Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil hun glemme meg?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen! Her er det utrolig lenge siden jeg har vært noe aktiv, men har jo hatt fullt opp med vgs egentlig. Som noen av dere kanskje (og kanskje ikke) vet, så flytter jeg til USA om et par måneder, for et utvekslingsår.

Det jeg gruer meg kanskje aller mest til er å måtte forlate Spès hos foreldrene mine. Hun er helt og holdent min hund, og det er meg hun holder seg nær til. Her om dagen kom jeg til å lure på; hvor god hukommelse har egentlig hunder? Hvordan er evnen deres til å kjenne igjen mennesker og relasjoner? Vil hun stå meg like nær når jeg kommer tilbake etter et år, eller vil hun ha glemt meg? (satt litt på spissen, men dog)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun glemmer nok ikke!

Jeg har bodd hjemmefra i 3 år, og hver gang jeg møtte igjen hundene (kunne gå måneder) var de like glade for å se meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var den de foretrakk til slutt (3 år er noe annet enn 1 år). Det er de som tar seg av hundene mest som blir favoritten her, nå er jeg selvfølgelig nummer 1 igjen, så det var ikke noe problem sånn sett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterne til jämttispa vår var på besøk, og det var første gang hun så dem på 3 år siden vi hentet henne, og hun var i ekstase! Kjente tydelig igjen oppdretterne selv etter 3 år uten kontakt, så jeg er veldig sikker på at Spès kjenner igjen deg om et år også :D Kos deg i USA! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil helt sikkert huske deg, men hun vil nok ikke være like knyttet til deg, med en gang, når du kommer hjem igjen. Det kan det hende at du må bruke litt tid på, uten at jeg tror det vil by på noen problemer :)

Da vi traff Elin, som hadde hatt Supra fra hun var valp, var det tydelig at hun husket Elin og det var et gledelig gjennsyn, men det var også veldig klart hvem hun tilhørte.

Nå kan det jo være litt andreledes i din situasjon, i.o.m at hunden bor hjemme hos foreldrene dine og ikke vil få andre forandringer i livet enn at du er borte en periode, så jeg ville ikke bekymret meg så mye for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun husker deg ja. Beinet han klikker i vinkel hver gang han møter igjen hundepasser. Han elsker henne over alt på jord, blir helt fra seg. Det kan gå måneder mellom hver gang de ser hverandre. Samme med Lillen han kom tilbake til oppdretter i vinter en tur, og han skle raskt inn der igjen :)

Ikke bekymer deg så mye over det. Det går nok bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var selv et år i England da jeg gikk på vgs.
Opplevde det slik flere skriver. Hun ble utrolig glad når jeg kom hjem, men tok litt tid før jeg var den kuleste i verden igjen. Foreldrene mine hadde tross alt tatt vare på henne i nesten 10 mnd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som har vært endel borte fra sin hund gjennom årene, hun fikk ham når hun var 14. Hun var på utveksling på vgs (slik som du skal), hun har også vært et halvt år i Asia for et par år siden og er nå i vår igjen i Asia for å jobbe. Hunden hennes har alltid huska henne og vært helt fra seg når hun kommer tilbake, og hun sier at han har ula og pipi av glede når han har fått høre stemmen hennes på telefonen og sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av Birk sine favorittpersoner er min pappa. Jeg bor et godt stykke unna min familie, og det er gjerne jeg som drar på besøk, uten hunder. Så Birk ser ikke pappa så veldig ofte (kan ofte gå halvannet år mellom hver gang). Alikevel hyler han av glede hver gang pappa kommer på besøk, ingen tvil om at den gutten veit hvem som kommer på besøk da :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko, min eldste hund, så igjen sin "tante" (ei venninne som eier kullbroren til Aiko, og som vi var sammen med omtrent døgnet rundt det første leveåret til bikkjene) for første gang på nærmere 2 år for noe tid tilbake. Hun jamra seg av glede og kunne ikke få klatra høyt nok opp for å susse og være god. :wub: De husker, altså. Til sammenligning var jeg borte fra Aiko i 8 dager sommeren 2011, og da var det ikke mye gjensynsglede, men bare torden i blikket. :D Det gikk heldigvis fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin kjente igjen oppdretteren sin med en eneste gang han så henne og mannen hennes igjen etter at han kom til meg. Jeg husker ikke om det gikk ett eller to år, siden hun bor veldig langt unna, men han hylte av lykke.

Hun vil garantert kjenne deg igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun vært borte fra han i kortere perioder, og da er han mer fornærmet ;) Men han husker folk uten tvil. Møtte igjen esken min etter å ikke ha sett han på et år eller noe og der var det hyling, skriking, piping og litt hilsebiting bare for at man skal huske han liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/23/2013 at 7:31 PM, Penøttsmør skrev:
Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  På 4/23/2013 at 7:38 PM, AnetteH skrev:
jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

Skype funker fint, jeg skyper med Lyng når jeg er i Trondheim :P Han blir like glad og forvirret hver gang og må se bak laptopen - kanskje jeg sitter der, liksom? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...