Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det går ikke så bra med mezzi.

Han er fryktelig fryktelig redd, og fungerer ikke i hverdagen.

Han blir redd om en pinne blåser på bakken, en hjort knekker en kvist, om vinden tar tak i veggene, om vi tilfeldigvis kommer borti bordet og det kommer en lyd.

Han har det ikke godt med seg selv. Vi gjør så godt vi kan å trygge han på at ingenting er farlig, viser han at det ikke er noe skummelt, jobber med han daglig for å få det bedre for han. Men vi ser ingen tegn til bedring, snarere tvert imot. det eskalerer og eskalerer. Nå er vi kommet til et punkt der han ligger å knurrer mens han "slapper av". Ikke lett knurring, men dyp knurring fra nederst i magen. Dette er noe vi ikke har sett på han tidligere. Som vi pleide å si, tror ikke han vet hvordan han knurrer.

Han er blitt bra på så utrolig mange måter. Han er blitt en kosehund uten like, han elsker å jobbe for oss, vise oss hva han kan, gå på tur, ja, u name it. Men så er det den usikkerheten, den redselen hans. vi har 5-10% med gode stunder. Der han ikke er påvirket, og lever i nuet. resten er det stress, eller redsel, eller eller eller.

Så nå er vi kommet til et punkt der noe må gjøre, men vi vet ikke hva. Er det håp? Vil han kunne lære seg å fungere? eller er starten hans på livet så godt innarbeidet i ryggraden at han ikke kan reddes?

Hjelp?

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Skrevet

Kan det være chipen som har utløst dette? Er det ikke sånn at litt "svake" hunder (mentalt) ofte kan bli reddere osv. Når de mister testosteronet sitt?

Skrevet

Kan det være chipen som har utløst dette? Er det ikke sånn at litt "svake" hunder (mentalt) ofte kan bli reddere osv. Når de mister testosteronet sitt?

Vi hadde problemene før han fikk chip, men de er definitivt mye mer fremtredende nå. Så chipen kan være årsaken til den voldsomme forverringen. Så er jo evt en mulighet å vente ut virkningen av den og se hvordan det påvirker. Men han har jo chip'en for en grunn..

Skrevet

Hvorfor har han chipen?

Vet om en krypto som "burde" vært katrert pga. intens iverovenfor tisper og litt annet, men han er svak menalt så de velger å heller jobbe med han sånn han er enn å kutte testosteronet hans.

Vil tro at chipen nok har litt innvirkning ja, ener å ha hørt at slikt også an forværre slik atferd. Men jeg kan ikke mye om dette.

Skrevet

før han fikk chip spiste han ikke, drakk ikke, umulig å få kontakt med, intens jakt etter andre hunder til enhver tid, når han kom nær en annen hund, samme om det var tispe eller hannhund var han oppå ryggen på 2 sekunder for å jukke.

Det var ingenting annet i hodet hans enn denne evige jakten, og det gikk utover helsen hans.

Skrevet

Jeg ville nok sett hvordan han blir når chipen går ut. Blir han som før med det som har kommet værre nå ville jeg vurdert om dette var en hund jeg klarte å jobbe med uten chip, eller om det blir for mye jobb for dere. Høres veldig likt ut på mange måter det med jukking og spising osv, som denne andre. Men med mye mye mye jobb har de kommet veldig langt, det kan gå, men krever veldig mye, og at dere er konsekvente og samkjørte på hvordan ting skal gjøres.

Er han frisk nå forresten?

Edit: nå har ikke Leo bagasjen Mezzi har, men han var helt blokkert for kontakt, spiste nesten ikke og var helt idiot når det kom til andre hunder i fjor. Men mye trening har fått snudd på det hos oss. Men det også krevde virkelig mye jobb fra oss.

Skrevet

Nei de finner jo ikke ut hva som feiler han heller. går på antibiotika igjen, bæsjeprøver er sendt til tyskland så vi venter på svar på de.

Skrevet

Hvor gammel er han? Hva gjør dere for og vise at ting ikke er skummelt? Varga er jo ikke verdens tøffeste, hun hadde blant annet store problemer med at jeg eller andre hever stemmen til andre (mennesker eller hunder), brå bevegelser etc, jeg har ikke gjort noen verdens ting annet enn og ignorere henne, om jeg kjefter på noen andre så gjør jeg det og tar ikke hensyn, hun får rett og slett bare erfare at verden ikke går under og ingen kommer og tar henne selv om stemmen heves. Hun har blitt mye bedre. Så når hunden opplever ting som den reagerer på så overse den totalt og la den takle det på egen hånd.

Ang det og ligge og knurre/bjeffe, varga kan gjøre det når hun hører lyder etc i oppgangen, da går hun beskjed om og holde kjeft.

Ang alder så spør jeg fordi at om han er ung (noe jeg innbiller meg at han er) så kan jo den ekstreme oppførselen ha vært påvirket av litt ekstra hormoner, og den kan være bedre når chippen går ut. Klare rammer og et tilfreds sinn vil jo også hjelpe til en viss grad

  • Like 1
Skrevet

Hvor gammel er han? Hva gjør dere for og vise at ting ikke er skummelt? Varga er jo ikke verdens tøffeste, hun hadde blant annet store problemer med at jeg eller andre hever stemmen til andre (mennesker eller hunder), brå bevegelser etc, jeg har ikke gjort noen verdens ting annet enn og ignorere henne, om jeg kjefter på noen andre så gjør jeg det og tar ikke hensyn, hun får rett og slett bare erfare at verden ikke går under og ingen kommer og tar henne selv om stemmen heves. Hun har blitt mye bedre. Så når hunden opplever ting som den reagerer på så overse den totalt og la den takle det på egen hånd.

Ang det og ligge og knurre/bjeffe, varga kan gjøre det når hun hører lyder etc i oppgangen, da går hun beskjed om og holde kjeft.

Ang alder så spør jeg fordi at om han er ung (noe jeg innbiller meg at han er) så kan jo den ekstreme oppførselen ha vært påvirket av litt ekstra hormoner, og den kan være bedre når chippen går ut. Klare rammer og et tilfreds sinn vil jo også hjelpe til en viss grad

han er 2 år. Og alder har nok mye å si, sammen med livserfaringsgrunnlaget han har.

Vi har prøvd litt forskjellig. Alt fra timeout i bur, til ignorering, til å snakke til han, sitte med han. Egentlig alt vi har kommet på. Uten at noe viser tegn til å ha noe som helst effekt. Å ignorere er rett og slett umulig for han gir seg ikke. det blir bare mer og mer og mer og mer og mer.

Han får også oppleve at ting ikke skjer, at han ikke dør selv om noen går forbi for eksempel, men det har ingen påvirkning på han annet enn at han blir verre og ikke bedre.

Vi har forsøkt å ha han i forskjellige rom blant annet, uten at det har vist noen effekt.

Ting kan mirakuløst bli bedre når chip'en går ut, men det er flere mnd frem i tid da det bare er gått 2 mnd. Er det noen mulighet for å fjerne chip'en igjen? Men om han går tilbake til sånn han var er ikke det heller et akseptabelt liv for han.

Skrevet

Helt seriøst, hundehold skal være en berikelse og glede i hverdagen. Ikke en belastning for dere og hunden. Hvis hunden ligger og knurrer når han skal slappe av inne i en trygg og rolig setting, så har han det ikke godt med seg selv altså. Chip kan fjernes, men jeg har ingen tro på at det forandrer situasjonen deres.

Skrevet

Aner ikke hvordan det er med chippen, men hormoner i puberteten bør man gi en sjanse. Kodak til meg var et h**** og ikke noe hverken jeg eller han kunne levd med på sikt, herre Jesus den hunden var stresset og det var han i kanskje 4 mnd, men så landet han og etter det var han så behagelig. Så forandringer kan absolutt skje, men kanskje dere må tåle at det er litt stress en stund.

  • Like 1
Skrevet

Aner ikke hvordan det er med chippen, men hormoner i puberteten bør man gi en sjanse. Kodak til meg var et h**** og ikke noe hverken jeg eller han kunne levd med på sikt, herre Jesus den hunden var stresset og det var han i kanskje 4 mnd, men så landet han og etter det var han så behagelig. Så forandringer kan absolutt skje, men kanskje dere må tåle at det er litt stress en stund.

Litt stress hadde ikke vært noe problem. Men dette er mer enn litt stress. uten chip er han syk. med chip er han et nervevrak. vi er virkelig veldig rådvill!

Skrevet

Helt seriøst, hundehold skal være en berikelse og glede i hverdagen. Ikke en belastning for dere og hunden. Hvis hunden ligger og knurrer når han skal slappe av inne i en trygg og rolig setting, så har han det ikke godt med seg selv altså. Chip kan fjernes, men jeg har ingen tro på at det forandrer situasjonen deres.

Det er jeg enig i. Og har alltid vært veldig bestemt på det. Men nå når jeg brått står i det selv med alle følelsene det innebærer er det ikke så lett likevel

  • Like 1
Skrevet

Litt stress hadde ikke vært noe problem. Men dette er mer enn litt stress. uten chip er han syk. med chip er han et nervevrak. vi er virkelig veldig rådvill!

det var min også, det er en av grunnene til at jeg aldrig noen gang skal ha hannhund igjen. Det var et reint h***** både for meg og bikkja, men samtidig så var de årene vi fikk etterpå absolutt verdt de 4 mnd med stress. Jeg sier ikke hva du skal gjøre, jeg sier bare at akkurat hormonbiten kan forandre seg mye. Om du velger og avlive så skal ikke jeg klandre deg. Jeg er absolutt enig i at hundehold skal være koselig, både for hund og eier. Jeg er nok av de som prøver mye før jeg gir meg men det er jo i all hovedsak egoistisk, og først og fremst fordi jeg ikke klarer og avlive hunder før jeg føler at det er eneste utvei.
Skrevet

det var min også, det er en av grunnene til at jeg aldrig noen gang skal ha hannhund igjen. Det var et reint h***** både for meg og bikkja, men samtidig så var de årene vi fikk etterpå absolutt verdt de 4 mnd med stress. Jeg sier ikke hva du skal gjøre, jeg sier bare at akkurat hormonbiten kan forandre seg mye. Om du velger og avlive så skal ikke jeg klandre deg. Jeg er absolutt enig i at hundehold skal være koselig, både for hund og eier. Jeg er nok av de som prøver mye før jeg gir meg men det er jo i all hovedsak egoistisk, og først og fremst fordi jeg ikke klarer og avlive hunder før jeg føler at det er eneste utvei.

Er jo litt sånn vi er også. Men nå er vi kommet til et punkt hvor vi ikke vet hva mer vi kan gjøre/prøve

Han brukes både fysisk og mentalt. Går med kløv, trekker kjetting, går spor, trener lydighet og triks. Men det ser ikke ut til å ha noen påvirkning overhodet.

Skrevet

Er jo litt sånn vi er også. Men nå er vi kommet til et punkt hvor vi ikke vet hva mer vi kan gjøre/prøve

Han brukes både fysisk og mentalt. Går med kløv, trekker kjetting, går spor, trener lydighet og triks. Men det ser ikke ut til å ha noen påvirkning overhodet.

det var ikke noe som hjalp her heller annet enn alder. Det var 4 mnd med stress h****, ingenting jeg lunne gjøre med det, men plutselig en dag så satt jeg der med en annen hund, en voksen behagelig en :)
Skrevet

det var ikke noe som hjalp her heller annet enn alder. Det var 4 mnd med stress h****, ingenting jeg lunne gjøre med det, men plutselig en dag så satt jeg der med en annen hund, en voksen behagelig en :)

hvor gammel var han når det skjedde? altså når hormonene sluttet å være så teite?

Skrevet

hvor gammel var han når det skjedde? altså når hormonene sluttet å være så teite?

nesten 3 år. Han fikk siste pubertetsrunde da han var litt over 2,5 og hold på i 4 mnd før det ga seg og han ble voksen.

Jeg tenker at alt i alt så må dere finne ut hva dere vil og hva dere kan leve med både av adferd og samvittighet. Og ut fra det velge om dere vil avlive med en gang eller forsøke og ta han av chippen og sjekke hormoner og da evnt forsøke og leve noen mnd i stress for og se om det går over.

Sånn helt objektivt ville jeg nok forsøkt å ta han av chippen uansett, er dere jo heldig så er han jo bedre allerede hormonellt sett og redslene blir mindre når chippen slipper taket. Også tatt det derfra. Men uansett hva dere bestemmer dere for så er det greit. Det er helt greit og avlive slike hunder selv om det er tungt.

Skrevet

Jeg ville ventet med å ta en beslutting til jeg fant ut hva som er galt med han. Han har jo bare vært syk siden dere fikk han, og hvis dere finner ut hva det er, og han blir behandlet så kan det jo gjøre at han oppfører seg annerledes også. Syke hunder oppfører seg ofte ikke normalt.

Men klem til dere!

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ventet med å ta en beslutting til jeg fant ut hva som er galt med han. Han har jo bare vært syk siden dere fikk han, og hvis dere finner ut hva det er, og han blir behandlet så kan det jo gjøre at han oppfører seg annerledes også. Syke hunder oppfører seg ofte ikke normalt. 

 

Men klem til dere!

Ja det har du jo rett i. Men de vet ikke hva det kan være og prøver bare behandlinger iforhold til synsing.

Er nå snakk om å ta biopsi fra tynn og tykktarm om han ikke responderer på antibiotika for eksempel.

Spørsmålet er jo hvor mye han skal gå gjennom før vi gir oss. Å gå inn og ut av veterinæren så mye som han har gjort er jo ikke normalt det heller. 4,5 mnd uten å finne ut av det til tross for alle tester osv.

Skrevet

Ja det har du jo rett i. Men de vet ikke hva det kan være og prøver bare behandlinger iforhold til synsing.

Er nå snakk om å ta biopsi fra tynn og tykktarm om han ikke responderer på antibiotika for eksempel.

Spørsmålet er jo hvor mye han skal gå gjennom før vi gir oss. Å gå inn og ut av veterinæren så mye som han har gjort er jo ikke normalt det heller. 4,5 mnd uten å finne ut av det til tross for alle tester osv.

Hva er det som er i veien med ham? Har han hatt langvarig diarè?

Skrevet

Hva er det som er i veien med ham? Har han hatt langvarig diarè?

Ikke godt å si :P han har en haug med symptomer.

Diare siden han kom, har opphold på noen dager mellom hver runde. Begynner da som bløt bæsj (som tilsier problem i tynntarm) og går så over i sprutbæsj ( som tilsier problem i tykktarm) Han må da innom dusjen etter hver runde ute, som kan bli opptil 40 ganger i døgnet. (han hater vann, så å gå innom dusjen er døden for han). Men den er blitt ekstremt mye verre siste tiden. Avføringsprøver er sendt til tyskland for å se om de finner noe der.

I tillegg peser han noe helt forferdelig, som om han ikke får nok oksygen. Han tåler ikke lange turen før han flater helt ut. Han har dårlig kondis, men den har ikke vist noen tegn til bedring til tross for mye mosjon og økt trening. Han hoster og nyser mye, brekker seg og periodevis kaster han opp. Han renner også mye fra nesen, uten at jeg kan si at det er et sykdomstegn sånn sett.

I tillegg har vi den adferdsproblematiske biten, som biting blant annet.

Skrevet

Ikke godt å si :P han har en haug med symptomer.

Diare siden han kom, har opphold på noen dager mellom hver runde. Begynner da som bløt bæsj (som tilsier problem i tynntarm) og går så over i sprutbæsj ( som tilsier problem i tykktarm) Han må da innom dusjen etter hver runde ute, som kan bli opptil 40 ganger i døgnet. (han hater vann, så å gå innom dusjen er døden for han). Men den er blitt ekstremt mye verre siste tiden. Avføringsprøver er sendt til tyskland for å se om de finner noe der.

Er han sjekket for EPI?

Jeg er nok litt opphengt i slike mage-tarmproblemer for tida, siden vi har hatt noen tilfeller av det på rasen vår i det siste :aww:. Kanskje de sjekker det på prøvene som er sendt til Tyskland. Det er jo en defekt i bukspyttkjertelen som gjør at hunden ikke omsetter fettet i maten (om jeg husker riktig) og det kan medføre kraftig diarè, ofte lys avføring.

http://www.epi4dogs.com/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...