Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trapper


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vi har en liten tass på 3 mnd hjemme. Han blir stort sett bært opp og ned trappa her hjemme. Vi må ned en trapp til kjelleren for å komme ut i hagen. For 1,5 uke siden lærte han å løpe/gå opp trappa (har tar etter de store hundene) og for noen dager siden gikk han ned trappa for første gang.

Jeg er litt hønemor og vil helst bære han hver gang, men det hender jo at han løper ned/opp når han er løs sammen med de store. Nede står mattønnene og de er veldig spennende.

Hvordan er dette med valper og trapper igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får lov til å gå opp trapper når dem vil, men ikke løping og herjing. Ned bærer jeg dem til jeg ser at de kan gå kontrollert. Jeg har satt en grind foran trappa siden Vigdis klarer å gå opp, men ikke ned. Og jeg gidder ikke gå opp og hente henne hver gang hun går opp der :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo gikk stort sett alltid opp og ned trapper selv fra han var ca. tre måneder eller noe slikt. Fikk ikke helt til å hindre ham i det. :D Det hendte jeg bar ham ned dersom han var litt vilter, og alltid når vi skulle skyndte oss ut for å tisse, men ellers gikk han stort sett selv. Det ble noen knall og fall, men valper er ikke laget av porselen, så det går stort sett fint. :) (Han ble forresten røntget fri på både hofter og albuer, så trappegåing har tydeligvis ikke vært særlig skadelig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brydd meg, så lenge de er fysisk i stand til å komme seg opp og ned selv.

Derimot får de ikke lov til "leke og herje" i trappen (hadde en som syns det ble litt for gøy når hun først mestret det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg lar dem stort sett gå trapper som de vil, men her jeg bor nå skal jeg ned tre etg med steintrapp. Det syns jeg blir litt voldsomt for en liten valp som må ut mange ganger om dagen. Så til nå har jeg bært han ned hver gang jeg ikke har noe annet i hendene. Å gå rolig er vel heller ikke hans sterkeste side :P Men normalt sett tror jeg ikke det er noe farlig at de får gå litt trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, godt å høre at det er flere her som lar valper gå i trappene :) Nora skal ikke røntges før om drøye fire måneder, så aner ikke hvordan det står til med hoftene hennes.

Jeg bor i 3. etasje med sånn vanlig steintrapp i oppgangen. Bar Nora opp og ned i ganske mange uker. Men så begynte hun å bli tung, så da lot jeg henne gå opp trappene (men hun får ikke lov å galoppere i trapp, hun må gå/trave). Bar henne ned noen uker til, men så ble dyret altfor svært, så hun har gått både opp og ned flere ganger om dagen i flere måneder nå (og nå er hun straks 8 måneder).

Har prøvd å være forsiktig, og bar henne da hun var liten nok, i og med at tre etasjer x antall ganger om dagen kanskje kan bli litt mye, men samtidig sies det at det er svært lite sammenheng mellom HD og trapper, såfremt det ikke er veldig overdreven trappegåing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vondt for å tro at en hund får HD, evt. AA avv å

gå i trapper? Den eneste valpen jeg har båret, var av typen som tok rennafart og bare kastet seg utfor. Ellers har de lært seg ganske greit å gå på alle 4, både opp og ned. Trapper med åpne trinn kan selvsagt være farlige for valper/småhunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...

Jeg har og hørt at man skal spare valpene fra å gå for mye i trapper de første månedene, pga økt risiko for HD. Når jeg får min lille så blir jeg nok å bære henne opp og ned så lenge det er mulig, men jeg blir ikke å sitte barnevakt i trappa for å si det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en trapp ned til kjelleretg. som er åpen, bratt og glatt med korte trinn. Den får ikke den lille valpen vår å prøve seg på engang.

Har kjøpt denne typen grind, som er ekstra høy:

Blir nok en stund til hun får lov til å prøve seg i trappa, må i hvertfall tette trinnene først. Trappa er glatt for oss mennesker og, har ramla i den alle mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper har fått gått opp og ned når de selv klarer det. I forhold til HD hørte jeg også dette når jeg var i retrievermiljøet. Med det samme jeg kom over til malamute/polarhund miljøet fikk jeg høre det motsatte.

Så lenge det ikke blir for mye løping og sprell så bryr jeg meg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bærer min valp ned trappen :-) Hovedsaklig fordi han har det travelt og kan rase avgårde og jeg føler det belaster skuldre og albuer. Han får gå opp trappen selv, som oftest hvertfall :-) Han er 4 mnd nå og jeg kommer til å fortsette å løfte han ned trappen og ut av bilen en god stund til før jeg blir å begrense fart ved å holde i halsbåndet ned trappen.

Jeg tenker at man bør bruke sunn fornuft :-) Ikke være overhysterisk for man kan ikke skjerme dem fra alt. Men å bære ned de lengste trappene synes jeg man kan.

Har man åpen trapp så kan man bare kjøpe en kompostgrind fra biltema eller plantasjen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her øver vi nemlig på trapper :pinch:

Han får gå opp og ned alle trapper, (bortsett fra de vi har stengt av med en port) hvis han tør da den lille pysa..

Når han var mindre bærte jeg han opp og ned nesten alle, siden han var så liten og kom bare til a rulle ned som han gjorde en gang.

Trappa inne hjemme er veldig glatt for han, og sklir han der, så gjør det vondt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar min valp på 13 uker gå opp trapper selv, når han orker. Ned får han ikke lov, for han er jo så klumsete og jeg er redd han skal tryne ned en hel etasje. Han veier 8kg nå (og jeg er kanskje litt svekling, haha), så det er en stor hjelp at han kan ta trappen opp på egenhånd innimellom. Det blir jo klart mye ut og inn, for han finnes ikke stueren enda! Vi har en trapp opp til leiligheten på kanskje 15 trinn. :)

Forøvrig veldig godt å lese at andre lar valpene sine prøve seg litt i trapper. Jeg må ærlig innrømme jeg fikk litt dårlig samvittighet de første gangene han besteg trappen på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...