Gå til innhold
Hundesonen.no

Må all hverdagslydighet læres?


ida
 Share

Recommended Posts

I dag gikk Scilos løs med meg hele veien hjem fra bussen. Han er den hunden jeg har hatt som jeg har jobbet desidert minst med. Bortsett fra innkalling, har vi vel ikke trent på noe som helst. Likevel tusler han med meg som en selvfølge. Jeg stopper et par ganger, så han får snuse og tisse litt, men i det jeg går videre kommer han, også. Jeg sier ingenting, men vi kaster nå et blikk på hverandre i ny og ne, begge to. Jeg tenker litt på hvordan han kan ha lært å gå sånn pent på siden av veien, for når han går i bånd, vimer han fra side til side, må trekkes med fra avislesing etc. Tror egentlig han vokste med oppgaven og "friheten" gjorde ham løsningsorientert. Hva tror dere? Veldig gøy å bare ha en hund å fokusere på innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig ann på hunden men også veldig mye på hva den er vandt med fra den er veldig liten tror jeg.

Alle tibbene jeg har hatt har gått løs siden jeg fikk de. Valpekullet jeg hadde med tibber gikk også løs hele tiden og de gikk aldri i bånd utenom et par tilvenningsturer den siste tiden. Dette gjorde jeg fordi tibbene som andre i familien har hatt har alltid vært svært ulydige og gikk en lang f i hvor eierne var hen. På denne måten fikk jeg lært mine til at de hele tiden måtte ha et øye med meg for jeg gikk bare. Alle valpene i kullet jeg hadde går enda løs uten problemer på turer og de er nå 3år gamle. De 2 voksne tibbene jeg har fått som valper har begge gått fint uten bånd men den ene har har hatt tendenser til å gå litt vell langt og kan "stikke av" men kommer raskt tilbake.

Flat coated retrieverne er veldig forskjellige. Ivo går så og si alltid uten bånd, går ingen vei og hilser heller ikke på uten å få lov når vi går turer. Min mor klarer ikke gå i bånd med han for da går han som en vilten unghest omtrent men uten bånd så er han eksemplaring. Lea som nå snart er 1år er en helt annen type hund. Hun er utrolig selvstendig samtidig som hun har utrolig mye respekt og er veldig førbar men det er kun med meg. Jeg kan ikke ha henne løs over alt for hun er for nysgjerrig og kan gå for langt hvis noen er spennende.

Så jeg tror mye kommer ann på hunden men også hvordan de er opplært. Ivo er en hund som omtrent er født "perfekt" og Lea er en hund som må læres en del ting for at hun kan få den samme friheten som Ivo. Dette gjelder også inne for Ivo har alltid vært veldig rolig inne men Lea er alltid travelt opptatt med "alt" hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder snapper opp en god del om hvordan vi vil at de skal oppføre seg etter hvert. Positiv respons i form av godord og manglende irettesetting setter spor etter noen hundre repetisjoner. Selv uten at vi sier så mye senser de vel hva vi mener om det de gjør og ikke gjør. De oppfører seg vel ikke pent for å glede oss, men vi er jo Gud, herre over alle fordeler.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det må læres ja, men spørrs jo hva man legger i læring. Dersom man gjentatte ganger får gå løs lenger fordi man holder seg ved eier, så vil jo den atferden bli sterkere. Dermed har hunden lært at det lønner seg å holde seg hos eier. Det kan være små ting, så alt fra blikk til kroppsholdning.

Så i ida sitt tilfelle kan det hende du er mye mer avslappet når Scilos er løs, men bittelitt mer anspent når han går i bånd og da smitter det fort. Jeg vet ihvertfall at jeg selv er mye mer avslappet når hunden går løs, enn når jeg for tredje gang må surre opp båndet f.eks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det.

Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen greier som bare sklir inn her å. Jeg oppdaget hos Faro at ssssss lyden betød noe helt uten at jeg hadde jobbet for det. Han hadde funnet ut at det betød at han ikke skulle gå bort til den andre hunden. "Vent" og "Her" kom også helt av seg selv. Det har det gjort på Z, Asti og Nix også. Dette bare kan de. Noen har litt tyngre for det *skule på Uta* For meg er de tre tingene de viktigste i mitt hundehold og jeg lurer litt på om det går i arv fra hund til hund. Men nei, Uta kom jo før Asti og hun kan ikke dette, men Asti bare kan... hmmm Kan det være at jeg faktisk har lært dem det uten å få det med meg OG vært konsekvent? :o

(ordet betød ser da himla gammeldags ut)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig ann på hunden men også veldig mye på hva den er vandt med fra den er veldig liten tror jeg.

Han var gatehund sine første måneder og løs hele tiden :) Så var han på "shelter" i bortimot et halvt år og sto i en kjetting de første tre månedene ( :cry: ) og så kom han til oss da han var bortimot ett år. Da begynte vi sånn ca på åtte-ukersnivå med det meste :)

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

Det gir mye mening :)

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det.

Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Han har en rimelig stor radius når han er løs i skogen og sånt, men jeg begynner jo å venne meg til det. Han er aldri borte, bare litt borti der :D Men langs veien er det andre regler og han hadde på en eller annen måte snappet dem opp. Eller så var han sliten og ville hjem, eller, da kunne han jo strengt tatt gått fra meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart store individuelle forskjeller på hundene. I tillegg spiller nok eiers erfaring inn. En del ting som jeg syns bare "kommer av seg selv" vil muligens en førstegangseier lure på hvordan han skal lære inn.

Lurer litt på det, jeg og. Min aller første hund var alltid løs, uten at jeg helt vet hvordan jeg lærte henne det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor, som ikke kan en damn shit om hund eller hundetrening, har jo den lydigste bikkja i gata. Det skal sies at det er jeg som har lært Chessea alt som hun kan. Men mamma har henne alltid løs, og Chessea viker ikke fra hennes side. Det er det ikke jeg som har lært henne, da jeg ofte bruker bånd på tur fordi JEG er usikker. Hun passer seg for biler når man sier "pass deg", hun stopper og venter før fotgjengeroverganger, hun setter seg ned og venter når mamma stopper og tar opp hundebæsj. Ikke noe av dette er ting mamma har lært Chessea med "vanlig trening". Det kommer av seg selv, som en del av de hverdagsrutinene man har. I kombinasjon med at hunden i utgangspunktet er ekstrekt opptatt av å gå med familien sin, da spesielt mamma, fungerer de to sammen så utrolig bra. Mamma har ikke peiling, men utstråler nok en trygghet som Chessea snapper opp og bruker aktivt. Når jeg har Chessea er jeg mer aktiv med kommandoer og innkalling på tur, og DA ser man hva som er trent på og ikke. Med meg tester hun grensene litt mer, fordi hun mest sannsynlig VET at jeg bryr meg og stiller krav til henne. Mamma bryr seg ikke, derfor gidder hun ikke teste heller :P

Så jeg mener at hverdagslydighet er noe hunden kan lære litt ubevisst for oss. Det er jo det som gjør hunder unike, at de virkelig leser oss bedre enn noen andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hva som menes med hverdagslydighet. Det var ganske mange småting som jeg aldri bevisst lærte min forrige hund, men som hun lærte seg bare ved å være rundt meg. Ting som "gå inn", "gå ut", "gå ned" osv. Det samme så jeg på min tantes terriere. Stridige og instinktsterke hunder som ikke var noen racer i lydighet - men alle slike hverdagskommandoer adlød de uten å mukke. Hunder som har levd livet sitt i bur/bånd ute mangler jo dette, og er vel mer slitsomme å omgås i hverdagen, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto og pekte på gulvet der noe skulle fikses og Nico gikk rætt dit la seg ned og begynte og rulle rundt :P jeg har ikke lært han det han kan ikke kommandoen rull rundt engang:P jeg gjorde det en gang til og han gjorde det en gang til :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh mye "kommer" av seg selv. Eneste jeg har virkelig trent på med gutta er innkalling, er likevel aldri noe problem at de blir borte på tur om jeg ikke roper på dem. Og dette er hunder som har endel radius, men de har jo blitt forsterket for å komme og holde seg i nærheten liksom, så det er jo "trent" selv om det ikke er bevisst. Kanskje dere har gjort det samme med Scilos? Eventuelt så bare er han sånn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden jobbet jeg ikke med hverdagslydigheten i det hele tatt. Nå fikk jeg jo han med litt lærdom på kjøpet siden jeg fikk han som treåring, men jeg har alltid gått med han løs nesten hvor som helst uten at det har vært noe problem og han går pent i bånd og går unna ting om jeg sier det selv om vi ikke har trent noe spesielt på det (ihvertfall ikke bevisst)

Nå begynner hørselen hans å bli litt dårligere, men han er fortsatt løs på tur og jeg stoler liksom på at han ikke stikker bort til andre hunder osv.

Med yngste er jeg ikke like trygg enda. Der er det ett litt annet energinivå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...