Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen! Her er det utrolig lenge siden jeg har vært noe aktiv, men har jo hatt fullt opp med vgs egentlig. Som noen av dere kanskje (og kanskje ikke) vet, så flytter jeg til USA om et par måneder, for et utvekslingsår.

Det jeg gruer meg kanskje aller mest til er å måtte forlate Spès hos foreldrene mine. Hun er helt og holdent min hund, og det er meg hun holder seg nær til. Her om dagen kom jeg til å lure på; hvor god hukommelse har egentlig hunder? Hvordan er evnen deres til å kjenne igjen mennesker og relasjoner? Vil hun stå meg like nær når jeg kommer tilbake etter et år, eller vil hun ha glemt meg? (satt litt på spissen, men dog)

Skrevet

Hunder husker godt de, jeg ser tydelig at Pia husker på meg når vi treffes en sjelden gang. Hun er en rimelig avballansert hund, men hun blir helt i hundre og som en liten valp igjen når jeg kommer på besøk. :)

Skrevet

Nei, hun glemmer nok ikke!

Jeg har bodd hjemmefra i 3 år, og hver gang jeg møtte igjen hundene (kunne gå måneder) var de like glade for å se meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var den de foretrakk til slutt (3 år er noe annet enn 1 år). Det er de som tar seg av hundene mest som blir favoritten her, nå er jeg selvfølgelig nummer 1 igjen, så det var ikke noe problem sånn sett :)

Skrevet

Hun husker deg garantert. Jeg vet om hunder som ikke har sett oppdretter på 8-9 år og KLIKKER når de møter dem igjen ;) Jeg var på utveksling 5 mnd ifjor, og det var ingen tvil om at hundene kjente meg igjen når jeg kom hjem.

Skrevet

Oppdretterne til jämttispa vår var på besøk, og det var første gang hun så dem på 3 år siden vi hentet henne, og hun var i ekstase! Kjente tydelig igjen oppdretterne selv etter 3 år uten kontakt, så jeg er veldig sikker på at Spès kjenner igjen deg om et år også :D Kos deg i USA! :ahappy:

Skrevet

Tror ikke du trenger til å bekymre deg for det. Bikkja mi har elefanthukommelse når det kommer til de menneskene som han har lagt elsk på, og blir enten superfornærma i en liten stund når de dukker opp igjen - eller så må de seriøst holde på hatten ;)

Skrevet

Hun vil helt sikkert huske deg, men hun vil nok ikke være like knyttet til deg, med en gang, når du kommer hjem igjen. Det kan det hende at du må bruke litt tid på, uten at jeg tror det vil by på noen problemer :)

Da vi traff Elin, som hadde hatt Supra fra hun var valp, var det tydelig at hun husket Elin og det var et gledelig gjennsyn, men det var også veldig klart hvem hun tilhørte.

Nå kan det jo være litt andreledes i din situasjon, i.o.m at hunden bor hjemme hos foreldrene dine og ikke vil få andre forandringer i livet enn at du er borte en periode, så jeg ville ikke bekymret meg så mye for det :)

Skrevet

Hun husker deg ja. Beinet han klikker i vinkel hver gang han møter igjen hundepasser. Han elsker henne over alt på jord, blir helt fra seg. Det kan gå måneder mellom hver gang de ser hverandre. Samme med Lillen han kom tilbake til oppdretter i vinter en tur, og han skle raskt inn der igjen :)

Ikke bekymer deg så mye over det. Det går nok bra :)

Skrevet

Chessea blir helt vill når hun treffer oppdrettermannen selv om hun har bodd hos oss i snart åtte år. Hun husker både ham og kona, men virkelig elsker ham. :D kjempegøy å se!

Skrevet
Du kan jo skype med henne, da :D

:lol:

Ta det med ro, hun kommer til å huske deg. Etter litt tid sammen når du er tilbake så kommer det sikkert til å føles som du aldri har vært borte (for dere begge to!).

Skrevet

Var selv et år i England da jeg gikk på vgs.
Opplevde det slik flere skriver. Hun ble utrolig glad når jeg kom hjem, men tok litt tid før jeg var den kuleste i verden igjen. Foreldrene mine hadde tross alt tatt vare på henne i nesten 10 mnd. :)

Skrevet

Jeg har ei venninne som har vært endel borte fra sin hund gjennom årene, hun fikk ham når hun var 14. Hun var på utveksling på vgs (slik som du skal), hun har også vært et halvt år i Asia for et par år siden og er nå i vår igjen i Asia for å jobbe. Hunden hennes har alltid huska henne og vært helt fra seg når hun kommer tilbake, og hun sier at han har ula og pipi av glede når han har fått høre stemmen hennes på telefonen og sånn :)

Skrevet

En av Birk sine favorittpersoner er min pappa. Jeg bor et godt stykke unna min familie, og det er gjerne jeg som drar på besøk, uten hunder. Så Birk ser ikke pappa så veldig ofte (kan ofte gå halvannet år mellom hver gang). Alikevel hyler han av glede hver gang pappa kommer på besøk, ingen tvil om at den gutten veit hvem som kommer på besøk da :lol:

  • Like 2
Skrevet

Aiko, min eldste hund, så igjen sin "tante" (ei venninne som eier kullbroren til Aiko, og som vi var sammen med omtrent døgnet rundt det første leveåret til bikkjene) for første gang på nærmere 2 år for noe tid tilbake. Hun jamra seg av glede og kunne ikke få klatra høyt nok opp for å susse og være god. :wub: De husker, altså. Til sammenligning var jeg borte fra Aiko i 8 dager sommeren 2011, og da var det ikke mye gjensynsglede, men bare torden i blikket. :D Det gikk heldigvis fort over.

Skrevet

Marvin kjente igjen oppdretteren sin med en eneste gang han så henne og mannen hennes igjen etter at han kom til meg. Jeg husker ikke om det gikk ett eller to år, siden hun bor veldig langt unna, men han hylte av lykke.

Hun vil garantert kjenne deg igjen! :)

Skrevet

Jeg har kun vært borte fra han i kortere perioder, og da er han mer fornærmet ;) Men han husker folk uten tvil. Møtte igjen esken min etter å ikke ha sett han på et år eller noe og der var det hyling, skriking, piping og litt hilsebiting bare for at man skal huske han liksom ;)

Skrevet

Hunden kjenner deg nok igjen!

Fikk ene hunden min av noen vi kjenner og på forrige stedet bodde han i tre år. Han kjenner dem igjen hver gang vi møter dem selv om det har gått en stund mellom sist gang og er like glad uansett :)

Skrevet

Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

Skrevet
Forresten - noen nevnte skype. Det gjorde vi da min samboer var på turne i over to måneder i høst. Vi kobla opp skype og da satt jeg og Beinet benka foran og snakket med han. Vet ikke om han skjønte så mye av det, men han reagerte på bildet og stemmen hans. Det var veldig komisk. Vi er litt rare sånn ;P

jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

  • 2 weeks later...
Skrevet
jeg sier hei til hunden som bor hos mamma på skype, så bjeffer hun og løper for å se etter meg :P

Skype funker fint, jeg skyper med Lyng når jeg er i Trondheim :P Han blir like glad og forvirret hver gang og må se bak laptopen - kanskje jeg sitter der, liksom? :P

Skrevet

Tia hadde ikke sett sin oppdretter siden hun var 8 uker gammel, men hun tok helt av når hun så henne igjen i folkemengden på en utstilling over ett år senere, uten at oppdretter sa hei til henne engang. JA hun kommer til å huske deg! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...