Gå til innhold
Hundesonen.no

Må all hverdagslydighet læres?


ida
 Share

Recommended Posts

I dag gikk Scilos løs med meg hele veien hjem fra bussen. Han er den hunden jeg har hatt som jeg har jobbet desidert minst med. Bortsett fra innkalling, har vi vel ikke trent på noe som helst. Likevel tusler han med meg som en selvfølge. Jeg stopper et par ganger, så han får snuse og tisse litt, men i det jeg går videre kommer han, også. Jeg sier ingenting, men vi kaster nå et blikk på hverandre i ny og ne, begge to. Jeg tenker litt på hvordan han kan ha lært å gå sånn pent på siden av veien, for når han går i bånd, vimer han fra side til side, må trekkes med fra avislesing etc. Tror egentlig han vokste med oppgaven og "friheten" gjorde ham løsningsorientert. Hva tror dere? Veldig gøy å bare ha en hund å fokusere på innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig ann på hunden men også veldig mye på hva den er vandt med fra den er veldig liten tror jeg.

Alle tibbene jeg har hatt har gått løs siden jeg fikk de. Valpekullet jeg hadde med tibber gikk også løs hele tiden og de gikk aldri i bånd utenom et par tilvenningsturer den siste tiden. Dette gjorde jeg fordi tibbene som andre i familien har hatt har alltid vært svært ulydige og gikk en lang f i hvor eierne var hen. På denne måten fikk jeg lært mine til at de hele tiden måtte ha et øye med meg for jeg gikk bare. Alle valpene i kullet jeg hadde går enda løs uten problemer på turer og de er nå 3år gamle. De 2 voksne tibbene jeg har fått som valper har begge gått fint uten bånd men den ene har har hatt tendenser til å gå litt vell langt og kan "stikke av" men kommer raskt tilbake.

Flat coated retrieverne er veldig forskjellige. Ivo går så og si alltid uten bånd, går ingen vei og hilser heller ikke på uten å få lov når vi går turer. Min mor klarer ikke gå i bånd med han for da går han som en vilten unghest omtrent men uten bånd så er han eksemplaring. Lea som nå snart er 1år er en helt annen type hund. Hun er utrolig selvstendig samtidig som hun har utrolig mye respekt og er veldig førbar men det er kun med meg. Jeg kan ikke ha henne løs over alt for hun er for nysgjerrig og kan gå for langt hvis noen er spennende.

Så jeg tror mye kommer ann på hunden men også hvordan de er opplært. Ivo er en hund som omtrent er født "perfekt" og Lea er en hund som må læres en del ting for at hun kan få den samme friheten som Ivo. Dette gjelder også inne for Ivo har alltid vært veldig rolig inne men Lea er alltid travelt opptatt med "alt" hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder snapper opp en god del om hvordan vi vil at de skal oppføre seg etter hvert. Positiv respons i form av godord og manglende irettesetting setter spor etter noen hundre repetisjoner. Selv uten at vi sier så mye senser de vel hva vi mener om det de gjør og ikke gjør. De oppfører seg vel ikke pent for å glede oss, men vi er jo Gud, herre over alle fordeler.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det må læres ja, men spørrs jo hva man legger i læring. Dersom man gjentatte ganger får gå løs lenger fordi man holder seg ved eier, så vil jo den atferden bli sterkere. Dermed har hunden lært at det lønner seg å holde seg hos eier. Det kan være små ting, så alt fra blikk til kroppsholdning.

Så i ida sitt tilfelle kan det hende du er mye mer avslappet når Scilos er løs, men bittelitt mer anspent når han går i bånd og da smitter det fort. Jeg vet ihvertfall at jeg selv er mye mer avslappet når hunden går løs, enn når jeg for tredje gang må surre opp båndet f.eks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det.

Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen greier som bare sklir inn her å. Jeg oppdaget hos Faro at ssssss lyden betød noe helt uten at jeg hadde jobbet for det. Han hadde funnet ut at det betød at han ikke skulle gå bort til den andre hunden. "Vent" og "Her" kom også helt av seg selv. Det har det gjort på Z, Asti og Nix også. Dette bare kan de. Noen har litt tyngre for det *skule på Uta* For meg er de tre tingene de viktigste i mitt hundehold og jeg lurer litt på om det går i arv fra hund til hund. Men nei, Uta kom jo før Asti og hun kan ikke dette, men Asti bare kan... hmmm Kan det være at jeg faktisk har lært dem det uten å få det med meg OG vært konsekvent? :o

(ordet betød ser da himla gammeldags ut)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig ann på hunden men også veldig mye på hva den er vandt med fra den er veldig liten tror jeg.

Han var gatehund sine første måneder og løs hele tiden :) Så var han på "shelter" i bortimot et halvt år og sto i en kjetting de første tre månedene ( :cry: ) og så kom han til oss da han var bortimot ett år. Da begynte vi sånn ca på åtte-ukersnivå med det meste :)

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

Det gir mye mening :)

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det.

Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Han har en rimelig stor radius når han er løs i skogen og sånt, men jeg begynner jo å venne meg til det. Han er aldri borte, bare litt borti der :D Men langs veien er det andre regler og han hadde på en eller annen måte snappet dem opp. Eller så var han sliten og ville hjem, eller, da kunne han jo strengt tatt gått fra meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart store individuelle forskjeller på hundene. I tillegg spiller nok eiers erfaring inn. En del ting som jeg syns bare "kommer av seg selv" vil muligens en førstegangseier lure på hvordan han skal lære inn.

Lurer litt på det, jeg og. Min aller første hund var alltid løs, uten at jeg helt vet hvordan jeg lærte henne det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor, som ikke kan en damn shit om hund eller hundetrening, har jo den lydigste bikkja i gata. Det skal sies at det er jeg som har lært Chessea alt som hun kan. Men mamma har henne alltid løs, og Chessea viker ikke fra hennes side. Det er det ikke jeg som har lært henne, da jeg ofte bruker bånd på tur fordi JEG er usikker. Hun passer seg for biler når man sier "pass deg", hun stopper og venter før fotgjengeroverganger, hun setter seg ned og venter når mamma stopper og tar opp hundebæsj. Ikke noe av dette er ting mamma har lært Chessea med "vanlig trening". Det kommer av seg selv, som en del av de hverdagsrutinene man har. I kombinasjon med at hunden i utgangspunktet er ekstrekt opptatt av å gå med familien sin, da spesielt mamma, fungerer de to sammen så utrolig bra. Mamma har ikke peiling, men utstråler nok en trygghet som Chessea snapper opp og bruker aktivt. Når jeg har Chessea er jeg mer aktiv med kommandoer og innkalling på tur, og DA ser man hva som er trent på og ikke. Med meg tester hun grensene litt mer, fordi hun mest sannsynlig VET at jeg bryr meg og stiller krav til henne. Mamma bryr seg ikke, derfor gidder hun ikke teste heller :P

Så jeg mener at hverdagslydighet er noe hunden kan lære litt ubevisst for oss. Det er jo det som gjør hunder unike, at de virkelig leser oss bedre enn noen andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hva som menes med hverdagslydighet. Det var ganske mange småting som jeg aldri bevisst lærte min forrige hund, men som hun lærte seg bare ved å være rundt meg. Ting som "gå inn", "gå ut", "gå ned" osv. Det samme så jeg på min tantes terriere. Stridige og instinktsterke hunder som ikke var noen racer i lydighet - men alle slike hverdagskommandoer adlød de uten å mukke. Hunder som har levd livet sitt i bur/bånd ute mangler jo dette, og er vel mer slitsomme å omgås i hverdagen, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto og pekte på gulvet der noe skulle fikses og Nico gikk rætt dit la seg ned og begynte og rulle rundt :P jeg har ikke lært han det han kan ikke kommandoen rull rundt engang:P jeg gjorde det en gang til og han gjorde det en gang til :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh mye "kommer" av seg selv. Eneste jeg har virkelig trent på med gutta er innkalling, er likevel aldri noe problem at de blir borte på tur om jeg ikke roper på dem. Og dette er hunder som har endel radius, men de har jo blitt forsterket for å komme og holde seg i nærheten liksom, så det er jo "trent" selv om det ikke er bevisst. Kanskje dere har gjort det samme med Scilos? Eventuelt så bare er han sånn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden jobbet jeg ikke med hverdagslydigheten i det hele tatt. Nå fikk jeg jo han med litt lærdom på kjøpet siden jeg fikk han som treåring, men jeg har alltid gått med han løs nesten hvor som helst uten at det har vært noe problem og han går pent i bånd og går unna ting om jeg sier det selv om vi ikke har trent noe spesielt på det (ihvertfall ikke bevisst)

Nå begynner hørselen hans å bli litt dårligere, men han er fortsatt løs på tur og jeg stoler liksom på at han ikke stikker bort til andre hunder osv.

Med yngste er jeg ikke like trygg enda. Der er det ett litt annet energinivå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...