Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving og ny valp


RDJ
 Share

Recommended Posts

Det er mulig jeg får mange i mot meg nå, men jeg trenger litt synspunkter her... Jeg må ta hele historien, så jeg håper det finnes noen tålmodige sjeler som har lyst å komme med sin mening.

Jeg har en hund som blir 10 år gammel nå i mai. Han har siden vinteren han fylte 6 år hatt problemer med potene i snø og frost. Så snart bakken fryser i september/oktober, kommer sårene. Det utvikler seg til åpne sår under alle potene, både mellom tærne og i huden rundt hovedtredeputen. I begynnelsen førte dette naturligvis til flere dyrlegebesøk, men tross mange ulike behandlingsforsøk klarte vi aldri å bli kvitt problemet. En antibiotikakur får bukt med sårene en periode, men et par uker etter kuren kommer de tilbake. Når våren kommer derimot, forsvinner de av seg selv smått om senn. Så jeg har bare lært meg å leve med dette. Potesokker så snart frosten kommer, vasking og tørking av poter etter hver eneste tur ut. Krage om natten de verste periodene for å hindre slikking. Denne siste vinteren har nok vært den verste, og hunden har haltet i perioder tross potesokker. Tidligere har det aldri vært noe problem så lenge sokkene er på.

De siste to årene har jeg også måttet tilpasse aktiviteten litt på grunn av en forkalkning i bakre del av ryggraden. Dette fører til halthet etter harde anstrengelser. Bratte stigninger har jeg derfor måttet unngå i stor grad siden sist høst, og den dype snøen nå i vinter har gjort at vi stort sett har gått tur langs brøytede veier. Hunden har blitt mer og mer stiv over vinteren, til tross for at jeg har tatt hensyn til det. Han mykner dog opp etterhvert som vi går. Det er desidert verst etter at han har ligget i ro.

Det skal dog nevnes at hunden alltid er klar til å gå tur, og han begynner alltid å mase hvis det blir sent på dag før hovedturen hans kommer. Så selv om han ikke er så energisk som før (han er tross alt gammel også), og selv om han gjerne finner på å snu for å gå hjem igjen på eget initiativ når vi har gått en liten stund, så vil jeg fortsatt si at han har glede av livet.

Så kommer jeg endelig til saken. Jeg ser at hunden begynner å bli gammel, og jeg tror ikke det er verdt det for verken hunden eller meg selv å la ham gå gjennom nok en vinter. Siden potene nå så smått begynner å bedre seg, og kommer til å være gode frem til vinteren, var planen å kose oss gjennom sommeren og høsten. Så var planen å avlive ham i september, før frosten og sårbeintheten kommer igjen. På denne måten hadde han fått en rimelig god periode før han drar.

Problemet som har dukket opp nå, er at et "drømmekull" har dukket opp og vil bli leveringsklart i begynnelsen av august. Å ha to hunder ser jeg ikke på som rettferdig overfor gammelhunden, han har aldri vært så glad i "konkurranse" om eieren sin. Så jeg har så smått begynt å tenke tanken om å fremskynde avlivingen et par måneder for å satse på en valp fra dette nye kullet. Valpekullet er en veldig god mulighet for å få tak i en valp med akkurat de egenskapene jeg er på jakt etter, og er en mulighet jeg kan risikere å måtte vente både ett og to og tre år på for å få igjen. Jeg har nok selvinnsikt til å se at denne tanken er 100% egoistisk motivert. Samtidig tenker jeg litt på hva 2 måneder av et langt og (stort sett) godt liv betyr for gammelhunden min. Som sagt vil han avlives i september samme hva som skjer med valpeplanene.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Som sagt er dette noe jeg bare vurderer, og det hadde vært fint å vite om hvorvidt jeg er helt på viddene her. Takker for alle tanker og innspill, både positive og negative.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du beskriver situasjonen tror jeg det rette er at du kjøper valpen, dersom dette er drømmekullet.

Kan det være den gamle vil trives med valp likevel? Er jo noe annet når det blir "egen hund" fremfor å få hunder på besøk. Vi har en som ikke liker besøk av hunder som ikke er i flokken, men hun elsker valper og det har aldri være problem å ta inn ny valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 100% ditt valg. I mine øyne er ikke 2 mnd til eller fra noe stor forskjell. Du har bestemt deg for å avlive hunden, og hvis du mener at det vil være til bry for gamlehunden og få valp i hus, så avliv hunden før den nye kommer. Det kan høres/kjennes veldig egoistisk ut, men slik du forklarer det, så virker det jo som at du tenker på hundens beste hele veien. Du vil gi gamlehunden en god avsluttning, det er flott. Gi den helt og holdent din oppmerksomhet den siste tiden, så kan du da gi helt og holdent all oppmerksomhet til den nye valpen.

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du velger å gjøre er helt og holdent opp til deg selv, men det jeg hadde gjort om jeg var i situasjonen du er i nå;

Jeg ville avlivet min gamle hund noen måneder før jeg egentlig måtte og kjøpt valpen fra drømmekullet. Det har mest med at jeg tenker "død hund lider ikke", så det er hverken urettferdig eller egoistisk må noen måter å prioritere den nye valpen i denne saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg nå si de fleste ville valgt å leve 2 mnd mer hvis de kunne uten å plages ekstra med det - så kjært tror jeg folk (og hunder) verdsetter livet. Så personlig tror jeg det gjør noe fra eller til når man avliver livet til noen. Høres egoistisk ut? - Det ER egoistisk, slik TS selv sier.

Personlig tror jeg ikke jeg ville ha avlivet vår hund tidligere pga vår egen lyst til å ha ny hund med en gang - jeg ville ha ventet, det har jeg tid til. Jeg tror jeg har slitt med at jeg har avlivet noen jeg er glad i tidligere enn hva som har vært nødvendig for de.

Men dine valg legger jeg meg ikke borti, så lenge hunden blir avlivet humant - tror den har hatt et godt liv hos deg(utifra det du skriver) og lider ikke med et slikt valg. Så jeg dømmer deg absolutt ikke - dette er noe du selv må komme fram til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelgi og sette seg inn i en slik situasjon, jeg tror at jeg hadde valgt og beholdt hunden så lenge som mulig (dette er også et egoistisk valg) da jeg har store problemer med og avlive hunder. Hvorvidt jeg hadde kjøpt valp eller ikke kommer da an på hvordan hjemmesituasjonen er. Om jeg hadde hatt mulighet til og skille den gamle og den unge uten og ekskludere en av dem helt så hadde jeg nok valgt både og. Kjøpe valp og beholde gammel hunden frem til høsten.

Når det er sagt så er det min personlige mening og reaksjon, jeg hadde ikke dømt deg på noen måte om du valgte og avlive en hund (som tross alt skal avlives uansett) et par mnd tidligere enn nødvendig..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med å være egoistisk, eller jeg skjønner ikke hvor egoismen er. Behandle hunder fair krever realisme og det er det jeg syns du er.

Du vil ha valp, du har sjansen nå. Kos deg masse med hunden din, tiden dere har igjen, gode minner, masse kjærlighet, alt han elsker, make life a dream.

Det er alltid trist. Min ble skadet ti år gammel, det gikk for fort, jeg var ikke klar. Valgte medisiner en stund, det kan en si er egoistisk, "en liten stund til". Vi gjorde alt han elsket, ripper opp i tusener gode minner, kjørte til drømmestedene, kos på stuegulvet med grisøre, sjokolade og brus. Veldig glad for den tiden!

:heart:

Underskriver, dette bestemmer du selv. Utenfra sett, er det fair overfor hunden å la han ha sine siste dager som plommen i egget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg ville gitt gammel hund + valp en sjanse jeg. Hvem vet, kanskje gamlefar synes det er stas? Og ikke minst, synes han det kan det jo være fint for den nye valpen og. Blir det nå slik at det overhodet ikke fungerer mellom dem, så tar du det derfra. Fungerer det så får han et par måneder ekstra. Det er iallefall det jeg ville ha gjort, jeg ville ikke avlivet før nødvendig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror ingen andre kan si hva som er rett eller galt her, men jeg personlig ville ikke avliva gammelhunden før tida hvis jeg trodde den ville hatt en god sommer og tidlig høst. Om valp og gammel hund sammen er fullstendig uaktuelt ville jeg heller vært hundeløs en stund til neste perfekte kull dukker opp. Men aller helst ville jeg nok prøvd valp sammen med gammelhunden. Egen valp blir ofte noe annet enn fremmede hunder. Også ville jeg skilt dem mye og skjerma gammelhunden så godt som lar seg gjøre. Døde hunder lider ikke, men jeg tror alle mennesker og dyr ville valgt livet fremfor døden om de har det bra, som det virker som du mener hunden vil ha helt frem til vintern. Det er nesten et halvt år før kulde og vinter setter inn igjen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne situasjonen ville jeg ha avlivet hunden et par måneder før og kjøpt valpen, eventuelt forsøkt å ha dem sammen med de nødvendige tilpasninger som må til for at de begge skal ha det noenlunde bra. Men hva jeg eller alle andre her på forumet mener eller ville ha gjort er egentlig ikke så veldig relevant, til syvende og sist er det din egen samvittighet, dine egne grenser, dine følelser (kanskje er det uansett ikke bare bare å hente ny valp dagen etter at forrige hund døde?) og dine ønsker og behov som må være avgjørende for hva du velger. Men vi er tydeligvis flere som forstår deg dersom du velger å avlive den gamle hunden litt tidligere enn planlagt. Han vil jo uansett få flere fine måneder innen den tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg ikke klart å avlive den gamle hunden, fordi jeg har en samvittighet som ikke kjenner grenser. Så det viktigste tror jeg går på hvor godt du kjenner deg selv, og om hvorvidt du kommer til å takle det valget du gjør... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ventet med å avlive til jeg hadde sett hvordan din nåværende hund hadde taklet valpen. Valper har som regel valpelisens noen mnd :)

På den måten får valpen din en litt mildere start på livet utenfor valpekassen.

Om din gamle hund ikke takler valpen, så kan du avlive før opprinnelig planlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva du velger så er det ditt valg og ditt valg er, går jeg ut i fra, det rette for deg. Det er vel det som er det viktigste her, for det er du som skal leve med din egen samvittighet etterpå:-)

Uansett så virker det som at du er oppegående og har en plan, dette er nøye gjennomtenkt og ikke noe som plutselig har falt deg inn.

Jeg hadde som flere andre her nevner ikke avlivet før tiden uten å ha testet ut om det fungerer med gamlefar og ny valp sammen. Da er liksom ingen ting uprøvd og du vil ikke sitte tilbake i ettertid å lure på om det var dumt å ikke ha prøvd ut den muligheten. For jeg tror ikke gamlehunden er "klok nok" til å fundere ut at det var dårlig gjort av deg å si farvel to måneder før planlagt.

Hold deg til lanen din om å la han slippe når kulden og plagene kommer og kjøp drømmehvalpen du ønsker deg. Finner du ut at det ikke fungerer så sier du farvel litt før tiden. Det kan jo hende han blir deprimert og sjalu over å få en konkurrent og arvtager i hus, men for alt du vet så kan det gå riktig så bra.

Masse lykke til! Du må holde oss oppdatert på hva du velger og hvordan det går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig vanskelig situasjon!

Om du avliver før tiden, vil du kanskje føle på det i ettertid, samt at du nok vil være i sorg når du får valpen. Men jeg tror jeg heller ville gjort det enn å lage store forandringer i livet hans den siste tiden. Synes det er mer rett overfor han å ha deg helt og fullt til siste slutt enn å måtte dele deg med en krevende valp da, og deretter bli avlivet.

Skaffer du valp mens du fortsatt har den gamle, vil han kanskje oppleve nedsatt livskvalitet og stress pga valpen den siste tiden. Det er heller ikke noen god slutt. En liten valp kan bli for aktiv for den gamle, Og ingen av dem har godt av å bli skjermet (tilsidesatt) i den tiden. En valp er veldig krevende den første tida, og kan ikke bare settes unna. Så det blir gamlehunden som må det. Om han likevel liker å sove for seg selv, så kan det likevel være en brukbar løsning. Men om han liker å sove i nærheten av dere, så blir det ikke bra.

Kanskje du heller bør vente med ny valp? Eller evt utvide søket ditt etter ny valp til nabolandene (om du ikke allerede har gjort det). Men jeg skjønner tankene dine om drømmekullet og en ny valp derfra, og at det ikke nødvendigvis kan vente.

Vi måtte avlive en av våre to hunder i fjor, og var bestemt på å vente til nå på vårparten med å skaffe oss en ny valp. Så kom drømmekullet da, leveringsklare 4 uker etter at vår hund døde. Oppdretter har gode linjer, og avler kun på de egenskapene hun vil ha (og som vi også vil ha), og har ikke hatt kull oftere enn hvert 4. år. Vi kunne jo ikke vente da, til det passet bedre, og dermed måttet velge fra et annet kull, som kanskje ikke var like bra! Dette er jo Labrador, og de er jo tallrike, men jammen finnes det mye grums i avlen der. Så vi kjøpte valp midt i sorgen. Det var tungt, men vi er glade for det nå. Vi har fått en kjempebra hund, som vi hadde måttet lete lenge etter for å finne senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i en situasjon der jeg har visst at DA skal hunden avlives, men likevel erfart noe som gjør at jeg gjerne vil svare her.

Jeg satt med en frisk voksen hund, og en kronisk syk unghund (litt over året bare), da sjansen til valp etter den riktige kombinasjonen ble født.

Jeg tenkte mye, fram og tilbake.

Var veldig usikker på om jeg ville ha inn valp når jeg ikke visste hvor lenge unghunden kom til å leve.

Tok likevel beslutningen om å få valpen.

Dette gikk veldig fint i starten.

Og så ble smertene til unghunden tydeligere og tydeligere, og atferden ble verre og verre.

Skulle gjerne har skjermet valpen for en del ting...

På slutten gikk alle på tærne, og skjermet valpen etter beste evne.

Og unghunden ble avlivet etter konsultasjon og undersøkelse hos veterinær.

Det var ikke mer å gjøre dessverre.

Ingen sjanser for bedring.

Hadde jeg visst at unghunden ikke kom til å leve i flere år (som jeg håpet), så hadde jeg muligens valgt å avlive tidligere (valp eller ikke).

Jeg har mere dårlig samvittiget for at jeg ikke "så" tegnene på smerter (jeg hadde en anelse, men var usikker) før det gikk så langt, enn jeg har for selve avlivinga.

Er hunden smertefri, så ville jeg i utgangspunktet ikke avlivet før jeg måtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Med litt flaks så blir løpetiden på mammahunden forsinket, paring utsatt ett par måneder og valpen er ikke leveringsklar før i september/oktober?

Jeg ville ikke tenkt at en til to måneder fra eller til ville gjort noen forskjell - dette må gå på hvordan du føler det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått valp med gammel hund i hus, og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre igjen ihvertfall. Da hadde jeg enten avlivet før eller ventet med å få ny valp.

Og jeg er egoistisk nok til å ikke ønske å gå gjennom enda en ny runde med vurderinger om er det nok snart, orker h*n litt til, er det flere gode enn vonde dager, hvordan er formen i dag, har h*n spist normalt, hvor mye drikker h*n, spiser h*n ordentlig, er h*n ikke litt stiv. Den perioden kan være lang (for to av mine hunder, har jeg holdt på sånn i minst et år i forkant). Da koser man seg ikke så mye med hunden, når hver dag består av å bekymre seg, analysere og vurdere. Man blir litt anspent av det, man blir lei seg av det, og hunden merker det og speiler deg. Så joda, det er sikkert lett å kalle det et egoistisk valg når man heller gjør det før enn senere. Det meste med hundehold er egoistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer helt an på hvordan det føles for deg. Mange ville ha følt at det var helt ok å la den gamle få slippe, han hadde ikke noen framtid uansett, pga helse. Andre ville ikke ha koset seg med den nye valpen fordi man følte at den tok plassen til gamlefar. Du gjør ikke noe galt uansett hva du velger, det er bare et spørsmål om hvordan det vil føles.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...