Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er han sjekket for EPI?

Jeg er nok litt opphengt i slike mage-tarmproblemer for tida, siden vi har hatt noen tilfeller av det på rasen vår i det siste :aww:. Kanskje de sjekker det på prøvene som er sendt til Tyskland. Det er jo en defekt i bukspyttkjertelen som gjør at hunden ikke omsetter fettet i maten (om jeg husker riktig) og det kan medføre kraftig diarè, ofte lys avføring.

http://www.epi4dogs.com/

Nei det tror jeg ikke de har sjekket for! Skal ta det opp med de :)

  • Like 1
  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Skrevet

Jeg skal lese meg opp etter jobb, men en tanke slår meg: kan han ha irritert tarm syndrom, fôrallergi el. For han har jo spist dårlig fra børjan og har hatt uggen mage hele veien. All medisinen har heller ikke gjort mage/tarmmiljøet noe bedre.. Han har kanskje spist litt av hvert av forskjellig fôr også?

Har han gått lengre tid på skånekost, dvs overkokt ris og kylling/hvit fisk? Hva med speialfôr, dvs i/d el?

Skrevet

Jeg skal lese meg opp etter jobb, men en tanke slår meg: kan han ha irritert tarm syndrom, fôrallergi el. For han har jo spist dårlig fra børjan og har hatt uggen mage hele veien. All medisinen har heller ikke gjort mage/tarmmiljøet noe bedre.. Han har kanskje spist litt av hvert av forskjellig fôr også?

Har han gått lengre tid på skånekost, dvs overkokt ris og kylling/hvit fisk? Hva med speialfôr, dvs i/d el?

Vi har prøvd forskjellig for. Alt fra vanlig tørrfor, til v&h, norwegian polar osv. Nå går han på spesialfor, intestinal etellerannet for mage/tarm. Når vi er ferdig med den forsekken skal han over på spesialfor der det er noe med proteiner sånn at ikke kroppen oppfatter at det er protein. Så får vi se.

Skånekost har han gått på over lengre tid uten effekt, samme med spesialforet.

Skrevet

Jeg skal lese meg opp etter jobb, men en tanke slår meg: kan han ha irritert tarm syndrom, fôrallergi el. For han har jo spist dårlig fra børjan og har hatt uggen mage hele veien. All medisinen har heller ikke gjort mage/tarmmiljøet noe bedre.. Han har kanskje spist litt av hvert av forskjellig fôr også?

Har han gått lengre tid på skånekost, dvs overkokt ris og kylling/hvit fisk? Hva med speialfôr, dvs i/d el?

Vi har prøvd forskjellig for. Alt fra vanlig tørrfor, til v&h, norwegian polar osv. Nå går han på spesialfor, intestinal etellerannet for mage/tarm. Når vi er ferdig med den forsekken skal han over på spesialfor der det er noe med proteiner sånn at ikke kroppen oppfatter at det er protein. Så får vi se.

Skånekost har han gått på over lengre tid uten effekt, samme med spesialforet.

Issi har jo irritable bowel syndrome + ymse betennelser, hun blir bare kvalm, aldri diare, men til slutt tok vi bipopsi og fant masse betennerlse i magen osv. Om ingen vanlige prøver gir utslag ville jeg tatt en biopsi. Issi har tatt bæsjeprøver, blodprøver og den siri nevnte med bukspyttkjertel og alt. Absolutt alle blodprøver og alt til sier at hun er frisk. MEn det er hun ikke, hun får kortison og vom og hundemat kylling og er blitt friskere igjen.

Hun gikk lenge syk og til slutt spydde hun blod, da ble det massivt med kortison og diverse annet for å dempe betennelser og slikt i magen, og det tok tydeligvis knekk på en god del.

Så gastroskopi ville jeg vurdert om ingenting annet løser noe...

Skrevet

Høres ut som irritert tarm eller alvorlig allergi av noe slag, Om det da ikke er en sta bakterie/virus, håper prøvene til Tyskland kan si noe om det. Har han blitt testet flere ganger for Giardia? Det dukker ofte ikke opp på de første prøvene, nettopp fordi hunden tømmer tarmen så ofte og kraftig. Der kan det lønnes å samle inn prøver i flere dager (fra forskjellige tidspunkt på dagen) og teste.

Skrevet

Høres ut som irritert tarm eller alvorlig allergi av noe slag, Om det da ikke er en sta bakterie/virus, håper prøvene til Tyskland kan si noe om det. Har han blitt testet flere ganger for Giardia? Det dukker ofte ikke opp på de første prøvene, nettopp fordi hunden tømmer tarmen så ofte og kraftig. Der kan det lønnes å samle inn prøver i flere dager (fra forskjellige tidspunkt på dagen) og teste.

han skal testes for giardia på prøvene som er sendt til tyskland. er avføring fra 3 dager. Så får vi se.

Mulig det er forallergi, mulig det er irritabel tarm, mulig det er virus/bakterie som bare ikke vil dø. Ikke godt å si.

Skrevet

Issi har jo irritable bowel syndrome + ymse betennelser, hun blir bare kvalm, aldri diare, men til slutt tok vi bipopsi og fant masse betennerlse i magen osv. Om ingen vanlige prøver gir utslag ville jeg tatt en biopsi. Issi har tatt bæsjeprøver, blodprøver og den siri nevnte med bukspyttkjertel og alt. Absolutt alle blodprøver og alt til sier at hun er frisk. MEn det er hun ikke, hun får kortison og vom og hundemat kylling og er blitt friskere igjen.

Hun gikk lenge syk og til slutt spydde hun blod, da ble det massivt med kortison og diverse annet for å dempe betennelser og slikt i magen, og det tok tydeligvis knekk på en god del.

Så gastroskopi ville jeg vurdert om ingenting annet løser noe...

de har hatt slange ned i hals/lunger osv. Men ikke andre veien. Vi får se hva prøvene sier og hvordan han responderer på antibiotika.

Er en utenforstående faktor her også, hvor mye er charlottes villig til å dekke av kostnadene. Er hun som står ansvarlig iforhold til kontrakten, og så skulle hun fått pengene tilbake fra tidligere eier men de nekter å betale. Så jeg vet ikke når charlotte sin lommebok sier stopp..

Skrevet

Var han redd før han fikk chip?

Er nok kynisk nå, men dette er da virkelig ikke hunden dere ønsket dere. Selv om han er en herlig hund...

Skrevet

Var han redd før han fikk chip?

Er nok kynisk nå, men dette er da virkelig ikke hunden dere ønsket dere. Selv om han er en herlig hund...

Ja det var han, dog ikke i de ekstreme mengder vi ser nå. Han blir redd om samboeren min slipper en fis..

Skrevet

Helt ærlig, så skjønner jeg at dere er glad i hunden og vil prøve å finne ut hva som feiler han, men det er jo ikke bare lommeboka til Charlotte som avgjør, når syns dere det er nok? Jeg hadde avlivd hunden, alternativt levert han tilbake til Charlotte og funnet meg en ny hund.

Skrevet

Helt ærlig, så skjønner jeg at dere er glad i hunden og vil prøve å finne ut hva som feiler han, men det er jo ikke bare lommeboka til Charlotte som avgjør, når syns dere det er nok? Jeg hadde avlivd hunden, alternativt levert han tilbake til Charlotte og funnet meg en ny hund.

Er jo det vi sitter å vurderer nå. Han har gått gjennom mye, har ikke en ok hverdag og hvor mye mer skal man gjøre før man sier nok er nok?

Å levere han tilbake er ikke et alternativ. Hun vil ikke ha han, og han fortjener ikke det. Når han ikke fungerer her vil han ikke fungere et annet sted. Så de to alternativene vi har er å avlive, eller fortsette å prøve. Finne ut hva som feiler han og jobbe med problemene.

Skrevet

Vent, hvilken kontrakt har dere med Charlottes ettersom det er hun som står ansvarlig? Er ikke helt oppdatert på situasjonen deres, men er det fordi sykdommen oppsto før dere overtok han? Charlottes tar jo fullstendig eierskifte fra tidligere eier, så hvorfor skulle h*n ha noe økonomisk ansvar?

Hun tar ikke imot omplasseringshunder igjen, med mindre du har tenkt å betale for ny omplassering. Skjønner frustrasjon altså, hun er ikke den enkleste å føre dialog med... :hmm:

Håper dere finner ut av det, og at fine pelsballen får det godt til slutt, uansett avgjørelse :console:

Skrevet

Vent, hvilken kontrakt har dere med Charlottes ettersom det er hun som står ansvarlig? Er ikke helt oppdatert på situasjonen deres, men er det fordi sykdommen oppsto før dere overtok han? Charlottes tar jo fullstendig eierskifte fra tidligere eier, så hvorfor skulle h*n ha noe økonomisk ansvar?

Hun tar ikke imot omplasseringshunder igjen, med mindre du har tenkt å betale for ny omplassering. Skjønner frustrasjon altså, hun er ikke den enkleste å føre dialog med... :hmm:

Håper dere finner ut av det, og at fine pelsballen får det godt til slutt, uansett avgjørelse :console:

Hun dekker sykdom som oppstod før overtagelse. Derfor er det hun som står økonomisk ansvarlig for utgiftene. Og så har hun en kontrakt med tidligere eier at de må dekke utgiftene på sykdom som var tilstede når hun overtok han fra tidligere eier og som oppstår innenfor 1 mnd. Men de blånekter jo for at han var syk.. Selv om han var så syk når han kom at det er hinsides all tvil at han bar på sykdommen. i tillegg ble jo charlotte sine hunder syke av samme sykdom som mezzi har noen uker etter at han kom til oss. Så er helt klart at han var smittet før charlotte overtok han.

Hun er ganske ok å kommunisere med. Først stilte hun seg på bakbeina, men jeg slo i bordet med kontrakten og siden det har hun vært grei å forholde seg til. Hun vil bare det beste for mezzi. Og det vil vi også.

Skrevet

Da har jeg lest gjennom hele tråden, og jeg får så vondt av både dere og Mezzi. Det er ikke slik det skal være å ha hund. Jeg kan ikke si hva dere skal gjøre, men jeg vil forstå dere uansett hva dere velger. En god :hug: fra meg.

Skrevet

Klem herfra også, og så en liten reality check (som er 100% godt ment). Det virker egentlig litt som at dere har bestemt dere, hvis ikke hadde det kanskje ikke blitt luftet her inne?

Dere har virkelig gjort alt for å få ting til å fungere, og mere til!

Ikke bekymre dere for akkurat den biten, ikke ha dårlig samvittighet for noe, men tenk nøye igjennom hverdagen til Mezzi og hvor fort dette kan bli bra igjen, og om det noengang blir bra nok.

Dog ville jeg nok ventet på prøveresultatene bare for å se hva de sier :)

:hug:

Skrevet

Takk for klemmer og gode ord :) jeg har nesten bestemt meg, men skal vente på resultatet av prøvene i Tyskland. Men jeg har en samboer som ikke er enig med meg. Så er vel der diskusjonen kommer til å ligge..

Skrevet

Takk for klemmer og gode ord :) jeg har nesten bestemt meg, men skal vente på resultatet av prøvene i Tyskland. Men jeg har en samboer som ikke er enig med meg. Så er vel der diskusjonen kommer til å ligge..

Ugh. Sånne diskusjoner er skikkelig, ordentlig fæle. Håper du har en litt mer fornuftig samboer som er litt enklere å diskutere med enn det jeg hadde. :hug:

Jeg hadde også ventet på prøvesvar. Men jeg er ellers helt enig med Gråtass og SiriE, her er det lov å ta det tøffeste valget.

Stor, stor :hug: fra meg også, jeg har ordentlig vondt av dere, kjenner jeg.

Skrevet

Ugh. Sånne diskusjoner er skikkelig, ordentlig fæle. Håper du har en litt mer fornuftig samboer som er litt enklere å diskutere med enn det jeg hadde. :hug:

Jeg hadde også ventet på prøvesvar. Men jeg er ellers helt enig med Gråtass og SiriE, her er det lov å ta det tøffeste valget.

Stor, stor :hug: fra meg også, jeg har ordentlig vondt av dere, kjenner jeg.

Jeg har en veldig fornuftig mann. Jeg må bare få han til å tenke med hodet og ikke hjertet i denne saken. Han er så inderlig glad i mezzi, og så knyttet til han. Så når jeg nevner de tingene jeg gjør så får han så vondt så vondt. Og jeg tør ikke tenke på hvordan min datter vil ta det om mezzi ikke er mer. Men den sorgen får vi ta når det evt er et faktum. Nå får vi vente på prøvesvarene og ta det derfra :)

Skrevet

Ville også ventet til prøvesvarene foreligger og så tatt en grundig samtale - skal man avlive må begge være helt enig om det tenker jeg og vil man fortsette å prøve må begge være enig om det også :) klem til dere, håper prøvesvarene viser noe som kan fikses :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Masse klemmer til dere!

Jeg kan bare tenke meg til hvilken situasjon dere sitter i akkuratt nå!

Men jeg ønsker dere alt godt! Og jeg håper at uansett løsning, at det ordner seg for dere :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...