Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leser at endel sier "det kjøper jeg", "det står jeg for" osv ...

Høres nesten ut som det er 'mange' som har adskilt/delt økonomi i sitt forhold.

Så jeg spør likegreit - hvordan gjør du og din kjære det med den økonomiske biten av forholdet?

Selv har vi felles økonomi. Vi betaler vel ulikt på forskjellige ting, men det er det samme om hun eller jeg har igjen penger. Som oftes har jeg mer igjen enn henne, men hun kan bruke kortet mitt som det passer henne og hun har koden.

Skal vi bruke noe spesifikk på oss selv, så gjør vi det - er det av litt størrelse på summen, så tar vi oss en prat først. Men det er det samme om pengene går fra henne eller meg - vi er sammen og det som står på min konto er hennes (visaversa). Så sånn sett er det det samme hvem som tjener mest, for vi begge har like mye sammen. Vi trives godt med felles økonomi.

Hvorfor har endel delt økonomi egentlig - er man ikke sammen da? (så lenge den ene ikke sløser mye - da skjønner jeg at man vil ha delt)

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Men hvis man er sammen og forhåpentligvis ønsker å være det resten av livet, da må man jo ha et visst ønske om å hjelpe partneren med deep shit gamle lån sånn at man kan ha det bedre SAMMEN?

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før. Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt

Skrevet

Med de to jeg har bodd sammen med så har vi hatt delt. Det går i perioder hvem som har mest eller minst, og for meg er det naturlig at man deler. Det er sjelden ting er helt 50/50 eller 100% rettferdig, og sånn er det bare.

Kommer til å ønske det samme for fremtidige forhold, uansett om jeg er den som tjener mest eller minst.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før.

Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt urettferdig at jeg skulle disponere hans penger sånn helt uten videre.

Vi overfører ca. 2/3 av lønn inn på en felles konto som dekker alle felles utgifter (inkludert mat til både felles og min hund). Hver måned går overskuddet av denne kontoen inn på boliglånskontoen (fleksibelt boliglån). Egne ting som hundekurs (meg), fotoutstyr (han), egne reiser og andre hobbyer betaler vi selv.

Mannen min pleier å si at det er tre måter å dele økonomi "rettferdig" på.

Det ene er om begge betaler like mye av alle felles utgifter.

En annen er om begge sitter igjen med like mye etter at man har betalt inn til felles utgifter.

Den siste er vel den vi har, der begge betaler en like stor andel, sitter igjen med en like stor andel, sånn relativt. Det vil si at han som tjener dobbelt så mye som meg betaler nesten dobbelt så mye i felles utgifter og sitter igjen med ca dobbelt så mye personlig.

Nå er det litt sånn ca da, om jeg trenger noe/veldig gjerne vil ha noe (en reise jeg har veldig lyst på, ny tiltrengt telefon eller laptop etc) og ikke har råd så får jeg litt økonomisk sponsing. :P Vi er heller ikke hysteriske på ting, om noen trekker feil kort den ene eller andre veien, eller kjøper et blad til seg selv når vi handler middag.

  • Like 2
Skrevet

Til dels felles økonomi, jeg har alltid betalt mine regninger og min hobby/mitt forbruk, men sitter ikke og regner på hva som går til mat etc, ei heller om jeg låner eller låner ut noen kr. Det går som regel relativt opp i opp totalt sett uansett. Jeg hjelper gjerne til og spør gjerne om hjelp om det trengs en mnd eller tre, men synes det er greit og ikke bassere seg på at den andre parten betaler for hobby/personlig forbruk sånn gjevnt over.

Skrevet

Felles. Ikke felles konto, men det kunne vi nok like gjerne hatt. Jeg betaler min egen mobilregning, det gjør samboer også, men hadde jeg vært tom for penger, så hadde hun betalt den. Vi deler absolutt alt rett og slett. Jeg hadde ikke orka kavet med delt egentlig... :lol: Vi har egentlig alltid hadde sånn, siden før vi ble sammen, men bare bodde som venner! :)

Skrevet

Tja her er det delvis, vi har en felleskonto for mat og andre daglige saker. Dette bruker vi også om vi f.eks. begge ønsker oss en ny kommode.

Men klær og slitt går fra egen lomme, samme gjelder hundeinteressen for meg, og datainteressen til typen.

Skrevet

Nå er ikke jeg og kjæresten samboere, men jeg kan jo gå utifra da jeg bodde sammen med x'en. Da hadde vi ikke felles konto, men det var aldri noe slikt som "mine og dine penger". Jeg fikk lønn midt i måneden, han i begynnelsen, det ble stortsett fordel slik at han betalte regninger, husleie og slike ting, jeg sto for mat, ting til leiligheten, alt til hundene og andre ting som kunne dukke opp. :)

Skrevet

Vi har hatt felles økonomi fra dag èn. Vi er en familie, og for meg hadde det blitt helt unaturlig å ikke ha felles økonomi.

Skrevet
Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Enig med deg jeg altså!

Vi har delt økonomi, hvilket er det eneste riktige sånn vi har det nå. Begge studerer. Han har sparepenger å gå på, jeg jobber ved siden av studiene. Det er jammen mine penger. Lån får vi begge. Når vi begynner i jobb begge to tenker vi å ha en felleskonto for mat og slike ting, men utover det vil jeg at vi betaler med egne penger. Alt som er til eller for begge kan vi dele likt selv om vi disponerer hver vår konto.

Skrevet
Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Nå har jeg ingen samboer, og har ikke planer om å få det akkurat med det første. Men her kommer det aldri til å være en 100% felles økonomi dersom jeg skulle flyttet sammen med noen. Som med deg, kan jeg ha felles konto til felles utgifter, og så er resten av mine penger mine. Det kommer aldri til å være tilgang på min konto for en partner.

Har kjente som har havnet i uføre pga felles økonomi, bl.a. pga stor spillegjeld hos ene parten. Så nei. Slik setter jeg meg aldri frivillig i posisjon til.

Hobbyer, klær etc vil alltid være delt økonomisk. Samme med lån som er tatt opp hver for oss (som studielån, tullet forbrukslån etc).

Skrevet

100% felles. Vi har begge tilgang til begges konto, og begge har koden til begge kontoene. Alt overføres til hans konto som regel, så betaler han regninger og sånt så bruker jeg hans kort til å handle med. Om han ikke trenger alle pengene jeg får på kontoen sier han ifra så overfører jeg bare det han trenger og beholder noe på mitt kort. Han prøver å alltid ha noen på mitt kort, siden hans kort ikke fungerer på bensinstasjoner og parkeringsautomater :P

  • Like 1
Skrevet

Her betaler han mest. Han tjener det tredobbelte av meg og halvparten av det jeg får går til husleie. Han betaler regninger og slikt, og vi kjøper mat litt om hverandre. Har ikke noe spesifikt system men ettersom at jeg forløbig tjener betraktelig mindre enn han så blir det til at han betaler det meste. Jeg bidrar der jeg kan og betaler for dyrene og "egne" ting selv (sminke, medisiner osv).

Skrevet

No er jo vi gift, og då har ein jo felles økonomi med mindre ein skriv avtale på særeige. Det har aldri falt oss inn. Vi tener like mykje, og eig alt av verdi saman. Skulle det mot formodning bli brot, blir alt automatisk delt likt.

Rekningar og slikt er det eg som styrer med. Kvifor det er vorte slik, anar eg ikkje. Eg har tilgang til hennar kontoar i min nettbank, og når eg betalar rekningar, tek eg frå den kontoen med mest pengar på der og då :P . Avdraga på huslånet, straum og dei fleste andre slike faste trekk står på min konto. Det har overhode ingen praktisk betydning uansett.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Tja vi har både delt og felles og det fungerer veldig greit.

Har felles regningskonto der vi betaler alt av regninger unntatt billånene. De betaler vi på respektive biler. Utover det så betaler den for maten og andre nødvendigheter som har penger på konto. Vi tjener ca likt, så det jevner seg ut. Vi hadde det mere delt før, pga mer ujevne utgifter/inntekter.

Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Skrevet

Vi har ikke felles konto, men deler på ingen måte jevnt på utgiftene. Det er aldri noe diskusjon om hvem som skal betale felles utgifter, handler vi sammen betaler han, handler vi hver for oss betaler vi selv, ingen av oss fører opp hvor mye vi bruker og vi betaler ikke hverandre tilbake for å jevne ut summene. Selv er jeg student og har mindre enn halvparten av hans lønn i måneden, og det er helt naturlig for ham å betale mye mer enn meg. Når jeg har penger handler jeg ofte inn middag til oss helt til jeg er blakk, og deretter tar han resten av utgiftene den måneden. Ting vi kjøper til bare oss selv betaler vi naturligvis fra egen konto.

Skrevet
Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

  • Like 3
Skrevet
Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Samme her.

Forøvrig hadde det blitt veldig unaturlig for oss å hatt delt økonomi med 2 barn sammen og skev fordeling når det kom til inntekt da jeg feks var nesten et året hjemme uten inntekt utenom kontantstønad med vårt barn.

  • Like 1
Skrevet

Vi delt, men samtidig felles. :lol: Han betaler sine ting og jeg mine + litt, men jeg kan godt betale noen regninger for han om jeg har penger og han betaler hundemat for meg om jeg er blakk osv. Sånn blir det nok så lenge det er veldig skjevfordeling i inntekter - men regner med det blir mer likt delt når jeg tjener like mye som han og kan være med å betale på mer. Mat og sånt betaler den som har penger. :aww:

Skrevet

Felles, i det store og hele prøver vi å dele utgifter ca likt, men den som har mest penger betaler stort sett. Noe annet hadde vært rart for oss :)

Skrevet

Vi har en regningskonto i tillegg til hver våre lønnskontoer. I praksis har vi 100% felles økonomi. Og det ville vi nok ha hatt uansett om vi hadde tjent ulikt. Jeg tror at delt økonomi fort kunne blitt til ufred her i huset. Og så slitsomt å låne penger av hverandre, betale tilbake, skrive ned osv. Nei huff. Får han baksmell og jeg får igjen så betaler jeg hans smell og omvendt. Når jeg er blakk bruker jeg hans kort.

Ville ikke hatt det på noe annet vis.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...