Gå til innhold
Hundesonen.no

"rasenavn" siden "anno"?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Bare lurer på hva folk bruker som praksis om sitt oppdrett. Jeg ser jo rundt omkring at noen oppdrettere skriver de har vært oppdrettere av rasen siden "årstall for første kull" andre skriver siden kennelnavnet ble godkjent, og noen skriver så lenge de har hatt rasen.

Hva gjør du og hvordan har du falt ned på akkurat det svaret?

Spør fordi jeg relativt ofte får spørsmål (av potensielle valpekjøpere) om hvor lenge jeg har vært oppdretter av Siberian Husky.

For meg blir det jo helt feil å si at jeg har vært oppdretter i 19 år, fordi om jeg har hatt rasen så lenge. Men sier jeg 1 år (siden første kullet ble født) så blir liksom det feil også, kennelnavnet er 2 år gammelt.

Jeg har jo vært oppdretter i 13 år (på katt - regnet fra innkjøp av første avlskatt og godkjenning av stamnavn) og hatt samme hunderasen i 19 år, og innehar derfor en ganske annen erfaring og innsikt enn de som kjøpte sin første SH for 4 år siden (alderen på tispa mi som er mor til kullet mitt).

Ikke en viktig greie, men kunne vært moro å hørt hva dere andre gjør. Regner med det er flere enn meg her inne som har hatt hund i flere år enn de har vært oppdrettere ;)

Pr idag så sier jeg jo at jeg har hatt et kull, men vært katteoppdretter i over 10 år og har hatt SH i 19 år. Kunne jo vært greit å ha en kortere regle å komme med som svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte formulerer det heller som at de har XX års erfaring med rasen. Punktum. Klart at erfaring kan være så mangt, men de fleste har i hvert fall rasen lenger enn de har drevet oppdrett, og en erhverver seg erfaring på de årene også. Om en har hatt hannhunder brukt i avl, er jo dette verdifull kompetanse også.

Jeg unngår hele greia, nettopp fordi det er så komplekst. Familien fikk sin første berner sennenhund i 1982 - året etter at jeg ble født. Har jeg hatt rasen siden 1982? Familien hadde rasen sammenhengende fram til 2010, det er 28 års kompetanse med rasen, men kan JEG påstå at jeg har de 28 årenes erfaring med rasen? Teller det at jeg lærte meg å gå ved å støtte meg til Laika? Neppe. Men hvor gammel må jeg bli før jeg kan si at jeg begynte å erhverve meg erfaring og kompetanse som gjelder?

Er det først i 2007 da jeg kjøpte min egen berner sennenhund etter at jeg flyttet ut hjemmefra? Er det i 1990, da jeg fikk min første berner registrert i mitt navn? Er det i 1985 da familien hadde sitt første valpekull, eller i 1998 da familien hadde sitt siste valpekull - men på min tispe, hvor jeg bidro en god del? Eller er det i 2011, da jeg hadde det første kullet som ble registrert i mitt navn? Eller er det i 2008, da kennelnavnet til mine foreldre ble ført over på meg? Er det fra 2001 da jeg handlet fram min første champion?

Jupp, jeg unngår det hele, og forsøker å rettferdiggjøre min kompetanse på annet vis, men jeg skammer meg ikke over å lene meg på alt det familien som et hele har gjort med og for rasen, selv om jeg forsøker å etablere meg som MEG og ikke "datra til faren min" (han satt med sentrale tillitsverv i klubben i ... 20 år, så "alle" vet hvem han er, og det er litt Wirkola-gefühl over det. Skikkelig passende at jeg stiller til valg til samme verv som han hadde i år!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at jeg har hatt rasen siden 1981 (9 år før det 1. kullet). Kennelnavnet fikk jeg av min "mentor" på den tiden (dvs hun betalte) og det ble godkjent i 1986 (faktisk et år før min første tispe engang var født..)

Man kan jo skaffe seg mye erfaring med rasen også før evt valpekull, strengt tatt uten å ha valper i det hele tatt. Så det er jo mer interessant å vite hvor lenge folk har hatt rasen enn hvor lenge man har hatt kull, synes jeg...

Men skjønner dilemmaet til SFX - som er "oppvokst" med rasen... Da ville jeg vel ha sagt akkurat dèt.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig? Om det er 10 eller 20 år erfaring trenger ikke si noe om hverken kunnskap eller kvalitet?

Fordi det er vanlig å presentere seg på nettsiden sin og forklare litt om sitt forhold til rasen man holder på med?

Det betyr ikke at det er så viktig av den grunn, men at det er informasjon de fleste ser etter når de skal danne seg et inntrykk av en oppdretter. Det er ikke et kvalitetstempel i seg selv.

Jeg hadde gått med erfaring med rasen. Men ingenting er riktig eller feil så lenge man ikke lyver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. :) Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. :D

Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

høhø.. Hvis jeg skal presentere meg som puddeloppdretter på hjemmesiden min, så har jeg hatt puddel siden 2012, og et evt kull kommer i 2014/2015. Jeg tipper jeg ikke kommer til å skrive noe om det jeg, nettopp fordi at jeg - beskjeden som jeg er - mener at min kunnskap om puddel og avl ikke begrenses til antall år jeg har hatt puddel i huset. Jeg har ikke hatt belger lenger enn 9 år heller, det er normalt sett ikke et hundeliv engang det.

Dette blir litt som den diskusjonen vi hadde om man ville kjøpt valp fra en oppdretter som hadde holdt på i et tiår eller tre, eller en som hadde sitt første kull med rasen, føler jeg. For meg personlig betyr det ingenting om det er første kullet eller om det er det 30, det er tankene bak avlen man gjør som er viktig. Målet med avlen, hva man avler på, det er viktigere for meg enn hvor lenge man har hatt rasen i hus.

Og SFX, jeg ville jo sagt at jeg har vokst opp med rasen, var jeg deg. Noe mer inngående forklaring trenger man ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en gang i tiden om jeg skal ha oppdrett at det blir typ "Er oppvokst med rasen, og har drevet aktivt i form av trening, konkurranse og verv i raseklubben siden XXXX, drevet oppdrett siden XXXX" eller noe i den duren.

Jeg er da ikke så heldig at jeg vokste opp i en hundefamilie (eller korpsfamilie, eller sportsfamilie eller noe annet jeg har hatt interesse av opp igjennom :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett at mange skriver "dalmatinereier siden xxxx - oppdretter siden xxx", jeg synes det er en grei måte å gjøre det på. Som helt fersk rasehundkjøper virket det betryggende på meg at oppdretterne jeg kikket på hadde drevet på i noen år, selv om det ikke sier noe om kvaliteten på oppdrettet. Jeg tror det kan være et greit salgstriks jeg, hvis man har drevet på en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalitetsstempel, ja.. Shiba siden 2010, oppdretter siden 2012.. Jaja, jeg er jo oppe i tre år med rasen i alle fall. :D

Nå skal det sies at jeg har oppdrettere i ryggen som har drevet med rasen siden "tidenes begynnelse" og derfor føler meg relativt trygg på det jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter mitt 4. kull om knappe tre uker :) og har dermed i disse dager mange samtaler/mailer med potensielle valpekjøpere. Jeg har ikke noe behov for å "reklamere/informere" på hjemmeside angående år som oppdretter og år med rasen da det mange flere faktorer som avgjør hvor seriøst oppdrettet er. Men via historikk kan man lese at jeg har vokst opp med golden og fikk min første hund i 93, samt at dette blir mit 4. kull. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan det slå ut begge veier ut i fra det inntrykket jeg får av det enkelte oppdrettet. Det er mange "veteraner" og sikkert dyktige folk jeg ikke kunne tenkt meg å kjøpe fra fordi de ikke vil fornye seg rundt det å f.eks røntge hofter på mellompuddel når man ser hvilke konsekvenser det kan få når man ikke gjør det.

Eller så er det mange som er ferske i gamet jeg ikke kunne kjøpt puddel fra fordi de ikke har mulighet til å hjelpe meg som valpekjøper med enkelte ting dersom jeg skulle drevet aktivt med utstilling (i forhold til klipping).

Jeg synes det er morsomt å lese historien bak hvordan man havnet på nettopp den rasen man driver oppdrett av, men det er ikke sånn at jeg velger oppdretter etter erfaring med rasen.

Synes 2ne skrev det veldig fint:

Målet med avlen, hva man avler på, det er viktigere for meg enn hvor lenge man har hatt rasen i hus.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette viser vel bare at det ikke finnes en enkelt formulering som passer til alle, kanskje? Så hver enkelt må finne en setning eller to som passer seg og sin bakgrunn.

Jeg skal overhode ikke drive med oppdrett, men som valpekjøper synes jeg det er interessant å vite både hvor lenge man har drevet oppdrett, hvor lenge man har hatt rasen, og om man har noen annen erfaring med andre raser før dette (evt samtidig med dette).

Så om man har litt forskjellig erfaring kan man i mine øyne gjerne skrive noe slik som "Jeg er født og oppvokst med berner siden familien min drev oppdrett og var svært aktive i raseklubben. Deretter konkurrerte jeg aktivt i lp og bruks med belgiske fårehunder i X år, før jeg kjøpte min første aussie i 2009 og fikk mitt første aussiekull i 20YY".

Dette sier liksom litt mer om personen enn bare "oppdrett av aussie siden 2011", liksom :)

(Og så håper jeg at dere tilgir at jeg stjal litt her og der fra innleggene over :) )

Endret av Petra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig? Om det er 10 eller 20 år erfaring trenger ikke si noe om hverken kunnskap eller kvalitet?

Det er ikke så viktig, men når jeg får spørsmål så må jeg jo svare - synes jeg selv i alle fall.

og det er et veldig vanlig spørsmål å få.

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. :) Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. :D

Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

Siberian Husky siden 1994, hm.... ja jeg har jo hatt det, og har vært medlem av raseklubben i en god del av de årene. Så helt feil blir det jo ikke. Selv om valpene fra mitt første kull bare er 1 år gamle.

På hjemmesiden er det egentlig greit nok, der kan de som er interessert lese "hele regla". Men når jeg bare får spørsmålet muntlig så er det kanskje ingen vei utenom å si at jeg har hatt rasen siden 94, og oppdrettet ett kull så langt?

Ikke lett å få dyttet all erfaring med rasen, med oppdett og hvor lenge man har vært oppdretter av rasen inn i en setning :lol:

Alle som faktisk ender opp med å kjøpe en valp av meg sørger jeg jo for at er godt informert om alle aspekter ved mitt oppdrett, men de som spør på en utstilling el.l. er det jo ikke sikkert jeg ser igjen. Er jo greit om de kan få et passende svar også.

Innad i rasemilijøet er det heller ikke noe "issue" de fleste der vet, eller lærer fort, hvem jeg er om de er interessert.

Men fint å vite at ikke det bare er meg som har et dilemma med dette tilsynelatende enkle spørsmålet :)

- ikke at jeg hadde noen illusjoner om at dette var unikt for meg til å begynne med

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så viktig, men når jeg får spørsmål så må jeg jo svare - synes jeg selv i alle fall.

og det er et veldig vanlig spørsmål å få.

Siberian Husky siden 1994, hm.... ja jeg har jo hatt det, og har vært medlem av raseklubben i en god del av de årene. Så helt feil blir det jo ikke. Selv om valpene fra mitt første kull bare er 1 år gamle.

På hjemmesiden er det egentlig greit nok, der kan de som er interessert lese "hele regla". Men når jeg bare får spørsmålet muntlig så er det kanskje ingen vei utenom å si at jeg har hatt rasen siden 94, og oppdrettet ett kull så langt?

Ikke lett å få dyttet all erfaring med rasen, med oppdett og hvor lenge man har vært oppdretter av rasen inn i en setning :lol:

Alle som faktisk ender opp med å kjøpe en valp av meg sørger jeg jo for at er godt informert om alle aspekter ved mitt oppdrett, men de som spør på en utstilling el.l. er det jo ikke sikkert jeg ser igjen. Er jo greit om de kan få et passende svar også.

Innad i rasemilijøet er det heller ikke noe "issue" de fleste der vet, eller lærer fort, hvem jeg er om de er interessert.

Men fint å vite at ikke det bare er meg som har et dilemma med dette tilsynelatende enkle spørsmålet :)

- ikke at jeg hadde noen illusjoner om at dette var unikt for meg til å begynne med

Jeg ville kanskje ikke sakt at jeg hadde 19 års erfaring med SH, og ikke nevnt at jeg kun hadde hatt et kull. Om jeg kjøpte av deg, i den tro at du hadde holdt på med rasen i 19 år som oppdretter(for det virker sånn om du sier 19års erfaring med SH), og så fant ut at du kun hadde hatt et kull, da hadde jeg blitt skeptisk. Men om du sier at du har 19 års erfaring og har begynt med oppdrett blabla da høres det litt mer riktig ut :)

Skjønner godt problemstillingen din dåg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ikke sakt at jeg hadde 19 års erfaring med SH, og ikke nevnt at jeg kun hadde hatt et kull. Om jeg kjøpte av deg, i den tro at du hadde holdt på med rasen i 19 år som oppdretter(for det virker sånn om du sier 19års erfaring med SH), og så fant ut at du kun hadde hatt et kull, da hadde jeg blitt skeptisk. Men om du sier at du har 19 års erfaring og har begynt med oppdrett blabla da høres det litt mer riktig ut :)

Skjønner godt problemstillingen din dåg...

Hvorfor? Si en har hatt f.eks golden i 20 år. Da har jo vedkommende 20 års erfaring med golden selvom det kanskje aldri har vært kull

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Si en har hatt f.eks golden i 20 år. Da har jo vedkommende 20 års erfaring med golden selvom det kanskje aldri har vært kull

Fordi det gir et bilde av et personen har avlet mere enn hun har. Om jeg skulle kjøpt fra noen som bare hadde hatt et eller to kull hadde jeg følt det var litt sjangsing inn i bildet. Alle må starte et sted, men da vil jeg vite på forhånd at avl ikke er noe personen har mye erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det gir et bilde av et personen har avlet mere enn hun har. Om jeg skulle kjøpt fra noen som bare hadde hatt et eller to kull hadde jeg følt det var litt sjangsing inn i bildet. Alle må starte et sted, men da vil jeg vite på forhånd at avl ikke er noe personen har mye erfaring med.

Forstår hva du sier men jeg HAR mye erfaring fra oppdrett også, 40+ kull i et inernasjonalt miljø siden januar 2003, men de er rasekatter og ikke hunder. I tillegg har jeg god kompetanse rundt det genetiske og populasjonsdynamiske ved det, da dette er en del av min utdanning som terrestrisk zoolog (selv om jeg dessverre ikke jobber innen feltet). Så jeg er heller ikke en som har hatt "hobbyhund" i 18 år og så hatt et kull, det er heller ikke representativt for den erfaring og kunnskap jeg sitter med.

Selvsagt er mye annerledes på hund kontra katt, det er litt andre faktorer å ta høyde for (blant annet er bruksdelen ikke aktuelt for en rasekatt, og bevegelser er ikke høyt prioritert). Reproduksjonsbiologien er svært annerledes hos de to artene.Men jeg kjenner jo til begge deler.

Og som sagt de som er interessert nok til å ta kontakt med meg med henblikk på å evt kjøpe en valp om det kommer en passende en får vite hva jeg står for som oppdretter, mine kunnskaper, erfaring, nettverk. Hva jeg kan og ikke kan vise til av resultater osv. Det er ikke denne gruppen mennesker som trenger en forklaring på "en setning", det er de jeg møter tilfeldig og som spør. Og da kan det være greit med mindre enn en halvtimes foredrag.

Men jeg kommer vel til å forsette som jeg allerede har gjort, siden det (som forventet) ikke virker til å være et godt svar på dette.

"Jeg har hatt rasen siden 1994, har foreløpig bare hatt 1 kull Siberians, men vært rasekattoppdretter i mange år, og har lang/allsidig erfaring fra kull der" eller noe i den dur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...