Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du vitaminer?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Tar du noe slags vitamintilskudd?

Jeg er usikker om jeg burde begynne for jeg føler meg litt slapp og lite energi om dagen, selv om jeg trener og spiser bra. Har ikke såååå lyst å dra til legen "bare" for å se om jeg mangler noen stoffer, men kanskje jeg bør det før jeg tar noe slags tilskudd?

De selger jo en drøss ulike tabeletter på butikken, også sånn flytende. Kan man få for mye av dette hvis man tar anbefalt dose?

Jeg har vært plaget med for lite jern i noen år og gått på perioder med jerntabeletter (ca 1 gang i året), mistenker kanskje at dette er tilfelle nå også. Man å ta jerntabeletter uten å ha vært hos legen først er vel ikke å anbefale? (selv om disse selges på matbutikken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er lurt å dra til legen og få sjekket blodprøver og diverse før man begynner med tilskudd. Det kan jo være noe og da er det greit å finne ut av det eller utelukke noe.

Selv tar jeg ikke noe tilskudd da jeg har fått gode tilbakemeldinger på kostholdet mitt fra en ernæringsfysiolog. Det eneste hun anbefalte meg å ta var omega3 og D-vitamintilskudd, gjerne fra tran. Dette sa hun de fleste nordmenn hadde problemer med å få i seg, så kan jo kanskje være noe for deg?

Nei, ta deg en tur til legen også tar du det derifra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ingen former for vitamintilskudd og har aldri gjort det heller. Jeg er nok den i min vennegjeng og familie som sjeldnest er syk og har et generelt avslappet forhold til hygiene (typ vaske hender og sånne "hverdagslige" ting). Kombinasjonen av dette tror jeg har gjort at jeg har et sterkt immunforsvar - trooor jeg i alle fall :P Jeg tror forøvrig også at et variert kosthold der man er flink til å lære seg litt om hva ting inneholder er det aller viktigste. Selv burde jeg nok egentlig tatt tilskudd av fiskeolje, da jeg ikke spiser noen form for fisk. Men egentlig har jeg ikke følt behovet.

Når det gjelder jern har jeg faktisk flere venner som har slitt med for lite jern! Alle jenter - kan være det er en jentegreie. Ei i klassen min må mer eller mindre ta flytende jern hele tiden for å ha nok i kroppen. Da jeg mistenkte jernmangel hos meg selv anbefalte hun meg å få meg sjekket hos legen først, altså. Hun går selv til regelmessig oppfølging og tester verdiene sine. Greit å vite hva man faktisk tar tilskudd mot/for. For min del nettopp fordi jeg ikke putter i meg tilskudd hvis jeg faktisk ikke behøver det. Men typiske tegn på jernmangel er jo slapphet og svimmelhet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste på nettet av lavdose jern som de selger på butikken kan tas forebyggende, men høydosering må man ta i samråd med lege.

Tran skulle jeg absolutt ha tatt, det anbefales jo til de fleste (og man drar ikke til legen først)

Men slike vitaminbjørner og diverse som det reklameres for på tv, det virker jo som kan tas av alle som en del av kostholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra til legen for å få deg sjekket. Noen mangler på vitaminer er mer alvorlig enn andre, og greit å vite om du eksempel mangler B12. D vitaminmangel er derimot veldig vanlig i Norge...

Tar vitaminer beregnet på veganere og vegetarianere, siden jeg også har matallergier som gjør at jeg ikke får i meg så mye B vitaminer. I tillegg til C vitaminer, siden det er bra for leddene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til... Jeg har en tante som er helt ekstremt oppatt av vitamintilskudd. Så snart noen snufser med nesa er hun på plass med et bredt utvalg C- og multivitaminer, gjerne som hun har "smuglet" fra andre land, fordi det vi har i Norge ikke er sterkt nok. Har du vondt i magen - ta en C-vitamin! Er du sliten, ta en C-vitamin! Ironisk nok er hun stadig syk... :icon_confused:

Nettopp derfor tror jeg man bør sjekke seg og ikke ta tilskudd bare fordi man tror man trenger det :P Så det ikke blir hysterisk eller unødvendig. De fleste er jo ikke hysteriske, men tror mange tar tilskudd de egentlig ikke trenger, mens andre burde tatt, men vet det ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg er gravid tar jeg multivitamin og mineraler samt ekstra jern. Jeg har tidligere hatt vitamin B12 mangel og måtte gå på ukentlige injeksjoner en stund før jeg fikk ta de hver 3.måned. Greit å sjekke opp sånne ting hos lege for man kan bli fryktelig sliten av div mangelsykdommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt tilskudd av det jeg har hatt mangel på. B12 ligger ofte lavt og jeg har i perioder tatt sprøyter, samt folsyre.. D-vitamin lå lavt i fjor, mens jeg hadde for høye jernverdier (så da hadde ikke tilskudd av jern vært veldig gunstig å tatt) som stabiliserte seg selv.

Nå har jeg ikke tatt noen sjekk på en stund (tar blodprøver regelmessig for å se hvordan ting ligger an), men jeg tar ikke tilskudd om jeg ikke trenger det.

Så føler du deg slapp og har lite energi ville jeg nok tatt en tur til legen, så finner du ut evt hvilke(t) vitamin(er) du trenger, og evt utelukker noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det før, men så tenkte jeg at hvis jeg spiser det jeg bør få i meg hver dag, så kan det ikke være nødvendig hvis jeg føler meg pigg og rask osv.

Derfor sluttet jeg med det og sørger for å spise nok at det man skal ha i seg. Jeg føler meg pigg og i form, godt hummør og har den energien som er typisk for meg. Ingen ting som tyder på at det er noe jeg har for lite av i kroppen. Så jeg kommer ikke til å begynne med noe så lenge det holder seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har ikke legeskrekk da, men føler at jeg "plager" legen med slikt "småtterier" :P hehe. Særlig når jeg var der sist for bare noen måneder siden ca (da for andre ting)

De kunne jo bare ha tatt en blodprøve i skranken og så fått time hvis jeg hadde noen mangler, enn å gå først via legen syns jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar tran i vinterhalvåret, ellers ingenting. Har tatt jern i kortere perioder i forbindelse med blodgiving, da fikk jeg målt jernverdiene i samme slengen og sett at jeg ikke hadde vondt av litt mer jern. Så hvis du ikke gidder å bry legen med sånt kan du begynne å gi blod, da får du målt verdiene og får med gratis jerntabletter med det samme. :P (I tillegg til at du gjør en innmari god gjerning!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mot slitenhet har jeg god effekt av gerimax extreme energy. Ikke at man får extreme energy av det, men jeg føler meg piggere og mer fokusert/konsentrert. Og ang jern så er det like stort problem med for mye som for lite så jeg ville ikke tatt jern med mindre det var behov, men hos kvinner er det veldig vanlig og ha litt lavt innhold iom menstruasjon osv. Spis masse grønne grønsaker, spinat, brokkoli osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar multivitamintilskudd, eller evt bare B-12, vitamin d, jern og vit-a. Jeg har alltid lave jernverdier, b-12 tar jeg for hud og negler, vitamin d fordi det har vært vinter og a vitamin er betakaroten. Og så tar jeg udo choiche olje, jeg syns det er greit å bare være på den sikre siden at jeg får i meg alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar flere tilskudd pga sykdommer/medisiner mot sykdommer. Folsyre for å dempe bivirkinger av methotrexate, kalsium med D-vitaminer for å dempe bivirkninger (beinskjørhet) av kortison, og en eller annen sel/tran-olje-greie med D-vitaminer fordi det er bra for leddene mine, og fordi jeg har for lite av det. D-vitaminer altså, ikke ledd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå til legen, ingen vits å ta syntetiske vitaminer før du MÅ. At man føler seg slapp har jeg funnet personlig ut iallefall, bare er noe man må leve med. Uansett hvor fantastisk awesome blodprøver jeg tar hos legen så er jeg i bakfylla mer eller mindre hver morgen de siste 10 årene av mitt liv. That's just how my life is, har jeg funnet ut :P Og når man "godtar" at man er slapp og giddalaus så føler jeg at jeg orker mer, på en måte. Det kan jo ligge mentalt, så vel som fysisk. Ingen ting kommer gratis, osv... :whistle:

Jeg tar tran (møllers, flytende naturell), men ikke konstant. Blir faktisk litt dårlig av tran, men trenger omega 3'en :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...