Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

(Inspirert av røyketråden)

Tenk deg at du er oppdretter.. for eksempel dalmatiner eller irsk setter. En feit mann ønsker å kjøpe en valp hos deg, og formålet med valpen er å gå ned i vekt.

Ville du ha solgt valpen til ham? Hvorfor/hvorfor ikke?

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kj

Jeg tror jeg har fått kjøpt min siste hund jeg,som både er overvektig OG røyker..

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før elit

Skrevet

Selvfølgelig. Bortsett fra at jeg synes setteren burde bli brukt på jakt, men det kan det jo hende mannen har tenkt. Har du sett hvor mange feite folk det er som har ulike brukshunder, eller? Ikke skjønner jeg hvordan de får det til, men jeg har egentlig ikke tenkt på at det er bikkjene som ikke har det bra :D

Skrevet

Hvis hovedformålet med å få seg hund hadde vært å gå ned i vekt, så hadde jeg blitt skeptisk. Men hvis det å gå ned i vekt ble sett på som en god bieffekt pga en mer aktiv livsstil med hund, så hadde det vært noe annet.

Jeg er selv overvektig, og liker at jeg nå med hund har blitt mer aktiv. Når jeg begynner å trene agility, så vil jeg bli enda mer aktiv. Men verken hundehold eller agility gjøres fordi vektnedgang er hovedmålet, det er bare hyggelige bieffekter av at jeg ønsker å ha hund og være aktiv med den.

  • Like 1
Skrevet

Om eneste grunnen vedkommende har til å kjøpe valp er for å gå ned i vekt, nei, da hadde jeg ikke solgt valp til vedkommende. På lik linje som jeg ikke hadde solgt valp til en dersom eneste formål med valpen var å sjekke jenter/typer.

Hvorfor ikke?
Fordi jeg ikke selger valper til folk som ikke er interessert i hunder men som vil ha dem som "statussymbol" eller treningsapparat.

Skrevet

Hehe. Jeg har "noen" kg for mye, men er myyye mer aktiv med våre hunder enn det en gjennomsnittsfamiliehund får iløpet av feks en uke. Så nei, jeg selger ikke ut ifra menneskes kg ;) Det er veldig lett å dømme noen ut ifra førsteinntrykket, men jeg prøver å være å tenke på slikt, men kanskje understreker hva en hund faktisk trenger iløpet av uken. Forøvrig, ville jeg ikke solgt en som vil ha hund for å gjennomføre et livstilsforandring men ville lett solgt til en som har gjennomgått en livstilsforandring og funnet ut gleden en hund kan gi.

  • Like 7
Skrevet

Skal bli moro å se ulike svar på denne tråden!

Jeg ser mange overvektige personer med hunder, som ikke har noen problemer med å følge de aktive hundene sine. Overvektig betyr jo ikke lat eller lite aktiv, slik jeg oppfatter det innebærer det en heller dårlig impulskontroll når kakefatet kommer på bordet :lol:

MEN, om personen er sykelig overvektig, til den grad at han/hun har problemer med å bevege seg, så hadde jeg nok sagt nei.

  • Like 2
Skrevet
Skal bli moro å se ulike svar på denne tråden!

Jeg ser mange overvektige personer med hunder, som ikke har noen problemer med å følge de aktive hundene sine. Overvektig betyr jo ikke lat eller lite aktiv, slik jeg oppfatter det innebærer det en heller dårlig impulskontroll når kakefatet kommer på bordet :lol:

MEN, om personen er sykelig overvektig, til den grad at han/hun har problemer med å bevege seg, så hadde jeg nok sagt nei.

Det er vel strengt tatt en stygg fordom.

  • Like 6
Skrevet

Om eneste formålet var å gå ned i vekt, nei.

Men jeg kjenner mange som har noen kg for mye som er mye mer aktiv enn meg! :) (jeg ser på meg selv som tynn uten ekstra kg)

Skrevet

Jeg hadde nok heller ikke solgt til en som skulle ha valp KUN for å gå ned i vekt. Men hvem er ærlig om sånt uansett? Man kan jo stille samme spørsmål om rullestolbrukere/fysisk funksjonshemmet osv. Håper virkelig det er andre ting enn kroppens forfattning som spiller inn når man velge valpekjøpere.

Skrevet

Jeg er det som kan kalles en feit eier med maange kilo for mye på kroppen. Jeg har ingen problemer med å gi mine hunder det de trenger i tilegg til at de er en god motivator for meg å komme meg ut på tur i skog og mark. Jeg har solgt hunder til feite folk, tynne folk, høye/lave folk og folk som gjerne ville ha en hund for å få det enklere i hverdagen. Jeg solgte også en valp til noen som kom fra pakistan/muslimsk tro.. Der er vel hunder kjent for å være mindre verdt pga religion osv men den hunden har det som plommen i egget.

Jeg syns det blir feil å dømme folk pga utseende og kroppsfasong men heller ta det på væremåte, kunnskap, lyst osv for å ha en hund. Jeg har heller ikke noen problemer med å holde meg unna kakefat eller godteskåla. Mange faktorer som spiller inn for en person med noen kilo for mye på kroppen.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

  • Like 5
Skrevet
Det er vel strengt tatt en stygg fordom.

Tja, bytt ut kakefatet med middagsfatet, frokostfatet, lunsjfatet etc. Jeg er iallefall ganske aktiv, men er ikke tynn likevel siden jeg ikke heeelt klarer å la være å dytte i meg en den siste lille biten...

Vekt er fryktelig enkelt i teorien, men på ekstremt vanskelig i praksis. Ihvertfall for meg.

Men enig med mange andre her at om det primære målet er å gå ned i vekt, så passer det ikke med hund.

Skrevet
Tja, bytt ut kakefatet med middagsfatet, frokostfatet, lunsjfatet etc. Jeg er iallefall ganske aktiv, men er ikke tynn likevel siden jeg ikke heeelt klarer å la være å dytte i meg en den siste lille biten...

Vekt er fryktelig enkelt i teorien, men på ekstremt vanskelig i praksis. Ihvertfall for meg.

Men enig med mange andre her at om det primære målet er å gå ned i vekt, så passer det ikke med hund.

Men bare fordi det er mange som spiser mange, så betyr ikke det at det er grunnen til at alle er overvektig.. Ja, det er i teorien veldig enkelt. Men i teorien så vet man at det er flere faktorer inne i bildet også. HAdde det vært å enkelt, så skulle man ha bare gått ned i vekt hvis man bare spiste mindre og mer sunt, men til og med eksperter strides akkurat der. Da må det trening til, mener mange..

Så da er det kanskje mer riktig å si at alle overvektige er late. Men igjen, så ser man at mange overvektige som er aktive, kanskje mer aktive enn mange tynne. Så da henger vel kanskje ikke den konklusjonen sammen heller.

Og komme med slike kommentarer, er som å si at alle de som er litt for tynne er anoreksie eller ikke spiser.. Det er tull det også!

  • Like 2
Skrevet

Jeg greier ikke dy meg... det er slett ikke hverken latskap eller impulskontroll som er årsaken til all overvekt! Nå skal jeg ikke si noe om sammenhengen mellom mine egne ekstra kilo og impulskontrollen, men flere jeg kjenner som er kraftig overvektige har sykdommer som vanskeliggjør kosthold eller trening, eller som bare ikke gir noen av disse den samme effekten som på andre folk.

Jeg strever selv med å gå ned i vekt, og har senket kaloriinntaket med ca. 20%, samt gått fra null trening til tre ganger i uka, uten noe nevneverdig effekt. Jeg har også ME, som antageligvis har noe innvirkning på hvordan kroppen min fungerer i forhold til trening og kosthold.

Det er ikke så enkelt som at alle som er tynne har anoreksi og at alle som er tykke spiser for mye snop og usunn mat. Dessverre.

Skrevet

Nå selger jeg ikke valper, men hvis jeg prøver å se det for meg ...

Nei, absolutt ikke solgt til en som har hatt det som grunn.

Det er en grunn til at denne personen er så feit fra før - det å 'teste' ut med en hund, vil nok mest sannsynlig resultere i det samme som de forrige førsøkene på å gå ned har gjort.

Har forøvrig en nabo som har denne utfordringen og de skaffet hund. Nå vet jeg ikke grunnen, men regner med det var for å komme seg mer ut. Resultatet er at de har samme vekta og en hund i tillegg som har for mange kilo.

Skrevet

Beklager om jeg har såret noen med mine kommentarer, det er ikke meningen. Har også flere venner som sliter med dette med vekt og kropp, så er ikke meningen at noen skulle bli støtt av det.

Jeg ser at enkelte av mine venner med overvekt er (i mine øyne) sunnere enn enkelte av mine venner som er tynne eller normale, nettopp fordi de beveger seg mer, spiser sunnere osv. Noen med overvekt kan også spise færre kalorier i løpet av uka enn de som er tynne, men så blir de større likevel fordi forbrenninga er ulik. Livet er urettferdig, men jeg mener man bare må tilpasse seg til sin egen kropp og virkelighet.

Skrevet

Som med alt annet, skal jeg selge valper eller omplassere hund så drar hunden dit jeg tror den får det best, uavhengig av utseende, enten det er noen kg ekstra eller annet.

Jeg har bla ei venninde, som jeg er rå imponert over, hun har ganske mange kg ekstra til tross for at hun lever sunt, både i matveien og aktivitetsmessig. Hun er ute med bikkja, hun sykler, hun går på ski (langt over gjennomsnittlig mye), hun trener på senter, hun er instruktør i spinning flere ganger i uka i tillegg til 100%, fysisk tung, jobb. Så hvor stor man er har fint lite med hvor aktiv man er og hvordan hunden kommer til og få det. Jeg har også mine ekstra kg, men mye mindre enn min venninde her, men hun gruser meg på hva som helst av fysisk aktivitet altså..

Men viss noen faktisk hadde kommet til meg og sagt at de ville ha valp for og prøve og komme seg ut av sofaen, nei da hadde de ikke fått(men det gjelder jo i like stor grad om den personen hadde vært tynn). Hadde samme personen kommet og sagt at de ville ha en turkompis og fortalt at de liker og være ute, bruker og gå tur og nå ønsker turselskap, ja da hadde de fått hund(fremt at jeg hadde hatt en rase som passer til det.

Skrevet
Beklager om jeg har såret noen med mine kommentarer, det er ikke meningen. Har også flere venner som sliter med dette med vekt og kropp, så er ikke meningen at noen skulle bli støtt av det.

Jeg ser at enkelte av mine venner med overvekt er (i mine øyne) sunnere enn enkelte av mine venner som er tynne eller normale, nettopp fordi de beveger seg mer, spiser sunnere osv. Noen med overvekt kan også spise færre kalorier i løpet av uka enn de som er tynne, men så blir de større likevel fordi forbrenninga er ulik. Livet er urettferdig, men jeg mener man bare må tilpasse seg til sin egen kropp og virkelighet.

Nå blir det dobbeltpost her, men jeg må bare.. Det er ikke så enkelt faktisk, og det er det som er poenget. Det finnes andre problemer som fører til overvekt enn kunn forbrenning og inntak.

Skrevet
Beklager om jeg har såret noen med mine kommentarer, det er ikke meningen. Har også flere venner som sliter med dette med vekt og kropp, så er ikke meningen at noen skulle bli støtt av det.

Jeg ser at enkelte av mine venner med overvekt er (i mine øyne) sunnere enn enkelte av mine venner som er tynne eller normale, nettopp fordi de beveger seg mer, spiser sunnere osv. Noen med overvekt kan også spise færre kalorier i løpet av uka enn de som er tynne, men så blir de større likevel fordi forbrenninga er ulik. Livet er urettferdig, men jeg mener man bare må tilpasse seg til sin egen kropp og virkelighet.

Nå skal det sies at jeg føler meg ikke støtt eller såret i det hele tatt.. Men jeg ville bare poengtere at det er ikke bestandig overvekt er så enkelt..

Skrevet

Om målet med hund var å gå ned i vekt, og kun det, så nei. Da hadde ikke vedkommende få kjøpe valp hos meg.

Det har ikke noe med antall kg å gjøre, men MÅLET med hunden og hundeholdet som er viktig for meg. En overvektig person kan fint gjøre hunden sin like fornøyd som en som er normalvektig.

  • Like 1
Skrevet

Man skal selvsagt ikke velge valpekjøpere etter utseendet.. Men når jeg får folk på besøk som ser ut (og lukter) som om de sto i nærheten av et parfymeri som ble sprengt - ja, da kjenner jeg at jeg nøler...

"Pyntedokker" som klager på pels, fotspor, kvist og kvast - "sukk", been there - done that..

Det er selvsagt så myyye som avgjør om man vil selge hund til folk, og utseende kommer ikke engang på listen. Men joda, sånne som knapt kan gå (sånn +250 kilo) og har aleneansvar om hund ville jo ikke vært førstevalget av en valpekjøper... Men kanskje for en eldre og sedat hund (av passende rase) som trenger mer kos og kontakt enn mosjon?

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Om man er i tvil på om vedkommende klarer det kan man jo eventuelt invitere vedkommende med på en tur med egne hunder og se hvordan det går? Både for din og potensiell kjøper sin skyld :) En som er interessert i valp burde jo ikke være uinteressert i noe slikt? Også er det mulig å poengtere rasen behov for stimulans ovenfor vedkommende.

Om du ikke får noen dårlige signaler på noen av disse tingene ser jeg ikke hvorfor en overvektig person ikke skulle få kjøpe en hund?

Guest Yellow
Skrevet

Nei, jeg hadde ikke vært skeptisk på grunn av vekt, men jeg hadde vært veldig skeptisk til å selge en valp av aktiv rase til noen som ikke fra før av er aktive og har over gjennomsnittlig interesse for lange turer i skog og mark/sykling/skigåing/agility etc. etc., og dette i tillegg til evt. jakt fordi den sesongen jo ikke gjelder hele året.

Føler det er stor gambling å satse på at vedkommende skal forandre seg totalt på grunn av en hund, selvsagt ekstra motivasjon, men den kan jo lett dabbe av for det man vet.

Skrevet

Altså, hos meg hadde ikke vekta vært noe problem ved salg av valp. Men jeg hadde hatt problem med å selge valp til en som kun hadde det formålet. men om man snakker med personen og får et bra inntrykk så hvorfor ikke? Overvekt betyr jo ikke at personen ikke er egna til å ha hund? :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...