Gå til innhold
Hundesonen.no

"rasenavn" siden "anno"?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Bare lurer på hva folk bruker som praksis om sitt oppdrett. Jeg ser jo rundt omkring at noen oppdrettere skriver de har vært oppdrettere av rasen siden "årstall for første kull" andre skriver siden kennelnavnet ble godkjent, og noen skriver så lenge de har hatt rasen.

Hva gjør du og hvordan har du falt ned på akkurat det svaret?

Spør fordi jeg relativt ofte får spørsmål (av potensielle valpekjøpere) om hvor lenge jeg har vært oppdretter av Siberian Husky.

For meg blir det jo helt feil å si at jeg har vært oppdretter i 19 år, fordi om jeg har hatt rasen så lenge. Men sier jeg 1 år (siden første kullet ble født) så blir liksom det feil også, kennelnavnet er 2 år gammelt.

Jeg har jo vært oppdretter i 13 år (på katt - regnet fra innkjøp av første avlskatt og godkjenning av stamnavn) og hatt samme hunderasen i 19 år, og innehar derfor en ganske annen erfaring og innsikt enn de som kjøpte sin første SH for 4 år siden (alderen på tispa mi som er mor til kullet mitt).

Ikke en viktig greie, men kunne vært moro å hørt hva dere andre gjør. Regner med det er flere enn meg her inne som har hatt hund i flere år enn de har vært oppdrettere ;)

Pr idag så sier jeg jo at jeg har hatt et kull, men vært katteoppdretter i over 10 år og har hatt SH i 19 år. Kunne jo vært greit å ha en kortere regle å komme med som svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte formulerer det heller som at de har XX års erfaring med rasen. Punktum. Klart at erfaring kan være så mangt, men de fleste har i hvert fall rasen lenger enn de har drevet oppdrett, og en erhverver seg erfaring på de årene også. Om en har hatt hannhunder brukt i avl, er jo dette verdifull kompetanse også.

Jeg unngår hele greia, nettopp fordi det er så komplekst. Familien fikk sin første berner sennenhund i 1982 - året etter at jeg ble født. Har jeg hatt rasen siden 1982? Familien hadde rasen sammenhengende fram til 2010, det er 28 års kompetanse med rasen, men kan JEG påstå at jeg har de 28 årenes erfaring med rasen? Teller det at jeg lærte meg å gå ved å støtte meg til Laika? Neppe. Men hvor gammel må jeg bli før jeg kan si at jeg begynte å erhverve meg erfaring og kompetanse som gjelder?

Er det først i 2007 da jeg kjøpte min egen berner sennenhund etter at jeg flyttet ut hjemmefra? Er det i 1990, da jeg fikk min første berner registrert i mitt navn? Er det i 1985 da familien hadde sitt første valpekull, eller i 1998 da familien hadde sitt siste valpekull - men på min tispe, hvor jeg bidro en god del? Eller er det i 2011, da jeg hadde det første kullet som ble registrert i mitt navn? Eller er det i 2008, da kennelnavnet til mine foreldre ble ført over på meg? Er det fra 2001 da jeg handlet fram min første champion?

Jupp, jeg unngår det hele, og forsøker å rettferdiggjøre min kompetanse på annet vis, men jeg skammer meg ikke over å lene meg på alt det familien som et hele har gjort med og for rasen, selv om jeg forsøker å etablere meg som MEG og ikke "datra til faren min" (han satt med sentrale tillitsverv i klubben i ... 20 år, så "alle" vet hvem han er, og det er litt Wirkola-gefühl over det. Skikkelig passende at jeg stiller til valg til samme verv som han hadde i år!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at jeg har hatt rasen siden 1981 (9 år før det 1. kullet). Kennelnavnet fikk jeg av min "mentor" på den tiden (dvs hun betalte) og det ble godkjent i 1986 (faktisk et år før min første tispe engang var født..)

Man kan jo skaffe seg mye erfaring med rasen også før evt valpekull, strengt tatt uten å ha valper i det hele tatt. Så det er jo mer interessant å vite hvor lenge folk har hatt rasen enn hvor lenge man har hatt kull, synes jeg...

Men skjønner dilemmaet til SFX - som er "oppvokst" med rasen... Da ville jeg vel ha sagt akkurat dèt.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig? Om det er 10 eller 20 år erfaring trenger ikke si noe om hverken kunnskap eller kvalitet?

Fordi det er vanlig å presentere seg på nettsiden sin og forklare litt om sitt forhold til rasen man holder på med?

Det betyr ikke at det er så viktig av den grunn, men at det er informasjon de fleste ser etter når de skal danne seg et inntrykk av en oppdretter. Det er ikke et kvalitetstempel i seg selv.

Jeg hadde gått med erfaring med rasen. Men ingenting er riktig eller feil så lenge man ikke lyver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. :) Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. :D

Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

høhø.. Hvis jeg skal presentere meg som puddeloppdretter på hjemmesiden min, så har jeg hatt puddel siden 2012, og et evt kull kommer i 2014/2015. Jeg tipper jeg ikke kommer til å skrive noe om det jeg, nettopp fordi at jeg - beskjeden som jeg er - mener at min kunnskap om puddel og avl ikke begrenses til antall år jeg har hatt puddel i huset. Jeg har ikke hatt belger lenger enn 9 år heller, det er normalt sett ikke et hundeliv engang det.

Dette blir litt som den diskusjonen vi hadde om man ville kjøpt valp fra en oppdretter som hadde holdt på i et tiår eller tre, eller en som hadde sitt første kull med rasen, føler jeg. For meg personlig betyr det ingenting om det er første kullet eller om det er det 30, det er tankene bak avlen man gjør som er viktig. Målet med avlen, hva man avler på, det er viktigere for meg enn hvor lenge man har hatt rasen i hus.

Og SFX, jeg ville jo sagt at jeg har vokst opp med rasen, var jeg deg. Noe mer inngående forklaring trenger man ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg en gang i tiden om jeg skal ha oppdrett at det blir typ "Er oppvokst med rasen, og har drevet aktivt i form av trening, konkurranse og verv i raseklubben siden XXXX, drevet oppdrett siden XXXX" eller noe i den duren.

Jeg er da ikke så heldig at jeg vokste opp i en hundefamilie (eller korpsfamilie, eller sportsfamilie eller noe annet jeg har hatt interesse av opp igjennom :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett at mange skriver "dalmatinereier siden xxxx - oppdretter siden xxx", jeg synes det er en grei måte å gjøre det på. Som helt fersk rasehundkjøper virket det betryggende på meg at oppdretterne jeg kikket på hadde drevet på i noen år, selv om det ikke sier noe om kvaliteten på oppdrettet. Jeg tror det kan være et greit salgstriks jeg, hvis man har drevet på en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalitetsstempel, ja.. Shiba siden 2010, oppdretter siden 2012.. Jaja, jeg er jo oppe i tre år med rasen i alle fall. :D

Nå skal det sies at jeg har oppdrettere i ryggen som har drevet med rasen siden "tidenes begynnelse" og derfor føler meg relativt trygg på det jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter mitt 4. kull om knappe tre uker :) og har dermed i disse dager mange samtaler/mailer med potensielle valpekjøpere. Jeg har ikke noe behov for å "reklamere/informere" på hjemmeside angående år som oppdretter og år med rasen da det mange flere faktorer som avgjør hvor seriøst oppdrettet er. Men via historikk kan man lese at jeg har vokst opp med golden og fikk min første hund i 93, samt at dette blir mit 4. kull. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan det slå ut begge veier ut i fra det inntrykket jeg får av det enkelte oppdrettet. Det er mange "veteraner" og sikkert dyktige folk jeg ikke kunne tenkt meg å kjøpe fra fordi de ikke vil fornye seg rundt det å f.eks røntge hofter på mellompuddel når man ser hvilke konsekvenser det kan få når man ikke gjør det.

Eller så er det mange som er ferske i gamet jeg ikke kunne kjøpt puddel fra fordi de ikke har mulighet til å hjelpe meg som valpekjøper med enkelte ting dersom jeg skulle drevet aktivt med utstilling (i forhold til klipping).

Jeg synes det er morsomt å lese historien bak hvordan man havnet på nettopp den rasen man driver oppdrett av, men det er ikke sånn at jeg velger oppdretter etter erfaring med rasen.

Synes 2ne skrev det veldig fint:

Målet med avlen, hva man avler på, det er viktigere for meg enn hvor lenge man har hatt rasen i hus.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette viser vel bare at det ikke finnes en enkelt formulering som passer til alle, kanskje? Så hver enkelt må finne en setning eller to som passer seg og sin bakgrunn.

Jeg skal overhode ikke drive med oppdrett, men som valpekjøper synes jeg det er interessant å vite både hvor lenge man har drevet oppdrett, hvor lenge man har hatt rasen, og om man har noen annen erfaring med andre raser før dette (evt samtidig med dette).

Så om man har litt forskjellig erfaring kan man i mine øyne gjerne skrive noe slik som "Jeg er født og oppvokst med berner siden familien min drev oppdrett og var svært aktive i raseklubben. Deretter konkurrerte jeg aktivt i lp og bruks med belgiske fårehunder i X år, før jeg kjøpte min første aussie i 2009 og fikk mitt første aussiekull i 20YY".

Dette sier liksom litt mer om personen enn bare "oppdrett av aussie siden 2011", liksom :)

(Og så håper jeg at dere tilgir at jeg stjal litt her og der fra innleggene over :) )

Endret av Petra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det så viktig? Om det er 10 eller 20 år erfaring trenger ikke si noe om hverken kunnskap eller kvalitet?

Det er ikke så viktig, men når jeg får spørsmål så må jeg jo svare - synes jeg selv i alle fall.

og det er et veldig vanlig spørsmål å få.

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. :) Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. :D

Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

Siberian Husky siden 1994, hm.... ja jeg har jo hatt det, og har vært medlem av raseklubben i en god del av de årene. Så helt feil blir det jo ikke. Selv om valpene fra mitt første kull bare er 1 år gamle.

På hjemmesiden er det egentlig greit nok, der kan de som er interessert lese "hele regla". Men når jeg bare får spørsmålet muntlig så er det kanskje ingen vei utenom å si at jeg har hatt rasen siden 94, og oppdrettet ett kull så langt?

Ikke lett å få dyttet all erfaring med rasen, med oppdett og hvor lenge man har vært oppdretter av rasen inn i en setning :lol:

Alle som faktisk ender opp med å kjøpe en valp av meg sørger jeg jo for at er godt informert om alle aspekter ved mitt oppdrett, men de som spør på en utstilling el.l. er det jo ikke sikkert jeg ser igjen. Er jo greit om de kan få et passende svar også.

Innad i rasemilijøet er det heller ikke noe "issue" de fleste der vet, eller lærer fort, hvem jeg er om de er interessert.

Men fint å vite at ikke det bare er meg som har et dilemma med dette tilsynelatende enkle spørsmålet :)

- ikke at jeg hadde noen illusjoner om at dette var unikt for meg til å begynne med

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så viktig, men når jeg får spørsmål så må jeg jo svare - synes jeg selv i alle fall.

og det er et veldig vanlig spørsmål å få.

Siberian Husky siden 1994, hm.... ja jeg har jo hatt det, og har vært medlem av raseklubben i en god del av de årene. Så helt feil blir det jo ikke. Selv om valpene fra mitt første kull bare er 1 år gamle.

På hjemmesiden er det egentlig greit nok, der kan de som er interessert lese "hele regla". Men når jeg bare får spørsmålet muntlig så er det kanskje ingen vei utenom å si at jeg har hatt rasen siden 94, og oppdrettet ett kull så langt?

Ikke lett å få dyttet all erfaring med rasen, med oppdett og hvor lenge man har vært oppdretter av rasen inn i en setning :lol:

Alle som faktisk ender opp med å kjøpe en valp av meg sørger jeg jo for at er godt informert om alle aspekter ved mitt oppdrett, men de som spør på en utstilling el.l. er det jo ikke sikkert jeg ser igjen. Er jo greit om de kan få et passende svar også.

Innad i rasemilijøet er det heller ikke noe "issue" de fleste der vet, eller lærer fort, hvem jeg er om de er interessert.

Men fint å vite at ikke det bare er meg som har et dilemma med dette tilsynelatende enkle spørsmålet :)

- ikke at jeg hadde noen illusjoner om at dette var unikt for meg til å begynne med

Jeg ville kanskje ikke sakt at jeg hadde 19 års erfaring med SH, og ikke nevnt at jeg kun hadde hatt et kull. Om jeg kjøpte av deg, i den tro at du hadde holdt på med rasen i 19 år som oppdretter(for det virker sånn om du sier 19års erfaring med SH), og så fant ut at du kun hadde hatt et kull, da hadde jeg blitt skeptisk. Men om du sier at du har 19 års erfaring og har begynt med oppdrett blabla da høres det litt mer riktig ut :)

Skjønner godt problemstillingen din dåg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ikke sakt at jeg hadde 19 års erfaring med SH, og ikke nevnt at jeg kun hadde hatt et kull. Om jeg kjøpte av deg, i den tro at du hadde holdt på med rasen i 19 år som oppdretter(for det virker sånn om du sier 19års erfaring med SH), og så fant ut at du kun hadde hatt et kull, da hadde jeg blitt skeptisk. Men om du sier at du har 19 års erfaring og har begynt med oppdrett blabla da høres det litt mer riktig ut :)

Skjønner godt problemstillingen din dåg...

Hvorfor? Si en har hatt f.eks golden i 20 år. Da har jo vedkommende 20 års erfaring med golden selvom det kanskje aldri har vært kull

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Si en har hatt f.eks golden i 20 år. Da har jo vedkommende 20 års erfaring med golden selvom det kanskje aldri har vært kull

Fordi det gir et bilde av et personen har avlet mere enn hun har. Om jeg skulle kjøpt fra noen som bare hadde hatt et eller to kull hadde jeg følt det var litt sjangsing inn i bildet. Alle må starte et sted, men da vil jeg vite på forhånd at avl ikke er noe personen har mye erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det gir et bilde av et personen har avlet mere enn hun har. Om jeg skulle kjøpt fra noen som bare hadde hatt et eller to kull hadde jeg følt det var litt sjangsing inn i bildet. Alle må starte et sted, men da vil jeg vite på forhånd at avl ikke er noe personen har mye erfaring med.

Forstår hva du sier men jeg HAR mye erfaring fra oppdrett også, 40+ kull i et inernasjonalt miljø siden januar 2003, men de er rasekatter og ikke hunder. I tillegg har jeg god kompetanse rundt det genetiske og populasjonsdynamiske ved det, da dette er en del av min utdanning som terrestrisk zoolog (selv om jeg dessverre ikke jobber innen feltet). Så jeg er heller ikke en som har hatt "hobbyhund" i 18 år og så hatt et kull, det er heller ikke representativt for den erfaring og kunnskap jeg sitter med.

Selvsagt er mye annerledes på hund kontra katt, det er litt andre faktorer å ta høyde for (blant annet er bruksdelen ikke aktuelt for en rasekatt, og bevegelser er ikke høyt prioritert). Reproduksjonsbiologien er svært annerledes hos de to artene.Men jeg kjenner jo til begge deler.

Og som sagt de som er interessert nok til å ta kontakt med meg med henblikk på å evt kjøpe en valp om det kommer en passende en får vite hva jeg står for som oppdretter, mine kunnskaper, erfaring, nettverk. Hva jeg kan og ikke kan vise til av resultater osv. Det er ikke denne gruppen mennesker som trenger en forklaring på "en setning", det er de jeg møter tilfeldig og som spør. Og da kan det være greit med mindre enn en halvtimes foredrag.

Men jeg kommer vel til å forsette som jeg allerede har gjort, siden det (som forventet) ikke virker til å være et godt svar på dette.

"Jeg har hatt rasen siden 1994, har foreløpig bare hatt 1 kull Siberians, men vært rasekattoppdretter i mange år, og har lang/allsidig erfaring fra kull der" eller noe i den dur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...