Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...

[Bikipile]

Hmmm... istedenfor shiba kunne jeg sikkert hatt en annen spisshund. Jeg prøvde å "bytte" rase for noen år siden, men det gikk litt i dunken Men akkurat nå er jeg svært usikker på hva jeg vil og hvor jeg vil med shibaene, så leker igjen litt med tanken om å en dag finne meg en spisshund som jeg faktisk kan gå jaktprøver med (blir vel en svarthund kanskje da ). Eller om jeg skal gå en litt annen retning, for jeg er svært interessert i de norske harehundene

Men en annen rase enn NEG - det fungerer ikke En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger Vi har pratet litt om kareler, så da måtte det i så fall ha blitt en slik.

[Ingvild]

Jeg vet ikke helt, jeg. Kunne jeg ikke hatt labrador eller kelpie hadde jeg kanskje hatt border collie, australian cattle dog, lancashire heeler, jakt-golden eller engelsk springer spaniel. Eller kjørt på med noe helt annet og kjøpt meg skotsk hjortehund.

[Maria]

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager . Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg er sånn nå, jeg trives skikkelig godt med å tenke sånn kjenner jeg.

[Khela]

En jämt blir alt for rolig når man er vant til sånne lykkesprettballer med egne meninger

Det klarer jeg ikke å skjønne! Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge

Jämt

[Bikipile]

Det klarer jeg ikke å skjønne! Alle individene jeg har møtt av jämt, inkl de to vi har hatt, er skikkelig happy-go-lucky hunder med massevis av lykke og energi? Men med en ekstremt god av-på-knapp. NEGene på jaktlaget her er jo bare gneldrete og sinna, men det er jo gjerne mer eiernes feil, selv om jeg syns det forekommer oftere hos NEG enn jämt selv hos de jegerne her som har/hatt begge

Jämt

Mye lykke i en jämt ja, og jeg elsker at de er så rolige og snille, men mye krutt i en NEG Ingen sinna og gneldrete NEG her i hus, og opplever det svært sjeldent når vi er ute på farten og, så du har nok bare vært uheldig tenker jeg (eller så er det kanskje slike hundegårdshunder uten mye kontakt med omverdenen, og en NEG må jo få brukt seg for å være fornøyd.) Men vil jo tro at det nok forekommer kanskje oftere på NEG enn jämt, da de ikke er redd for å si ifra hvis det er ting de er misfornøyd med NEG

[SandyEyeCandy]

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager . Iallefall lat i hodet *ler*.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

[Rødhette&Ulven]

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager . Iallefall lat i hodet *ler*. Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Maria]

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

Sånn tenker jeg ogsså med de jeg har nå. Papillonen har så enormt potensiale, men jeg bruker ikke det potensialet spesielt godt. Jeg har rett og slett ikke gutsen eller interessen. Men hun får masse kos, stell, turer, oppmerksomhet, lek, opplevelser osv. Tror både hun og jeg trives veldig godt med det altså. Hvem vet - kanskje jeg en dag får skikkelig lyst til å trene aktivt lydighet eller andre ting. Men akkurat nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand

Min neste hund blir garantert en portis. Det bor mye i dem, og om det skulle vise seg at neste individ blir av den treningsglade typen som er lett å motivere (finnes de og!), ja da kan det hende jeg blir bitt, det veit jeg ikke ennå. Men jeg skaffer meg den rasen allikevel, på grunn av andre egenskaper jeg verdsetter skikkelig høyt.

[SandyEyeCandy]

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være.

[Gjest]

Labrador, Golden, Belger, Bearded Collie, storpuddel, eller BC tror jeg. Tilfeldig rekkefølge.

[MarieR]

Kelpie eller jaktlabrador.

Norsk buhund eller Siberian Husky om jeg ikke skulle drevet aktivt med hundesport.

[Meg]

Kelpie eller jaktlabrador.

Norsk buhund eller Siberian Husky om jeg ikke skulle drevet aktivt med hundesport.

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks

[Siri]

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg .

Du må ikke undervurdere hvor grenseløst givende det er å ha en hund som synes alt du finner på er topp lykke :-) det å kunne ta med hunden på treningsfeltet, i skauen eller i sofaen og møte samme glede alle steder, gjør underverker for motivasjonen på samtlige felt :-) og trening ble ærlig talt ikke gøy før jeg bytta hund.

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom ).

[MarieR]

skjønner hva du mener,

men man kan drive aktivt med hundesport med begge disse det finnes mange former for hundesport- hundekjøring feks

Det har du rett i, og jeg mente ikke å si at disse rasene ikke egner seg til å drive aktivt med, men de egner seg i mindre grad til f.eks elitesatsning i LP, og retrieverjakt er selvsagt utelukket. Har jo selv hatt Buhund og er overbevist om at den er velegnet til de fleste hundesporter, men jeg kommer allikevel ikke til å kjøpe buhund når målet mitt med lydighetstreningen pr. i dag er et championat. Når mine mål og hundesport-preferanser endrer seg, vil rasevalget også gjøre det.

[SFX]

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

Da er vi begge shallow. Selv om berner er rasen i mitt hjerte, vil jeg ikke ha enhver berner. Jeg er såpass kresen og bevisst, at jeg går for noe spesielt, og ikke bare en rasededisert stamtavle.

Selvfølgelig blir jeg glad i den hunden en har, men det er noe med å forelske seg i utgangspunktet. Jeg hadde ikke kjøpt valp fra hvilken som helst kombinasjon, på samme måte som at jeg ikke bruker hvilken som helst hannhund på egne tisper - og jeg gjør ikke en kombinasjon med mindre jeg har LYST til å beholde valp selv (selv om muligheten kanskje ikke alltid er der).

Vi er alle opptatt av estetikk, men vi har forskjellig smak - derfor er det ikke bare 343 forskjellige raser, men også variasjoner innenfor rasene.

[Pajko]

Dalmatiner, field spaniel og jaktspringer er vel raser jeg hadde ville vurdert.

Markiesje, buhund og smoushond er også to raser jeg gjerne skulle visst mer om, og deretter muligens vurdert.

Både jagtspaniels, Markiesje og smoushond er racer som stadig ligger i mit baghovede

[Guest Jonna]

Jeg hadde egentlig ikke hatt problemer med å finne en rase som kan dekke mitt bruksområde, det er vel mer komboen god brukshund og en god utstillinghund jeg hadde hatt problemer med.

Men det kunne jeg fort ha løst ved å ha en brukshund og en maskot, selv om jeg helst vil ha begge deler i en og samme hund.

[Gjest]

Herregud, jeg glemte jo å skrive mellompuddel. Puddel selvfølgelig, det var jo andrevalget mitt.

[Rødhette&Ulven]

Jeg hadde også en sånn briard en gang - som faktisk ble mye lykkeligere da jeg droppet all alvorlig trening med henne, droppet konkurranser og sånt - og bare gikk på turer og trente når jeg fikk ånden over meg .

Tja... Jeg har en lykkepille her i hus, han er lett å motivere for ALT - og med alt - han, og er gladelig med på to timers lp-trening, eller går lange spor etc - men JEG er jo ikke motivert til å gi ham alt dette, dessverre. JEG synes det er mer behagelig for min egen del å bare gi ham fysisk trening, og nå som han har blitt 5 år gammel ser det ut til at han også synes det er helt ok (han hadde neppe takket nei takk til lp- og brukstrening heller, men han virker tilfreds slik det er nå også liksom ).

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

[Siri]

Det er klart, hvis man ikke har iboende lyst/ork til å trene, så er det jo ikke noe å snakke om. Men hvis man eeeegentlig har litt lyst, men møter motbakke hos pelsen, SÅ er det min erfaring at den grunnleggende motivasjonen er lettere å opprettholde og forsterke når treningskompisen er like ivrig på greia som deg selv. Og det at man ikke orker legge inn timene det tar å få noe brukbart ut av en tungtrent variant betyr ikke nødvendigvis at man ikke har den nødvendige motivasjonen. Godt utstyr er halve jobben, lizzm Men, som SEC helt korrekt er inne på, det er jo en pakke som følger med. Like stor entusiasme på alle felt er jo litt... krevende... til tider *ler*

Det er helt klart mest motiverende å trene med en lettmotivert hund. Gamlemor var jo ikke av de enkleste der, men da jeg hadde henne var JEG veldig motivert noen år, og da var jeg utrolig oppfinnsom mht treningsmetoder og løsninger på ting vi støtte på (men hun var jo også av en langt mer lettmotivert rase enn shiba liksom *ler*), så da gikk det likevel greit selv om vi stadig møtte på utfordringer (det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

[Rødhette&Ulven]

(det er himla kjipt å skulle gå sporkonkurranse når bikkja gir seg etter 6-700 m liksom *ler*).

Ja, men du kom da til start i hvert fall! Prøv å være ivrig og motivert og bruke mange tusen kr på diverse kule kurs men være tvunget til å dukke opp med med ei bikkje som for eksempel nekter å søke utlagt spor hele helga (selv om alle triks og knep forsøkes), men som plutselig får det for seg å gå dypt og konsentrert i et eller annet uidentifisert spor på en transportetappe søndag ettermiddag! Sånn bare for å understreke hvor mye hun viser meg fingeren liksom?! True story. *ler og takker overmaktene for dobermannen*

[PhoNuLi]

Collie
Riesenschnauzer
Golden retriever/flat

[MaritaS]

Hm.. vanskelig.

Er ei her i Budapest som har starta med Hokkaido, så kanskje en slik en? Om jeg skal tenke i helt andre baner enn japanerne så ville det nok kanskje, muligens blitt en...eh.... en labradork kanskje?

[Ozzy]

Herlighet, når jeg leser alle svarene her så virker det jo som om alle har drømmerasen sin!

Jeg kan aldri tenke meg en JS til jeg da. Ozzy er fantastisk og alt det der, men det er ikke rasen for meg av en eller annen grunn.

[Sanne]

Hmmm... Kan ikke helt forestille meg et liv uten lundehund jeg Rasen bichon har jo jeg aldri valgt da, og aldri kommet til å valgt heller, selv om det var nære på før jeg kom over lundehund..

Men om ikke de to rasene fantes... Aner ikke, da tror jeg kanskje det kunne vært hipp som happ hva jeg endte med, sikkert alt fra irsk ulvehund til chihuahua

Hadde jeg plutselig aldri kunne hatt lundehund igjen, da vet jeg ærlig talt ikke. Det hadde vært så grusomt. Det er min ultimate drømmerase. Den passer meg på en prikk og enda litt mer! Rett og slett rasen med stor r for meg.. Så om det skjedde hadde jeg vel prøvd noe annet, men mye mulig hund ikke ble like givende igjen noensinne, når jeg aldri kunne få ha drømmerasen min igjen...

Ozzy: Jeg traff hvertfall blink. Første rasen ble drømmerasen altså. Finnes ikke noe så herlig som en lundehund. En liten overlykkelig sak som hopper i hodet på meg hver morgen, i pur lykke over at jeg er i ferd med å våkne. Som hyler sitt gledeshyl når det kommer besøk, eller man har vært ute av stua i noen sek.. wæh, gode gode rasen For all del, Bamse er verdens aller beste han også, men rasen bichon er ikke perfekt for meg, der er det kun lundehund som troner