Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du og din partner felles eller delt økonomi?


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Leser at endel sier "det kjøper jeg", "det står jeg for" osv ...

Høres nesten ut som det er 'mange' som har adskilt/delt økonomi i sitt forhold.

Så jeg spør likegreit - hvordan gjør du og din kjære det med den økonomiske biten av forholdet?

Selv har vi felles økonomi. Vi betaler vel ulikt på forskjellige ting, men det er det samme om hun eller jeg har igjen penger. Som oftes har jeg mer igjen enn henne, men hun kan bruke kortet mitt som det passer henne og hun har koden.

Skal vi bruke noe spesifikk på oss selv, så gjør vi det - er det av litt størrelse på summen, så tar vi oss en prat først. Men det er det samme om pengene går fra henne eller meg - vi er sammen og det som står på min konto er hennes (visaversa). Så sånn sett er det det samme hvem som tjener mest, for vi begge har like mye sammen. Vi trives godt med felles økonomi.

Hvorfor har endel delt økonomi egentlig - er man ikke sammen da? (så lenge den ene ikke sløser mye - da skjønner jeg at man vil ha delt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Men hvis man er sammen og forhåpentligvis ønsker å være det resten av livet, da må man jo ha et visst ønske om å hjelpe partneren med deep shit gamle lån sånn at man kan ha det bedre SAMMEN?

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før. Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt

Med de to jeg har bodd sammen med så har vi hatt delt. Det går i perioder hvem som har mest eller minst, og for meg er det naturlig at man deler. Det er sjelden ting er helt 50/50 eller 100% rettferdig, og sånn er det bare.

Kommer til å ønske det samme for fremtidige forhold, uansett om jeg er den som tjener mest eller minst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før.

Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt urettferdig at jeg skulle disponere hans penger sånn helt uten videre.

Vi overfører ca. 2/3 av lønn inn på en felles konto som dekker alle felles utgifter (inkludert mat til både felles og min hund). Hver måned går overskuddet av denne kontoen inn på boliglånskontoen (fleksibelt boliglån). Egne ting som hundekurs (meg), fotoutstyr (han), egne reiser og andre hobbyer betaler vi selv.

Mannen min pleier å si at det er tre måter å dele økonomi "rettferdig" på.

Det ene er om begge betaler like mye av alle felles utgifter.

En annen er om begge sitter igjen med like mye etter at man har betalt inn til felles utgifter.

Den siste er vel den vi har, der begge betaler en like stor andel, sitter igjen med en like stor andel, sånn relativt. Det vil si at han som tjener dobbelt så mye som meg betaler nesten dobbelt så mye i felles utgifter og sitter igjen med ca dobbelt så mye personlig.

Nå er det litt sånn ca da, om jeg trenger noe/veldig gjerne vil ha noe (en reise jeg har veldig lyst på, ny tiltrengt telefon eller laptop etc) og ikke har råd så får jeg litt økonomisk sponsing. :P Vi er heller ikke hysteriske på ting, om noen trekker feil kort den ene eller andre veien, eller kjøper et blad til seg selv når vi handler middag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dels felles økonomi, jeg har alltid betalt mine regninger og min hobby/mitt forbruk, men sitter ikke og regner på hva som går til mat etc, ei heller om jeg låner eller låner ut noen kr. Det går som regel relativt opp i opp totalt sett uansett. Jeg hjelper gjerne til og spør gjerne om hjelp om det trengs en mnd eller tre, men synes det er greit og ikke bassere seg på at den andre parten betaler for hobby/personlig forbruk sånn gjevnt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles. Ikke felles konto, men det kunne vi nok like gjerne hatt. Jeg betaler min egen mobilregning, det gjør samboer også, men hadde jeg vært tom for penger, så hadde hun betalt den. Vi deler absolutt alt rett og slett. Jeg hadde ikke orka kavet med delt egentlig... :lol: Vi har egentlig alltid hadde sånn, siden før vi ble sammen, men bare bodde som venner! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg og kjæresten samboere, men jeg kan jo gå utifra da jeg bodde sammen med x'en. Da hadde vi ikke felles konto, men det var aldri noe slikt som "mine og dine penger". Jeg fikk lønn midt i måneden, han i begynnelsen, det ble stortsett fordel slik at han betalte regninger, husleie og slike ting, jeg sto for mat, ting til leiligheten, alt til hundene og andre ting som kunne dukke opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Enig med deg jeg altså!

Vi har delt økonomi, hvilket er det eneste riktige sånn vi har det nå. Begge studerer. Han har sparepenger å gå på, jeg jobber ved siden av studiene. Det er jammen mine penger. Lån får vi begge. Når vi begynner i jobb begge to tenker vi å ha en felleskonto for mat og slike ting, men utover det vil jeg at vi betaler med egne penger. Alt som er til eller for begge kan vi dele likt selv om vi disponerer hver vår konto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Nå har jeg ingen samboer, og har ikke planer om å få det akkurat med det første. Men her kommer det aldri til å være en 100% felles økonomi dersom jeg skulle flyttet sammen med noen. Som med deg, kan jeg ha felles konto til felles utgifter, og så er resten av mine penger mine. Det kommer aldri til å være tilgang på min konto for en partner.

Har kjente som har havnet i uføre pga felles økonomi, bl.a. pga stor spillegjeld hos ene parten. Så nei. Slik setter jeg meg aldri frivillig i posisjon til.

Hobbyer, klær etc vil alltid være delt økonomisk. Samme med lån som er tatt opp hver for oss (som studielån, tullet forbrukslån etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% felles. Vi har begge tilgang til begges konto, og begge har koden til begge kontoene. Alt overføres til hans konto som regel, så betaler han regninger og sånt så bruker jeg hans kort til å handle med. Om han ikke trenger alle pengene jeg får på kontoen sier han ifra så overfører jeg bare det han trenger og beholder noe på mitt kort. Han prøver å alltid ha noen på mitt kort, siden hans kort ikke fungerer på bensinstasjoner og parkeringsautomater :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her betaler han mest. Han tjener det tredobbelte av meg og halvparten av det jeg får går til husleie. Han betaler regninger og slikt, og vi kjøper mat litt om hverandre. Har ikke noe spesifikt system men ettersom at jeg forløbig tjener betraktelig mindre enn han så blir det til at han betaler det meste. Jeg bidrar der jeg kan og betaler for dyrene og "egne" ting selv (sminke, medisiner osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er jo vi gift, og då har ein jo felles økonomi med mindre ein skriv avtale på særeige. Det har aldri falt oss inn. Vi tener like mykje, og eig alt av verdi saman. Skulle det mot formodning bli brot, blir alt automatisk delt likt.

Rekningar og slikt er det eg som styrer med. Kvifor det er vorte slik, anar eg ikkje. Eg har tilgang til hennar kontoar i min nettbank, og når eg betalar rekningar, tek eg frå den kontoen med mest pengar på der og då :P . Avdraga på huslånet, straum og dei fleste andre slike faste trekk står på min konto. Det har overhode ingen praktisk betydning uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja vi har både delt og felles og det fungerer veldig greit.

Har felles regningskonto der vi betaler alt av regninger unntatt billånene. De betaler vi på respektive biler. Utover det så betaler den for maten og andre nødvendigheter som har penger på konto. Vi tjener ca likt, så det jevner seg ut. Vi hadde det mere delt før, pga mer ujevne utgifter/inntekter.

Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke felles konto, men deler på ingen måte jevnt på utgiftene. Det er aldri noe diskusjon om hvem som skal betale felles utgifter, handler vi sammen betaler han, handler vi hver for oss betaler vi selv, ingen av oss fører opp hvor mye vi bruker og vi betaler ikke hverandre tilbake for å jevne ut summene. Selv er jeg student og har mindre enn halvparten av hans lønn i måneden, og det er helt naturlig for ham å betale mye mer enn meg. Når jeg har penger handler jeg ofte inn middag til oss helt til jeg er blakk, og deretter tar han resten av utgiftene den måneden. Ting vi kjøper til bare oss selv betaler vi naturligvis fra egen konto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Samme her.

Forøvrig hadde det blitt veldig unaturlig for oss å hatt delt økonomi med 2 barn sammen og skev fordeling når det kom til inntekt da jeg feks var nesten et året hjemme uten inntekt utenom kontantstønad med vårt barn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi delt, men samtidig felles. :lol: Han betaler sine ting og jeg mine + litt, men jeg kan godt betale noen regninger for han om jeg har penger og han betaler hundemat for meg om jeg er blakk osv. Sånn blir det nok så lenge det er veldig skjevfordeling i inntekter - men regner med det blir mer likt delt når jeg tjener like mye som han og kan være med å betale på mer. Mat og sånt betaler den som har penger. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en regningskonto i tillegg til hver våre lønnskontoer. I praksis har vi 100% felles økonomi. Og det ville vi nok ha hatt uansett om vi hadde tjent ulikt. Jeg tror at delt økonomi fort kunne blitt til ufred her i huset. Og så slitsomt å låne penger av hverandre, betale tilbake, skrive ned osv. Nei huff. Får han baksmell og jeg får igjen så betaler jeg hans smell og omvendt. Når jeg er blakk bruker jeg hans kort.

Ville ikke hatt det på noe annet vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...