Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trapper


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vi har en liten tass på 3 mnd hjemme. Han blir stort sett bært opp og ned trappa her hjemme. Vi må ned en trapp til kjelleren for å komme ut i hagen. For 1,5 uke siden lærte han å løpe/gå opp trappa (har tar etter de store hundene) og for noen dager siden gikk han ned trappa for første gang.

Jeg er litt hønemor og vil helst bære han hver gang, men det hender jo at han løper ned/opp når han er løs sammen med de store. Nede står mattønnene og de er veldig spennende.

Hvordan er dette med valper og trapper igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får lov til å gå opp trapper når dem vil, men ikke løping og herjing. Ned bærer jeg dem til jeg ser at de kan gå kontrollert. Jeg har satt en grind foran trappa siden Vigdis klarer å gå opp, men ikke ned. Og jeg gidder ikke gå opp og hente henne hver gang hun går opp der :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo gikk stort sett alltid opp og ned trapper selv fra han var ca. tre måneder eller noe slikt. Fikk ikke helt til å hindre ham i det. :D Det hendte jeg bar ham ned dersom han var litt vilter, og alltid når vi skulle skyndte oss ut for å tisse, men ellers gikk han stort sett selv. Det ble noen knall og fall, men valper er ikke laget av porselen, så det går stort sett fint. :) (Han ble forresten røntget fri på både hofter og albuer, så trappegåing har tydeligvis ikke vært særlig skadelig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brydd meg, så lenge de er fysisk i stand til å komme seg opp og ned selv.

Derimot får de ikke lov til "leke og herje" i trappen (hadde en som syns det ble litt for gøy når hun først mestret det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg lar dem stort sett gå trapper som de vil, men her jeg bor nå skal jeg ned tre etg med steintrapp. Det syns jeg blir litt voldsomt for en liten valp som må ut mange ganger om dagen. Så til nå har jeg bært han ned hver gang jeg ikke har noe annet i hendene. Å gå rolig er vel heller ikke hans sterkeste side :P Men normalt sett tror jeg ikke det er noe farlig at de får gå litt trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, godt å høre at det er flere her som lar valper gå i trappene :) Nora skal ikke røntges før om drøye fire måneder, så aner ikke hvordan det står til med hoftene hennes.

Jeg bor i 3. etasje med sånn vanlig steintrapp i oppgangen. Bar Nora opp og ned i ganske mange uker. Men så begynte hun å bli tung, så da lot jeg henne gå opp trappene (men hun får ikke lov å galoppere i trapp, hun må gå/trave). Bar henne ned noen uker til, men så ble dyret altfor svært, så hun har gått både opp og ned flere ganger om dagen i flere måneder nå (og nå er hun straks 8 måneder).

Har prøvd å være forsiktig, og bar henne da hun var liten nok, i og med at tre etasjer x antall ganger om dagen kanskje kan bli litt mye, men samtidig sies det at det er svært lite sammenheng mellom HD og trapper, såfremt det ikke er veldig overdreven trappegåing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vondt for å tro at en hund får HD, evt. AA avv å

gå i trapper? Den eneste valpen jeg har båret, var av typen som tok rennafart og bare kastet seg utfor. Ellers har de lært seg ganske greit å gå på alle 4, både opp og ned. Trapper med åpne trinn kan selvsagt være farlige for valper/småhunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Jeg har og hørt at man skal spare valpene fra å gå for mye i trapper de første månedene, pga økt risiko for HD. Når jeg får min lille så blir jeg nok å bære henne opp og ned så lenge det er mulig, men jeg blir ikke å sitte barnevakt i trappa for å si det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en trapp ned til kjelleretg. som er åpen, bratt og glatt med korte trinn. Den får ikke den lille valpen vår å prøve seg på engang.

Har kjøpt denne typen grind, som er ekstra høy:

Blir nok en stund til hun får lov til å prøve seg i trappa, må i hvertfall tette trinnene først. Trappa er glatt for oss mennesker og, har ramla i den alle mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper har fått gått opp og ned når de selv klarer det. I forhold til HD hørte jeg også dette når jeg var i retrievermiljøet. Med det samme jeg kom over til malamute/polarhund miljøet fikk jeg høre det motsatte.

Så lenge det ikke blir for mye løping og sprell så bryr jeg meg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer min valp ned trappen :-) Hovedsaklig fordi han har det travelt og kan rase avgårde og jeg føler det belaster skuldre og albuer. Han får gå opp trappen selv, som oftest hvertfall :-) Han er 4 mnd nå og jeg kommer til å fortsette å løfte han ned trappen og ut av bilen en god stund til før jeg blir å begrense fart ved å holde i halsbåndet ned trappen.

Jeg tenker at man bør bruke sunn fornuft :-) Ikke være overhysterisk for man kan ikke skjerme dem fra alt. Men å bære ned de lengste trappene synes jeg man kan.

Har man åpen trapp så kan man bare kjøpe en kompostgrind fra biltema eller plantasjen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her øver vi nemlig på trapper :pinch:

Han får gå opp og ned alle trapper, (bortsett fra de vi har stengt av med en port) hvis han tør da den lille pysa..

Når han var mindre bærte jeg han opp og ned nesten alle, siden han var så liten og kom bare til a rulle ned som han gjorde en gang.

Trappa inne hjemme er veldig glatt for han, og sklir han der, så gjør det vondt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar min valp på 13 uker gå opp trapper selv, når han orker. Ned får han ikke lov, for han er jo så klumsete og jeg er redd han skal tryne ned en hel etasje. Han veier 8kg nå (og jeg er kanskje litt svekling, haha), så det er en stor hjelp at han kan ta trappen opp på egenhånd innimellom. Det blir jo klart mye ut og inn, for han finnes ikke stueren enda! Vi har en trapp opp til leiligheten på kanskje 15 trinn. :)

Forøvrig veldig godt å lese at andre lar valpene sine prøve seg litt i trapper. Jeg må ærlig innrømme jeg fikk litt dårlig samvittighet de første gangene han besteg trappen på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...