Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes heller ikke jeg er inkonsekvent? Jeg tenkte faktisk på den tråden da jeg skrev svaret i denne, og budskapet er det samme; snakk med folk og ta hensyn til hverandre. Her har eieren til og med snakket med de det gjelder, blitt forklart i detalj hvorfor vedkommende ikke ønsker kontakt med hund og har fortsatt null forståelse? Det er så tydelig victim-blaming her synes jeg, og det er en skikkelig uting.

  • Like 3
  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skal ha kontroll på hunden for å kunne ha den løs, ellers bryter du båndtvangsbestemmelsene uansett når på året det er. Jeg kan se hvordan det skjer uhell, og at hunden kan løpe bort til noen

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me. Ikke et kløyva ord om hva p

Kanskje fordi vi klarer å tenke forbi vår egen nese, og forstår og respekter andres tro og redsler? Ikke vet jeg

Skrevet

Min egne moral er iallefall at viss hunden min blir slått av noen så er det min feil, og bare min fordi jeg lar noen få anledning til det. Noen er redde og noen liker bare ikke hunder og det må de få lov til. Jeg kan selv sparke etter løse ukontrollerte bikkjer som kommer flygende når det passer dårlig og det får eier ta på egen kappe altså. Ha kontroll eller ha på bånd, så enkelt.

  • Like 1
Skrevet

OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Skrevet
OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Ganske stor forskjell på selvforsvar og hundeoppdragelse, da. Jeg ser ikke problemet.

Skrevet
... det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva?

Vold er aldri 'greit', men det er mer forståelig at man gjør irrasjonelle ting når man er redd og da kanskje påføre smerte/ubehag som resultat, kontra å bevist påføre smerte/ubehag i dressur.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke greit at naboen slår etter din hund.

Det er heller ikke greit at du har din hund løs uten å ha kontroll på den.

Løsning:
Få kontroll på hunden din så han ikke oppsøker mannen, så har ikke mannen noen løs hund å slå etter.

  • Like 4
Skrevet
Selvforsvar mot valp?!

Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.

Skrevet
Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Det er ingen her som sier det er greit å bruke vold? Det vi sier, er at når man er redd, så blir man irrasjonell, og noen blir til og med litt voldelige.

Og siden vi er inne på dette med å være rasjonelle, hvor rasjonelt er det egentlig å slippe hunden sin bort til noen som slår etter den hver gang den er for nære da? Snakker om slakk læringskurve?

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Frykt gjør mange mennesker irrasjonelle, dvs at de kan ikke bruke fornuften i visse situasjoner.

Skrevet
Så bevisstheten opphører når man blir redd?

Hvis noen presser på meg et insekt av en viss størrelse får jeg totalt panikk. Det i en sånn grad at jeg ikke tenker over hva jeg gjør/sier der og da. At folk kan ha det sånn med hunder (hvilket er/kan være ett par hakk mer naturlig å være enn pga de fleste insekt liksom..) er da vel ikke uforståelig?!

Skrevet
Men det er nå fortsatt forskjell på fobi og frykt. Eller?

Jo, intensiteten av følelsen er stigende, men folk har forskjellig terskel for irrasjonalitet. En som har fobi trenger ikke bli voldelig, mens en som er engstelig kan være det. Det er ikke noe som knytter seg til en enkelt spesifikk følelse; alt av emosjoner, oppvekst, religion, kroppkjemi osv henger ihop, og gir derfor variasjon i reaksjonene på redsel. Hadde det vært en simpel skala så hadde alle vært redde for den samme tingen ;)

  • Like 1
Skrevet

Det legimiterer ikke vold mot valp eller voksne.

Jeg skremte dama en gang og som reaksjon slo hun regelrett til meg. Hun ble redd. Fullt forståelig, men ikke 'greit' at hun gjorde det likevel - men en (auto)reaksjon kan ikke alltid styres. Hadde hun derimot dratt meg i øret(eller annet) for å få meg til å gjøre noe, så er noe galt en plass. Skjønner du forskjellen?

Skrevet

På temaet vold - om noen prøver å kile meg har jeg zero, null kontroll på hva jeg gjør. Jeg vet at det kommer til å skje, men i det kilingen begynner er det EN ting som gjelder. Komme meg vekk. Gjerne med slag, dessverre :P

Fælt nok opplevde jeg en ekstrem form for dette engang jeg var hos fysioterapaut. Skulle bli massert på baksiden av leggen. Hadde aldri mottatt massasje på baksiden av leggen før. Fysioterapauten fikk seg et spark i ansiktet i det han la press på muskelen,, nesten uten at jeg fikk det med meg. Det er bare refleks, ikke rasjonell tenkning overhodet :P

Det er ikke en unnskyldning for å sparke noen i ansiktet, men jeg har ikke sjans å styre det utover å si i fra "ikke kil meg" og unngå leggmassasje :P

EDIT når jeg tenker på det erindrer jeg å klore noen til blods mens de forsøkte å tape meg fast i et tak.... Jeg ville de ikke vondt, men jeg ville ikke bli tapet fast i taket heller :lol: rasjonell tenkning gikk over til survival-mode :P

Skrevet

For å forstå frykten i dette tilfelle så må man nesten sette seg godt inn i Koranen og forstå hva haram er for en eldre tradisjonell mann, som ikke engang er i stand til å forstå språket vårt. Nei det er ikke ok å slå noen, men av og til så handler det om så mye mye mer enn hva vi "normale" klarer å fatte og begripe.

Det synes veldig godt på troende hva de mener om hunder, ergo får vi være så god å ta hensyn og holde våre bikkjer unna dem. Ja det gjelder vel i de fleste situasjoner. Redde og dypt religiøse er i hvert fall øverst på min liste over de jeg tar ekstrem hensyn til. 1. Det er respektløst å ikke ta hensyn til deres følelser og/eller religiøse overbevisning 2. Personen kan få angst som ikke hjelper med ett klapp på skulderen og "hey dette går over, den er jo bare snill" 3. Personen kan finne på å slå/sparke til hunden min i ren frykt for å bli skadet eller bli "skitten" (haram)

  • Like 4
Skrevet

Joda, jeg har lest hele. Men jeg tenkte i mitt stille sinn at eier hadde lært leksa si, etter å ha passet nabohunden, og at det nå var et uhell. Kanskje jeg har blitt for bløt, men jeg regner ikke med at folk synes det er gøy å slippe hundene sine mot folk som er redde. Jeg sier ikke at jeg er enig med ts, langt der i fra.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...