Kritisk til godbiter i lydighetstrening

[Artemis]

Bruk av dressurlenke og napp i båndet gir bedre resultater enn å oppdra hunden med godbit, mener flere hundeskoler.

– Hunder trenger grenser

[Maria]

Og da tenker jeg - hva søren er gleden med å ha hund, hvis alt skal gå på resultater i lydighetsringen eler "prestisje" og måling på "hvor lydig er hunden min". Om det hadde vært tilfellet at jeg måtte ha rykket og nappet i bikkja mi for å vinne eliteklassen, so be it. Jeg har ikke hund for å bosse over den med napp i båndet... Det er klart hunder trenger grenser, det gjør barn også. Men det er mange måter å sette grenser på. Det var det jeg hadde å komme med av innspill her kjenner jeg.

*mumle noe om at det er koselig å gå skogtur med bikkja og alt det der*

[Khela]

Hmf. Går an å sette grenser ved å belønne ønsket adferd og trene bort uønsket. Hunden lærer jo etterhvert at om den ikke får belønning for adferden = feil adferd, og omvendt. Hunden vil jo derfor heller gjøre det den har lært at den får belønning for!

[Pringlen]

Og da tenker jeg - hva søren er gleden med å ha hund, hvis alt skal gå på resultater i lydighetsringen. Om det hadde vært tilfellet at jeg måtte ha rykket og nappet i bikkja mi for å vinne eliteklassen, so be it. Jeg har ikke hund for å bosse over den med napp i båndet... Det er mlart hunder trenger grenser, det gjør barn også. Men det er mange måter å sette grenser på. Det var det jeg hadde å komme med av innspill her kjenner jeg.

*mumle noe om at det er koselig å gå skogtur med bikkja og alt det der*

Nå tviler jeg på at artikkelen sikter til lydihet som i LP trening. Der når man vel ingen vei nå til dags med "rykk og napp dressur"....

[Alegro]

- og husk, belønning kan jo også være litt kos og klapp, eller lek.

[MegaMarie]

Jeg syns Løberg sier det bra. Det er vanskelig for ferske hundeiere å straffe riktig. Timingen er super viktig når det kommer til straff, ellers kan den tro den ble straffet for noe annet. Timingen med belønning er liksom ikke like viktig, da hunden som oftest ikke kan bli redd av å få en godbit (jepp, det finnes hunder som blir redd belønningen, jeg har en hund som kan finne på å bli redd gobiter og leker.. )

Selv syns jeg ikke noe om fysisk avstraffelse når man lærer hunden ting den skal bruke i en konkurranse som eks lydighet. Det skal være gøy for både hund og eier, og da syns jeg man bør trene det inn positivt med belønning. Når det gjelder hverdagslydighet syns jeg det er greit i noen tilfeller med fysisk avstraffelse om man klarer å time det riktig, og vet hva man gjør.

[KarpeSkrotum]

Høres ut utifra artikkel at de som bruker positiv forsterkning ikke har grenser, noe som er helt feil.

[Red Merle]

Høres dumt ut, begge deler.

Man ser da på situasjonen tenker jeg da. Og på individet, noen bikkjer trenger klare kjøre regler, andre ikke. Å bruke godbit i lydighets trening er vel og bra det, det samme med oppdragelse. Men noen ganger, så må man kanskje korrigere, og jeg synes ikke man er slem mot bikkja av den grunn.

[simira]

Jeg lar meg stadig irritere over alle som tror at man ikke kan sette grenser uten å straffe hunden med ubehag- også positive trenere. Nei, man kan ikke bare belønne ønsket adferd og ignorere all uønsket adferd, men man kan i de aller fleste tilfeller FOREBYGGE uønsket adferd, i tillegg til, når problemet nå oppstår, fjerne bikkja fra problemet uten å kaldkvele den (jada, ytterpunkt det også).

Klar beskjed - jatakk! Men det trenger ikke å være ubehagelig for hunden!

Edit: Jeg leste den "motsettende" artikkelen deres om belønningsbasert trening. Det ironiske er da at aktøren der er Lundqvist, som riktignok trener positivt og bruker alle mulige slags belønninger, men de har også et ganske klart og tydelig system for bruk av grenser på hverdagslydigheten.

[puddellover]

Ingen mennesker liker å få negativ respons på det man gjør feil i stedet for å få positiv respons på det man gjør bra, og hunder er ikke noe unntak.

(Det skal selvfølgelig også være rom for å si "nei" eller ignorere atferd/fjerne fra situasjonen!)

Hundene tilbyr mer enn gjerne den ønskede atferden for en godbit og jeg ser derfor ingen grunn til å la godbitene ligge.

[Teserere]

Den artikkelen fikk meg bare å tenke at de menneskene burde lese Karen Pryors "Ikke skyt hunden"

[Maria]

Men ok.. For å svare litt mer seriøst. Da jeg fikk hund for første gang som 15-åring var jeg klikkerfrelst, som det så fint ble kalt på den tiden. Jeg var av den oppfatning av at alle former for avstraffelse er dyremishandling og at veien til den perfekte hund gikk gjennom utelukkende positiv forsterkning. Det jeg dog har erfart etter noen år på baken er, for meg, ubetydeligheten av å måtte definere hva det ene eller det andre er når det kommer til å trene hundene mine. Jo lenger jeg har hund desto mer blir jeg bevisst de valgene jeg tar i forhold til dem. Det jeg gjør med hundene mine er i stor grad myntet på meg som person, hvordan jeg handler ellers i livet. For meg føles det utrolig ubehagelig og unaturlig å røkke i båndet på hundene mine. Det er respektløst ovenfor dem, og jeg liker ikke å gjøre det. Min moral sier meg at det er galt. Derfor gjør jeg ikke det, stort sett. MEN innimellom blir jeg sint eller irrasjonell, og det har selvsagt hendt at jeg i svake øyeblikk HAR rykket hundene mine i båndet allikevel. Jeg handler situasjonsbetinget med mine verdier som grunnleggende prinsipper, på en måte. Det jeg da har problemer med å forstå er dette stadige behovet for å lære noen at "sånn og sånn" trening er den rette måten å gjøre det på. Det er noe grunnleggende som kommer FØR metodebruk som jeg virkelig tror mange glemmer å tenke mer nøye over, nemlig - hvor vil man?

Uansett hvordan jeg trener hundene mine har jeg et mål med det å ha hund. Jeg har noen ønsker om hvordan våre liv skal fungere sammen i hverdagen. For at hundene mine skal forstå hva jeg ønsker av dem blir det jo bare mer og mer klart for meg at de de trenger er kontinuitet og konsekvent handling fra min side, siden vi ikke snakker menneskespråk alle sammen. Hvis ikke skjønner de ikke en dritt. Men som jeg sa tidligere, det å være konsekvent betyr å stå på noen prinsipper som man ikke viker fra, for å unngå misforståelser. Og til konsekventhet finnes det mange veier. For meg innebærer ikke den veien å behandle hundene mine på en måte jeg er ukomfortabel med. Så tar jeg eventuelt de utfordringene det måtte medføre som de er.

Jeg klarer liksom ikke helt å se hvordan det er nyttig å diskutere napp vs. godbit uten å gå nøye inn på hvilke ønsker og forventninger man har til det å ha hund. Når er er tydelig kan man jo prøve seg frem med de metodene man er komfortabel med, uten at den ene eller den andre måten er mer riktig enn den andre. Å lære noen at å nappe i båndet er løsningen på problemer med draing i båndet blir like dumt som å si at en godbit i seg selv er veien til en lydig hund. Det er litt mer som ligger bak, liksom..

If it makes sense..?

[Meg]

Å rykke i bånd for å dressere hunden vitner om dårlige evner som hundetrener og dårlig moral. Intet mindre. Det er rett og slett unødvendig!

Hvorfor er det alltid slik at det fremstilles som om det ikke er noen mellomting mellom å kjøre knallhard militærdisiplin med rykk og napp, og "ingen grenser"?