Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Hmmm... istedenfor shiba kunne jeg sikkert hatt en annen spisshund. Jeg prøvde å "bytte" rase for noen år siden, men det gikk litt i dunken :P Men akkurat nå er jeg svært usikker på hva jeg vil og hvor jeg vil med shibaene, så leker igjen litt med tanken om å en dag finne meg en spisshund som jeg faktisk kan gå jaktprøver med (blir vel en svarthund kanskje da ;) ). Eller om jeg skal gå en litt annen retning, for jeg er svært interessert i de norske harehundene :)

Men en annen rase enn NEG - det fungerer ikke :lol: En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol: Vi har pratet litt om kareler, så da måtte det i så fall ha blitt en slik.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg er sånn nå, jeg :D trives skikkelig godt med å tenke sånn kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger :lol:

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klarer jeg ikke å skjønne! :shocked: Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge :rolleyes:

Jämt :wub:

Mye lykke i en jämt ja, og jeg elsker at de er så rolige og snille, men mye krutt i en NEG :D Ingen sinna og gneldrete NEG her i hus, og opplever det svært sjeldent når vi er ute på farten og, så du har nok bare vært uheldig tenker jeg (eller så er det kanskje slike hundegårdshunder uten mye kontakt med omverdenen, og en NEG må jo få brukt seg for å være fornøyd.) Men vil jo tro at det nok forekommer kanskje oftere på NEG enn jämt, da de ikke er redd for å si ifra hvis det er ting de er misfornøyd med :lol: NEG :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*. Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P
Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

Sånn tenker jeg ogsså med de jeg har nå. Papillonen har så enormt potensiale, men jeg bruker ikke det potensialet spesielt godt. Jeg har rett og slett ikke gutsen eller interessen. Men hun får masse kos, stell, turer, oppmerksomhet, lek, opplevelser osv. Tror både hun og jeg trives veldig godt med det altså. Hvem vet - kanskje jeg en dag får skikkelig lyst til å trene aktivt lydighet eller andre ting. Men akkurat nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand :)

Min neste hund blir garantert en portis. Det bor mye i dem, og om det skulle vise seg at neste individ blir av den treningsglade typen som er lett å motivere (finnes de og!), ja da kan det hende jeg blir bitt, det veit jeg ikke ennå. Men jeg skaffer meg den rasen allikevel, på grunn av andre egenskaper jeg verdsetter skikkelig høyt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie eller jaktlabrador.

Norsk buhund eller Siberian Husky om jeg ikke skulle drevet aktivt med hundesport.

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. :lol: Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok :P ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå. :P

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse :) det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks :)

Det har du rett i, og jeg mente ikke å si at disse rasene ikke egner seg til å drive aktivt med, men de egner seg i mindre grad til f.eks elitesatsning i LP, og retrieverjakt er selvsagt utelukket. Har jo selv hatt Buhund og er overbevist om at den er velegnet til de fleste hundesporter, men jeg kommer allikevel ikke til å kjøpe buhund når målet mitt med lydighetstreningen pr. i dag er et championat. Når mine mål og hundesport-preferanser endrer seg, vil rasevalget også gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

Da er vi begge shallow. Selv om berner er rasen i mitt hjerte, vil jeg ikke ha enhver berner. Jeg er såpass kresen og bevisst, at jeg går for noe spesielt, og ikke bare en rasededisert stamtavle.

Selvfølgelig blir jeg glad i den hunden en har, men det er noe med å forelske seg i utgangspunktet. Jeg hadde ikke kjøpt valp fra hvilken som helst kombinasjon, på samme måte som at jeg ikke bruker hvilken som helst hannhund på egne tisper - og jeg gjør ikke en kombinasjon med mindre jeg har LYST til å beholde valp selv (selv om muligheten kanskje ikke alltid er der).

Vi er alle opptatt av estetikk, men vi har forskjellig smak - derfor er det ikke bare 343 forskjellige raser, men også variasjoner innenfor rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner, field spaniel og jaktspringer er vel raser jeg hadde ville vurdert.

Markiesje, buhund og smoushond er også to raser jeg gjerne skulle visst mer om, og deretter muligens vurdert.

Både jagtspaniels, Markiesje og smoushond er racer som stadig ligger i mit baghovede :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig ikke hatt problemer med å finne en rase som kan dekke mitt bruksområde, det er vel mer komboen god brukshund og en god utstillinghund jeg hadde hatt problemer med.

Men det kunne jeg fort ha løst ved å ha en brukshund og en maskot, selv om jeg helst vil ha begge deler i en og samme hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg :).

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom :)).

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm ;) Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Det er helt klart mest motiverende å trene med en lettmotivert hund. Gamlemor var jo ikke av de enkleste der, men da jeg hadde henne var JEG veldig motivert noen år, og da var jeg utrolig oppfinnsom mht treningsmetoder og løsninger på ting vi støtte på (men hun var jo også av en langt mer lettmotivert rase enn shiba liksom *ler*), så da gikk det likevel greit selv om vi stadig møtte på utfordringer (det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, når jeg leser alle svarene her så virker det jo som om alle har drømmerasen sin! :lol:

Jeg kan aldri tenke meg en JS til jeg da. :P Ozzy er fantastisk og alt det der, men det er ikke rasen for meg av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Kan ikke helt forestille meg et liv uten lundehund jeg :no: Rasen bichon har jo jeg aldri valgt da, og aldri kommet til å valgt heller, selv om det var nære på før jeg kom over lundehund..

Men om ikke de to rasene fantes... Aner ikke, da tror jeg kanskje det kunne vært hipp som happ hva jeg endte med, sikkert alt fra irsk ulvehund til chihuahua :lol:


Hadde jeg plutselig aldri kunne hatt lundehund igjen, da vet jeg ærlig talt ikke. Det hadde vært så grusomt. Det er min ultimate drømmerase. Den passer meg på en prikk og enda litt mer! Rett og slett rasen med stor r for meg.. Så om det skjedde hadde jeg vel prøvd noe annet, men mye mulig hund ikke ble like givende igjen noensinne, når jeg aldri kunne få ha drømmerasen min igjen...

Ozzy: Jeg traff hvertfall blink. Første rasen ble drømmerasen altså. Finnes ikke noe så herlig som en lundehund. En liten overlykkelig sak som hopper i hodet på meg hver morgen, i pur lykke over at jeg er i ferd med å våkne. Som hyler sitt gledeshyl når det kommer besøk, eller man har vært ute av stua i noen sek.. wæh, gode gode rasen :wub: For all del, Bamse er verdens aller beste han også, men rasen bichon er ikke perfekt for meg, der er det kun lundehund som troner :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...