Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Er vel ikke noe annet pris enn store? Tror jeg? For HD betalte vi ca 1500 i Trondheim ihvertfall :)

Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Skrevet
Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

Betalte 1800 for HD+AD-røntgen av Geo nå i mars. Han veier 15,5 kg.

Skrevet
Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Guest janson
Skrevet
Terje med Birk. Meringa-hund. Han har visst trent mest med NRH, ikke så mye bruks og lydighet. :)

Ah, det var jeg ikke klar over. Men da er det jo to stk fra samme kull i klubben. Artig. :ahappy: Kurset var bra?

Skrevet
For jeg vil ordne selv :P

Går ikke det SÅ spør man...

Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Jeg skal, jeg skal! :P Men melder nok ikke på hund. Gneis kaster klærne og Mikke er ikke klar for kl 2. Tenkte jeg skulle bruke pengene på vafler i stedet. :aww:

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Guest janson
Skrevet
Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Skrevet
Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Kan stemme det ja! :lol:

Skrevet

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Skrevet

Ikke rart det er my feite hunder når folk presterer og ha meninger som "bikkja er ikke feit så lenge den klarer og bli med på tur og hoppe inn i bilen selv" eeh.. Den dagen bikkjer av stor rase ikke kan hoppe inn i bilen selv eller bli med på tur pga overvekt har de vært feite lenge..

Skrevet
Leste litt fort, trodde du ikke fiksa ei blodsporprøve - DET hadde jo vært litt pinlig :whistle:

Amen.

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

  • Like 6
Skrevet
Nopp!!

Det var det hu sa også... Men jeg er sliiiiiten. Og nervøøøøøs. Og har en magefølelse på at jeg har strøket allerede...

Også du som er prototypen på ressurssterk ung dame! Og det sa jeg ikke for å være snill!

Selv ressurssterke unge damer kan trekke strikken for langt i forsøk på å oppfylle drømmene sine. Noen drømmer er nettopp bare det - drømmer.

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Ydmykelse. Sorg. Skuffelse. Flauhet. Avvisning.

Det er ikke dødelig. Men det er sjelden jeg koser meg med slike følelser.

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Du MÅ ha fått et mye bedre forhold til den katten, for jeg har ikke en gang fått med meg at dere har katt før nå, så du kan ikke ha pratet mye om den før.

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

Tusen, tusen takk, snille søte fremmede du!

Det er fantastisk å ha folk som danner spontane heiagjenger her inne, uten å vite noe om hvorfor og hvordan!

Jeg vil så gjerne...

Det må være første gang jeg ser noen bruke det som et salgsargument at en hannhund gir rampete valper. Ikke en gang kelpiefolk framhever vel det, Jeanette?

Nå skal jeg fôre og lufte jenter, ta meg en sovetablett, og se om jeg kan få nullstilt hjernen for en mer optimistisk dag i morgen.

  • Like 1
Skrevet

I dag tidlig, altså, for en time siden, da jeg våknet av at bikkja lagde brekningslyder (da hun enda lå i senga), og at gubben heiv seg opp og kasta bikkja til andre siden av rommet i ren panikk, før han våknet litt ordentlig, og alt han sa var "Å faan, sorry Mall! Åneeei, pokker. NEI NEI NEI, IKKE PÅ DEN GENSEREN!" til bikkja som nå stod å kasta opp på kleshaugen i andre enden av rommet, da var jeg ikke spesielt blid.

Nå har jeg hørt på P3Morgen i en time, og drukket kaffe tilsvarende lenge, og jeg har foret hundene med biff, så nå er vi alle litt gladere. Litt. Jeg ble fortsatt vekket kl kvart på seks, det tar litt tid å komme over sånt når man har sovet dårlig.
Kaffe! Og nå kom sola inn vinduet! Uææh! Neeesten litt koselig. Nesten.


633254.jpg



Sånn forøvrig, så skrives sunt "sunt", ikkesant? Det heter da vel ikke "sundt"?!

Skrevet
:yawn:

Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Hvilken gresk restaurant skal dere på idag Ingvild? :)

Guest Belgerpia
Skrevet
:shocked::lol:

Hæhhh? Hva da?

Enig! Det er urkjedelig, og jeg er fryktelig dårlig til å finne på alternative aktiviteter mens vi venter også. Derfor er det så herlig å ha sporskogen rett bak huse, for da kan man jo bare tusle ut, legge spor, tusle inn igjen og gjøre ett eller annet husfornuftig mens man venter.

Dritkjedelig - og jeg ønsker meg sporskog rett utenfor døra, det hadde vært deilig for både bikkja og meg - han synes jo det er supermorsomt.

Her er ein garden snake som vi såg i Swaziland :aww: :

slange.jpg

---

Nemlig...........

Men det er nettopp det jeg ikke GIDDER, vøtt :). Skal man gå spor så legger man spor - og venter :lol:. Man gjør ikke noe annet med bikkja innimellom :aww:.

Viktig å ikke slite ut bikkja før man går sporet........

Neida, årets første spor er unnagjort, to korte spor (vi har jo bare gått korte fordi jeg synes det er så kjipern å være i skauen aleine). Første sporet kun med sluttgjenstand, andre sporet - noe lengre med en pinne og tennisball i tillegg til slutten (rotta) - han slo på pinnen, men tok den ikke - tennisballen derimot den ble grabbet, holdt og skviset - det samme med rotta.

Litt virrum på første sporet, andre sporet - mer direkte, dypere og langt mer drag i lina - han synes det er morsomt, det synes på hele han og det er jo litt kjipt å tenke på at jeg har en belger som har nese som funker og så bruker jeg den ikke mer.

Han er morsom da, jeg har nok hatt litt mye fokus på å gjøre ting lett for han tidligere (nå har jeg imidlertid lest boka til Inger Handegaard og skjønner at jeg ikke egentlig trenger det) - så jeg har jo passet på at sporene ikke har gått opp og ned av knauser og ned små dropp (om dere skjønner) - så når vi kom til en "kant" så ble han jo helt satt ut - han var jo helt sikker på at jeg ikke hadde gått ned der (30 cm dropp ned), men jeg var flink, jeg holdt kjeft, stod rolig og lot han skru på hodet og vips så raste han ned og fortsatte (stolt av meg selv for at jeg ikke kastet meg frem og var støttekontakt). Samme når jeg hadde krysset en liten fjellknaus - man går ikke på fjell, men han fant ut av det og gikk på med dødsforakt.

Det er jo egentlig morsomt - men som sagt - det hadde vært morsommere om man kunne sittet å skravla med noen mens man venta.

Skrevet
Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Bare vente,om.....15 år så er det motsatt :P du er tidlig oppe og hun sent :aww:

Jeg har sovet med bh og alle disse stroppene i alle retninger påkroppen så jeg er full av liggemerker :lol: skal bli godt å få alt av snart!

Skrevet

Jeg må være en gigantisk pain in the ass for veterinærene mine, jeg er med på alt jeg :lol:

Den eneste gangen jeg virkelig måtte backe ut, var når de skulle stikke nåler i øyet til Polkadott, ellers har jeg vært med på både kastrering, sterilisering av tispe med livmorbetennelse, keisersnitt, å vanlige sårrens. HD røntgen trodde jeg var vanlig prossedyre å være med på jeg, jeg er i hvertfall ALLTID med å assisterer når mine/våre røntges. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt litt snurt om jeg ikke fikk være med :lol:

  • Like 1
Skrevet
. . .

46608_10152760961170311_1628115762_n.jpg

*ler* Det er godt han er søt.

Fikk litt flashback til en viss blomsterfinn-søppelkvern-pappmakulator-Stitch. At det går an å få ting i så mikroskopiske biter :lol:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...