Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang - respekterer du den?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 334
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi båndtvangen er pga viltet, det er hundeloven som gjelder mennesker.

Har du en hund som du stoler på, har under kontroll, som ikke plager folk eller fe og som ikke forstyrrer viltet mer enn en hund i f.eks flexiline gjør, så kan du ha den løs 24/7/365 for alt jeg bryr

Bullshit. Det er ikke det samme å bryte båndtvangen i en av byparkene midt i Oslo, som f.eks å drepe et barn. Båndtvangen brytes i høy grad rett utenfor Politihuset i Oslo hver eneste dag, jeg hadde s

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Hvem skriver det? Alle vet at uhell kan skje, men det er veldig mange som ikke har spesielt kontroll på hunden og vet kanskje at hunden ikke liker andre, som alikevel slipper den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skriver det? Alle vet at uhell kan skje, men det er veldig mange som ikke har spesielt kontroll på hunden og vet kanskje at hunden ikke liker andre, som alikevel slipper den.

Tråden handler om båndtvang, episoden det er linket til er et uhell. Ansvarlige hundeeiere har kontroll på hundene sine, uansvarlige hundeeiere har ikke. Enkel konklusjon. Sant? Det er så sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden handler om båndtvang, episoden det er linket til er et uhell. Ansvarlige hundeeiere har kontroll på hundene sine, uansvarlige hundeeiere har ikke. Enkel konklusjon. Sant? Det er så sort/hvitt.

Ja, så enkelt er det. Desverre er det mange som tror de er ansvarlige, men ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Du er virkelig flink til å lese hva andre skriver.

Personen som eier puddelblandingen fremstår for meg som en ansvarlig hundeeier.

EDIT: Hvis du ser jeg dobbelpostet etter jeg linket til saken om puddelen, så var det fordi jeg først etterpå leste at dette var et uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så enkelt er det. Desverre er det mange som tror de er ansvarlige, men ikke er det.

Jeg er en av de uansvarlige. Jeg har hatt uhell med hundene mine. Du er jammen meg flink som aldri har hatt det, det er imponerende rett og slett.

Du er virkelig flink til å lese hva andre skriver.

Takk.

Personen som eier puddelblandingen fremstår for meg som en ansvarlig hundeeier.

EDIT: Hvis du ser jeg dobbelpostet etter jeg linket til saken om puddelen, så var det fordi jeg først etterpå leste at dette var et uhell.

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de uansvarlige. Jeg har hatt uhell med hundene mine. Du er jammen meg flink som aldri har hatt det, det er imponerende rett og slett.

Takk.

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Men herregud da 2ne, har du stått opp med feil bein idag?

JEG mener at de fleste klarer selv å se om de har hunder som kan gå løse eller ikke, JEG vet at det fort kan skje uhell og det skjer her hjemme innimellom også. Det JEG reagerer på er at det er fortsatt mange idioteiere der ute som tror de har kontroll, men som det gang på gang viser seg at ikke har det. Folk som har hunder som tidligere har flydd på andre hunder, som gjentar seg til stadighet selvom de selv mener at de har kontroll. Jeg har også møtt flere av de på tur, hvor deres under har viklet seg inni i mine som går i bånd, de unnskylder seg og sier at det ikke har skjedd før, helt i orden det. Men så møter man de samme et par dager etterpå hvor det samme skjer, da er det ikke snakk om uhell lenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke lov å redigere. Lagt til:

Det som irriterer meg er folk som med viten og vilje slipper hundene i skogen i båndtvangen, med holdningen "min jager ikke vilt". Plutselig en dag skjer det, utav det blå (selv erfart.. ja tilogmed et uhell :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på det å bevisst slippe hunden løs overalt, og det at noen tar ansvar, men så plutselig skjer det et uhell en gang. Det kan være at båndet/halsbånd ryker, man mister/glipper hunden, ja eller at man tar en feilvurdering. Ting kan skje, skal godt gjøres å ha det helt perfekt 100 % av tiden. Det bunner uansett i hundeeiers holdninger.

Skjer det et uhell hos meg, er jeg rask til å legge meg langflat og føler det meget ubehagelig (ja og prøver å unngå at det skjer igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Ja, men det jeg skriver der er jo generelt om ansvar som hundeeier. Tingen er at Evelzz tidligere har sagt noe slikt som at man ikke bryter båndtvangen om man har kontroll på hunden, altså man bryter ikke det båndtvangen er ment å verne om. Det er jeg uenig i, og det handler om grunnleggende forståelse for lov og rett, den må være lik for alle. Jeg postet da til slutt en sak, med noen ord om at dette handler om å respektere båndtvangen, ikke om å ha kontroll på hunden sin. Det mener jeg fortsatt, men saken jeg postet til er jeg enig i at ikke var noe godt eksempel. Det fordi jeg først senere leste at denne episoden var et uhell, og denne hundeeieren har også opptrått helt riktig når uhellet først var skjedd. Men altså, det er litt flere linjer i tråden her som diskuteres, ikke bare denne ene saken og hva vi eventuelt kan slutte utifra den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud da 2ne, har du stått opp med feil bein idag?

JEG mener at de fleste klarer selv å se om de har hunder som kan gå løse eller ikke, JEG vet at det fort kan skje uhell og det skjer her hjemme innimellom også. Det JEG reagerer på er at det er fortsatt mange idioteiere der ute som tror de har kontroll, men som det gang på gang viser seg at ikke har det. Folk som har hunder som tidligere har flydd på andre hunder, som gjentar seg til stadighet selvom de selv mener at de har kontroll. Jeg har også møtt flere av de på tur, hvor deres under har viklet seg inni i mine som går i bånd, de unnskylder seg og sier at det ikke har skjedd før, helt i orden det. Men så møter man de samme et par dager etterpå hvor det samme skjer, da er det ikke snakk om uhell lenger.

Fikk ikke lov å redigere. Lagt til:

Det som irriterer meg er folk som med viten og vilje slipper hundene i skogen i båndtvangen, med holdningen "min jager ikke vilt". Plutselig en dag skjer det, utav det blå (selv erfart.. ja tilogmed et uhell :P)

Ja, men det jeg skriver der er jo generelt om ansvar som hundeeier. Tingen er at Evelzz tidligere har sagt noe slikt som at man ikke bryter båndtvangen om man har kontroll på hunden, altså man bryter ikke det båndtvangen er ment å verne om. Det er jeg uenig i, og det handler om grunnleggende forståelse for lov og rett, den må være lik for alle. Jeg postet da til slutt en sak, med noen ord om at dette handler om å respektere båndtvangen, ikke om å ha kontroll på hunden sin. Det mener jeg fortsatt, men saken jeg postet til er jeg enig i at ikke var noe godt eksempel. Det fordi jeg først senere leste at denne episoden var et uhell, og denne hundeeieren har også opptrått helt riktig når uhellet først var skjedd. Men altså, det er litt flere linjer i tråden her som diskuteres, ikke bare denne ene saken og hva vi eventuelt kan slutte utifra den.

Tja. Jeg har vel skrevet før i tråden her at jeg slipper min snart 5 år gamle hund også i båndtvangstiden fordi jeg er rimelig (dvs 99 %) sikker på at hun ikke jager hverken vilt eller bufe, så nei, jeg har ikke stått opp med feil bein i dag, og jeg er faktisk enig med Evelzz i at det er greit å bryte båndtvangen med en lydig ikke-jaktende hund.

Folk som ikke har kontroll på hundene sine er irriterende året rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har vel skrevet før i tråden her at jeg slipper min snart 5 år gamle hund også i båndtvangstiden fordi jeg er rimelig (dvs 99 %) sikker på at hun ikke jager hverken vilt eller bufe, så nei, jeg har ikke stått opp med feil bein i dag, og jeg er faktisk enig med Evelzz i at det er greit å bryte båndtvangen med en lydig ikke-jaktende hund.

Folk som ikke har kontroll på hundene sine er irriterende året rundt det.

Til syvende og sist må folk gjøre hva de vil for min del. Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er viktig å verne om viltet og naturen (hilsen nyfrelst medlem av naturvernforbundet). Jeg gjør unntak selv, da i grustak eller lignende (hvor det kan være skog rundt, men det er ikke noe "liv" i selve grustaket). I mai og juni er jeg ekstra på vakt, det er midt i yngle- og hekketiden.

Enig i at folk skal ha kontroll på hundene sine året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til syvende og sist må folk gjøre hva de vil for min del. Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er viktig å verne om viltet og naturen (hilsen nyfrelst medlem av naturvernforbundet). Jeg gjør unntak selv, da i grustak eller lignende (hvor det kan være skog rundt, men det er ikke noe "liv" i selve grustaket). I mai og juni er jeg ekstra på vakt, det er midt i yngle- og hekketiden.

Enig i at folk skal ha kontroll på hundene sine året rundt.

Jeg tror de aller fleste er enig i at det er viktig å verne om viltet og naturen, det vi er uenige om er vel hvorvidt en lydig ikke-jagende hund utgjør noen større fare for viltet enn en jagende båndhund gjør. Jeg veit at min hund ikke jager vilt, hun har aldri vist interesse for vilt, ikke engang når de spaserer rett foran nesa på oss, så jeg tør påstå at hun ikke utgjør noen mer fare for viltet enn hva f.eks en båndhund i et langt bånd eller langline gjør (og jeg skriver langline med vilje, i og med at det er opplest og vedtatt at det er flexibåndets skyld om hundeeier ikke klarer å kontrollere hunden sin så fort man får kneppet på denne djevelens oppfinnelse :rolleyes: ).

I mai og juni er vi lite på tur i skog og mark så sant vi ikke tar oss selv i nakken og går spor da (som forøvrig MANGE gjør nå på vårparten, og hvor langt bak bikkja si går de da? Er det pes om sporgåing på vårparten? Nei..). De gangene jeg er ute i skog og mark, snakker jeg med bikkjene konstant så viltet skal høre at vi kommer. At man velger å bryte båndtvangen er ikke det samme som at man turer frem uten å ta hensyn til noe som helst annet enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer båndtvangens formål, men jeg bryter loven når jeg anser det som relativt sikkert (alt er relativt). Hjemme på tunet og på åpne grusveier får valpen gå løs, hun soser ikke rundt ute i grøfta og det ligger hverken trykkende rådyrkalver eller fuglereir midt i veien. Er vi inne i skogen, og særlig der jeg vet det er mye dyr, så går hun i bånd - det er fort gjort å snuble over en kalv eller et reir, helt uten vonde hensikter.

Og så går hun i bånd der vi risikerer å møte på folk som kan bli sure, for jeg gidder ikke krangle og vil ikke ha bot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de aller fleste er enig i at det er viktig å verne om viltet og naturen, det vi er uenige om er vel hvorvidt en lydig ikke-jagende hund utgjør noen større fare for viltet enn en jagende båndhund gjør. Jeg veit at min hund ikke jager vilt, hun har aldri vist interesse for vilt, ikke engang når de spaserer rett foran nesa på oss, så jeg tør påstå at hun ikke utgjør noen mer fare for viltet enn hva f.eks en båndhund i et langt bånd eller langline gjør (og jeg skriver langline med vilje, i og med at det er opplest og vedtatt at det er flexibåndets skyld om hundeeier ikke klarer å kontrollere hunden sin så fort man får kneppet på denne djevelens oppfinnelse :rolleyes: ).

I mai og juni er vi lite på tur i skog og mark så sant vi ikke tar oss selv i nakken og går spor da (som forøvrig MANGE gjør nå på vårparten, og hvor langt bak bikkja si går de da? Er det pes om sporgåing på vårparten? Nei..). De gangene jeg er ute i skog og mark, snakker jeg med bikkjene konstant så viltet skal høre at vi kommer. At man velger å bryte båndtvangen er ikke det samme som at man turer frem uten å ta hensyn til noe som helst annet enn seg selv.

Men det er også viktig å legge til at vilt er litt mer enn bare rådyr eller annet vilt hunden vil kunne jage. Det er småvilt, det er fugl, osv. Fugl er kanskje mest utsatt for å bli forstyrret av hund.

Det beste er å kjenne hunden sin og kjenne området hvor man skal gå tur. Jeg går tur hvor det er mye vilt, så da blir det kort bånd.

Jeg blir mindre nazi på båndtvangen senere på sommeren, og kan gjerne bryte den før den faktisk er over. En rådyrkalv har nok bedre sjans til å komme seg unna i august enn i råtten snø i slutten av mars da det ikke er båndtvang.

Jeg respekterer båndtvangens formål, men jeg bryter loven når jeg anser det som relativt sikkert (alt er relativt). Hjemme på tunet og på åpne grusveier får valpen gå løs, hun soser ikke rundt ute i grøfta og det ligger hverken trykkende rådyrkalver eller fuglereir midt i veien. Er vi inne i skogen, og særlig der jeg vet det er mye dyr, så går hun i bånd - det er fort gjort å snuble over en kalv eller et reir, helt uten vonde hensikter.

Og så går hun i bånd der vi risikerer å møte på folk som kan bli sure, for jeg gidder ikke krangle og vil ikke ha bot.

Jeg syns det er viktig å kunne gjøre unntak med valper. De har så godt av å kunne sose rundt løse disse månedene, og bli vant til det å gå løs, følge eier, osv.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv ikke noe om hva slags vilt hun ikke jaget jeg? Men nei, hun jager ikke fugl heller. Ikke engang undulater som lander i sofaen hennes.

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv ikke noe om hva slags vilt hun ikke jaget jeg? Men nei, hun jager ikke fugl heller. Ikke engang undulater som lander i sofaen hennes.

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Nå spørs det helt hvor du er. Her hvor jeg bor er det ikke mye fugl som hekker på bakken, men i strandlinjen og lignende bør folk være svært varsomme med hvor de går på tur med hundene sine, bånd eller ei. En strand kan være veldig fristende å slippe hunden sin på, og her er det gjerne fugler som hekker på bakken. Men også i marka kan hunder som vimser rundt i skogen (langt bånd) forstyrre rugende fugl, nok til at hekkingen mislykkes (snart er denne kritiske perioden over, de fleste fuglearter hekker i denne perioden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er viktig å kunne gjøre unntak med valper. De har så godt av å kunne sose rundt løse disse månedene, og bli vant til det å gå løs, følge eier, osv.

Selvsagt er det viktig - men en valp kan også gjøre skade ved å trampe i reir eller forstyrre kalver. De trenger ikke jakte for å forstyrre, ref. det 2ne sier om langline - skal man verne viltet må man faktisk bruke hodet, lov eller ei. Problemet er jo at folk er tjukke i huet, ikke at de bryter loven.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Akkurat det der er i grunnen et viktig poeng, synes jeg. Dersom båndtvangen skulle hatt en helt reell effekt, så burde det strengt tatt vært ferdselsforbud i norsk natur i yngleperioden. DA hadde det hatt noe for seg å skjerme viltet. Jeg opplever jo daglig å forstyrre vilt når vi er på tur, selv om bikkja går i bånd og vi holder oss på skogsveier. Det flakser og flyr rundt oss, og det braker da av og til av en elg eller et rådyr også... Om vi IKKE hadde gått der, hadde jo heller ikke dyra blitt forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der er i grunnen et viktig poeng, synes jeg. Dersom båndtvangen skulle hatt en helt reell effekt, så burde det strengt tatt vært ferdselsforbud i norsk natur i yngleperioden. DA hadde det hatt noe for seg å skjerme viltet. Jeg opplever jo daglig å forstyrre vilt når vi er på tur, selv om bikkja går i bånd og vi holder oss på skogsveier. Det flakser og flyr rundt oss, og det braker da av og til av en elg eller et rådyr også... Om vi IKKE hadde gått der, hadde jo heller ikke dyra blitt forstyrret.

Det er jo forskjell på å forstyrre og å forstyrre :D Jeg tror ikke et rådyr har vondt av å se et menneske med hund litt på avstand, ikke en kalv heller.

Men det kan være lurt å tenke seg litt om hvor man går i yngleperioden. Jeg holder meg unna våtmarksområder, særlig områder som er fredet, i denne perioden. Jeg vandrer også lite på viddene hvor det kan være ryper og andre fuglearter. Jeg holder meg helst på merkede stier.

Det er også et poeng dette med å gå spor i denne perioden, som få tenker over. Jeg vil ikke be folk slutte å gå spor (har nettopp fått tak i noen klauv selv, og har tenkt å bruke de), men kanskje tenke seg litt om hvor man trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spørs det helt hvor du er. Her hvor jeg bor er det ikke mye fugl som hekker på bakken, men i strandlinjen og lignende bør folk være svært varsomme med hvor de går på tur med hundene sine, bånd eller ei. En strand kan være veldig fristende å slippe hunden sin på, og her er det gjerne fugler som hekker på bakken. Men også i marka kan hunder som vimser rundt i skogen (langt bånd) forstyrre rugende fugl, nok til at hekkingen mislykkes (snart er denne kritiske perioden over, de fleste fuglearter hekker i denne perioden).

Stort sett så holder vi oss på trafikkerte skogsveier - og med vi, så mener jeg både meg og bikkja, hun er ikke ute av stien for å bæsje en gang (irriterende nok :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje i vanlig kobbel og det, Tuva og Bodil knerta jo en harepus forrige uke. Tror ikke jeg er tjukk i hodet for det?

Uhell kan alltid skje, det ligger liksom i begrepet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...