Gå til innhold
Hundesonen.no

Når på året kjøpe kvalp?


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er heilt nyregistrert her, heilt utrulig at navnet mitt passa som brukernavn. Har vert innpå fleire gangar før og lest, men i dag ville eg skrive noko. Så til grunnen at eg registrerte meg: eg og sambuar ønsker å skaffe hund innen kort tid. Det blir mest sannsynlig Wheaten Terrier, men vi må sjølvsagt besøke ein oppdrettar og helse på nokre før vi bestemmer oss :-)

Studerar i Bergen og heimstad er i Sogn og Fjordane.

Spørsmålet er då om vi skal få hunden i sommarferien eller før jul. Begge er studentar(22år) med varierande lengd på skuledagar, og kan avogtil skippe forelesing (ikkje alltid obligatorisk). Derfor vil det vere lurt å få kvalpen i sammanheng med ein ferie, slik at vi kan vie full tid til han. Men noko som er ein stor fordel er at eg har fri dette halvåret, jobbar kun som ringevikar. Derfor kunne det kanskje vore lurt å fått kvalpen rundt mai/juni(veit dette er snart, men dette er noko vi har tenkt på lenge!), slik at eg då kan la vere å ta på meg vakter når kvalpen er ung og tilpassar seg. Vil det då vere problem å ta med hunden heim i sommarferien? Bør kvalpar vere på same stad heile "startfasen"? Har ikkje funne noko særleg om dette når eg har lest på nett. I feriane er eg og kjærast glad i å vere heime hos familiane våre, og kunne tenkt å hatt med kvalpen til kvar vår familie(dei bur 50 min frå kvarande), sånn i juli f.eks. Vil dette berre bli forvirrande for vår lille krabat?

Eg føler det er best å få hunden no før sommaren begynner, så kan vi komme godt i gang med kvalpetrening før vi reiser på første langtur nordover til Nordfjord. Einaste er korleis kvalpen då vil reagere på dette.

Får vi den før jul kan vi f.eks. skaffe hunden når eksamensperioden begynner. Då vil dagane vere ganske fleksible og vi kan bytte på å lese/vere med hund. Vi er jo to om det! :) Så blir det jo då også å ta med hunden nordover, men kun for ei veke/ti dagar. I sommar vil det vere snakk om fleire veker.

Uff, syns dette er vanskelig. En må jo alltid prioritere og legge til rette når kvalpen kjem, men vil at det skal bli best mulig for oss alle tre. Det er første gang vi kjøper hund, begge to, men har erfaring med hundar i fra slekt/venner tidligare. Har aldri hatt ansvar for ein liten kvalp, men er innstilt på å gjere ein god jobb og ta i mot alle råd eg får!

Tar gledelig i mot tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker og ha valp på våren, da får man hele vår/sommer/høst til sosialisering og miljøtrening mens det er plussgrader og allright og være mye ute både for 2 og 4 beinte, Samtidig så er valpen da såpass gammel til vinteren at den kan begynne og være med på skiturer og trekke litt.

Det sagt så er det ikke alltid det passer sånn, det kommer an på skole/jobb, når man får fri, det kommer jo an på når passende oppdretter har kull osv. Det viktigste er jo at man har litt fri og tid til valpen i starten, eller har andre ordninger for den tiden man er på jobb/skole, jeg har feks brukt 2 uker hjemme og så har hunden vært med i bilen på jobb hbor den blir luftet flere ganger daglig frem til den er gammel nok og kan holde seg lenge nok til og være hjemme alene.

Jeg har flere ganger tatt med unghunder rundt om kring, det er kun den første uka at jeg holder meg hjemme, for og gi hunden fred og ro slik at den får bli vant til den nye situasjonen uten søsken og mor og i nytt hjem. Det sagt så kan reising osv være litt iveien mtp renslighetstrening, men ikke umulig og muligens også med hjemme alene trening, iom at alt blir nytt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Ja, ser det med tissetrening og aleinetrening. Har nemlig funne to aktuelle oppdretterar i nærheten som planlegger for vår/sommar 2013. Fordelen er jo den at eg lett kan ta fri og vie full tid til hunden. Likte også poenget med at man kan ha med hunden på skitur om vinteren - elskar å gå på ski!

Eg går med en følelse av at det kjem til å ordne seg uansett, men har lyst at valget skal vere mest mulig gjennomtenkt. Alt går aldri som planlagt uansett, men nokre ting er greit å tenke gjennom. Fordelen vil vel kanskje vere at kvalpen vil bli vant til fleire miljø? Eller blir det så stort tidsrom at den vil "glømme" Bergen mens den er i Nordfjord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør som regel det, det viktigste er og ha nok fri/gode løsninger mtp at valpen slipper og være alene i starten. Går man for fort frem der kan man få skikkelig kjipe problemer i ettertid med separasjons angst og hund som ikke kan være hjemme alene. Samt være forberedt på en ekstra innsats om det blir litt farting rundt om kring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Man vet litt om dette på forhånd.. Man vet jo hvordan foreldrene er, valpen er muligens testet, samt rase osv.

Uansett valpen har alltid hatt et fast holdepunkt; meg. Valpen har bestandig fått vært me meg de første dagene..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om oppdretter planlegger valper vår/sommer så er de fort ikke leveringsklare før litt utpå høsten. Tenk også på å ikke bare velge oppdretter etter avstand og når de har kull, men at de sjekker hundene ordentlig, bryr seg om mentaliteten og gjør en god jobb med valpene.

Utover det synes jeg sommer/høst er absolutt best. Selv om man har mye fri i jula så er det så mye som skjer, juleselskaper, julebord, nyttårsfeiring osv. Såklart må man uansett ofre noe når man har valp, men om man har muligheten så er det greit å ikke få valp da, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både sommer- og vintervalp. Sommer/høstvalp hos min mor med hage var en drøm. Vintervalp i leiligheten min var mer slit. Man må kle på seg midt på natten om valpen må ut. Valpen ville ikke ut fordi hun frøs sånn. Så det hele ble litt strevsomt i begynnelsen. Men tross alt gikk det veldig bra, og jeg kan godt ha vintervalp igjen. Lettere med en annen rase også, kanskje. En papillonvalp på en knapp kg har ikke mye å stille opp med ift været i alle fall :P

Som flere sier, det går nok bra uansett skal du se :) det er bare hva man innstiller seg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det definitivt er best med valp på sommeren. Khela var sommervalp som knapt måtte ut om natta uansett og jeg hadde tatt meg fri fra jobben, det var veldig enkelt og greit. Tequila var vintervalp som måtte ut et par ganger i løpet av en natt. Jeg kunne ikke ta meg fri fra skolen (men hun hadde jo andre hunder å stå med + dagmamma), og det var rett og slett en liten utfordring. Allikevel syns jeg på en måte valpetiden med Tequila var litt enklere, noe jeg tror har med størrelsen å gjøre kaaanskje..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min valp i påska, og hadde henne en uke hos foreldrene mine før vi reiste til Trondheim hvor jeg bor. Synes tanta mi (som er oppdretter) har et godt poeng i at det er eieren som skal være valpens trygghet og ikke nødvendigvis plassen den oppholder seg på. For oss har turen til Trondheim gått helt smertefritt, og valpen har jeg hatt med på besøk både i Tromsø før vi reiste og her i Trondheim uten problemer. Hun søker til meg om det er noe hun blir nervøs for (som i grunn bare er store lastebiler :P).


Jeg tror at så lenge man selv klarer å være rolig og ikke stresse rundt besøk, flytting, reising etc så gjelder det samme for valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg fikk min første valp i oktober 2005, og hadde litt problemer både med å få han renslig inne, og det var vanskelig å få til "hjemme-alene-trening" siden det ikke passet med noen av feriene mine osv. Det gikk selvfølgelig bra, men ting var veldig mye lettere da jeg fikk en liten tispe i mai i fjor. Da passet det greit med at det kun var noen få eksamener igjen, og jeg kunne bruke masse tid med henne både ute, inne, på tur, på besøk, sosialisering med andre hunder og andre mennesker osv. Jeg vil si at mai/juni er de enkleste månedene å få valp på! Da er det også varmt i lufta, og man kan bruke mye tid ute - vinteren tar på for små valpekropper! ;) Lykke til med valp, nyt tiden - det er fantastisk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke flere høst/vintervalper her, om det ikke dukker opp et absolutt drømmekull.

Å ha en liten valp som skal bli husren, er ikke særlig behagelig i 14 minus! En er jo mer ute enn inne, og det er IKKE i min komfortsone. Valpen brydde seg ikke. Det er sikkert bedre på vestlandet, men der er det vel også bedre med valp om sommeren sånn sett :)

At valpen må være med dere hit og dit går helt bra. Vær bare i ro hjemme de første par ukene, så går det bra om dere er hjemme hos familie. Valpen skal ha trygghet hos dere, og når den har blitt kjent med dere, så går det fint å ta den med andre steder. Vi tok vår valp med på påskeferie da hun var 10 uker gammel, og hun fikk helt uvurderlig sosialisering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke bare å velge. med gjennomsnitt 1 kull i året på rasen (her til lands) så må man bare take it or leave it.

Har selv hatt to vintervalper. Tungvindt ja, men det har da gått. Blir det valper på tispa jeg ønsker ifra så blir det høstvalp, så da får jeg ihvertfall noen måneder uten snø som vi kan kose oss med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det mest PRAKTISKE er valp om sommeren/tidlig høst.Ikke minst med tanke på tissetrening. Men siden jeg ikke kan bestemme når tispene jeg vil ha valp etter løper, tar jeg det alltid som det kommer. Og planlegger ferieuker og fridager etter leveringsdato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest praktisk med sommervalp :-) hentet valp til sommer 2010, var en drøm. Nå hentet jeg valp i påsken i år, det var litt mindre drøm. men nå begynner det å bli varmere i været så nå er det herligt :-D Så basert på dette vil jeg si sen vår/sommer/tidlig høst som praktisk tidspunkt!

Tidspunkt var relevant i min jakt på kull og oppdretter, man må jo nesten ha tid og mulighet til valp også. Og fri i starten? Men endte opp med et kull som var levklare før jeg egentlig hadde mulighet, men jeg ville viiirkelig ha fra det kullet så det har jo gått bra :-) Jeg kunne egentlig ha valp fra slutten av mai og til august. Men nå kan jeg heller nyte sommeren med en litt mer funksjonell valp som kan bli med på mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig best og mest "praktisk" om sommeren, men det viktigste er at du har mye tid å gi valpen mens den er liten. Hvis du f.eks skal jobbe mye om sommeren, men har mye fri på vinteren, så ville jeg valgt å få den om vinteren. Det e rjo tross alt en liten baby, og den trenger deg myyye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...