2 weeks later...
Skrevet
jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

Skype funker fint, jeg skyper med Lyng når jeg er i Trondheim :P Han blir like glad og forvirret hver gang og må se bak laptopen - kanskje jeg sitter der, liksom? :P

Skrevet

Tia hadde ikke sett sin oppdretter siden hun var 8 uker gammel, men hun tok helt av når hun så henne igjen i folkemengden på en utstilling over ett år senere, uten at oppdretter sa hei til henne engang. JA hun kommer til å huske deg! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...