Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Hmmm... istedenfor shiba kunne jeg sikkert hatt en annen spisshund. Jeg prøvde å "bytte" rase for noen år siden, men det gikk litt i dunken :P Men akkurat nå er jeg svært usikker på hva jeg vil og hvor jeg vil med shibaene, så leker igjen litt med tanken om å en dag finne meg en spisshund som jeg faktisk kan gå jaktprøver med (blir vel en svarthund kanskje da ;) ). Eller om jeg skal gå en litt annen retning, for jeg er svært interessert i de norske harehundene :)

Men en annen rase enn NEG - det fungerer ikke :lol: En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol: Vi har pratet litt om kareler, så da måtte det i så fall ha blitt en slik.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg er sånn nå, jeg :D trives skikkelig godt med å tenke sånn kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol:

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Mye lykke i en jämt ja, og jeg elsker at de er så rolige og snille, men mye krutt i en NEG :D Ingen sinna og gneldrete NEG her i hus, og opplever det svært sjeldent når vi er ute på farten og, så du har nok bare vært uheldig tenker jeg (eller så er det kanskje slike hundegårdshunder uten mye kontakt med omverdenen, og en NEG må jo få brukt seg for å være fornøyd.) Men vil jo tro at det nok forekommer kanskje oftere på NEG enn jämt, da de ikke er redd for å si ifra hvis det er ting de er misfornøyd med :lol: NEG :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*. Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P
Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Sånn tenker jeg ogsså med de jeg har nå. Papillonen har så enormt potensiale, men jeg bruker ikke det potensialet spesielt godt. Jeg har rett og slett ikke gutsen eller interessen. Men hun får masse kos, stell, turer, oppmerksomhet, lek, opplevelser osv. Tror både hun og jeg trives veldig godt med det altså. Hvem vet - kanskje jeg en dag får skikkelig lyst til å trene aktivt lydighet eller andre ting. Men akkurat nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand :)

Min neste hund blir garantert en portis. Det bor mye i dem, og om det skulle vise seg at neste individ blir av den treningsglade typen som er lett å motivere (finnes de og!), ja da kan det hende jeg blir bitt, det veit jeg ikke ennå. Men jeg skaffer meg den rasen allikevel, på grunn av andre egenskaper jeg verdsetter skikkelig høyt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie eller jaktlabrador.

Norsk buhund eller Siberian Husky om jeg ikke skulle drevet aktivt med hundesport.

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

Det har du rett i, og jeg mente ikke å si at disse rasene ikke egner seg til å drive aktivt med, men de egner seg i mindre grad til f.eks elitesatsning i LP, og retrieverjakt er selvsagt utelukket. Har jo selv hatt Buhund og er overbevist om at den er velegnet til de fleste hundesporter, men jeg kommer allikevel ikke til å kjøpe buhund når målet mitt med lydighetstreningen pr. i dag er et championat. Når mine mål og hundesport-preferanser endrer seg, vil rasevalget også gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

Da er vi begge shallow. Selv om berner er rasen i mitt hjerte, vil jeg ikke ha enhver berner. Jeg er såpass kresen og bevisst, at jeg går for noe spesielt, og ikke bare en rasededisert stamtavle.

Selvfølgelig blir jeg glad i den hunden en har, men det er noe med å forelske seg i utgangspunktet. Jeg hadde ikke kjøpt valp fra hvilken som helst kombinasjon, på samme måte som at jeg ikke bruker hvilken som helst hannhund på egne tisper - og jeg gjør ikke en kombinasjon med mindre jeg har LYST til å beholde valp selv (selv om muligheten kanskje ikke alltid er der).

Vi er alle opptatt av estetikk, men vi har forskjellig smak - derfor er det ikke bare 343 forskjellige raser, men også variasjoner innenfor rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner, field spaniel og jaktspringer er vel raser jeg hadde ville vurdert.

Markiesje, buhund og smoushond er også to raser jeg gjerne skulle visst mer om, og deretter muligens vurdert.

Både jagtspaniels, Markiesje og smoushond er racer som stadig ligger i mit baghovede :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke hatt problemer med å finne en rase som kan dekke mitt bruksområde, det er vel mer komboen god brukshund og en god utstillinghund jeg hadde hatt problemer med.

Men det kunne jeg fort ha løst ved å ha en brukshund og en maskot, selv om jeg helst vil ha begge deler i en og samme hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Det er helt klart mest motiverende å trene med en lettmotivert hund. Gamlemor var jo ikke av de enkleste der, men da jeg hadde henne var JEG veldig motivert noen år, og da var jeg utrolig oppfinnsom mht treningsmetoder og løsninger på ting vi støtte på (men hun var jo også av en langt mer lettmotivert rase enn shiba liksom *ler*), så da gikk det likevel greit selv om vi stadig møtte på utfordringer (det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, når jeg leser alle svarene her så virker det jo som om alle har drømmerasen sin! :lol:

Jeg kan aldri tenke meg en JS til jeg da. :P Ozzy er fantastisk og alt det der, men det er ikke rasen for meg av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Kan ikke helt forestille meg et liv uten lundehund jeg :no: Rasen bichon har jo jeg aldri valgt da, og aldri kommet til å valgt heller, selv om det var nære på før jeg kom over lundehund..

Men om ikke de to rasene fantes... Aner ikke, da tror jeg kanskje det kunne vært hipp som happ hva jeg endte med, sikkert alt fra irsk ulvehund til chihuahua :lol:


Hadde jeg plutselig aldri kunne hatt lundehund igjen, da vet jeg ærlig talt ikke. Det hadde vært så grusomt. Det er min ultimate drømmerase. Den passer meg på en prikk og enda litt mer! Rett og slett rasen med stor r for meg.. Så om det skjedde hadde jeg vel prøvd noe annet, men mye mulig hund ikke ble like givende igjen noensinne, når jeg aldri kunne få ha drømmerasen min igjen...

Ozzy: Jeg traff hvertfall blink. Første rasen ble drømmerasen altså. Finnes ikke noe så herlig som en lundehund. En liten overlykkelig sak som hopper i hodet på meg hver morgen, i pur lykke over at jeg er i ferd med å våkne. Som hyler sitt gledeshyl når det kommer besøk, eller man har vært ute av stua i noen sek.. wæh, gode gode rasen :wub: For all del, Bamse er verdens aller beste han også, men rasen bichon er ikke perfekt for meg, der er det kun lundehund som troner :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...