Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang - respekterer du den?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 334
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi båndtvangen er pga viltet, det er hundeloven som gjelder mennesker.

Har du en hund som du stoler på, har under kontroll, som ikke plager folk eller fe og som ikke forstyrrer viltet mer enn en hund i f.eks flexiline gjør, så kan du ha den løs 24/7/365 for alt jeg bryr

Bullshit. Det er ikke det samme å bryte båndtvangen i en av byparkene midt i Oslo, som f.eks å drepe et barn. Båndtvangen brytes i høy grad rett utenfor Politihuset i Oslo hver eneste dag, jeg hadde s

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Hvem skriver det? Alle vet at uhell kan skje, men det er veldig mange som ikke har spesielt kontroll på hunden og vet kanskje at hunden ikke liker andre, som alikevel slipper den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skriver det? Alle vet at uhell kan skje, men det er veldig mange som ikke har spesielt kontroll på hunden og vet kanskje at hunden ikke liker andre, som alikevel slipper den.

Tråden handler om båndtvang, episoden det er linket til er et uhell. Ansvarlige hundeeiere har kontroll på hundene sine, uansvarlige hundeeiere har ikke. Enkel konklusjon. Sant? Det er så sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden handler om båndtvang, episoden det er linket til er et uhell. Ansvarlige hundeeiere har kontroll på hundene sine, uansvarlige hundeeiere har ikke. Enkel konklusjon. Sant? Det er så sort/hvitt.

Ja, så enkelt er det. Desverre er det mange som tror de er ansvarlige, men ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Du er virkelig flink til å lese hva andre skriver.

Personen som eier puddelblandingen fremstår for meg som en ansvarlig hundeeier.

EDIT: Hvis du ser jeg dobbelpostet etter jeg linket til saken om puddelen, så var det fordi jeg først etterpå leste at dette var et uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så enkelt er det. Desverre er det mange som tror de er ansvarlige, men ikke er det.

Jeg er en av de uansvarlige. Jeg har hatt uhell med hundene mine. Du er jammen meg flink som aldri har hatt det, det er imponerende rett og slett.

Du er virkelig flink til å lese hva andre skriver.

Takk.

Personen som eier puddelblandingen fremstår for meg som en ansvarlig hundeeier.

EDIT: Hvis du ser jeg dobbelpostet etter jeg linket til saken om puddelen, så var det fordi jeg først etterpå leste at dette var et uhell.

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de uansvarlige. Jeg har hatt uhell med hundene mine. Du er jammen meg flink som aldri har hatt det, det er imponerende rett og slett.

Takk.

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Men herregud da 2ne, har du stått opp med feil bein idag?

JEG mener at de fleste klarer selv å se om de har hunder som kan gå løse eller ikke, JEG vet at det fort kan skje uhell og det skjer her hjemme innimellom også. Det JEG reagerer på er at det er fortsatt mange idioteiere der ute som tror de har kontroll, men som det gang på gang viser seg at ikke har det. Folk som har hunder som tidligere har flydd på andre hunder, som gjentar seg til stadighet selvom de selv mener at de har kontroll. Jeg har også møtt flere av de på tur, hvor deres under har viklet seg inni i mine som går i bånd, de unnskylder seg og sier at det ikke har skjedd før, helt i orden det. Men så møter man de samme et par dager etterpå hvor det samme skjer, da er det ikke snakk om uhell lenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke lov å redigere. Lagt til:

Det som irriterer meg er folk som med viten og vilje slipper hundene i skogen i båndtvangen, med holdningen "min jager ikke vilt". Plutselig en dag skjer det, utav det blå (selv erfart.. ja tilogmed et uhell :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på det å bevisst slippe hunden løs overalt, og det at noen tar ansvar, men så plutselig skjer det et uhell en gang. Det kan være at båndet/halsbånd ryker, man mister/glipper hunden, ja eller at man tar en feilvurdering. Ting kan skje, skal godt gjøres å ha det helt perfekt 100 % av tiden. Det bunner uansett i hundeeiers holdninger.

Skjer det et uhell hos meg, er jeg rask til å legge meg langflat og føler det meget ubehagelig (ja og prøver å unngå at det skjer igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Ja, men det jeg skriver der er jo generelt om ansvar som hundeeier. Tingen er at Evelzz tidligere har sagt noe slikt som at man ikke bryter båndtvangen om man har kontroll på hunden, altså man bryter ikke det båndtvangen er ment å verne om. Det er jeg uenig i, og det handler om grunnleggende forståelse for lov og rett, den må være lik for alle. Jeg postet da til slutt en sak, med noen ord om at dette handler om å respektere båndtvangen, ikke om å ha kontroll på hunden sin. Det mener jeg fortsatt, men saken jeg postet til er jeg enig i at ikke var noe godt eksempel. Det fordi jeg først senere leste at denne episoden var et uhell, og denne hundeeieren har også opptrått helt riktig når uhellet først var skjedd. Men altså, det er litt flere linjer i tråden her som diskuteres, ikke bare denne ene saken og hva vi eventuelt kan slutte utifra den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud da 2ne, har du stått opp med feil bein idag?

JEG mener at de fleste klarer selv å se om de har hunder som kan gå løse eller ikke, JEG vet at det fort kan skje uhell og det skjer her hjemme innimellom også. Det JEG reagerer på er at det er fortsatt mange idioteiere der ute som tror de har kontroll, men som det gang på gang viser seg at ikke har det. Folk som har hunder som tidligere har flydd på andre hunder, som gjentar seg til stadighet selvom de selv mener at de har kontroll. Jeg har også møtt flere av de på tur, hvor deres under har viklet seg inni i mine som går i bånd, de unnskylder seg og sier at det ikke har skjedd før, helt i orden det. Men så møter man de samme et par dager etterpå hvor det samme skjer, da er det ikke snakk om uhell lenger.

Fikk ikke lov å redigere. Lagt til:

Det som irriterer meg er folk som med viten og vilje slipper hundene i skogen i båndtvangen, med holdningen "min jager ikke vilt". Plutselig en dag skjer det, utav det blå (selv erfart.. ja tilogmed et uhell :P)

Ja, men det jeg skriver der er jo generelt om ansvar som hundeeier. Tingen er at Evelzz tidligere har sagt noe slikt som at man ikke bryter båndtvangen om man har kontroll på hunden, altså man bryter ikke det båndtvangen er ment å verne om. Det er jeg uenig i, og det handler om grunnleggende forståelse for lov og rett, den må være lik for alle. Jeg postet da til slutt en sak, med noen ord om at dette handler om å respektere båndtvangen, ikke om å ha kontroll på hunden sin. Det mener jeg fortsatt, men saken jeg postet til er jeg enig i at ikke var noe godt eksempel. Det fordi jeg først senere leste at denne episoden var et uhell, og denne hundeeieren har også opptrått helt riktig når uhellet først var skjedd. Men altså, det er litt flere linjer i tråden her som diskuteres, ikke bare denne ene saken og hva vi eventuelt kan slutte utifra den.

Tja. Jeg har vel skrevet før i tråden her at jeg slipper min snart 5 år gamle hund også i båndtvangstiden fordi jeg er rimelig (dvs 99 %) sikker på at hun ikke jager hverken vilt eller bufe, så nei, jeg har ikke stått opp med feil bein i dag, og jeg er faktisk enig med Evelzz i at det er greit å bryte båndtvangen med en lydig ikke-jaktende hund.

Folk som ikke har kontroll på hundene sine er irriterende året rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har vel skrevet før i tråden her at jeg slipper min snart 5 år gamle hund også i båndtvangstiden fordi jeg er rimelig (dvs 99 %) sikker på at hun ikke jager hverken vilt eller bufe, så nei, jeg har ikke stått opp med feil bein i dag, og jeg er faktisk enig med Evelzz i at det er greit å bryte båndtvangen med en lydig ikke-jaktende hund.

Folk som ikke har kontroll på hundene sine er irriterende året rundt det.

Til syvende og sist må folk gjøre hva de vil for min del. Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er viktig å verne om viltet og naturen (hilsen nyfrelst medlem av naturvernforbundet). Jeg gjør unntak selv, da i grustak eller lignende (hvor det kan være skog rundt, men det er ikke noe "liv" i selve grustaket). I mai og juni er jeg ekstra på vakt, det er midt i yngle- og hekketiden.

Enig i at folk skal ha kontroll på hundene sine året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til syvende og sist må folk gjøre hva de vil for min del. Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er viktig å verne om viltet og naturen (hilsen nyfrelst medlem av naturvernforbundet). Jeg gjør unntak selv, da i grustak eller lignende (hvor det kan være skog rundt, men det er ikke noe "liv" i selve grustaket). I mai og juni er jeg ekstra på vakt, det er midt i yngle- og hekketiden.

Enig i at folk skal ha kontroll på hundene sine året rundt.

Jeg tror de aller fleste er enig i at det er viktig å verne om viltet og naturen, det vi er uenige om er vel hvorvidt en lydig ikke-jagende hund utgjør noen større fare for viltet enn en jagende båndhund gjør. Jeg veit at min hund ikke jager vilt, hun har aldri vist interesse for vilt, ikke engang når de spaserer rett foran nesa på oss, så jeg tør påstå at hun ikke utgjør noen mer fare for viltet enn hva f.eks en båndhund i et langt bånd eller langline gjør (og jeg skriver langline med vilje, i og med at det er opplest og vedtatt at det er flexibåndets skyld om hundeeier ikke klarer å kontrollere hunden sin så fort man får kneppet på denne djevelens oppfinnelse :rolleyes: ).

I mai og juni er vi lite på tur i skog og mark så sant vi ikke tar oss selv i nakken og går spor da (som forøvrig MANGE gjør nå på vårparten, og hvor langt bak bikkja si går de da? Er det pes om sporgåing på vårparten? Nei..). De gangene jeg er ute i skog og mark, snakker jeg med bikkjene konstant så viltet skal høre at vi kommer. At man velger å bryte båndtvangen er ikke det samme som at man turer frem uten å ta hensyn til noe som helst annet enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer båndtvangens formål, men jeg bryter loven når jeg anser det som relativt sikkert (alt er relativt). Hjemme på tunet og på åpne grusveier får valpen gå løs, hun soser ikke rundt ute i grøfta og det ligger hverken trykkende rådyrkalver eller fuglereir midt i veien. Er vi inne i skogen, og særlig der jeg vet det er mye dyr, så går hun i bånd - det er fort gjort å snuble over en kalv eller et reir, helt uten vonde hensikter.

Og så går hun i bånd der vi risikerer å møte på folk som kan bli sure, for jeg gidder ikke krangle og vil ikke ha bot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de aller fleste er enig i at det er viktig å verne om viltet og naturen, det vi er uenige om er vel hvorvidt en lydig ikke-jagende hund utgjør noen større fare for viltet enn en jagende båndhund gjør. Jeg veit at min hund ikke jager vilt, hun har aldri vist interesse for vilt, ikke engang når de spaserer rett foran nesa på oss, så jeg tør påstå at hun ikke utgjør noen mer fare for viltet enn hva f.eks en båndhund i et langt bånd eller langline gjør (og jeg skriver langline med vilje, i og med at det er opplest og vedtatt at det er flexibåndets skyld om hundeeier ikke klarer å kontrollere hunden sin så fort man får kneppet på denne djevelens oppfinnelse :rolleyes: ).

I mai og juni er vi lite på tur i skog og mark så sant vi ikke tar oss selv i nakken og går spor da (som forøvrig MANGE gjør nå på vårparten, og hvor langt bak bikkja si går de da? Er det pes om sporgåing på vårparten? Nei..). De gangene jeg er ute i skog og mark, snakker jeg med bikkjene konstant så viltet skal høre at vi kommer. At man velger å bryte båndtvangen er ikke det samme som at man turer frem uten å ta hensyn til noe som helst annet enn seg selv.

Men det er også viktig å legge til at vilt er litt mer enn bare rådyr eller annet vilt hunden vil kunne jage. Det er småvilt, det er fugl, osv. Fugl er kanskje mest utsatt for å bli forstyrret av hund.

Det beste er å kjenne hunden sin og kjenne området hvor man skal gå tur. Jeg går tur hvor det er mye vilt, så da blir det kort bånd.

Jeg blir mindre nazi på båndtvangen senere på sommeren, og kan gjerne bryte den før den faktisk er over. En rådyrkalv har nok bedre sjans til å komme seg unna i august enn i råtten snø i slutten av mars da det ikke er båndtvang.

Jeg respekterer båndtvangens formål, men jeg bryter loven når jeg anser det som relativt sikkert (alt er relativt). Hjemme på tunet og på åpne grusveier får valpen gå løs, hun soser ikke rundt ute i grøfta og det ligger hverken trykkende rådyrkalver eller fuglereir midt i veien. Er vi inne i skogen, og særlig der jeg vet det er mye dyr, så går hun i bånd - det er fort gjort å snuble over en kalv eller et reir, helt uten vonde hensikter.

Og så går hun i bånd der vi risikerer å møte på folk som kan bli sure, for jeg gidder ikke krangle og vil ikke ha bot.

Jeg syns det er viktig å kunne gjøre unntak med valper. De har så godt av å kunne sose rundt løse disse månedene, og bli vant til det å gå løs, følge eier, osv.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv ikke noe om hva slags vilt hun ikke jaget jeg? Men nei, hun jager ikke fugl heller. Ikke engang undulater som lander i sofaen hennes.

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv ikke noe om hva slags vilt hun ikke jaget jeg? Men nei, hun jager ikke fugl heller. Ikke engang undulater som lander i sofaen hennes.

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Nå spørs det helt hvor du er. Her hvor jeg bor er det ikke mye fugl som hekker på bakken, men i strandlinjen og lignende bør folk være svært varsomme med hvor de går på tur med hundene sine, bånd eller ei. En strand kan være veldig fristende å slippe hunden sin på, og her er det gjerne fugler som hekker på bakken. Men også i marka kan hunder som vimser rundt i skogen (langt bånd) forstyrre rugende fugl, nok til at hekkingen mislykkes (snart er denne kritiske perioden over, de fleste fuglearter hekker i denne perioden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er viktig å kunne gjøre unntak med valper. De har så godt av å kunne sose rundt løse disse månedene, og bli vant til det å gå løs, følge eier, osv.

Selvsagt er det viktig - men en valp kan også gjøre skade ved å trampe i reir eller forstyrre kalver. De trenger ikke jakte for å forstyrre, ref. det 2ne sier om langline - skal man verne viltet må man faktisk bruke hodet, lov eller ei. Problemet er jo at folk er tjukke i huet, ikke at de bryter loven.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Akkurat det der er i grunnen et viktig poeng, synes jeg. Dersom båndtvangen skulle hatt en helt reell effekt, så burde det strengt tatt vært ferdselsforbud i norsk natur i yngleperioden. DA hadde det hatt noe for seg å skjerme viltet. Jeg opplever jo daglig å forstyrre vilt når vi er på tur, selv om bikkja går i bånd og vi holder oss på skogsveier. Det flakser og flyr rundt oss, og det braker da av og til av en elg eller et rådyr også... Om vi IKKE hadde gått der, hadde jo heller ikke dyra blitt forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der er i grunnen et viktig poeng, synes jeg. Dersom båndtvangen skulle hatt en helt reell effekt, så burde det strengt tatt vært ferdselsforbud i norsk natur i yngleperioden. DA hadde det hatt noe for seg å skjerme viltet. Jeg opplever jo daglig å forstyrre vilt når vi er på tur, selv om bikkja går i bånd og vi holder oss på skogsveier. Det flakser og flyr rundt oss, og det braker da av og til av en elg eller et rådyr også... Om vi IKKE hadde gått der, hadde jo heller ikke dyra blitt forstyrret.

Det er jo forskjell på å forstyrre og å forstyrre :D Jeg tror ikke et rådyr har vondt av å se et menneske med hund litt på avstand, ikke en kalv heller.

Men det kan være lurt å tenke seg litt om hvor man går i yngleperioden. Jeg holder meg unna våtmarksområder, særlig områder som er fredet, i denne perioden. Jeg vandrer også lite på viddene hvor det kan være ryper og andre fuglearter. Jeg holder meg helst på merkede stier.

Det er også et poeng dette med å gå spor i denne perioden, som få tenker over. Jeg vil ikke be folk slutte å gå spor (har nettopp fått tak i noen klauv selv, og har tenkt å bruke de), men kanskje tenke seg litt om hvor man trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spørs det helt hvor du er. Her hvor jeg bor er det ikke mye fugl som hekker på bakken, men i strandlinjen og lignende bør folk være svært varsomme med hvor de går på tur med hundene sine, bånd eller ei. En strand kan være veldig fristende å slippe hunden sin på, og her er det gjerne fugler som hekker på bakken. Men også i marka kan hunder som vimser rundt i skogen (langt bånd) forstyrre rugende fugl, nok til at hekkingen mislykkes (snart er denne kritiske perioden over, de fleste fuglearter hekker i denne perioden).

Stort sett så holder vi oss på trafikkerte skogsveier - og med vi, så mener jeg både meg og bikkja, hun er ikke ute av stien for å bæsje en gang (irriterende nok :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje i vanlig kobbel og det, Tuva og Bodil knerta jo en harepus forrige uke. Tror ikke jeg er tjukk i hodet for det?

Uhell kan alltid skje, det ligger liksom i begrepet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...