Hannhund vs tispe

[Maria]

Ja, altså. Vet at det er mange tråder om dette fra tidligere. Men må nesten høre igjen, jeg. Siden jeg er så ubesluttsom av meg

Jeg har lenge lurt på om jeg ikke skulle prøve å ha hannhund. Jeg trives veldig godt med tispene mine, men er jo allikevel nysgjerrig! Det er en del ting som taler i mot at jeg skal ha hann. Jeg har jo to tisper fra før. De er veldig "på" under løpetid, men det tror jeg at jeg kan løse med litt hjelp om det skulle bli et tema. Hannene tar dessuten større plass, både fordi de faktisk er større og fordi de ofte er litt mer tjo hei enn tispene i min rase. Dessuten er jeg redd for at det blir mye hormoner og lyd. Jeg skal bo i leilighet en del år fremover og kan ikke ha en hund som bråker. På portis synes jeg det ofte er mer stress i hannene i ung alder, selv om de gjerne er roligere etter at de blir voksne.

Jeg er også redd for at jeg skal synes en hann blir litt mye. De er sterkere enn tispene. Også er jeg redd for griseri! Og markering. Og hannhundaggressjon. Wæh, det er så mange ting som er skikkelig fremmed. Jeg er rett og slett veldig uvitende.

MEN! Jeg sikler på hann allikevel. De er så vakre! Elsker den muskuløse, sterke kroppen og den flotte pelsen. Og selvsikkerheten. Og "care"-holdningen til livet. Portishanner er liksom litt blååånde. Mye er pga utseendet, det innrømmer jeg. Men er det grunn nok til å "prøve" hannhund?

Hva tenker dere? Dere som har hatt samme rase, men ulike kjønn f.eks. Er forskjellene egentlig så store som jeg innbiller meg? Hvorfor tispe? Hvorfor hann? Vil gjerne ha innspill, selv om vi har hatt tråder om dette før. Jeg vil ikke kjøpe hund og angre. Det er dumt. Og jeg veit at individ fremfor kjønn osv. Men allikevel bør jeg ha en ide om hva jeg vil ha.

[Siri]

Jeg er også redd for at jeg skal synes en hann blir litt mye. De er sterkere enn tispene. Også er jeg redd for griseri! Og markering. Og hannhundaggressjon.

Akkurat det der var ting jeg var redd for med å dra hannhund inn i hus også - i tillegg til at jeg hadde en dårlig erfaring med hannhund fra før... Jeg hadde faktisk et slags angstanfall, jeg, før jeg henta valpen, jeg var fysisk skikkelig dårlig, kvalm og uvel og var sikker på at jeg var skikkelig syk. Det var bare stress.... Og ja, jeg var kjemperedd for å få et monster i hus, aggressiv og utagerende sak som jeg ikke greide å kontrollere, grisete og illeluktende...

Han ble mannen i mitt liv - og selv om han kan lukte vondt, grise litt av og til - så er det nesten bare søtt *host*. Jeg angrer ikke en dag på at jeg valgte hannhund nå sist, han er den beste hunden jeg har hatt, den enkleste men kanskje også den mest utfordrende jeg har hatt - men herregud som jeg elsker den hunden .

[Lola Pagola]

Hannhunder er gullegode

(mitt bidrag )

[Maria]

Akkurat det der var ting jeg var redd for med å dra hannhund inn i hus også - i tillegg til at jeg hadde en dårlig erfaring med hannhund fra før... Jeg hadde faktisk et slags angstanfall, jeg, før jeg henta valpen, jeg var fysisk skikkelig dårlig, kvalm og uvel og var sikker på at jeg var skikkelig syk. Det var bare stress.... Og ja, jeg var kjemperedd for å få et monster i hus, aggressiv og utagerende sak som jeg ikke greide å kontrollere, grisete og illeluktende...

Han ble mannen i mitt liv - og selv om han kan lukte vondt, grise litt av og til - så er det nesten bare søtt *host*. Jeg angrer ikke en dag på at jeg valgte hannhund nå sist, han er den beste hunden jeg har hatt, den enkleste men kanskje også den mest utfordrende jeg har hatt - men herregud som jeg elsker den hunden .

Åh, takk! Jeg håpet du ville svare. Jeg tror jeg skjønner veldig godt det med å føle seg uvel osv. For det er så følelsesladd for meg dette, uten at jeg egentlig kan si hvorfor det er sånn.

Jeg hører jo deg si dette og f.eks. Ingvild snakke så varmt om Geo og det gjør meg ennå mer nysgjerrig kjenner jeg.

Det som er skummelt er jo at man gjerne må bestemme ganske fort etter at et kull er født om man vil ha tispe eller hann. Hadde jeg kunnet velge utelukkende etter kjemi, ikke kjønn, hadde det vært superluksus. Men det kan jeg mest sannsynlig ikke. Og dermed blir det mest trygt å bare gå for tispe. Men det er så mye lenger mellom hver fine tispe. Og fremtidig mål for neste hundekjøp innebærer utstilling og forhåpentlig vis avl. Ift utstilling er det "enklere" med hann enn med tispe føler jeg.

Lurer på om jeg burde ha passet en hannhund jeg. Sånn for å se hva det går i. Det slår meg at jeg aldri har hatt spesielt mye med hanner å gjøre

[Mardina]

Jeg har min første hannhund nå. Og jeg angrer ikke. Ja, han er til tider grisete, ja, han markerer mye til tider og ja, han kan bli tøff mot andre hannhunder, hvis de ypper mot han. Han er en tydelig hannhund med alt det innebærer.

Men samtidig synes jeg hannhunder er bedre enn tisper på mange områder. De er mer stabil i humøret, mer muskuløse og generelt større da. Jeg har hatt tispe også og de har sine fordeler og ulemper de også, samme som med hannhunder. Men jeg er i grunn glad for at jeg slipper løpetiden 2-3 ganger i året. For å nevne noe av det jeg ikke er så begeistret for hos tisper.

Så jeg har nok ikke hatt min siste hannhund Men hva det blir neste gang, vet jeg ikke.

[Artemis]

I min familie har vi "alltid" hatt tisper. Så skulle vi ha en hund til og det var ikke nok tisper i kullet vi skulle ha fra, og vi ble spurt om vi ville ha hannhund. Vi var skeptiske, men sa til slutt ja. Vel, tre hannhunder senere så sitter vi her da. Blir neppe flere tisper med mindre jeg får lyst til å begynne med oppdrett.

Tispene var trivelige hunder de, men det er bare noe spesielt med disse hannhundene altså. Uhm, ja, det var mitt bidrag.

[Djervekvinnen]

Jeg har min første hannhund nå. Ble litt kastet inn i det da jeg egentlig skulle ha tispevalp, men så ble det til at jeg måtte få hannhund eller ingen valp, så da ble det hanne. Han er en helt herlig og super hund. Ingen problemhund overhodet. Meeeen jeg er av den typen som irriterer meg endel over hannhund adferd. Om det så er markering, luktig overalt, slikke på flekker, rett i rompa på andre hunder, ja du skjønner tegninga. Mange sier at man må trene hunden på alle disse områdene, noe jeg ikke visste og trodde var normalt. Så syns da det blir vel mye ekstra trening for å unngå normale hannhund ting, så nei, føler ikke noe for det..

Neste blir tispe, så det blir spennende å prøve. Er spent på rase forskjellen. Vet at veldig mange liker hannhundene innad i rasen, så er spent på om jeg blir å like tispe. Men man må nesten prøve for å finne ut

Det tror jeg du også skal gjøre. Du vil jo aldri slå deg til ro ellers

[Malamuten]

Jeg har jo hatt hannhund og det gikk jo til h****, men det var ikke så mye hans feil egentlig. Han ble jo flydd i flere ganger men jeg skal ikke ha hannhund på en stund (if ever) og viss jeg skal ha så skal det iallefall være av en rase som generellt sett har greie hannhunder(lite samkjønnsaggresjo, ikke så tøffe osv). Også sånn generellt sett så liker jeg tisper bedre.

[Guest Yellow]

Jeg har igrunn liten erfaring med tisper (har kun hatt min egen hannhund gjennom 10 år, samt de fleste jeg har passet har vært hannhunder), så jeg ser for meg de verste faktorene som gretten og eller lat tispe gjennom løpetid og da ift. andre hunder, generelt mer humørsvigninger, ikke like "rett frem" som hanner gjerne er, da, og så er innbilt noe jeg er redd for da jeg hører om så fryktelig mange tisper som sliter med dette i forskjellig grad, samt urinveisinfeksjoner.

Hanner markerer, mye, men det gjør jammen meg enkelte tisper og! Passet mye ei Frise-tispe som markerte like mye som min. Samkjønnaggressjon er da vel hvertfall nesten like vanlig blant tisper?

Nei, jeg tror jeg er litt "hannhundmenneske", jeg, generelt falt mer for hannhunder opp gjennom, men absolutt villig til å prøve tispe om rette individ skulle dukke opp (skal ha omplasseringshund i fremtiden).

[Red Merle]

Syting, jukking, sikling, pisser på sin egen brystkasse og forbein..hannhundlukt...

Nei, jeg er tispemenneske

Selvom jeg kjenner mange trivelige hannhunder, så tror jeg ikke jeg ville dratt en i hus, da må det være av en rase med kjempelav kjønnsdrift.

[MonicaT]

Jeg synes det er kjempe deilig å slippe løpetid. For den kommer alltid når det ikke passer, som i jakta og konkurranser. Jeg opplever ikke at min hannhund er særlig grisete eller mye markering på tur. Synes det går veldig bra. Nå er han litt usikker og kan derfor være litt dumt mot andre hanner, men opplever ikke det som noe stort problem. Tispa mi er ikke spesielt sosial hun heller liksom.

Jeg er veldig fornøyd med hannhund. Er en grunn til at vi har tre av de i hus

[Gåsa]

Jeg har passet veldig mange hannhunder i lange perioder av forskjellige raser. Greie hunder de såklart! Men,kommer nok aldri til kjøpe meg hannhund selv noen gang foretrekker tisper. Har min andre nå synes de er så mye lettere enn hannhunder;)

Selv om det såklart er veldig store forskjeller på tisper også liker jeg de best fordi:

*Mye minder markering( mi markerer mye til være tispe)

*Ikke så lett for være bråkete med andre hunder( passet mange tisper også alle går overnes med alt)

* Synes de er roligere

*Slipper hannhunder som er "gal" etter løpetid store deler av året.

*Har aldri merket noe til humørsvigninger under/før/etter løpetid tross innbildtsvnagerskap eller.

*Jeg synes det er fryktelig slitsomt med hannhunder i rette unghund alderen som ofte skal tøffe seg mot andre hunder. Da tenker jeg hjelpes så glad for har tispe!

[Siri]

Åh, takk! Jeg håpet du ville svare. Jeg tror jeg skjønner veldig godt det med å føle seg uvel osv. For det er så følelsesladd for meg dette, uten at jeg egentlig kan si hvorfor det er sånn.

*Ler*. For meg var det egentlig ikke så følelsesladd heller - jeg var bare vettskremt med tanke på hva jeg hadde påtatt meg, tror jeg. Hva om jeg ikke ville greie å oppdra dyret? Hva om han ble for mye for meg? Og vel - han er vel ikke sånn himla godt oppdratt, og han er til tider mye hund, men det FUNKER for oss, det funker helt utmerket, heldigvis .

Jeg hører jo deg si dette og f.eks. Ingvild snakke så varmt om Geo og det gjør meg ennå mer nysgjerrig kjenner jeg.

Det som er skummelt er jo at man gjerne må bestemme ganske fort etter at et kull er født om man vil ha tispe eller hann. Hadde jeg kunnet velge utelukkende etter kjemi, ikke kjønn, hadde det vært superluksus.

Jeg skulle jo egentlig ha tispe, jeg, men da jeg besøkte valpene første gang da de var rundt 4 uker, så var det jo ingen av tispene jeg falt for, så jeg konverterte etter 5 min betenkningstid . Jeg hadde uansett førstevalget i kullet da, så det var jo luksus for meg .

Men det er så mye lenger mellom hver fine tispe. Og fremtidig mål for neste hundekjøp innebærer utstilling og forhåpentlig vis avl. Ift utstilling er det "enklere" med hann enn med tispe føler jeg.

Hannhunder gjør jo ofte mer av seg i ringen, så om man bare skal gå for utstilling, så er jo hannhund tingen. Dog er det litt krøkkete å drive oppdrett med hannhunder *ler*.

Lurer på om jeg burde ha passet en hannhund jeg. Sånn for å se hva det går i. Det slår meg at jeg aldri har hatt spesielt mye med hanner å gjøre

Det kan jo være en god idè å teste ut dette, men samditig blir det kanskje litt feil også, for det er liksom ikke DIN hund, og du er ikke knyttet til passehunden på samme måte som du blir til din egen. Samtidig har du ikke hatt innflytelse på oppdragelsen på en passehund slik du vil ha på en egen valp, så det kan jo hende du vil irritere deg over ting om du passer en hund som du IKKE vil irritere deg over med en egen hund (hehehhee.. .som sagt - jeg har tilgitt Willy MYE bare fordi han er Willy og min, liksom *ler*).

Jeg har jo hatt hannhund og det gikk jo til h****, men det var ikke så mye hans feil egentlig. Han ble jo flydd i flere ganger men jeg skal ikke ha hannhund på en stund (if ever) og viss jeg skal ha så skal det iallefall være av en rase som generellt sett har greie hannhunder(lite samkjønnsaggresjo, ikke så tøffe osv). Også sånn generellt sett så liker jeg tisper bedre.

Jeg må vel innrømme at Willy er langt mindre krigersk mht andre hunder enn det mine tisper har vært .

[Elisabeth00]

Bare tisper her også, selv om hannhundene vi har i familien er flotte og trivlige hunder

Det er likevel ting som gjør at jeg aldri selv ville valgt hannhund, tissing på seg selv, stress i forbindelse med løpetid, mer mas generelt.

Vi har hatt 5 tisper i familien, er på vår 6 (min 4) nå. Til nå ikke hatt noen plager av humørsvingninger i forbindelse med løpetid (annet enn tisper som blir ekstra greie og innpåslitne akkurat i stådagene), heller ikke mye blod og styr under løpetider. Så altså ingen problemer med det.

[Siri]

Syting, jukking, sikling, pisser på sin egen brystkasse og forbein..hannhundlukt...

Nei, jeg er tispemenneske

Som å høre meg for noen år siden, det der... men akk så feil jeg tok - heldigvis .

[Malamuten]

*Ler*. For meg var det egentlig ikke så følelsesladd heller - jeg var bare vettskremt med tanke på hva jeg hadde påtatt meg, tror jeg. Hva om jeg ikke ville greie å oppdra dyret? Hva om han ble for mye for meg? Og vel - han er vel ikke sånn himla godt oppdratt, og han er til tider mye hund, men det FUNKER for oss, det funker helt utmerket, heldigvis .

Jeg skulle jo egentlig ha tispe, jeg, men da jeg besøkte valpene første gang da de var rundt 4 uker, så var det jo ingen av tispene jeg falt for, så jeg konverterte etter 5 min betenkningstid . Jeg hadde uansett førstevalget i kullet da, så det var jo luksus for meg .

Hannhunder gjør jo ofte mer av seg i ringen, så om man bare skal gå for utstilling, så er jo hannhund tingen. Dog er det litt krøkkete å drive oppdrett med hannhunder *ler*.

Det kan jo være en god idè å teste ut dette, men samditig blir det kanskje litt feil også, for det er liksom ikke DIN hund, og du er ikke knyttet til passehunden på samme måte som du blir til din egen. Samtidig har du ikke hatt innflytelse på oppdragelsen på en passehund slik du vil ha på en egen valp, så det kan jo hende du vil irritere deg over ting om du passer en hund som du IKKE vil irritere deg over med en egen hund (hehehhee.. .som sagt - jeg har tilgitt Willy MYE bare fordi han er Willy og min, liksom *ler*).

Jeg må vel innrømme at Willy er langt mindre krigersk mht andre hunder enn det mine tisper har vært .

Ja, altså jeg er antagelig litt farget av den ene hannhunden jeg har hatt, og som sagt så er det egentlig ikke for at han var en drittbikkje heller, men fordi vi har vært uheldige.. Men jeg fikk liksom bekrefta mine fordommer. Men jeg liker tisper jeg. Både de jeg har/har hatt selv og de jeg kjenner, også liker jeg ikke hannhundadferd med markering og grising heller så jeg har ikke noe pressende behov for og prøve hannhund igjen med det første.

[Raksha]

Liker begge deler jeg, har sine fordeler og ulemper begge kjønn. Men om du drømmer om hanhund, og takler tisper greit, så ser jeg ikke helt det store problemet med å prøve hanhund. De er stort sett ikke rasende, jukkende, markerende monstre. Stort sett. Man kan ha uflaks, men det kan man jaggu med tisper også.

Jeg har nok innsett at jeg er og blir et tispemenneske, selv om jeg nå sitter med to hanner i hus som jeg er veldig fornøyd med. Men jeg kan ikke si akkurat hva det er jeg savner med tisper som ikke gutta har, for det går ikke på løpetid eller markering eller noe sånt det bare er noe som tiltrekker meg med tispene.

[Wednesday]

Tisser de fleste hannhunder på seg selv? Min gjør ikke Kanskje han gjorde det litt som valp, men da var han jo... vel, valp. Og tispa mi markerer vel så mye som enhver hannhund Det er også tispa som står for samkjønnsaggresjonen her i huset. Så ja, jeg har altså èn av hver, og ville LETT valgt hannhund igjen!

[MegaMarie]

Jeg tror det er like mye for og i mot på begge sider.

Hannhunder ER flottere i ringen. Det er samme som hingster ofte er i hesteverden, de oser noe helt annet enn tisper gjør. De skal jo tross alt tiltrekke seg damene Jeg kunne vurdert hannhund på en hund jeg ville lykkes med i utstillingsringen.

Mine tanker om hannhund uten å ha hatt en er at de er, som du sier, mer careface. Livet er bare herlig og morsomt. Tisper kan ofte være litt bitch.

Likevel er jeg fast bestemt på at det neste som kommer i hus for meg er tispe, tiltross for at jeg har en tispe i hus som er kastrert, så jeg slipper et av hannhundproblemene

[ipadda]

Jeg er hannhundmenneske, uten tvil. - Om det hadde gått ann å drive oppdrett med bare hanner, så hadde jeg glatt gjort det

[Lola Pagola]

Jeg skjønner ikke helt dette med at de griser og er ekle og alt det der jeg, det har jeg aldri tenkt på med min iallefall. Ja det har hendt seg at han har vært mannsgris ovenfor enkelte tisper, men i 95% av tilfellene så er han gentelman, lar tispen gjøre som hun vil med ham, gir seg i drakamp osv osv... (altså, bare fordi det virker som noen tror at alt hannhunder har lyst til er å jukke).

Markering, ja. Han liker å tisse på ting. Men det er jo ikke noe problem det, han er jo ferdig før båndet rekker å bli stramt? Hender han har det litt travelt, slik at han begynner å gå før han har tisset seg helt ferdig, og da kan det komme noen dråper på føttene fremme. Men han er nå snar til å vaske seg selv med en gang vi stopper eller vi kommer hjem, så det kan jeg ikke si er noe problem.

Nå skal ikke jeg lyve på meg masse tispeerfaring, fordi jeg har aldri hatt det selv, har bare hatt hannhunder i familien. Men jeg har passet endel tisper, og kjenner mange, og jeg må jo bare si at de aller fleste slår meg som litt "kjedelige" i forhold til gutta. Gutta er liksom så inderlige i det de gjør, det som betyr noe her i verden (for min iallefall) er meg, mat og kos. Er liksom så ukomplisert. Han er ikke like glad i alle hannhunder, men igjen så er de fleste tispene jeg kjenner heller ikke alltid like glad i andre tisper (pluss at de synes at hannhunder kan være teite og), så for meg er ikke akkurat det noe argument.

Mitt inntrykk er at tisper er litt mer selvstendige? Eller, klarer ikke helt å forklare det, i mangel på noe bedre, litt mer "kattete" på en måte? Tror bare det handler om hva man trives med, jeg synes tisper og hannhunder er veldig forskjellige, og jeg vet hva jeg foretrekker, selv om jeg nok blir å prøve en tispe en vakker dag og (fordi i likhet med dere som har hannhundfordommer har nok jeg litt tispefordommer, for meg har det aldri vært oppe til vurdering engang.)

[Maria]

Jeg tror at hovedårsaken til at jeg ikke vet helt hva jeg vil er at jeg er veldig nysgjerrig på hannhund samtidig som at jeg egentlig er veldig fornøyd med å ha tispe. Løpetiden er aldri noe voldsomt problem synes jeg. Mine tisper er relativt ukompliserte der, det eneste er stådagene, da er de på billigsalg. Jeg liker at tispene er litt sære. De har skikkelig tydelig personlighet, lar seg ikke bestikke av hva som helst og spesielt Chessea er veldig veloverveid i de beslutningene hun gjør. Det gjør henne jo til et veldig spennende vesen, da. Jeg er bare så redd for at om jeg velger hannhund KUN fordi jeg synes de er flotte, vil jeg angre i ettertid. Jeg er virkelig veldig fornøyd med å ha tispe altså! Planen er jo å avle når tiden er inne for det. Sånn sett er jo selvsagt tispe et bedre utgangspunkt Men neste hund blir nok et samarbeid med en annen oppdretter, og da blir avlsplanene gjort i samarbeid med henne.

Nei, guri.. Blir ikke så mye klokere. Det ER jo masse folk som er fornøyd med hannhunder! Men det sitter så langt inne å prøve noe nytt selv om jeg er meganysgjerrig

Eneste jeg har å utsette på tispene er størrelsen og utseendet, tror jeg. Alt annet liker jeg veldig godt med dem. Så klart utseendet også, men de er ikke sånn WOW(!!) som en hannhund kan bli.. Lenge leve det å være overfladisk og sånt.

Spurte forresten oppdretter i stad hva hun ville valgt. Hun sa at: "den dagen jeg slutter med oppdrett skal jeg bare ha hannhunder". Baaah!

[Mardina]

Tisser de fleste hannhunder på seg selv? Min gjør ikke Kanskje han gjorde det litt som valp, men da var han jo... vel, valp. Og tispa mi markerer vel så mye som enhver hannhund Det er også tispa som står for samkjønnsaggresjonen her i huset. Så ja, jeg har altså èn av hver, og ville LETT valgt hannhund igjen!

Ikke min heller. Han løfter foten høyt når han tisser, så det har aldri vært et problem her.

[Maria]

Ikke min heller. Han løfter foten høyt når han tisser, så det har aldri vært et problem her.

Det MÅ jo bli et "problem" med en så pelsrik rase som portisen er. Selv tispa mi tisser på pelsen sin når hun ikke er barbert i raseklipp. Men sånn er det jo å ha pelshund, uansett.

[Roselina]

De fleste jeg kjenner som har begge kjønn samtidig, syns det er et ***** mas. Veldig slitsomt under løpetid.

MEN, bortsett fra det, så syns jeg du skal prøve å ha en hanhund, jo før jo heller! Det du skriver lyser av at du ikke får fred før du har prøvd. Og, ja, du kan risikere å bli omvendt!

Jeg har bare kjent tisper, skulle klinkende klart ha tispe som var reservert til meg hos oppdretter. Kom dit, møtte pappan til kullet og kjente det søkk i magen,- å herregud så flott han var. Rolig, cool, behersket, og så real. Da jeg i tillegg fikk null kontakt med den tiltenkte valpen, var det duket for eksistensiell krise. Jeg kom ut av krisen 2 uker senere med en hannvalp. Han er en drøm. Alle ulempene som alle skriver om, et ******* som unghund, stikker fra meg på trening for å sjekke damer, kommer i krangel med andre rånete tenåringer osv osv. Men det du skriver om "veloverveide beslutninger, gjør henne spennende"..? Nei, der er vi ikke. Det er mer "du och jag, Alfred". Han går ærlig og kompromissløst inn i alt jeg vil vi skal gjøre sammen, med litt sånn med-hjertet-i-hånden-holdning.

Venninnen min har jevnaldrende portis hann. Han er gullegod og akkurat det samme som min. Stor, sterk, virrer rundt med suprekreftene sine og er helt knall. Noen ganger sverger jeg på det er bare tynn tåke inni hodet på dem, men de er herlige likevel.