Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har gode alternative ord for innkalling?

Vi har to barn på seks og ni år som helt ukritisk - og helt naturlig - bruker hundens navn og ordet "kom" i hytt og pine. Så vi to voksne føler behov for et annet ord når vi skal trene innkalling og få en god innkalling på hunden.

Noen gode forslag?

Skrevet

Det kan jo hende at barna vil kopiere denne kommandoen også?

Om du ikke skal trene/konkurrere innen lydighet, vil "på plass" være mest naturlig for meg.

Selv bruker jeg for det meste plystring, har en egen "melodi" for innkalling.

Skrevet

Fløyte/plystring? 2 korte støt (tu,tu), lett å plystre om du ikke har fløyte. Bruker den når jeg trener jakt med bikkja og mer og mer over til den på innkalling generelt også, fordi jeg bruker hundens navn mye i det daglige.

Skrevet
Jeg bruker Her! Og om de ikke hører, bruker jeg Pus eller Mat... :aww:

Haha, jeg har tatt meg selv i å bruke "godbit".

Plysting er et godt forsalg og noe jeg ville brukt dersom jeg kunne plystre skikkelig. Og siden guttungen går rundt og plystrer for seg selv hele tiden, så utgår dette uansett.

Tenker at det ikke er så farlig at ungene kopierer etter hvert, men at det med fordel kan være et ord det ikke faller dem så naturlig å bruke når de "maser" på hunden.

Skrevet

Plystre = Hei, nå syns jeg du vimer vel langt avgårde, vi er faktisk på tur sammen (kommer de helt inn, får de godbit, kommer de bare sånn "herregud, jeg er jo her" nært, er det greit og vi tusler bare videre)

Godteriiiiii = Bryt den høye halen, fikseringen av blikket og nesevibreringen og kom til meg. Det er her det er kult. Inn med godbiten og fri igjen (hvis jeg ikke mistenker at Bambi er rett borti her)

Kom og kle på deg (og vise fram båndet) = Ta på båndet (Det er såååå kult å gå i bånd :D )

Hit = Inn og i utgangsstilling, så godbit.

  • Like 1
Skrevet

Bruker kom her/på plass/plystre et kort "tut", og "godterii" hvis Khela plutselig bestemmer seg for at "nehei, vil ikke!" - Behøver sjelden å bruke "godterii", da.

På vimsedyret bruker jeg "for langt"/"kom her" alt etter som jeg vil ha henne i en nærmere radius eller helt til meg.

Skrevet

Jeg bruker "vær(e) her" hvis jeg vil få henne i nærheten, og "på plass" hvis jeg vil ha henne inntil meg. Utenom det funker både "her", "hit", "kom" osv. ganske greit.

Skrevet

Om det er noe du ikke vil at ungene skal bruke, så villle jeg gått for en fløyte som blir oppbevart utenfor deres rekkevidde. Ellers vil de nok kopiere andre ord du bruker også.

Men man skal ikke trur at hunder er dummere enn det de er. De skiller veldig bra på settinger, personer og tonen i ordene vi bruker også. Min første schäfertispe hadde "Ut" på tre forskjellinge ting, og hun blandet de aldri. Stod jeg i ro med henne i utgangsstilling, så betydde det å løpe rett fram til ny kommando ble gitt. Gikk jeg, så var det bruksfremadsendingen, og stod jeg på et jorde med sauer, så kunne det ikke falle henne inn å prøve seg på noe lydighetsøvelser, men løp og henta sauen i stede. :P

Skrevet

"kom" eller "kom her". Funker ikke det, sier jeg "vil du ha?" DA kommer de stort sett alltid.

Hvis de er på vei bort i en annen retning enn vi er på vei, sier jeg "denne vei" og går der vi skal. De er kjappe til å følge etter, da de ikke liker å være alene (ikke engang sammen) uten meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...