Gå til innhold
Hundesonen.no

"rasenavn" siden "anno"?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Bare lurer på hva folk bruker som praksis om sitt oppdrett. Jeg ser jo rundt omkring at noen oppdrettere skriver de har vært oppdrettere av rasen siden "årstall for første kull" andre skriver siden kennelnavnet ble godkjent, og noen skriver så lenge de har hatt rasen.

Hva gjør du og hvordan har du falt ned på akkurat det svaret?

Spør fordi jeg relativt ofte får spørsmål (av potensielle valpekjøpere) om hvor lenge jeg har vært oppdretter av Siberian Husky.

For meg blir det jo helt feil å si at jeg har vært oppdretter i 19 år, fordi om jeg har hatt rasen så lenge. Men sier jeg 1 år (siden første kullet ble født) så blir liksom det feil også, kennelnavnet er 2 år gammelt.

Jeg har jo vært oppdretter i 13 år (på katt - regnet fra innkjøp av første avlskatt og godkjenning av stamnavn) og hatt samme hunderasen i 19 år, og innehar derfor en ganske annen erfaring og innsikt enn de som kjøpte sin første SH for 4 år siden (alderen på tispa mi som er mor til kullet mitt).

Ikke en viktig greie, men kunne vært moro å hørt hva dere andre gjør. Regner med det er flere enn meg her inne som har hatt hund i flere år enn de har vært oppdrettere ;)

Pr idag så sier jeg jo at jeg har hatt et kull, men vært katteoppdretter i over 10 år og har hatt SH i 19 år. Kunne jo vært greit å ha en kortere regle å komme med som svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte formulerer det heller som at de har XX års erfaring med rasen. Punktum. Klart at erfaring kan være så mangt, men de fleste har i hvert fall rasen lenger enn de har drevet oppdrett, og en erhverver seg erfaring på de årene også. Om en har hatt hannhunder brukt i avl, er jo dette verdifull kompetanse også.

Jeg unngår hele greia, nettopp fordi det er så komplekst. Familien fikk sin første berner sennenhund i 1982 - året etter at jeg ble født. Har jeg hatt rasen siden 1982? Familien hadde rasen sammenhengende fram til 2010, det er 28 års kompetanse med rasen, men kan JEG påstå at jeg har de 28 årenes erfaring med rasen? Teller det at jeg lærte meg å gå ved å støtte meg til Laika? Neppe. Men hvor gammel må jeg bli før jeg kan si at jeg begynte å erhverve meg erfaring og kompetanse som gjelder?

Er det først i 2007 da jeg kjøpte min egen berner sennenhund etter at jeg flyttet ut hjemmefra? Er det i 1990, da jeg fikk min første berner registrert i mitt navn? Er det i 1985 da familien hadde sitt første valpekull, eller i 1998 da familien hadde sitt siste valpekull - men på min tispe, hvor jeg bidro en god del? Eller er det i 2011, da jeg hadde det første kullet som ble registrert i mitt navn? Eller er det i 2008, da kennelnavnet til mine foreldre ble ført over på meg? Er det fra 2001 da jeg handlet fram min første champion?

Jupp, jeg unngår det hele, og forsøker å rettferdiggjøre min kompetanse på annet vis, men jeg skammer meg ikke over å lene meg på alt det familien som et hele har gjort med og for rasen, selv om jeg forsøker å etablere meg som MEG og ikke "datra til faren min" (han satt med sentrale tillitsverv i klubben i ... 20 år, så "alle" vet hvem han er, og det er litt Wirkola-gefühl over det. Skikkelig passende at jeg stiller til valg til samme verv som han hadde i år!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at jeg har hatt rasen siden 1981 (9 år før det 1. kullet). Kennelnavnet fikk jeg av min "mentor" på den tiden (dvs hun betalte) og det ble godkjent i 1986 (faktisk et år før min første tispe engang var født..)

Man kan jo skaffe seg mye erfaring med rasen også før evt valpekull, strengt tatt uten å ha valper i det hele tatt. Så det er jo mer interessant å vite hvor lenge folk har hatt rasen enn hvor lenge man har hatt kull, synes jeg...

Men skjønner dilemmaet til SFX - som er "oppvokst" med rasen... Da ville jeg vel ha sagt akkurat dèt.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig? Om det er 10 eller 20 år erfaring trenger ikke si noe om hverken kunnskap eller kvalitet?

Fordi det er vanlig å presentere seg på nettsiden sin og forklare litt om sitt forhold til rasen man holder på med?

Det betyr ikke at det er så viktig av den grunn, men at det er informasjon de fleste ser etter når de skal danne seg et inntrykk av en oppdretter. Det er ikke et kvalitetstempel i seg selv.

Jeg hadde gått med erfaring med rasen. Men ingenting er riktig eller feil så lenge man ikke lyver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. :) Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. :D

Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

høhø.. Hvis jeg skal presentere meg som puddeloppdretter på hjemmesiden min, så har jeg hatt puddel siden 2012, og et evt kull kommer i 2014/2015. Jeg tipper jeg ikke kommer til å skrive noe om det jeg, nettopp fordi at jeg - beskjeden som jeg er - mener at min kunnskap om puddel og avl ikke begrenses til antall år jeg har hatt puddel i huset. Jeg har ikke hatt belger lenger enn 9 år heller, det er normalt sett ikke et hundeliv engang det.

Dette blir litt som den diskusjonen vi hadde om man ville kjøpt valp fra en oppdretter som hadde holdt på i et tiår eller tre, eller en som hadde sitt første kull med rasen, føler jeg. For meg personlig betyr det ingenting om det er første kullet eller om det er det 30, det er tankene bak avlen man gjør som er viktig. Målet med avlen, hva man avler på, det er viktigere for meg enn hvor lenge man har hatt rasen i hus.

Og SFX, jeg ville jo sagt at jeg har vokst opp med rasen, var jeg deg. Noe mer inngående forklaring trenger man ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en gang i tiden om jeg skal ha oppdrett at det blir typ "Er oppvokst med rasen, og har drevet aktivt i form av trening, konkurranse og verv i raseklubben siden XXXX, drevet oppdrett siden XXXX" eller noe i den duren.

Jeg er da ikke så heldig at jeg vokste opp i en hundefamilie (eller korpsfamilie, eller sportsfamilie eller noe annet jeg har hatt interesse av opp igjennom :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett at mange skriver "dalmatinereier siden xxxx - oppdretter siden xxx", jeg synes det er en grei måte å gjøre det på. Som helt fersk rasehundkjøper virket det betryggende på meg at oppdretterne jeg kikket på hadde drevet på i noen år, selv om det ikke sier noe om kvaliteten på oppdrettet. Jeg tror det kan være et greit salgstriks jeg, hvis man har drevet på en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalitetsstempel, ja.. Shiba siden 2010, oppdretter siden 2012.. Jaja, jeg er jo oppe i tre år med rasen i alle fall. :D

Nå skal det sies at jeg har oppdrettere i ryggen som har drevet med rasen siden "tidenes begynnelse" og derfor føler meg relativt trygg på det jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter mitt 4. kull om knappe tre uker :) og har dermed i disse dager mange samtaler/mailer med potensielle valpekjøpere. Jeg har ikke noe behov for å "reklamere/informere" på hjemmeside angående år som oppdretter og år med rasen da det mange flere faktorer som avgjør hvor seriøst oppdrettet er. Men via historikk kan man lese at jeg har vokst opp med golden og fikk min første hund i 93, samt at dette blir mit 4. kull. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan det slå ut begge veier ut i fra det inntrykket jeg får av det enkelte oppdrettet. Det er mange "veteraner" og sikkert dyktige folk jeg ikke kunne tenkt meg å kjøpe fra fordi de ikke vil fornye seg rundt det å f.eks røntge hofter på mellompuddel når man ser hvilke konsekvenser det kan få når man ikke gjør det.

Eller så er det mange som er ferske i gamet jeg ikke kunne kjøpt puddel fra fordi de ikke har mulighet til å hjelpe meg som valpekjøper med enkelte ting dersom jeg skulle drevet aktivt med utstilling (i forhold til klipping).

Jeg synes det er morsomt å lese historien bak hvordan man havnet på nettopp den rasen man driver oppdrett av, men det er ikke sånn at jeg velger oppdretter etter erfaring med rasen.

Synes 2ne skrev det veldig fint:

Målet med avlen, hva man avler på, det er viktigere for meg enn hvor lenge man har hatt rasen i hus.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette viser vel bare at det ikke finnes en enkelt formulering som passer til alle, kanskje? Så hver enkelt må finne en setning eller to som passer seg og sin bakgrunn.

Jeg skal overhode ikke drive med oppdrett, men som valpekjøper synes jeg det er interessant å vite både hvor lenge man har drevet oppdrett, hvor lenge man har hatt rasen, og om man har noen annen erfaring med andre raser før dette (evt samtidig med dette).

Så om man har litt forskjellig erfaring kan man i mine øyne gjerne skrive noe slik som "Jeg er født og oppvokst med berner siden familien min drev oppdrett og var svært aktive i raseklubben. Deretter konkurrerte jeg aktivt i lp og bruks med belgiske fårehunder i X år, før jeg kjøpte min første aussie i 2009 og fikk mitt første aussiekull i 20YY".

Dette sier liksom litt mer om personen enn bare "oppdrett av aussie siden 2011", liksom :)

(Og så håper jeg at dere tilgir at jeg stjal litt her og der fra innleggene over :) )

Endret av Petra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig? Om det er 10 eller 20 år erfaring trenger ikke si noe om hverken kunnskap eller kvalitet?

Det er ikke så viktig, men når jeg får spørsmål så må jeg jo svare - synes jeg selv i alle fall.

og det er et veldig vanlig spørsmål å få.

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. :) Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. :D

Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

Siberian Husky siden 1994, hm.... ja jeg har jo hatt det, og har vært medlem av raseklubben i en god del av de årene. Så helt feil blir det jo ikke. Selv om valpene fra mitt første kull bare er 1 år gamle.

På hjemmesiden er det egentlig greit nok, der kan de som er interessert lese "hele regla". Men når jeg bare får spørsmålet muntlig så er det kanskje ingen vei utenom å si at jeg har hatt rasen siden 94, og oppdrettet ett kull så langt?

Ikke lett å få dyttet all erfaring med rasen, med oppdett og hvor lenge man har vært oppdretter av rasen inn i en setning :lol:

Alle som faktisk ender opp med å kjøpe en valp av meg sørger jeg jo for at er godt informert om alle aspekter ved mitt oppdrett, men de som spør på en utstilling el.l. er det jo ikke sikkert jeg ser igjen. Er jo greit om de kan få et passende svar også.

Innad i rasemilijøet er det heller ikke noe "issue" de fleste der vet, eller lærer fort, hvem jeg er om de er interessert.

Men fint å vite at ikke det bare er meg som har et dilemma med dette tilsynelatende enkle spørsmålet :)

- ikke at jeg hadde noen illusjoner om at dette var unikt for meg til å begynne med

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så viktig, men når jeg får spørsmål så må jeg jo svare - synes jeg selv i alle fall.

og det er et veldig vanlig spørsmål å få.

Siberian Husky siden 1994, hm.... ja jeg har jo hatt det, og har vært medlem av raseklubben i en god del av de årene. Så helt feil blir det jo ikke. Selv om valpene fra mitt første kull bare er 1 år gamle.

På hjemmesiden er det egentlig greit nok, der kan de som er interessert lese "hele regla". Men når jeg bare får spørsmålet muntlig så er det kanskje ingen vei utenom å si at jeg har hatt rasen siden 94, og oppdrettet ett kull så langt?

Ikke lett å få dyttet all erfaring med rasen, med oppdett og hvor lenge man har vært oppdretter av rasen inn i en setning :lol:

Alle som faktisk ender opp med å kjøpe en valp av meg sørger jeg jo for at er godt informert om alle aspekter ved mitt oppdrett, men de som spør på en utstilling el.l. er det jo ikke sikkert jeg ser igjen. Er jo greit om de kan få et passende svar også.

Innad i rasemilijøet er det heller ikke noe "issue" de fleste der vet, eller lærer fort, hvem jeg er om de er interessert.

Men fint å vite at ikke det bare er meg som har et dilemma med dette tilsynelatende enkle spørsmålet :)

- ikke at jeg hadde noen illusjoner om at dette var unikt for meg til å begynne med

Jeg ville kanskje ikke sakt at jeg hadde 19 års erfaring med SH, og ikke nevnt at jeg kun hadde hatt et kull. Om jeg kjøpte av deg, i den tro at du hadde holdt på med rasen i 19 år som oppdretter(for det virker sånn om du sier 19års erfaring med SH), og så fant ut at du kun hadde hatt et kull, da hadde jeg blitt skeptisk. Men om du sier at du har 19 års erfaring og har begynt med oppdrett blabla da høres det litt mer riktig ut :)

Skjønner godt problemstillingen din dåg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ikke sakt at jeg hadde 19 års erfaring med SH, og ikke nevnt at jeg kun hadde hatt et kull. Om jeg kjøpte av deg, i den tro at du hadde holdt på med rasen i 19 år som oppdretter(for det virker sånn om du sier 19års erfaring med SH), og så fant ut at du kun hadde hatt et kull, da hadde jeg blitt skeptisk. Men om du sier at du har 19 års erfaring og har begynt med oppdrett blabla da høres det litt mer riktig ut :)

Skjønner godt problemstillingen din dåg...

Hvorfor? Si en har hatt f.eks golden i 20 år. Da har jo vedkommende 20 års erfaring med golden selvom det kanskje aldri har vært kull

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Si en har hatt f.eks golden i 20 år. Da har jo vedkommende 20 års erfaring med golden selvom det kanskje aldri har vært kull

Fordi det gir et bilde av et personen har avlet mere enn hun har. Om jeg skulle kjøpt fra noen som bare hadde hatt et eller to kull hadde jeg følt det var litt sjangsing inn i bildet. Alle må starte et sted, men da vil jeg vite på forhånd at avl ikke er noe personen har mye erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det gir et bilde av et personen har avlet mere enn hun har. Om jeg skulle kjøpt fra noen som bare hadde hatt et eller to kull hadde jeg følt det var litt sjangsing inn i bildet. Alle må starte et sted, men da vil jeg vite på forhånd at avl ikke er noe personen har mye erfaring med.

Forstår hva du sier men jeg HAR mye erfaring fra oppdrett også, 40+ kull i et inernasjonalt miljø siden januar 2003, men de er rasekatter og ikke hunder. I tillegg har jeg god kompetanse rundt det genetiske og populasjonsdynamiske ved det, da dette er en del av min utdanning som terrestrisk zoolog (selv om jeg dessverre ikke jobber innen feltet). Så jeg er heller ikke en som har hatt "hobbyhund" i 18 år og så hatt et kull, det er heller ikke representativt for den erfaring og kunnskap jeg sitter med.

Selvsagt er mye annerledes på hund kontra katt, det er litt andre faktorer å ta høyde for (blant annet er bruksdelen ikke aktuelt for en rasekatt, og bevegelser er ikke høyt prioritert). Reproduksjonsbiologien er svært annerledes hos de to artene.Men jeg kjenner jo til begge deler.

Og som sagt de som er interessert nok til å ta kontakt med meg med henblikk på å evt kjøpe en valp om det kommer en passende en får vite hva jeg står for som oppdretter, mine kunnskaper, erfaring, nettverk. Hva jeg kan og ikke kan vise til av resultater osv. Det er ikke denne gruppen mennesker som trenger en forklaring på "en setning", det er de jeg møter tilfeldig og som spør. Og da kan det være greit med mindre enn en halvtimes foredrag.

Men jeg kommer vel til å forsette som jeg allerede har gjort, siden det (som forventet) ikke virker til å være et godt svar på dette.

"Jeg har hatt rasen siden 1994, har foreløpig bare hatt 1 kull Siberians, men vært rasekattoppdretter i mange år, og har lang/allsidig erfaring fra kull der" eller noe i den dur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...