Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trapper


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vi har en liten tass på 3 mnd hjemme. Han blir stort sett bært opp og ned trappa her hjemme. Vi må ned en trapp til kjelleren for å komme ut i hagen. For 1,5 uke siden lærte han å løpe/gå opp trappa (har tar etter de store hundene) og for noen dager siden gikk han ned trappa for første gang.

Jeg er litt hønemor og vil helst bære han hver gang, men det hender jo at han løper ned/opp når han er løs sammen med de store. Nede står mattønnene og de er veldig spennende.

Hvordan er dette med valper og trapper igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får lov til å gå opp trapper når dem vil, men ikke løping og herjing. Ned bærer jeg dem til jeg ser at de kan gå kontrollert. Jeg har satt en grind foran trappa siden Vigdis klarer å gå opp, men ikke ned. Og jeg gidder ikke gå opp og hente henne hver gang hun går opp der :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo gikk stort sett alltid opp og ned trapper selv fra han var ca. tre måneder eller noe slikt. Fikk ikke helt til å hindre ham i det. :D Det hendte jeg bar ham ned dersom han var litt vilter, og alltid når vi skulle skyndte oss ut for å tisse, men ellers gikk han stort sett selv. Det ble noen knall og fall, men valper er ikke laget av porselen, så det går stort sett fint. :) (Han ble forresten røntget fri på både hofter og albuer, så trappegåing har tydeligvis ikke vært særlig skadelig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brydd meg, så lenge de er fysisk i stand til å komme seg opp og ned selv.

Derimot får de ikke lov til "leke og herje" i trappen (hadde en som syns det ble litt for gøy når hun først mestret det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg lar dem stort sett gå trapper som de vil, men her jeg bor nå skal jeg ned tre etg med steintrapp. Det syns jeg blir litt voldsomt for en liten valp som må ut mange ganger om dagen. Så til nå har jeg bært han ned hver gang jeg ikke har noe annet i hendene. Å gå rolig er vel heller ikke hans sterkeste side :P Men normalt sett tror jeg ikke det er noe farlig at de får gå litt trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, godt å høre at det er flere her som lar valper gå i trappene :) Nora skal ikke røntges før om drøye fire måneder, så aner ikke hvordan det står til med hoftene hennes.

Jeg bor i 3. etasje med sånn vanlig steintrapp i oppgangen. Bar Nora opp og ned i ganske mange uker. Men så begynte hun å bli tung, så da lot jeg henne gå opp trappene (men hun får ikke lov å galoppere i trapp, hun må gå/trave). Bar henne ned noen uker til, men så ble dyret altfor svært, så hun har gått både opp og ned flere ganger om dagen i flere måneder nå (og nå er hun straks 8 måneder).

Har prøvd å være forsiktig, og bar henne da hun var liten nok, i og med at tre etasjer x antall ganger om dagen kanskje kan bli litt mye, men samtidig sies det at det er svært lite sammenheng mellom HD og trapper, såfremt det ikke er veldig overdreven trappegåing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vondt for å tro at en hund får HD, evt. AA avv å

gå i trapper? Den eneste valpen jeg har båret, var av typen som tok rennafart og bare kastet seg utfor. Ellers har de lært seg ganske greit å gå på alle 4, både opp og ned. Trapper med åpne trinn kan selvsagt være farlige for valper/småhunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Jeg har og hørt at man skal spare valpene fra å gå for mye i trapper de første månedene, pga økt risiko for HD. Når jeg får min lille så blir jeg nok å bære henne opp og ned så lenge det er mulig, men jeg blir ikke å sitte barnevakt i trappa for å si det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en trapp ned til kjelleretg. som er åpen, bratt og glatt med korte trinn. Den får ikke den lille valpen vår å prøve seg på engang.

Har kjøpt denne typen grind, som er ekstra høy:

Blir nok en stund til hun får lov til å prøve seg i trappa, må i hvertfall tette trinnene først. Trappa er glatt for oss mennesker og, har ramla i den alle mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper har fått gått opp og ned når de selv klarer det. I forhold til HD hørte jeg også dette når jeg var i retrievermiljøet. Med det samme jeg kom over til malamute/polarhund miljøet fikk jeg høre det motsatte.

Så lenge det ikke blir for mye løping og sprell så bryr jeg meg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer min valp ned trappen :-) Hovedsaklig fordi han har det travelt og kan rase avgårde og jeg føler det belaster skuldre og albuer. Han får gå opp trappen selv, som oftest hvertfall :-) Han er 4 mnd nå og jeg kommer til å fortsette å løfte han ned trappen og ut av bilen en god stund til før jeg blir å begrense fart ved å holde i halsbåndet ned trappen.

Jeg tenker at man bør bruke sunn fornuft :-) Ikke være overhysterisk for man kan ikke skjerme dem fra alt. Men å bære ned de lengste trappene synes jeg man kan.

Har man åpen trapp så kan man bare kjøpe en kompostgrind fra biltema eller plantasjen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her øver vi nemlig på trapper :pinch:

Han får gå opp og ned alle trapper, (bortsett fra de vi har stengt av med en port) hvis han tør da den lille pysa..

Når han var mindre bærte jeg han opp og ned nesten alle, siden han var så liten og kom bare til a rulle ned som han gjorde en gang.

Trappa inne hjemme er veldig glatt for han, og sklir han der, så gjør det vondt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar min valp på 13 uker gå opp trapper selv, når han orker. Ned får han ikke lov, for han er jo så klumsete og jeg er redd han skal tryne ned en hel etasje. Han veier 8kg nå (og jeg er kanskje litt svekling, haha), så det er en stor hjelp at han kan ta trappen opp på egenhånd innimellom. Det blir jo klart mye ut og inn, for han finnes ikke stueren enda! Vi har en trapp opp til leiligheten på kanskje 15 trinn. :)

Forøvrig veldig godt å lese at andre lar valpene sine prøve seg litt i trapper. Jeg må ærlig innrømme jeg fikk litt dårlig samvittighet de første gangene han besteg trappen på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...