Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang - respekterer du den?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 334
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi båndtvangen er pga viltet, det er hundeloven som gjelder mennesker.

Har du en hund som du stoler på, har under kontroll, som ikke plager folk eller fe og som ikke forstyrrer viltet mer enn en hund i f.eks flexiline gjør, så kan du ha den løs 24/7/365 for alt jeg bryr

Bullshit. Det er ikke det samme å bryte båndtvangen i en av byparkene midt i Oslo, som f.eks å drepe et barn. Båndtvangen brytes i høy grad rett utenfor Politihuset i Oslo hver eneste dag, jeg hadde s

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Hvem skriver det? Alle vet at uhell kan skje, men det er veldig mange som ikke har spesielt kontroll på hunden og vet kanskje at hunden ikke liker andre, som alikevel slipper den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skriver det? Alle vet at uhell kan skje, men det er veldig mange som ikke har spesielt kontroll på hunden og vet kanskje at hunden ikke liker andre, som alikevel slipper den.

Tråden handler om båndtvang, episoden det er linket til er et uhell. Ansvarlige hundeeiere har kontroll på hundene sine, uansvarlige hundeeiere har ikke. Enkel konklusjon. Sant? Det er så sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden handler om båndtvang, episoden det er linket til er et uhell. Ansvarlige hundeeiere har kontroll på hundene sine, uansvarlige hundeeiere har ikke. Enkel konklusjon. Sant? Det er så sort/hvitt.

Ja, så enkelt er det. Desverre er det mange som tror de er ansvarlige, men ikke er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man er bare en ansvarlig hundeeier om man har 100 % kontroll på hunden sin 100 % av tiden, og så fort man har et uhell, så er man automatisk en uansvarlig hundeeier?

Greit å vite..

Du er virkelig flink til å lese hva andre skriver.

Personen som eier puddelblandingen fremstår for meg som en ansvarlig hundeeier.

EDIT: Hvis du ser jeg dobbelpostet etter jeg linket til saken om puddelen, så var det fordi jeg først etterpå leste at dette var et uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så enkelt er det. Desverre er det mange som tror de er ansvarlige, men ikke er det.

Jeg er en av de uansvarlige. Jeg har hatt uhell med hundene mine. Du er jammen meg flink som aldri har hatt det, det er imponerende rett og slett.

Du er virkelig flink til å lese hva andre skriver.

Takk.

Personen som eier puddelblandingen fremstår for meg som en ansvarlig hundeeier.

EDIT: Hvis du ser jeg dobbelpostet etter jeg linket til saken om puddelen, så var det fordi jeg først etterpå leste at dette var et uhell.

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de uansvarlige. Jeg har hatt uhell med hundene mine. Du er jammen meg flink som aldri har hatt det, det er imponerende rett og slett.

Takk.

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Men herregud da 2ne, har du stått opp med feil bein idag?

JEG mener at de fleste klarer selv å se om de har hunder som kan gå løse eller ikke, JEG vet at det fort kan skje uhell og det skjer her hjemme innimellom også. Det JEG reagerer på er at det er fortsatt mange idioteiere der ute som tror de har kontroll, men som det gang på gang viser seg at ikke har det. Folk som har hunder som tidligere har flydd på andre hunder, som gjentar seg til stadighet selvom de selv mener at de har kontroll. Jeg har også møtt flere av de på tur, hvor deres under har viklet seg inni i mine som går i bånd, de unnskylder seg og sier at det ikke har skjedd før, helt i orden det. Men så møter man de samme et par dager etterpå hvor det samme skjer, da er det ikke snakk om uhell lenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke lov å redigere. Lagt til:

Det som irriterer meg er folk som med viten og vilje slipper hundene i skogen i båndtvangen, med holdningen "min jager ikke vilt". Plutselig en dag skjer det, utav det blå (selv erfart.. ja tilogmed et uhell :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på det å bevisst slippe hunden løs overalt, og det at noen tar ansvar, men så plutselig skjer det et uhell en gang. Det kan være at båndet/halsbånd ryker, man mister/glipper hunden, ja eller at man tar en feilvurdering. Ting kan skje, skal godt gjøres å ha det helt perfekt 100 % av tiden. Det bunner uansett i hundeeiers holdninger.

Skjer det et uhell hos meg, er jeg rask til å legge meg langflat og føler det meget ubehagelig (ja og prøver å unngå at det skjer igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det, men du fulgte jo opp i svaret til Evelzz, gjorde du ikke?

Ja, men det jeg skriver der er jo generelt om ansvar som hundeeier. Tingen er at Evelzz tidligere har sagt noe slikt som at man ikke bryter båndtvangen om man har kontroll på hunden, altså man bryter ikke det båndtvangen er ment å verne om. Det er jeg uenig i, og det handler om grunnleggende forståelse for lov og rett, den må være lik for alle. Jeg postet da til slutt en sak, med noen ord om at dette handler om å respektere båndtvangen, ikke om å ha kontroll på hunden sin. Det mener jeg fortsatt, men saken jeg postet til er jeg enig i at ikke var noe godt eksempel. Det fordi jeg først senere leste at denne episoden var et uhell, og denne hundeeieren har også opptrått helt riktig når uhellet først var skjedd. Men altså, det er litt flere linjer i tråden her som diskuteres, ikke bare denne ene saken og hva vi eventuelt kan slutte utifra den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud da 2ne, har du stått opp med feil bein idag?

JEG mener at de fleste klarer selv å se om de har hunder som kan gå løse eller ikke, JEG vet at det fort kan skje uhell og det skjer her hjemme innimellom også. Det JEG reagerer på er at det er fortsatt mange idioteiere der ute som tror de har kontroll, men som det gang på gang viser seg at ikke har det. Folk som har hunder som tidligere har flydd på andre hunder, som gjentar seg til stadighet selvom de selv mener at de har kontroll. Jeg har også møtt flere av de på tur, hvor deres under har viklet seg inni i mine som går i bånd, de unnskylder seg og sier at det ikke har skjedd før, helt i orden det. Men så møter man de samme et par dager etterpå hvor det samme skjer, da er det ikke snakk om uhell lenger.

Fikk ikke lov å redigere. Lagt til:

Det som irriterer meg er folk som med viten og vilje slipper hundene i skogen i båndtvangen, med holdningen "min jager ikke vilt". Plutselig en dag skjer det, utav det blå (selv erfart.. ja tilogmed et uhell :P)

Ja, men det jeg skriver der er jo generelt om ansvar som hundeeier. Tingen er at Evelzz tidligere har sagt noe slikt som at man ikke bryter båndtvangen om man har kontroll på hunden, altså man bryter ikke det båndtvangen er ment å verne om. Det er jeg uenig i, og det handler om grunnleggende forståelse for lov og rett, den må være lik for alle. Jeg postet da til slutt en sak, med noen ord om at dette handler om å respektere båndtvangen, ikke om å ha kontroll på hunden sin. Det mener jeg fortsatt, men saken jeg postet til er jeg enig i at ikke var noe godt eksempel. Det fordi jeg først senere leste at denne episoden var et uhell, og denne hundeeieren har også opptrått helt riktig når uhellet først var skjedd. Men altså, det er litt flere linjer i tråden her som diskuteres, ikke bare denne ene saken og hva vi eventuelt kan slutte utifra den.

Tja. Jeg har vel skrevet før i tråden her at jeg slipper min snart 5 år gamle hund også i båndtvangstiden fordi jeg er rimelig (dvs 99 %) sikker på at hun ikke jager hverken vilt eller bufe, så nei, jeg har ikke stått opp med feil bein i dag, og jeg er faktisk enig med Evelzz i at det er greit å bryte båndtvangen med en lydig ikke-jaktende hund.

Folk som ikke har kontroll på hundene sine er irriterende året rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har vel skrevet før i tråden her at jeg slipper min snart 5 år gamle hund også i båndtvangstiden fordi jeg er rimelig (dvs 99 %) sikker på at hun ikke jager hverken vilt eller bufe, så nei, jeg har ikke stått opp med feil bein i dag, og jeg er faktisk enig med Evelzz i at det er greit å bryte båndtvangen med en lydig ikke-jaktende hund.

Folk som ikke har kontroll på hundene sine er irriterende året rundt det.

Til syvende og sist må folk gjøre hva de vil for min del. Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er viktig å verne om viltet og naturen (hilsen nyfrelst medlem av naturvernforbundet). Jeg gjør unntak selv, da i grustak eller lignende (hvor det kan være skog rundt, men det er ikke noe "liv" i selve grustaket). I mai og juni er jeg ekstra på vakt, det er midt i yngle- og hekketiden.

Enig i at folk skal ha kontroll på hundene sine året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til syvende og sist må folk gjøre hva de vil for min del. Jeg dømmer ingen, men jeg syns det er viktig å verne om viltet og naturen (hilsen nyfrelst medlem av naturvernforbundet). Jeg gjør unntak selv, da i grustak eller lignende (hvor det kan være skog rundt, men det er ikke noe "liv" i selve grustaket). I mai og juni er jeg ekstra på vakt, det er midt i yngle- og hekketiden.

Enig i at folk skal ha kontroll på hundene sine året rundt.

Jeg tror de aller fleste er enig i at det er viktig å verne om viltet og naturen, det vi er uenige om er vel hvorvidt en lydig ikke-jagende hund utgjør noen større fare for viltet enn en jagende båndhund gjør. Jeg veit at min hund ikke jager vilt, hun har aldri vist interesse for vilt, ikke engang når de spaserer rett foran nesa på oss, så jeg tør påstå at hun ikke utgjør noen mer fare for viltet enn hva f.eks en båndhund i et langt bånd eller langline gjør (og jeg skriver langline med vilje, i og med at det er opplest og vedtatt at det er flexibåndets skyld om hundeeier ikke klarer å kontrollere hunden sin så fort man får kneppet på denne djevelens oppfinnelse :rolleyes: ).

I mai og juni er vi lite på tur i skog og mark så sant vi ikke tar oss selv i nakken og går spor da (som forøvrig MANGE gjør nå på vårparten, og hvor langt bak bikkja si går de da? Er det pes om sporgåing på vårparten? Nei..). De gangene jeg er ute i skog og mark, snakker jeg med bikkjene konstant så viltet skal høre at vi kommer. At man velger å bryte båndtvangen er ikke det samme som at man turer frem uten å ta hensyn til noe som helst annet enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer båndtvangens formål, men jeg bryter loven når jeg anser det som relativt sikkert (alt er relativt). Hjemme på tunet og på åpne grusveier får valpen gå løs, hun soser ikke rundt ute i grøfta og det ligger hverken trykkende rådyrkalver eller fuglereir midt i veien. Er vi inne i skogen, og særlig der jeg vet det er mye dyr, så går hun i bånd - det er fort gjort å snuble over en kalv eller et reir, helt uten vonde hensikter.

Og så går hun i bånd der vi risikerer å møte på folk som kan bli sure, for jeg gidder ikke krangle og vil ikke ha bot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de aller fleste er enig i at det er viktig å verne om viltet og naturen, det vi er uenige om er vel hvorvidt en lydig ikke-jagende hund utgjør noen større fare for viltet enn en jagende båndhund gjør. Jeg veit at min hund ikke jager vilt, hun har aldri vist interesse for vilt, ikke engang når de spaserer rett foran nesa på oss, så jeg tør påstå at hun ikke utgjør noen mer fare for viltet enn hva f.eks en båndhund i et langt bånd eller langline gjør (og jeg skriver langline med vilje, i og med at det er opplest og vedtatt at det er flexibåndets skyld om hundeeier ikke klarer å kontrollere hunden sin så fort man får kneppet på denne djevelens oppfinnelse :rolleyes: ).

I mai og juni er vi lite på tur i skog og mark så sant vi ikke tar oss selv i nakken og går spor da (som forøvrig MANGE gjør nå på vårparten, og hvor langt bak bikkja si går de da? Er det pes om sporgåing på vårparten? Nei..). De gangene jeg er ute i skog og mark, snakker jeg med bikkjene konstant så viltet skal høre at vi kommer. At man velger å bryte båndtvangen er ikke det samme som at man turer frem uten å ta hensyn til noe som helst annet enn seg selv.

Men det er også viktig å legge til at vilt er litt mer enn bare rådyr eller annet vilt hunden vil kunne jage. Det er småvilt, det er fugl, osv. Fugl er kanskje mest utsatt for å bli forstyrret av hund.

Det beste er å kjenne hunden sin og kjenne området hvor man skal gå tur. Jeg går tur hvor det er mye vilt, så da blir det kort bånd.

Jeg blir mindre nazi på båndtvangen senere på sommeren, og kan gjerne bryte den før den faktisk er over. En rådyrkalv har nok bedre sjans til å komme seg unna i august enn i råtten snø i slutten av mars da det ikke er båndtvang.

Jeg respekterer båndtvangens formål, men jeg bryter loven når jeg anser det som relativt sikkert (alt er relativt). Hjemme på tunet og på åpne grusveier får valpen gå løs, hun soser ikke rundt ute i grøfta og det ligger hverken trykkende rådyrkalver eller fuglereir midt i veien. Er vi inne i skogen, og særlig der jeg vet det er mye dyr, så går hun i bånd - det er fort gjort å snuble over en kalv eller et reir, helt uten vonde hensikter.

Og så går hun i bånd der vi risikerer å møte på folk som kan bli sure, for jeg gidder ikke krangle og vil ikke ha bot.

Jeg syns det er viktig å kunne gjøre unntak med valper. De har så godt av å kunne sose rundt løse disse månedene, og bli vant til det å gå løs, følge eier, osv.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv ikke noe om hva slags vilt hun ikke jaget jeg? Men nei, hun jager ikke fugl heller. Ikke engang undulater som lander i sofaen hennes.

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv ikke noe om hva slags vilt hun ikke jaget jeg? Men nei, hun jager ikke fugl heller. Ikke engang undulater som lander i sofaen hennes.

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Nå spørs det helt hvor du er. Her hvor jeg bor er det ikke mye fugl som hekker på bakken, men i strandlinjen og lignende bør folk være svært varsomme med hvor de går på tur med hundene sine, bånd eller ei. En strand kan være veldig fristende å slippe hunden sin på, og her er det gjerne fugler som hekker på bakken. Men også i marka kan hunder som vimser rundt i skogen (langt bånd) forstyrre rugende fugl, nok til at hekkingen mislykkes (snart er denne kritiske perioden over, de fleste fuglearter hekker i denne perioden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er viktig å kunne gjøre unntak med valper. De har så godt av å kunne sose rundt løse disse månedene, og bli vant til det å gå løs, følge eier, osv.

Selvsagt er det viktig - men en valp kan også gjøre skade ved å trampe i reir eller forstyrre kalver. De trenger ikke jakte for å forstyrre, ref. det 2ne sier om langline - skal man verne viltet må man faktisk bruke hodet, lov eller ei. Problemet er jo at folk er tjukke i huet, ikke at de bryter loven.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Det viltet hun forstyrrer, forstyrrer VI uavhengig av om hun går i bånd eller ikke. De blir ikke usynlige så fort man knepper på de en line, disse bikkjene.

Akkurat det der er i grunnen et viktig poeng, synes jeg. Dersom båndtvangen skulle hatt en helt reell effekt, så burde det strengt tatt vært ferdselsforbud i norsk natur i yngleperioden. DA hadde det hatt noe for seg å skjerme viltet. Jeg opplever jo daglig å forstyrre vilt når vi er på tur, selv om bikkja går i bånd og vi holder oss på skogsveier. Det flakser og flyr rundt oss, og det braker da av og til av en elg eller et rådyr også... Om vi IKKE hadde gått der, hadde jo heller ikke dyra blitt forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der er i grunnen et viktig poeng, synes jeg. Dersom båndtvangen skulle hatt en helt reell effekt, så burde det strengt tatt vært ferdselsforbud i norsk natur i yngleperioden. DA hadde det hatt noe for seg å skjerme viltet. Jeg opplever jo daglig å forstyrre vilt når vi er på tur, selv om bikkja går i bånd og vi holder oss på skogsveier. Det flakser og flyr rundt oss, og det braker da av og til av en elg eller et rådyr også... Om vi IKKE hadde gått der, hadde jo heller ikke dyra blitt forstyrret.

Det er jo forskjell på å forstyrre og å forstyrre :D Jeg tror ikke et rådyr har vondt av å se et menneske med hund litt på avstand, ikke en kalv heller.

Men det kan være lurt å tenke seg litt om hvor man går i yngleperioden. Jeg holder meg unna våtmarksområder, særlig områder som er fredet, i denne perioden. Jeg vandrer også lite på viddene hvor det kan være ryper og andre fuglearter. Jeg holder meg helst på merkede stier.

Det er også et poeng dette med å gå spor i denne perioden, som få tenker over. Jeg vil ikke be folk slutte å gå spor (har nettopp fått tak i noen klauv selv, og har tenkt å bruke de), men kanskje tenke seg litt om hvor man trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spørs det helt hvor du er. Her hvor jeg bor er det ikke mye fugl som hekker på bakken, men i strandlinjen og lignende bør folk være svært varsomme med hvor de går på tur med hundene sine, bånd eller ei. En strand kan være veldig fristende å slippe hunden sin på, og her er det gjerne fugler som hekker på bakken. Men også i marka kan hunder som vimser rundt i skogen (langt bånd) forstyrre rugende fugl, nok til at hekkingen mislykkes (snart er denne kritiske perioden over, de fleste fuglearter hekker i denne perioden).

Stort sett så holder vi oss på trafikkerte skogsveier - og med vi, så mener jeg både meg og bikkja, hun er ikke ute av stien for å bæsje en gang (irriterende nok :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje i vanlig kobbel og det, Tuva og Bodil knerta jo en harepus forrige uke. Tror ikke jeg er tjukk i hodet for det?

Uhell kan alltid skje, det ligger liksom i begrepet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...