Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?

Avlivning hos dyrlegen?

Sovner inn om natta sånn plutselig?

Bare detter sammen om dagen?

Hva gjorde hundene deres?

Hvor gamle ble de?

Hva er det mest vanlige "måten" de sovner inn på?

Hvilke "måter" tar hunder som oftest farvel pga. alderdom?

Gruer meg sånn til dette triste her selv om hunden min er ung ennå heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Nr 1: avlivet i yttergangen midt på natten hjemme hos veterinæren 9 år gammel. Livmorbetennelse--> sprukket livmor--> blodforgiftning

Nr 2: avlivet hos veterinær 4 år gammel av allergi.

Nr 3: avlivet hos veterinær 4 år gammel av kneproblemer

Nr 4: avlivet hos veterinær nesten 10 år gammel av kneproblemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden.

Om vi ser på årsaka til avlivingane, finst det vel like mange dødsårsakar hos hund som hos menneske.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i mine år med hund bare vært borti 1 hund som døde av seg selv. Den falt om på tur 9år gammel. Nå har ikke jeg snakket med eieren i noe særlig i ettertid så jeg vet ikke om hunden ble obdusert og hva som var årsaken men det la seg i hvert fall ned midt inne i skogen når de var på tur og der døde den. På den ene siden en veldig fin avsluttning og på den andre så kom det brått på.

Resten har sovnet inn hos dyrlegen, eller den eldste bordere sovnet inn på gården. Noen av alderdom, 1 pga. det mentale, 1 bare 8mnd gammel pga. kreft.

Så desverre så er det få som bare sovner stille inn av seg selv. Jeg håper egentlig at Ivo bare sovner stille inn en natt men samtidig så håper jeg at jeg får tatt farvel med han så ja det er vanskelig å bestemme seg hva som egentlig er "best".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 avlivet 12 år og 10 mnd gammel pga forkalkninger og problemer med å bevege seg.

1 avlivet 2 år gammel pga mentalitet

1 avlivet 1 år og 10 mnd gammel pga mentalitet

1 avlivet 8,5 år gammel pga skrantende helse av ukjent grunn over 3 år, med nervøsitet som bivirkning.

1 avlivet 10 mnd gammel pga AA D.

Håper jeg aldri opplever at en av mine hunder bare dør, men jeg håper at neste hund blir akutt syk, sånn at det ikke er noe å vurdere og analysere og tenke over i flere måneder/år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gikk inn i status elipticus og kom aldri ut av anfallet (og ingen å få tak i for å avlive dyret) 4,5 år gammel

En avlivet hos veterinær 12 år gammel pga alderdom

En jeg kjente veldig godt døde hjemme uten symptomer på forhånd 11 år gammel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Den siste hunden min som jeg mistet ble avlivet hjemme på gårdsplassen og gravlagt i hagen. Hun var 10 år og 2 mnd. De øvrige har blitt avlivet hos veterinær av ulike årsaker ved ulik alder og sendt til felles kremasjon. En hund har død naturlig 13.5 år i bilen på vei til veterinæren for avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det har vært endel hunder i familien i løpet av åra. De fleste har blitt avlivet hos veterinær. Men en hund i familie kollapset på tur i skogen og døde, det viste seg i ettertid at hun døde av hjertesvikt. Hunden til samboerns farmor sovnet inn av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hundene jeg har hatt så har det vært

BC: Alderdom
Schäfer: Bitt av huggorm i tunga og vi rakk ikke til vet.

Rottweiler: Avlivet pga alderdom og begynte å skrante

Bichon Frise: Alderdom

Alle ble vel over 10 år, så vidt jeg kan huske, bortsett fra schäferen. Han ble bare 11/2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...