Gå til innhold
Hundesonen.no

Si noe positivt om schæferen!


Margrete
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Den mest allsidige hunden som kan brukes til absolutt alt. At den er atletisk, vakker, funksjonell og har et fantastisk temperament har aldri vært noen ulempe heller.

Dette er min drømmehund, heldigvis bor han her også..

38717_147296361948339_5453368_n.jpg

Vakker er han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Jeg vokste opp med ei nydelig og god schæfertispe.

Hun ga meg (som valp, og jeg var bare "valp" selv) et smilehull som minne og påminnelse om å respektere hunder som sier fra at de vil ha fred :ahappy:

Vi ble sluppet ut sammen, og hun passa på at jeg ikke stavra meg ned på veien.

Hun var sinnsykt glad i å kjøre snøscooter, og da min teite onkel satte meg på akebrett bak en overivrig jente, og bare kjørte avgårde...

vel, jeg fikk en helsikes kjapp tur, og endte med å seile gjennom lufta og gå på trynet i snøen (og etter dette nekta jeg å kjøre hund og akebrett :lol: )

Hun kunne kommandoen "ta lappen" :D (noe som innebar å løpe etter samene og reinsdyra når de kom pløyende gjennom eiendommen).

Vil bare legge til at det nok er litt "lapp" i familien min, så det var ment mer som moro enn alvor gitt (pleide å hjelpe til med reindrifta).

Dyret overlevde et fall fra 2. etg. en gang en påseila gjest sa "hopp" ute på verandaen.

Hun var en fantastisk familiehund, og litt for lydig kanskje...

Hun ble importert fra Tyskland, og deler av stamtavlenavnetvar Quayo ("kvajo"), noe vi kalte henne til daglig :wub:

Ifht. dagens schæfer så hun mer ut som en bruks enn en utstillingsvariant, men hun var litt lita og spe (så dagens synes jeg er noen store drog til tider :P )

Den vakreste schæferen jeg noensinne har sett :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund har vært min rase siden jeg var 14 år. Og uansett hva jeg kommer til å ha i framtiden, er det ingen som kan måle seg med schäferen. Det er overhode ingenting som slår en god schäferhund. Og hos en god schäferhund, så elsker jeg ALT. Veldig kort oppsumert. Men det er min drømmerase arbeidsmessig, mentalt og eksteriørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakker, allsidig, brukbar og veldig god. Jeg drømte om min egen schäfer i mange år. Min første forelskelse var det en venn av familien som hadde. En vakker og godhjerta schäferblanding. Han så akkurat ut som en sort schäfer. Han var det flotteste jeg visste og vi lekte alltid i familieselskap, og jeg var mer opptatt av å kose med han enn å spise kaker.

Jeg var også på hundeleir to år på rad, der jeg krevde å få schäfer. Snakk om snille og tolmodige hunder. Vakre tvers gjennom. Gode barndomsminner.

Jeg gikk bort fra shcäfer når jeg omsider skulle få min egen, men de står som nr2 på lista etter belger. Det ble en schäfer-light liksom. Jeg vil ha en, en gang, men jeg er litt redd for at de blir for sterke for meg.

Nå fikk jeg lyst til å lete etter bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer har vært en av mine absolutt yndlingsraser så lenge jeg kan huske. Utrolig vakre, intelligente, lojale og utrolig søte!

Jeg passet i flere år en schäfertispe som hadde førerfokus, tempo og jobbevilje som en BC. Sa jeg dekk så smalt hun i bakken så du kunne høre det. Jeg måtte slutte med innkalling på grus, fordi hun snudde så på en femøring at det gjorde vondt å høre labbene på grusen. Hun kunne alltid være løs, var alltid glad og øynene glitret av glede når vi var på tur. Jeg var med på utstilling med henne en gang. Hun kom sist i sin klasse, men fikk rød sløyfe. Jeg knyttet sløyfen rundt båndet og gikk rundt på utstillingen med henne så stolt som om jeg hadde vunnet BIS.

En helt uforglemmelig hund som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den mest allsidige hunden som kan brukes til absolutt alt. At den er atletisk, vakker, funksjonell og har et fantastisk temperament har aldri vært noen ulempe heller.

Dette er min drømmehund, heldigvis bor han her også..

38717_147296361948339_5453368_n.jpg

Vakker er han!

åååh, jeg smelter hver gang jeg ser bilde av han :-D

men jeg må si at jeg ofte har drømt litt om å ha en god bruksschæfer i hus :-D de er bare lekre!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med en langhåret schæfer, Micos. Vi hadde mye moro sammen og han er en av grunnene til at jeg kjente savn etter en hund som er mer førerorientert enn whippet. Han kunne gå løs uten å tenke tanken på å dra mer enn 20m fra oss og var alltid oppmerksom.

Vi ungene hadde han alltid med oss ut da vi lekte på hytta. Han var pinnegal så vi pleide å kaste pinner langt avgårde før vi gjemte oss så han måtte lete oss opp. Han syntes det var stor stas :)

På skitur dro han oss da vi ble slitne. Sparkturer i full fart ble det mange av. Magen hans var en fin hodepute når man trengte litt pelsterapi. Han var rett og slett litt som en ekstra storebror om man kan si det kleint :P

Nå ble jeg nesten litt småtrist her. Han ble gammel da og vi fikk 12 fine år sammen og mange gode minner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Sheik :heart: Jeg vil ha en Sheik altså.

Jeg har fått mer og mer sansen for disse dyrene. Det verdige uttrykket er det ingen annen rase som kan matche. En god schäfer er noe alle burde ha i livet sitt :heart:

Svigerfar hadde en schäfer som virkelig fikk meg til å få sansen for rasen. Han var så utrolig god på alle måter :heart: Dessverre døde han i fjor, men han fikk meg til å bestemme meg for at vi definitivt skal ha en schäfer i hus en gang o fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg elsker med rasen er allsidigheten. Jeg kan bruke mine til alt jeg har lyst til og alt finnes liksom i en og samme hund. Mine er supre trekkhunder som både har utholdenhet og styrke. Jeg snørekjører, de trekker saccovogn/pulk/spark, de bærer kløv på lange turer, vi runderer, vi går spor, vi trener bitearbeid, vi går lydighet, de er "gårdshunder" som holder seg i nærheten når vi jobber i skogen eller i hagen, de er lojale familiehunder, rolige inne i hus. De tåler forandringer godt og takler både rolige og super aktive dager. De har en pelskvalitet som gjør at det både takler kulde, regn og varme godt. Rett og slett den optimale rasen for meg :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å lese om alle barndomsminnene om schæferen :wub: Tror nok mine barn også kommer til å huske hannhundene mine med glede da de alle tre har vært suverene barnehunder. Quando som hjalp Mads og meg gjennom harde og tøffe tider i småbarnsperioden. Når Quando var i nærheten ble Mads rolig. Faro fordi han var slik en god gutt som de kunne ligge inntil og bare være. Asti fordi han er fjollete, men samtidig en enormt støtte for Helle.

For min del er det ingen andre raser som kan matche dem. De er så allsidige, du får alt fra hardbarka brukshunder til rolige familie hunder, er rett og slett en stor potet. Så når jeg skal over på liten hund, får jeg litt problemer kjenner jeg. Da må jeg nok over på den andre siden og leke i selskapshundgruppa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så godt å lese om alle barndomsminnene om schæferen :wub: Tror nok mine barn også kommer til å huske hannhundene mine med glede da de alle tre har vært suverene barnehunder. Quando som hjalp Mads og meg gjennom harde og tøffe tider i småbarnsperioden. Når Quando var i nærheten ble Mads rolig. Faro fordi han var slik en god gutt som de kunne ligge inntil og bare være. Asti fordi han er fjollete, men samtidig en enormt støtte for Helle.

For min del er det ingen andre raser som kan matche dem. De er så allsidige, du får alt fra hardbarka brukshunder til rolige familie hunder, er rett og slett en stor potet. Så når jeg skal over på liten hund, får jeg litt problemer kjenner jeg. Da må jeg nok over på den andre siden og leke i selskapshundgruppa :P

Da kan vi ha samme fjollerase, hurra :) Det blir nok en brukanes minihund på deg og, vil jeg tru :) Men altså, Nix :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo fortelle schæfer-historie jeg også. Når Boxeren Tinka ( som var min bestevenn) måtte avlives pga HD måtte jeg over på ny nabohund og det var en schæfertispe som het Hera. Hun var en fantastisk turkamerat. Hun var bare "ulydig" en gang og det var når hun fant ei dø høne i nærheten av en hønsefarm. Jeg fikk pokker ikke tak i bikkja før høna var spist og jeg gruet meg som en hund (mohaha) til å måtte fortelle det når jeg leverte.

Desverre bodde hun nok ikke i det beste hjemmet, det var mye fyll og spetakkel der. En dag hadde hun "flyttet på landet" , så vi fikk ikke så mye tid sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde schæfer i oppveksten min. Hun kunne være litt nervøs, men var en veldig snill og fin turkamerat. Jeg husker godt alle de fine fjellturene vi hadde, der hun løp rundt, fjaset, og ikke minst: passet på at flokken var samlet. Dessverre hadde hun mye helseproblemer, så hun ble barer 2,5 år gammel.

Red: Det ble visst indirekte litt om dårlig helse. Så for å veie opp får jeg si at de er vakre, trivelige og morsomme hunder:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt mata med gode schæferhistorier fra jeg var helt liten, og har så lenge jeg kunne huske vært helt sikker på at schæfer er rasen min, selv om det var hadde Engelsk Settere jeg vokste opp med hjemme.

Min morfar hadde nemlig schæferhunder, og jeg har hørt uttalige historier om særlig en av dem, Kero. Han var godkjent redningshund både på tørmark og som lavinehund og han jobbet som ettersøkshund i politiet. Morfar var politi og hadde godkjente tjenestehunder også før Kero. Men de historiene jeg husker er for eksempel om en gang morfar var på vei vei ut på tur, og hadde glemt fiskestanga. De hadde gått et stykke, blant annet gjennom en ganske tett bjørkeskog. Morfar sendte Kero tilbake til hytta etter fiskestanga, som mormor ga ham for hun skjønte at det var derfor hunden kom. Så bar han fiskestanga gjennom den tette skogen og avleverte den.

Kero var den første hunden jeg møtte i hele mitt liv. Da var jeg liten baby og Kero var gammel. Vi har film av det, han var så snill og rolig. Jeg husker jo desverre ikke Kero. Men da jeg ble stor nok til å krabbe og holde meg i vinduskarmen lot Kero meg klarte på han for å se ut vinduet. Tror han generelt tolererte det meste.

Samt utallige historier om hvor flink han var på jobb under sporarbeid, fant sporet igjen på andre siden av elven, jobbet tett ved siden av sin egen erkefiende (også en schæfer) da de gikk søk uten å engang gidde å se på hverandre osv.

Jeg har alltid elsket å se på bilder av schæferne morfar har hatt. Når jeg så i album pleide jeg å være mest interessert i å studere hundene enn å se på menneskene. Jeg har alltid visst at det var schæfer jeg vil ha og nå ligger det ei jente på snart 9 måneder her på gulvet ved siden av meg! Hun er fantastisk. Selv om hun er særdeles oppfinnsom og skrullete og ELSKER alle hun møter og blir helt mo i beina om hun tror noen vil hilse på henne og helt fra seg om det faktisk skjer. Hun har helt fra hun var valp vært utrolig miljøsterk, hun liksom bare takler alt hun, hun er leken, hun elsker drakamp, hun elsker alle andre hunder (der har du også et problem vi har da... hehe) og ikke minst er hun jo seff vakker:

post-11181-0-32827800-1364674751_thumb.j

post-11181-0-47219100-1364674753_thumb.j

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...